CD 1, PP17.
Nå er det syklusdag 1. Endelig
I dag følte jeg meg litt bedre mentalt da jeg våknet. Startet dagen med å gå en rask tur på en mil med en foreløpig ganske ok krimbok på øret. Så en Dvergspett på en telefonstolpe. Aldri sett før, så det var gøy
Legetime på telefon med legen fra Medicus klokka 10.40.
Det ble egentlig en ganske god opplevelse. Han gikk gjennom forrige forsøk. Nevnte flere ganger at det var så leit at det ikke ble noe av den perfekte lille blastocysten min. Jeg spurte om han tenker det er noe vits i at vi fortsetter (kjennes meningsløst å utsette seg for alt dette hvis legen ikke mener det er en sjanse for at det kan gå bra), og det mente han det var.
Han begrunnet det med at ved to uttak har jeg fått et embryo å sette inn begge gangene, og begge har vært perfekte ved innsett (selv om vi ikke vet videre utvikling på det som ble satt inn på dag 2, så vet det helt etter boka ved innsett). Han mente også det var positivt at jeg er blitt gravid 2 ganger siden mai i fjor, selv om det har vært kortvarig. I tillegg snakket han endel om at sannsynligheten for at jeg hadde en mye bedre eggreserve da jeg ble gravid med datteren min, er forsvinnende lav. Og at jeg antakelig allerede da hadde veldig lav AMH. Så alt i alt viser det at jeg kan bli gravid, og det kan bli noe veldig fint av det.
Videre sa han at han at det ville være dumt å endre på hvilke medisiner jeg skal bruke til stimulering, siden det resulterte i en perfekt blastocyst sist, men at han tenkte han ville øke litt både på Femar og Pergoveris. Dette med et håp om at man kanskje kan rekruttere ett egg eller 2 til. Og som han sa, det er jo ingen fare for at jeg skal bli overstimulert, så vi taper ingenting på å prøve litt høyere doser.
Han trodde også han ville endre litt på støttemedisin etter uttak. Da kombinere en vagitorie Cyclogest med en progesteron injeksjon (hvor en injeksjon tilsvarte 2 Cyclogest vagitorier, så totalt 1200mg daglig) for å sikre jevnt og stabilt opptak av progesteron. I tillegg etterspurte jeg albyl-e og prednisolon. Det kunne jeg få, dersom det ville gi meg litt mer ro på at jeg gjorde alt jeg kunne for å legge forholdene til rette.
Alt i alt føler jeg meg hørt. Og jeg opplever at denne legen virkelig forsøker å etterstrebe å skreddersy et opplegg som pakker akkurat for meg. Jeg håper jo jeg blir gravid denne syklusen og slipper å teste ut nytt opplegg. Men, uansett er det godt å føle seg som noe annet enn en av mange på et løpebånd.
Så alt i alt er dagen i dag så langt en god dag.
Nå skal jeg sette meg ut i sola og potte opp en haug stiklinger som har stått glemt i et skap altfor lenge mens jeg har manglet energi til å gjøre noe som helst.