Hadde du regelmessig syklus før du sluttet på pillene? Det er jo hormoner likevel selv om det ikke påvirker eggløsning så det kan jo sette kroppen litt utav balanse når man slutter, forhåpentligvis får du ikke mensen igjen Ja det er litt vanskelig å forestille seg. Mange av de som sliter har jo ingen årsak til at de sliter heller så noen ganger kan det bare ta litt tid for riktig gener å klaffe tenker jeg. Det er heldigvis mer vanlig å få det til selv enn å trenge hjelp da.Har jo ingen grunn jeg heller til å tenke at jeg ikke kan bli gravid, ikke noe som tilsier at det ikke skal gå så. Det er jo pinlig, er jo bare i pp1. Men jeg sluttet på prevensjon tidlig okt. Gått på conlugad som gjør at eggløsning skal finne sted uansett dersom den er der, så var bare så innmari sikker på jeg skulle få normal syklus igjen så fort jeg tok siste pille. Hadde jeg visst det skulle ta lenger tid hadde jeg sluttet før...Første syklus var på 28 dager og så kom den evige på 47 så bestemte vi at vi skulle begynne å prøve nå denne syklusen, men stresser jo for at el ikke kommer når jeg tror den skal komme og alt dette her. Altfor utålmodig.
Dessverre blitt noe påvirka av alle venninner som «greide det på første forsøk»! og itillegg har jeg tre gode venninner som alle har gått gjennom ivf og brukt flere år på det før det klaffet. Så vet jo nesten ikke hva som er normaliteten her
Dersom jeg holder på med dette en stund til kommer jeg nok helt sikkert til å begynne å tempe etterhvert. For nå skal jeg prøve å roe ned noe og ikke ta alle sorger på forskudd. Som sagt ingen grunn til at det ikke skal gå fint, så må bare slappe av
Når var du sist gravid da? Og hvilken pp er du i nå?
Min historie er egentlig litt komisk Ble gravid med et uhell etter at jeg slutta på p-piller for å begynne å tempe. Trodde vi skulle takle et uhell om det først kom og at det umulig kunne skje første eggløsning, men ja, mensen kom aldri Det kunne ikke vært et verre tidspunkt, jeg følte meg skyldig overfor samboeren min som ønsket at vi skulle fjerne det og jeg var livredd selv da jeg kunne veldig lite om hvordan en fødsel funket og var veldig redd. Timen på sykehuset endte i ny time som endte I avbestilling fordi jeg innså at uansett hvor lite det passet så klarte jeg ikke ta det bort. Vi innså også at det nesten aldri være et perfekt tidspunkt så vi måtte bare takle det. Vendte oss egentlig ganske fort til tanken så fort det var bestemt. Frøkna er nå snart 8 mnd. Når vi først bestemte oss for å beholde så ble vi enige om at vi ønsket to tette. Starten på foreldrelivet ble litt tøff så ønsket om en til ble litt utsatt før det etterhvert kom snikende på igjen. Jeg ble gravid igjen noen uker etter at jeg sluttet å amme for ca 3 mnd siden, men den graviditeten endte i en MA i uke 7. Jeg innså at uansett hvor mye man bekymrer seg for at noe skal gå galt i svangerskapet, så tror man aldri helt at man faktisk kan bli en del av statistikken.
Så nå er det bare å prøve igjen. Dette blir da pp1 etter MA. Litt mer enn du egentlig spurte om, men jeg klarte ikke forklare det ene uten det andre Jeg har blitt gravid på første «forsøk» to ganger så jeg håper selvfølgelig det skal gå like raskt nå også, men nå kommer ikke svangerskapet til å være like bekymringsfritt.