Gamlemor venter på siste barn ❤️

[Lilje1992]

Venter du fortsatt til uke 12 med å fortelle barna da? Spent på reaksjonene!

 

[Ari ♡]

Har ikke fått varslinger fra forumet angående dagbøker på lenge, veldig fint å lese at alt er bra og at det enda er liv i lille skjønner at det må være rart å ikke ha noen symptomer når du ellers er vant til å ha litt plager, men kan det være litt deilig å slippe? Eller hadde det føltes mentalt bedre om du merket symptomer, til tross for ubehaget symptomer kan medføre?
Spent på hvordan resten av barna tar nyheten om nytt søsken, det var veldig rørende å dele med mine barn

 

[Mindel]

Gravid 9+5

Her rusler og går det, er jo helt sykt egentlig at jeg ikke har et eneste symptom. Skummelt om man ikke hadde prøvd, plutselig bare kjenne liv eller noe i uke 20

Har vært noen tøffe dager, så godt at gubben fant hjertelyden i går - da har den overlevd stresset Fikk det faktisk på film nå, herlig. Men får ikke til å laste det opp her..

Oppi styret som har vært har jeg GLEMT progesteronstøtten, men det går fint uten, og morkaken skal jo ha tatt over nå. Så jeg lar det bare være.. De som har tatt IVF har jo en helt styrt syklus, og er avhengig av progesteronstøtten da ingenting går i gang naturlig der. Så om de kan stoppe i uke 7, så må det gå greit her og i uke 9.

Har ikke sagt noe videre til ungene enda, jeg har ei av jentene mine jeg vil si det til først. Hun ble veldig lei seg forrige gang fordi jeg ikke hadde sagt det til henne, bare henne liksom! Men hun er så travel, henger med venner og er ute hele tiden, så det er begrenset når vi er alene Så har jeg en 9.klassing som er skikkelig tenåring for tiden, han vipper meg fort av pinnen med å være grinete og lite takknemlig. Så jeg er litt redd for reaksjonen hans, han legger ikke skjul på noen følelser og har lite forståelse for at andre kan bli lei seg av hans spontane negativitet. Han mener han har rett helt i alt, om jeg blir lei meg av hva han sier så er det jeg som det er noe feil med (eksempel kjeftet han i går for konfirmasjonenslokalet, det var SÅ kjedelig og dårlig, han kunne jo ikke invitere vennene dit!). Åh, tenåringsgutter. Han må jo bare lære på den harde måten om takknemlighet, respekt og hvilken respons hans måte å være på kan få for han..
Men han og lillebroren har et helt unikt forhold, lillebroren elsker og forguder han. Ingen andre som er som han hehe. Så håper jo han kan se litt glede i det og.. (men tviler ). I tillegg er faren lærer på ungdomsskolen han går på, de synes allerede det er morsomt å "erte" for at faren ikke klarer å holde trusene på Det synes han naturligvis er litt flaut..

Så, ja, vi har noen igjen å fortelle det til, hehe. Jeg sa det forresten til behandleren min på tirsdag, og det var bare greit. Hun lurte på om jeg var glad. Nesten en gratulerer Så da har jeg fått sagt det til to denne uka. Og en forrige uke (søster, eneste som har blitt glad ). Har min pappa igjen, jeg tror nok Ikke de blir blir overrasket, men tipper de blir det uansett. De har pratet seg i mellom om at jeg ikke kom til å la minste være "liten alene", men nå har det gått så lang tid at de nok ikke tenker på det mer.

Merkelig nok er det ofte at folk tenker mest på seg selv når man begynner å få 4-5-6-7 barn, da er det tanken på at det er mange å besøke, gi oppmerksomhet til, gi gaver til, følge opp fra sidelinjen. Så disse negative reaksjonene er egentlig mest for deres egen skyld.. Og jeg ser jo den, det er lettere å følge opp én eller to, enn seks. Du får jo aldri gitt seks barn alenetid regelmessig. Men vi har aldri hatt folk rundt oss som følger opp ungene uansett når vi hadde en og to, så jeg er glad vi er gode på det selv, og det at de er mange gjør jo at det er en liten flokk som er interessert og er med hverandre bestandig. Om det er overnatting hos hverandre, eller å se på fotballkamp. Vi har jo besteforeldre nært i avstand, men det er kun det to første barna som har overnattet der (type når det kom en ny baby), de siste fire har aldri overnattet. Og de finner aldri på noe med noen. Jeg skulle ønske, for barnas del, at de tok initiativet til å f.eks kjøre til trening fast, eller gjøre noe, så de fikk en rolle hos dem. Men det var nok ikke meningen, og barna er ikke vant med det, så det er nok bare min sorg, prøver ikke overføre den til ungene. Ene jenta mi syntes det var urettferdig at ene i klassen var hver torsdag med bestemoren sin i bassenget, men hun ville at JEG skulle gjøre det da For de er ikke vant med at noen andre gjør ting med dem. Så det ligger ikke i tankene deres at noen andre enn oss foreldre kan hente, kjøre, være med på ting osv.

Jaja. Dagens tanker

 

[Mindel]

Forresten, jeg tok jo masse vitaminer før vi ble gravide, og når jeg ble gravid spurte jeg ChatGTP om jeg kunne ta det som gravid. Og da ble det sagt at b-vitaminer (husker ikke om det car en spesiell av dem, men det ble i alle fall dekket av det jeg tok) kunne hjelpe mot kvalme! Så jeg gir rett og slett tipset videre, jeg har ikke har noe kvalme eller uggenhet dette svangerskapet (hadde to dager jeg ble litt uggen etter middag). Nå var det en fra termingruppen som fikk beskjed om å prøve b-vitamin før han skrev ut kvalmestillende. Men det et nok sikkert lurt å gjøre det FØR man blir gravid. Men ja, tips til dere som blir veldig kvalme - om å sjekke ut store mengder b-vitamin før dere blir gravide.

Her er innholdet på det jeg tok:

Og link https://no.iherb.com/pr/life-extens...Zd2HuAu3fRB87d4goIBoC0EkQAvD_BwE&gclsrc=aw.ds

Fant det på en norsk side når vi kjøpte sist:

BioActive Complex B-vitamin

Fullspekter B-Vitamin BioActive Complete-B gir en kraftfull blanding av alle åtte essensielle B-vitaminer i biologisk aktive former for optimal helse og energi

biohack.no

 

[Mindel]

Oppdaterer selv - det var vitamin B6, info fra ChatGTP (så må tas med klype salt):

"Vitamin B6 (pyridoksin) er et av de mest studerte og anbefalte næringsstoffene for å lindre svangerskapskvalme.

Hvordan hjelper B6 mot kvalme?​

1. Nevrotransmitterbalanse: B6 er viktig for produksjonen av nevrotransmittere som serotonin, dopamin og GABA, som påvirker kvalmerefleksen og kan bidra til å redusere symptomer.
2. Effekt på magen: Det ser ut til å påvirke fordøyelsen og nervesignalene som styrer kvalme- og oppkastresponsen.
3. Studier og anbefalinger: Flere studier viser at daglige doser på 10–50 mg B6 kan redusere svangerskapskvalme betydelig. Dette er grunnen til at det ofte brukes i kvalmemedisiner som Postafen og Diklegis (en kombinasjon av B6 og antihistamin).

Dosering og sikkerhet​

• Anbefalt dose for svangerskapskvalme: 10–50 mg per dag.
• Trygg øvre grense i svangerskapet: Rundt 100 mg per dag, men langvarig bruk av svært høye doser (over 200 mg/dag) kan gi nevrologiske bivirkninger som nummenhet og prikking i hender/føtter.

Kan det hjelpe å ta det før graviditet?​

Ja, å fylle opp B6-lagrene før graviditet kan være en fordel, spesielt hvis du tidligere har hatt mye kvalme i svangerskap. Noen opplever at de tåler B6 bedre hvis de starter før de blir gravide, fremfor å begynne når kvalmen allerede har slått til."

 

[Mindel]

Kanskje tips til deg, @mamat2prinsesser&4prinser

 

[Mindel]

Hvordan går det med seg forresten, @Ari ♡?

 

[mamat2prinsesser&4prinser]

Kanskje tips til deg, @mamat2prinsesser&4prinser

Så søt du er Skal jaggu meg begynne med det Hatt hyperemesis fra uke 5/6 til uke 13-27 med alle sammen. Sengeliggende og bare kaster opp. Prøvd alt fra Zofran, phenergan, afipran, xonvea. Afipran og xonvea funker biiittelitt sammen, men ellers ikke. Har fått tips om stemetil av ei anna ei her inne. Det skal jeg også prøve ut. Tusen takk for tipset

 

[Ari ♡]

Hvordan går det med seg forresten, @Ari ♡?

Etter to uker sengeliggende med influensa på toppen av alt annet, er jeg endelig fysisk bedre - også fra kvalmen. Fortsatt kvalm og kaster opp hver kveld, men jeg kan spise og beholde noe på dagtid, noe jeg anser som et godt framskritt. Har TPN hver dag
Psykisk står det ikke så bra til. Er 19+1 nå og regner meg som over halvveis ferdig i det minste. Håper å være ferdig når jeg kommer til 37, som sist.

Bra at du opplyser om kvalmestillende over her Kan legge til at pyridoksin/B6 er et av virkestoffene i medisinene Xonvea og Embagyn som brukes mot svangerskapskvalme. Legger ved en nå litt gammel link, hun ene legen (Trovik) har vært innblandet i behandlingen min faktisk, vittig useless fact.

Legemiddelet Xonvea mot svangerskapskvalme godkjent i Noreg

Åtte av ti gravide kvinner er plaga med kvalme under svangerskapet. Eit legemiddel som er berekna for plagene, er no tilgjengeleg i Noreg for første gong.

www.nrk.no

 

[Ari ♡]

Så søt du er Skal jaggu meg begynne med det Hatt hyperemesis fra uke 5/6 til uke 13-27 med alle sammen. Sengeliggende og bare kaster opp. Prøvd alt fra Zofran, phenergan, afipran, xonvea. Afipran og xonvea funker biiittelitt sammen, men ellers ikke. Har fått tips om stemetil av ei anna ei her inne. Det skal jeg også prøve ut. Tusen takk for tipset

Når man er innlagt kombinerer de ofte stemetil og Xonvea, samt at de gir zofran på toppen ved behov. Jeg hadde det en periode, men tålte ikke bivirkningene og sluttet da på stemetil og Xonvea. Istedenfor begynte jeg på Embagyn som er synonympreparat til Xonvea, pluss at jeg prøvde metylprednisolon intravenøst og i tabletter, dessverre uten særlig effekt. Tar afipran innimellom, men ikke fast siden de helst ikke vil man skal ta det mer enn fem dager sammenhengende (pga risiko for ekstrapyramidale bivirkninger).
Du får kjøre på med B6 nå, og rapportere tilbake når du blir gravid om det har hatt noen effekt? Håper det for din del, at du kan få et svangerskap med mindre kvalme

 

[Mindel]

Etter to uker sengeliggende med influensa på toppen av alt annet, er jeg endelig fysisk bedre - også fra kvalmen. Fortsatt kvalm og kaster opp hver kveld, men jeg kan spise og beholde noe på dagtid, noe jeg anser som et godt framskritt. Har TPN hver dag
Psykisk står det ikke så bra til. Er 19+1 nå og regner meg som over halvveis ferdig i det minste. Håper å være ferdig når jeg kommer til 37, som sist.

Bra at du opplyser om kvalmestillende over her Kan legge til at pyridoksin/B6 er et av virkestoffene i medisinene Xonvea og Embagyn som brukes mot svangerskapskvalme. Legger ved en nå litt gammel link, hun ene legen (Trovik) har vært innblandet i behandlingen min faktisk, vittig useless fact.

Legemiddelet Xonvea mot svangerskapskvalme godkjent i Noreg

Åtte av ti gravide kvinner er plaga med kvalme under svangerskapet. Eit legemiddel som er berekna for plagene, er no tilgjengeleg i Noreg for første gong.

www.nrk.no

Huff.. Får du hjelp med det psykiske og? Det blir jo fort veldig fokus på det fysiske (selvsagt, det blir liksom det akutte en periode). Men resten av deg nå også tas vare på Kommunene har ofte et lavterskeltilbud som er gratis, du kan søke selv (eller fastlegen). Og tidligere var i alle fall gravide og nybakte mødre prioritert ved DPS. Men etter heftig influensa er du sikker veldig utmattet av det og? Sånn i tillegg til den utmattelsen det må komme av kvalmen og næringen som ikke har vært bra. Jeg har jo en del erfaring med utmattelse selv, og jeg vet hvor ille det kan gå på psyken.. Håper dog det bare kan få oppover for deg nå, ha troa på det

Og takk for masse gode tips og info om behandling, det er bra for andre som leser!

 

[Ari ♡]

Huff.. Får du hjelp med det psykiske og? Det blir jo fort veldig fokus på det fysiske (selvsagt, det blir liksom det akutte en periode). Men resten av deg nå også tas vare på Kommunene har ofte et lavterskeltilbud som er gratis, du kan søke selv (eller fastlegen). Og tidligere var i alle fall gravide og nybakte mødre prioritert ved DPS. Men etter heftig influensa er du sikker veldig utmattet av det og? Sånn i tillegg til den utmattelsen det må komme av kvalmen og næringen som ikke har vært bra. Jeg har jo en del erfaring med utmattelse selv, og jeg vet hvor ille det kan gå på psyken.. Håper dog det bare kan få oppover for deg nå, ha troa på det

Og takk for masse gode tips og info om behandling, det er bra for andre som leser!

Jeg hadde psykolog fra før, pluss at jeg har en fin jordmor fra forrige svangerskap, så hjelpen er tilgjengelig bare jeg som synes det er vanskelig å utnytte det og ta opp det som er vondt når det er veldig mye, som nå.
Fysisk er jeg mindre utmattet enn jeg har vært siden jeg har næring inn. Har begynt veldig smått med fysisk aktivitet igjen etter det som føles som 3mnd i sengen. Positivt, men kjedelig å merke hvor mye av formen som er midlertidig tapt. Fikk nettopp en telefon fra sykehuset om at jeg ikke tåler TPN så godt, har utslag på blodprøver relatert lever. Spent på hva det innebærer i praksis, må inn på mandag for å sjekke mer
Jaja, får håpe det ikke blir for mye styr

 

[Mindel]

Gravid uke 10+2

Herlighet, ny uke, tosifret tall på ukene.. I dag er det 15 dager til tidlig ultralyd. Vi har første virkedag etter påske, og jeg er da 12+3. Fantastisk å få en skikkelig ultralyd da, det var det ikke sist jeg var gravid - det var på tampen til å komme, så ei som ønsket å trene spurte om jeg ville komme. Så jeg hadde en titt da. Og så hadde jeg fosterdiagnostikk på rikshospitalet, for det var kun der de ordnet med nipt den gang. Nå tas jo denne blodprøven og ultralyden på alle sykehus.

Kjenner jeg er spent på om alt er greit, altså greit som i ingen kromosomavvik eller andre sykdommer. Jeg trodde ikke jeg skulle være så bekymret, både pga alder, men mest fordi det tok ett år å bli gravid. Jeg vet jo at det er normalt, men ikke for oss. Det gjør at jeg uroer meg for om det kan være noe galt.. Også i kombinasjon med at jeg ikke er kvalm, jeg har 100 % erfaring til nå med at det ikke går bra når jeg ikke er kvalm.

Jeg sjekket akkurat hjertet nå, og fant det på første forsøk. Lyden kom så fort jeg satt proben på magen Så liv er det heldigvis.

I helga fikk jeg endelig sagt det til tiåringen som jeg hadde lovet skulle få vite det før de andre. Hun ble super glad, håper jo selvsagt på en liten søster (som hun også ønsket sist), men er klar over at det kan man ikke bestemme. Jeg sa jeg hadde en følelse på en gutt til, pga uren hud, ikke kvalm osv. Så pratet vi litt om at det er større sjanse for at det kan være sykt når man bli eldre osv, hun skjønner disse tingene

Hun hadde dog sagt til sine venninner for mange måneder siden (etter sommeren) at hun trodde mamma var gravid, de har jo funnet tester innimellom når jeg har glemt å rydde de bort Det var jo eggløsningstester, så måtte forklare at jeg ikke hadde vært gravid så veldig lenge hehe.

15 åringen er enda lykkelig uviten

 

[Mindel]

Gravid 11+0

Herregud, jeg synes tiden løper i fra meg Dette er jo helt sikkert siste svangerskap, så ønsker å nyte det.. Men så merker jeg ikke noe til det På godt og vondt. Ser jeg brukte mammabukse på samme tid med nummer to f.eks (vet det fordi jeg driver med bilder til konfirmasjonen hans nå hehe). Jeg bruker mine vanlige klær her enda, merker ingenting på magen. Tror jeg, jeg er jo overvektig fra før, så føler meg litt sånn..lubben Men folk er liksom vant med at jeg har mage, så tror ikke men stusser på det. Jeg føler meg litt sånn ekkel da, men trøster meg med at ingen neppe tenker over at magen henger litt ekstra, det et nok bare jeg. Hadde jeg ikke vært gravid hadde jeg nok prøvd å skjule det litt mer, ingen synes jo det er kult å gå rundt i klær som ikke er flatterende eller før en til å føle seg ekkel. Men ja, når det trenger 2-3 XL fra før er det ikke bare å kjøpe nye klær som er litt større. Generelt er klær er kapittel for seg selv.. Så som ekstra lubben nå blir det ekstra vanskelig Vekten har ikke gått opp da.

Jeg har lyst å ta magebilder, men vet ærlig talt ikke hvordan. For etter seks svangerskap så står magen min ut fra før.. Mulig det er noe med musklene, jeg har bært veldig lavt med alle, aldri hatt babyer som sparker i ribbeina f.eks. Og jeg er ikke så høy/lang, så etter nest siste svangerskap gikk den ikke tilbake etterpå. Og veldig plaget med ligamentsmerter. Men ja, man har den kroppen man har. Jeg finner ikke ut hvordan jeg skal ta bilder, uten klær er ekkelt, jeg klær blitt bare telt på. Fordi jeg prøver å skjule min allerede store mage som ikke gravid..
Så sånn er det

Ellers går nå dagene her, gubben fikk unna militæret som han har gruet og styrt med i seks uker nå. Og når det var ferdig fikk han samme kveld en kjempe ryggkink, så har både spydd og er helt utav seg av smerter. Vi hadde masse planer om å gjenoppta livet etter dette, men det må pent vente Har konfirmasjon om tre uker, og har ikke handlet noe. Vi skulle prate om det etter militæret, men enn så lenge får jeg ikke prate til han.. Og i dag er det russedåp for eldste, det er 5 uker uten søvn på ho mor. Har vært mer våken enn sovet i natt og, gubben har trengt hjelp til alt, og alt annet i huset blir også på meg når han er ute av spill. Sjekket datteren på kartet flere ganger i natt, hun kom hjem kl.5. I natt som kommer skal jeg være sjofør.. Må få tiden til å gå før den tid, uten å ta livet av noen, lunta er i minus og jeg er ikke noen hyggelig person i dag

Men ellers er det greit

 

[Ametyst83]

Herregud, tenk at du snart er 12 fullgåtte uker Syntes det har gått sinnsykt fort fra du fikk positiv test jeg

 

[Mindel]

Gravid 11+1

I går fikk ungene (de som ikke visste) spontant vite om baby, jeg og det to som ikke visste hadde en fin kjøretur - kommende storesøster på 8 år hadde med i bilstolen og babyen sin hehe. Så da benyttet jeg sjansen med en innfallsvinkel hehe. De lurte på om det var sant?!! Og jeg sa de fikk gå å spørre faren, så løp de inn og opp trappa, og jeg hørte jubelen når faren bekreftet Så var det bare største storebror som ikke visste, for han var ikke hjemme. Så så fort han kom hjem tok jeg på minste t-skjorten jeg kjøpte for et år siden som det står "promoted to big Brother" (den passet forresten perfekt! Trodde den skulle bli for liten ). Den hadde også traktorer på, så han var jo såå stolt og løp bort til broren for å vise. Han så entusiastisk, og faren spurte hva det stod. Han leste opp, og "ojj, så fin" og pratet videre om sine ting Så prøvde vi igjen type tre ganger før han faktisk leste hva som stod, og ble stor i øynene Og det kom ingen negativ reaksjon som jeg var redd for. Faktisk sa han "det er ikke noe jeg egentlig har noe med, det er mellom dere". Men han lurte på om dette var den siste da Så pratet vi mer utover dagen om andre ting da, som om nipt blodprøven, at den kan være feil når vi er eldre osv. Han vet jo dette, han er 15 år

Men alt i alt gikk det veldig bra, de andre har nå spredd det til alle vennene sine, magen har blitt kost på, tatt bilder av, ligget på, hørt på osv

 

[Ametyst83]

Åååh så herlig! For en flott gjeng du har

 

[AnneS]

Så koselig

 

[Mindel]

Gravid 12+0

Shitt, da var jeg der Har liksom tenkt på "de magiske tolv" siden jeg ble gravid. Det var så mye som skulle skje før den tid, og det er to-tre måneder som er litt tunge. For tidlig til å kjenne liv, må på ultralyd for å få bekreftelse på liv, og det kan man jo ikke gjøre hver uke Og så vet man at det er så mye som kan gå galt denne tiden, sannsynligheten er så mye større disse månedene, enn noen av de andre.

At det går galt nå er heldigvis ikke så ofte, jeg vet jo det er liv da jeg har dopleren. Men så er spørsmålet om det er friskt.. Og det finner vi ut til Tirsdag. Endelig er vi der og, denne timen fikk jeg jo før IKM Vi skal ta nipt blodprøven, men antar de finner ut ganske mye (og mer) av ultralyden. At alle ting er på plass, både på kroppen, i hjernen og i hjertet. Blir det noen avvik så blir det nok å avbryte svangerskapet. Det er jo viktig å ha tenkt over det og, og ikke bare ta nipt uten å vite hva det innebærer f.eks. Vi har mange andre barn og, min helse er ikke kjempe bra heller. Så av hensyn til det er det det vi har kommet fram til. Men, håper jo ikke det blir aktuelt. Men jeg er førti, han er førti, det tok lang tid å bli gravid - jeg tar ingenting som en selvfølge!

Gravidformen er helt fin, og jeg bruker mine vanlige klær, merker ikke noe til noe selv om jeg står på hodet. Jeg kan bli litt sånn..lei/uggen på kveldene, men bare sånn at jeg ikke vil ha noe, verken drikke eller mat. Som om man er veldig mett, og ingenting frister. Og søvn er et kapittel for seg selv, men det er nok mer ME relatert enn graviditet. For ME formen er ganske kjip, men hadde ikke forventet noe annet - har vært tre heftige uker som har krevd ekstremt mye. Og alt blir bortprioritert, og det er sånn konstant "overlevelsesmodus". Nå er gubben bedre etter ti dager med helt lammende ryggvondt, men jeg er helt ødelagt. Jeg så oppriktig ikke hvordan jeg skulle få til resten av påska når jeg lå våken med høyt stress, høy puls og øresus natt til onsdag, kulminerte helt da. Så sliten, men får ikke sove når jeg blir så utmattet. Har vært oppriktig bekymrer for hva mitt stress gjør for babyen, men må bare tro at det ikke er veldig skadelig Og det hjelper ikke med all verdens avslapningsteknikker osv, man må bare unngå å komme til det punktet.. Har vært mer i kulissene og, med store barn og alvorlige ting og utfordringer oppi her, men skal ikke gå inn på det. Psyken får i alle fall kjørt seg, jeg har tenkt stille tanker for meg selv om jeg får til dette livet lengre. Nei, huff, bare glad gubben er såpass at han kan "passe" minste så jeg får trukket meg litt unna ved behov, sovet osv, så blir det litt bedre med tid og stunder.

Oppi dette har vi konfirmasjon om to uker, det er helt krise, jeg får ikke vasket klær og handlet liksom, vi er der nå

Meg apropos konfirmasjon, så husket jeg at jeg hadde vi kunne ha dåp og konfirmasjon sammen Nå ble det ikke slik da. Men det var et ønske, og spesielt siden han som skal konfirmeres ble døpt på "samme måte" - dåpsdag og annen anledning på samme tid Så hadde vært en fin avslutning på flokken vår!

Men, da blir det dåp i påska om ett år mest sannsynlig. Det er greit det og. Babyer kommer når de selv vil

Siden sist har vi ikke sagt det til noen flere, men jeg har enda min far igjen blant annet - men de kommer et par dager før konfirmasjonen, og når vi har ventet så lenge kan vi vente litt til. Vi har jo slik kul t-skjorte til minste med "promoted to big Brother" som jeg og ungene har planlagt å bruke til å avsløre til dem på hehe. Ja, om de klarer holde stilt så lenge etter at de ser dem For det var jo ikke helt rett at ingen flere vet, for ungene har sagt det til ALLE vennene sine Blir morsomt til uka når skolen begynner igjen

Men ja, sånn oppsummert - tolv uker graviditet gjennomført, babyen lever enda, hu mor lever så vidt Til tirsdag er det tidlig ultralyd, vi krysser fingrene for frisk baby!

 

[Cowgirl]

Hurra for 12 uker og endelig ultralyd om noen dager