Har lest gjennom samtalen dåkas å må berre sei eg er SÅ enig! Me mista i uke 19 og 15 liksom, og fordiom hadde folk store problemer med at me delte graviditet tidlig. Skulle eg liksom holda alt skjult heile graviditeten då? Reise ut i bushen og bli der i 9mnd og komme tilbake med baby berre fordi folk er for inneslutta til å kunne være støttende og hjelpe til i eit tap. For for meg har det vært like vondt å miste i uke 5 som uke 19. Heilt seriøst. Kroppen har reagert heilt likt og tankane har vært like. Eg trengte lika mykje støtte begge gangene, eller, kansje ikkje akkuratt støtte, men eg trengte at folk viste det, slik at dei forsto om eg avlyste eller om eg var nedstemt osv. Eg bryr meg heller ikkje om anonymitet sånn sett, er eit tabu eg føler for å bryte, så snakker mykje om samme tema på facebooken min, og quoter ofte tanker og erfaringer herifra (super generelt altså, ikkje andres heilt egne og spesielle opplevelser).
Det har gjort at mange har tatt kontakt med meg og fortalt om sine tap som dei har bært aleine i mange år. Ei mista tvillinger for 40år siden og det skulle heller ikkje snakkast om den gang, det var tydelig eit åpent og vondt sår enda, mest fordi det ikkje kunne delast❤