Skravletråd - nov 21

Her går det bra :) hva med deg? Er konstant kvalm og brun utflod så litt mye tanker om dagen.. Ellers bra ❤️
Så bra det går bra med deg. Skjønner du er litt bekymret/usikker om du har brun utflod men brun utflod er vel det beste du kunne fått om du først skulle få farget utflod. Brunt er vel gammelt:happy:
Her og går det bra. Mye kvalm og trøtt men dagane går no sakte men sikkert fremover. Men jeg overlever ikke uten minst 6-7 timer søvn på dagen så ikke lenge til jeg må finne sengen igjen. Litt styrete:facepalm:
 
Så bra det går bra med deg. Skjønner du er litt bekymret/usikker om du har brun utflod men brun utflod er vel det beste du kunne fått om du først skulle få farget utflod. Brunt er vel gammelt:happy:
Her og går det bra. Mye kvalm og trøtt men dagane går no sakte men sikkert fremover. Men jeg overlever ikke uten minst 6-7 timer søvn på dagen så ikke lenge til jeg må finne sengen igjen. Litt styrete:facepalm:
Så bra det går fint :) ja trøtt og kvalm, den kjenner jeg til :p ❤️
Ja brunt er heldigvis ikke farlig, men det begynte med rosa så var på TUL forrige uke for ble så redd og da var alt bra , men da var jeg 6+1 og det har fortsatt av og på.. Man høre om de som har brunt og som har mistet så da blir man så usikker.. Men prøver å tenke positivt og jeg er jo kvalm hele tiden så tenker det er et godt tegn :)
6-7 timer med søvn på dagen ja :p hvordan går det på natta da? :)
 
Her går det veldig opp og ned. Det er veldig turbulent mellom meg og samboeren for tiden. Han er plutselig blitt totalt uinteressert, og ser bare problemer med å få dette barnet. Jeg blir så fortvilt og lei meg :( akkurat nå har jeg det helt grusomt. I går etter ultralyd hadde jeg det helt fantastisk. Rart hvor fort humøret snur. Prøver å komme meg gjennom dagene på jobb. Mannen er på jobb (borte i fire uker).
 
Hvordan går det med dere?
Her går det greit, litt travelt me to små som trenger oppmerksomhet hele tiden siden jeg er så kvalm og kaster opp en del :facepalm: Mannen kommer ikke hjemmefra sjøen før 4 mai :bored:
Var hos legen i dag og er sykemeldt fra jobb siden jeg sliter så mye med kvalme og kaster opp ein del. Men det går seg til :) Jente er så store at di hjelper til med alt :joyful: så det går liksom greit og ligge og slenge på sofaen :smug: Har skole i tillegg så gjør så godt jeg kan For og lever inn oppgavene til rett tid.:p
 
Her går det veldig opp og ned. Det er veldig turbulent mellom meg og samboeren for tiden. Han er plutselig blitt totalt uinteressert, og ser bare problemer med å få dette barnet. Jeg blir så fortvilt og lei meg :( akkurat nå har jeg det helt grusomt. I går etter ultralyd hadde jeg det helt fantastisk. Rart hvor fort humøret snur. Prøver å komme meg gjennom dagene på jobb. Mannen er på jobb (borte i fire uker).

Har en mann her også som er borte en del! 5 Uker på og 5 uker av.
Men utrolig leit og høre at dere har det sånn! Men lytt tid hjerte ditt, snakk med han om hva som er vanskelig og hva han egentlig føler. Du skal heller ikke føle deg presset av han til gjøre noe du ikke vil. Og snakke gjerne med oss om ting som er vanskelig. Hjelper ofte og få lette det man har på brystet og at andre lytter til deg :Heartred
 
Her går det veldig opp og ned. Det er veldig turbulent mellom meg og samboeren for tiden. Han er plutselig blitt totalt uinteressert, og ser bare problemer med å få dette barnet. Jeg blir så fortvilt og lei meg :( akkurat nå har jeg det helt grusomt. I går etter ultralyd hadde jeg det helt fantastisk. Rart hvor fort humøret snur. Prøver å komme meg gjennom dagene på jobb. Mannen er på jobb (borte i fire uker).
Huff, så trist å lese!:( Er det at det er turbulent nytt, eller har dere slitt en stund? Håper ting er bedre mellom dere når han kommer fra jobb om fire uker da! :Heartred:Heartred:Heartred:Heartred
 
Hvordan går det med dere?

Hei! Så denne tråden nå.
Jeg er konstant kvalm og fryktelig trøtt om dagen. Har en 100% jobb i barnehage. Før påskeferien gikk det sånn okei, for jeg viste jeg skulle ha fri over en uke. I påskeferien meldte kvalmen seg og jeg har så og si ligget på soffaen hele ferien. Nå har jeg jobbet 3 dager og er helt ferdig. Får ikke i meg nok mat på jobb heller fordi det er så hektisk og jeg er kvalm. Måtte ta meg en egenmeldingsdag i dag, og venter på at fastlege skal ringe. Håper jeg kan få meg en gradert sykmelding og at formen blir bedre etterhvert.
Ønsker ikke å presse kroppen for mye heller.
Første gangen jeg er gravid så langt så det er mye nytt:)
 
Hei! Så denne tråden nå.
Jeg er konstant kvalm og fryktelig trøtt om dagen. Har en 100% jobb i barnehage. Før påskeferien gikk det sånn okei, for jeg viste jeg skulle ha fri over en uke. I påskeferien meldte kvalmen seg og jeg har så og si ligget på soffaen hele ferien. Nå har jeg jobbet 3 dager og er helt ferdig. Får ikke i meg nok mat på jobb heller fordi det er så hektisk og jeg er kvalm. Måtte ta meg en egenmeldingsdag i dag, og venter på at fastlege skal ringe. Håper jeg kan få meg en gradert sykmelding og at formen blir bedre etterhvert.
Ønsker ikke å presse kroppen for mye heller.
Første gangen jeg er gravid så langt så det er mye nytt:)
Det holder jeg med deg i!
Jeg jobba i barnehage da jeg var gravid med første og Det var sinnsykt tungt! Måtte jobbe gradert. Nå har jeg hjemmekontor men er såppass dårlig at jeg jobber bare 40%. I dag har jeg bare klart en liten time. Hadde garantert vært 100% sykemeldt om jeg hadde jobba i barnehage fortsatt. Var ikke så kvalm med forrige. Håper du får sykemelding så du ikke må presse kroppen :Heartred
 
Har en mann her også som er borte en del! 5 Uker på og 5 uker av.
Men utrolig leit og høre at dere har det sånn! Men lytt tid hjerte ditt, snakk med han om hva som er vanskelig og hva han egentlig føler. Du skal heller ikke føle deg presset av han til gjøre noe du ikke vil. Og snakke gjerne med oss om ting som er vanskelig. Hjelper ofte og få lette det man har på brystet og at andre lytter til deg :Heartred

Jeg er veldig redd for å måtte gå gjennom dette alene en gang til. Det spiller ingen rolle om han stiller opp (det gjør han nok uansett) om vi ikke kan være to om det og gjøre det sammen. Vi har prøvd på baby i over ett år :( synes det er så utrolig dårlig gjort!!
Huff, så trist å lese!:( Er det at det er turbulent nytt, eller har dere slitt en stund? Håper ting er bedre mellom dere når han kommer fra jobb om fire uker da! :Heartred:Heartred:Heartred:Heartred

Det er nytt. Vi har hatt det veldig fint :( så skjønner absolutt ingenting. Han vil jeg skal ta abort, og akkurat disse ordene stakk så innmari dypt.
 
Jeg er veldig redd for å måtte gå gjennom dette alene en gang til. Det spiller ingen rolle om han stiller opp (det gjør han nok uansett) om vi ikke kan være to om det og gjøre det sammen. Vi har prøvd på baby i over ett år :( synes det er så utrolig dårlig gjort!!


Det er nytt. Vi har hatt det veldig fint :( så skjønner absolutt ingenting. Han vil jeg skal ta abort, og akkurat disse ordene stakk så innmari dypt.
Husk at det er din kropp og ditt valg- så ingen, inkludert barnefar kan kreve at du tar abort!:Heartred Det kan jo tenkes dette er en panikk- uttalelse fra ham, som han egentlig ikke mener heller.. Har du noen nær du stoler på og kan snakke med dette om i livet ditt? Hvis ikke får du selvsagt dele her! Hva føler du selv? :Heartred Har han eller du barn fra før?
 
Husk at det er din kropp og ditt valg- så ingen, inkludert barnefar kan kreve at du tar abort!:Heartred Det kan jo tenkes dette er en panikk- uttalelse fra ham, som han egentlig ikke mener heller.. Har du noen nær du stoler på og kan snakke med dette om i livet ditt? Hvis ikke får du selvsagt dele her! Hva føler du selv? :Heartred Har han eller du barn fra før?

Ja, jeg har snakket med mamma og ei venninne om det. De er like sjokkert som jeg er.
Jeg tror ikke det et panikk. Det virker som han har tenkt nøye gjennom dette :(

Jeg har jo selvsagt lyst på barnet. Herlighet, jeg har jo vært sååå glad, bekymret og forelsket i den lille reka der. Hjertet mitt flommet over av bevegelsene på UL i går :Heartred men jeg gikk gravid alene sist. Jeg fødte alene. Levde nyfødttiden alene. Det var ekstremt tungt og ensomt. Selv om det gikk bra, og jeg har verdens vakreste skatt og bestevenn i dag! Jeg hadde lovet meg selv at jeg aldri skulle være alene om livets hardeste og fineste tid flere ganger. Dette er veldig vanskelig :crybaby2
Alene med to barn. To forskjellige fedre... bah
 
Ja, jeg har snakket med mamma og ei venninne om det. De er like sjokkert som jeg er.
Jeg tror ikke det et panikk. Det virker som han har tenkt nøye gjennom dette :(

Jeg har jo selvsagt lyst på barnet. Herlighet, jeg har jo vært sååå glad, bekymret og forelsket i den lille reka der. Hjertet mitt flommet over av bevegelsene på UL i går :Heartred men jeg gikk gravid alene sist. Jeg fødte alene. Levde nyfødttiden alene. Det var ekstremt tungt og ensomt. Selv om det gikk bra, og jeg har verdens vakreste skatt og bestevenn i dag! Jeg hadde lovet meg selv at jeg aldri skulle være alene om livets hardeste og fineste tid flere ganger. Dette er veldig vanskelig :crybaby2
Alene med to barn. To forskjellige fedre... bah
Hva er det han egentlig sier?
 
Ja, jeg har snakket med mamma og ei venninne om det. De er like sjokkert som jeg er.
Jeg tror ikke det et panikk. Det virker som han har tenkt nøye gjennom dette :(

Jeg har jo selvsagt lyst på barnet. Herlighet, jeg har jo vært sååå glad, bekymret og forelsket i den lille reka der. Hjertet mitt flommet over av bevegelsene på UL i går :Heartred men jeg gikk gravid alene sist. Jeg fødte alene. Levde nyfødttiden alene. Det var ekstremt tungt og ensomt. Selv om det gikk bra, og jeg har verdens vakreste skatt og bestevenn i dag! Jeg hadde lovet meg selv at jeg aldri skulle være alene om livets hardeste og fineste tid flere ganger. Dette er veldig vanskelig :crybaby2
Alene med to barn. To forskjellige fedre... bah
Så vondt det må være! Har dere prøvd parterapi?
 
Hei! Så denne tråden nå.
Jeg er konstant kvalm og fryktelig trøtt om dagen. Har en 100% jobb i barnehage. Før påskeferien gikk det sånn okei, for jeg viste jeg skulle ha fri over en uke. I påskeferien meldte kvalmen seg og jeg har så og si ligget på soffaen hele ferien. Nå har jeg jobbet 3 dager og er helt ferdig. Får ikke i meg nok mat på jobb heller fordi det er så hektisk og jeg er kvalm. Måtte ta meg en egenmeldingsdag i dag, og venter på at fastlege skal ringe. Håper jeg kan få meg en gradert sykmelding og at formen blir bedre etterhvert.
Ønsker ikke å presse kroppen for mye heller.
Første gangen jeg er gravid så langt så det er mye nytt:)

Veldig fornuftig av deg! Det er ikke tiden for verken å «holde ut» eller stresse kroppen på noen måte. Jeg er selv renholder og i god fysisk form. Har likevel fått 50% sykmelding for en periode grunnet kvalme og at jeg ikke greier å holde samme tempo som jeg pleier. Lytt til hjertet og kroppen, denne tiden får man aldri igjen <3
 
Ja, jeg har snakket med mamma og ei venninne om det. De er like sjokkert som jeg er.
Jeg tror ikke det et panikk. Det virker som han har tenkt nøye gjennom dette :(

Jeg har jo selvsagt lyst på barnet. Herlighet, jeg har jo vært sååå glad, bekymret og forelsket i den lille reka der. Hjertet mitt flommet over av bevegelsene på UL i går :Heartred men jeg gikk gravid alene sist. Jeg fødte alene. Levde nyfødttiden alene. Det var ekstremt tungt og ensomt. Selv om det gikk bra, og jeg har verdens vakreste skatt og bestevenn i dag! Jeg hadde lovet meg selv at jeg aldri skulle være alene om livets hardeste og fineste tid flere ganger. Dette er veldig vanskelig :crybaby2
Alene med to barn. To forskjellige fedre... bah

Huff- så forferdelig! Men tenk på det slik- du har klart dette en gang før, og du vil klare det igjen hvis det kommer til det:Heartred Nå som annengangs vet du jo mer hva du går til, er eldre, og har jo også et flott barn fra før som vil få et søsken! Det virker også som du har god støtte i moren din og en venninne- og det er jo gull verdt!:joyful: Kanskje du kan avtale å ha med en av de på fødselen mens den andre passer storesøster/bror? :Heartred Skjønner at det er en tøff prosess å stå i alene, men jeg er sikker på at du klarer det og ikke angrer i ettertid dersom du velger å beholde reka:Heartred Barnefar høres jo ut som en gjøk (beklager), som lar deg i stikken etter det har klaffet etter et år, men det er hans loss tenker jeg.. Dette klarer du! :wav Jeg har for øvrig en venninne som har tre barn med tre menn. De to første barnefedrene var idioter, og han siste er en fantastisk og stabil fyr- har tom adoptert eldstebarnet siden hen ikke har kontakt med bio far. De er gift og lever som en stor, lykkelig familie med de tre barna:happy: Så det kan ordne seg på uante måter, selv om det ikke føles sånn når man er midt oppi det. :Heartred Håper du finner ut av alt! Kanskje litt bra han er borte noen uker, så får du sortert tankene etc?:Heartred
 
Jeg er veldig redd for å måtte gå gjennom dette alene en gang til. Det spiller ingen rolle om han stiller opp (det gjør han nok uansett) om vi ikke kan være to om det og gjøre det sammen. Vi har prøvd på baby i over ett år :( synes det er så utrolig dårlig gjort!!


Det er nytt. Vi har hatt det veldig fint :( så skjønner absolutt ingenting. Han vil jeg skal ta abort, og akkurat disse ordene stakk innmari dypt.

sender deg en klem og håper ting ordner seg for deg:Heartred
 
Hva er det han egentlig sier?

Han sier at det ikke passer. Er ikke sånt liv han vil ha nå. Må fikse opp i sine egne problemer (hva nå enn de er...) først. Har ikke tid til både meg og baby. Vil ikke, orker ikke, passer ikke... i den duren..
 
Så vondt det må være! Har dere prøvd parterapi?

Nei, han er ikke så åpen for det heller. Burde kanskje teste det.

Huff- så forferdelig! Men tenk på det slik- du har klart dette en gang før, og du vil klare det igjen hvis det kommer til det:Heartred Nå som annengangs vet du jo mer hva du går til, er eldre, og har jo også et flott barn fra før som vil få et søsken! Det virker også som du har god støtte i moren din og en venninne- og det er jo gull verdt!:joyful: Kanskje du kan avtale å ha med en av de på fødselen mens den andre passer storesøster/bror? :Heartred Skjønner at det er en tøff prosess å stå i alene, men jeg er sikker på at du klarer det og ikke angrer i ettertid dersom du velger å beholde reka:Heartred Barnefar høres jo ut som en gjøk (beklager), som lar deg i stikken etter det har klaffet etter et år, men det er hans loss tenker jeg.. Dette klarer du! :wav Jeg har for øvrig en venninne som har tre barn med tre menn. De to første barnefedrene var idioter, og han siste er en fantastisk og stabil fyr- har tom adoptert eldstebarnet siden hen ikke har kontakt med bio far. De er gift og lever som en stor, lykkelig familie med de tre barna:happy: Så det kan ordne seg på uante måter, selv om det ikke føles sånn når man er midt oppi det. :Heartred Håper du finner ut av alt! Kanskje litt bra han er borte noen uker, så får du sortert tankene etc?:Heartred


Jeg vet jeg hadde klart det. Jeg har stort nettverk og familie rundt meg også! Hans familie er også veldig klare for barnebarn (deres første). Men jeg får helt angst av å tenke på hvor trist det var sist. Pappaen brydde seg ikke, og jeg følte meg så ekstremt alene. De to årene fra jeg ble gravid til jenta begynte å bli litt «person» var ekstremt slitsomme. Selv om jeg aldri ville vært foruten!! :) i dag har hun ikke en pappa lengre. Det har jo vært samboeren min som har vært pappa for henne... fy, så råttent av han.

Kan være greit at han er borte, men samtidig har jeg ikke så god tid om jeg evt skal gjennom en abort. Kan ikke vente til han kommer hjem i alle fall.
 
Nei, han er ikke så åpen for det heller. Burde kanskje teste det.




Jeg vet jeg hadde klart det. Jeg har stort nettverk og familie rundt meg også! Hans familie er også veldig klare for barnebarn (deres første). Men jeg får helt angst av å tenke på hvor trist det var sist. Pappaen brydde seg ikke, og jeg følte meg så ekstremt alene. De to årene fra jeg ble gravid til jenta begynte å bli litt «person» var ekstremt slitsomme. Selv om jeg aldri ville vært foruten!! :) i dag har hun ikke en pappa lengre. Det har jo vært samboeren min som har vært pappa for henne... fy, så råttent av han.

Kan være greit at han er borte, men samtidig har jeg ikke så god tid om jeg evt skal gjennom en abort. Kan ikke vente til han kommer hjem i alle fall.
Føler virkelig med deg og sender deg en stor klem! Godt å høre at du har et godt nettverk rundt deg!:Heartred Nurket ditt er uansett heldig som har en god mamma, en storesøster og et nettverk rundt seg! Er dessverre ikke sånn at det bare er gode mennesker som blir foreldre... Jeg har for såvidt ikke kontakt med min bio-mor. Hun var en forferdelig person hele oppveksten min, og jeg kuttet kontakt da jeg flyttet til faren min da jeg var tenåring. Jeg har heldigvis en fantastisk far og stemor, så har det bra allikevel :) Kan jo tenkes barnefar kommer rundt og ønsker kontakt med barnet sitt (kanskje familien hans kan ta en alvorspreken? Det hadde iaf jeg gjort hvis det var min sønn/bror!:mad: Huff- du er sterk! :Heartred
 
Han sier at det ikke passer. Er ikke sånt liv han vil ha nå. Må fikse opp i sine egne problemer (hva nå enn de er...) først. Har ikke tid til både meg og baby. Vil ikke, orker ikke, passer ikke... i den duren..
Fy så dårlig å komme med slikt når dere har prøvd så lenge. Makan til tulling. Høres ut som en fjortis enda(vet ikke hvor gammel han og du er). Min mann kan også oppføre seg som en idiot/forvokst drittunge men jeg hadde aldri klart å finne roen med han om han oppførte seg slik i den "verste" perioden de første 12 ukene.

Har ikke tid til dere? Hva i alle dager? Huff. Får vondt av deg. Vit at du er mer enn sterk nok til å klare dette alene uansett hvor vondt og vanskelig det er nå. Du er helten. :Heartred
 
Back
Topp