Huff- så forferdelig! Men tenk på det slik- du har klart dette en gang før, og du vil klare det igjen hvis det kommer til det

Nå som annengangs vet du jo mer hva du går til, er eldre, og har jo også et flott barn fra før som vil få et søsken! Det virker også som du har god støtte i moren din og en venninne- og det er jo gull verdt!

Kanskje du kan avtale å ha med en av de på fødselen mens den andre passer storesøster/bror?

Skjønner at det er en tøff prosess å stå i alene, men jeg er sikker på at du klarer det og ikke angrer i ettertid dersom du velger å beholde reka

Barnefar høres jo ut som en gjøk (beklager), som lar deg i stikken etter det har klaffet etter et år, men det er hans loss tenker jeg.. Dette klarer du!

Jeg har for øvrig en venninne som har tre barn med tre menn. De to første barnefedrene var idioter, og han siste er en fantastisk og stabil fyr- har tom adoptert eldstebarnet siden hen ikke har kontakt med bio far. De er gift og lever som en stor, lykkelig familie med de tre barna

Så det kan ordne seg på uante måter, selv om det ikke føles sånn når man er midt oppi det.

Håper du finner ut av alt! Kanskje litt bra han er borte noen uker, så får du sortert tankene etc?