Føler jeg dør litt på innsiden akkurat nå.
Vet jeg får kjeft for for få kontroller, og gruer meg til det
Har hatt sykdom i hus i 3 uker nå (dvs 3 uker på lørdag)
Da mellomste endelig kunne i bhg, fikk jeg 1(!) dag "alene" med syk ettåring før eldste ble syk. Eldste har vært hjemme siden.
Jeg har vært sliten, trøtt og grinete pga for lite tid til hvile og for lite alenetid (dette er noe jeg virkelig trenger på slutten av et svangerskap)
Jeg har baby i tverrleie/periodevis skråleie med rumpa ned
I dag, to dager før svangerskapskontroll som er viktig mtp leie, blir jeg tørr i halsen og kjenner at nesen min er ekkel. Vi vet alle hva det betyr. SELVFØLGELIG skal jeg gå rundt å bekymre meg for at jeg ikke får føde vaginalt i en uke eller to til, og være redd for at fødsel skal starte uten at leiet er avklart
Jeg gir opp. Det blir aldri ryddet, det blir aldri tid til å vaske og jeg skal være fornøyd bare jeg ikke adopterer bort alle ungene i løpet av den neste timen.
Jeg er så død, har ingenting å gi og tanken på enda en dag hjemme med sykt barn byr meg imot!