Håperpånr3 lufter litt tanker

[Vanillaflower]

26+0

I dag fikk jeg en grusom nyhet. En venninne som har termin om 1 uke har født et dødfødt barn. Jeg vet ikke hva som har skjedd, men det er helt grusomt og nå klarer jeg ikke å unngå å bli redd på mine egne vegne. Jeg er så følsom akkurat nå og skikkelig skjør, for jeg synes så uendelig synd på henne og familien hennes Det er rett og slett helt grusomt, det som har skjedd.

Jeg er så livredd for at det skal skje meg og vår lille baby. Jeg vet som sagt ikke hva som har skjedd, men da jeg snakket med henne for halvannen uke siden var det ingenting som tydet på at hun var klar over at det gikk den veien. Jeg sitter derfor i sjokk og redsel, kombinert med en enorm sorg på hennes vegne

Å nei det er så utrolig forferdelig når de bare dør i mors liv noen dager før termin
Jeg kjenner også at hjertet blør over vennen din og alle andre som har opplevd slikt helt opp mot termin.
Husk at det er heldigvis veldig uvanlig at slikt skjer heldigvis
Sender deg over en klem, og sender gode tanker til vennen din.

Selv skal jeg etterhvert krangle meg til å bli satt i gang i uke 37.

 

[Luna94]

Takk for gode ord begge to ❤

Det er selvfølgelig helt grusomt for henne og familien hennes. Jeg skulle så gjerne gjort noe for at hun skal slippe å føle på den smerten hun nå kjenner. Og oppi dette med hennes sorg og følelsene jeg har på hennes vegne, så føles det så egoistisk å tenke på min egen baby og situasjon. Det er ikke noe jeg deler med henne selvfølgelig, men jeg tror også det er naturlig å gå dit når man selv er gravid og i samme situasjon. Jeg synes så uendelig synd på de som går gjennom det å miste et barn, det er noe jeg skulle ønske ingen i hele verden å gå gjennom ❤

Klarer ikke helt å formulere meg kjenner jeg, men måtte ha et sted å skrive det.

Ja, du skal ikke ha dårlig samvittighet for at du sitter på de tankene og følelsene du gjørt hvert fall, for det er som du sier ganske naturlig når en selv er gravid og ek er jo livredd at det skal skje noe galt med babyen sin.
Det betyr jo ikke at du har de dypeste medfølelsene for venninnen din! Og du er langt i fra egoistisk, du gravid, du er en mamma ❤

 

[Dråpeblomst]

Å nei det er så utrolig forferdelig når de bare dør i mors liv noen dager før termin
Jeg kjenner også at hjertet blør over vennen din og alle andre som har opplevd slikt helt opp mot termin.
Husk at det er heldigvis veldig uvanlig at slikt skjer heldigvis
Sender deg over en klem, og sender gode tanker til vennen din.

Selv skal jeg etterhvert krangle meg til å bli satt i gang i uke 37.

Det skjønner jeg at du ønsker, du har jo dessverre personlig erfaring med tilsvarende situasjon. Det er virkelig helt grusomt.

Jeg har allerede luftet for jordmor at jeg er livredd for at noe skal skje, men når det kommer så nært blir det mer virkelig og jeg kjenner en redsel som jeg ikke helt har kjent på tidligere. Nå er jeg virkelig redd. Jeg håper det er fordi jeg har fått nyheten i dag og at det roer seg, for den følelsen av å være skikkelig redd er virkelig ikke god. Det er heldigvis "bare" ca 3,4% dødfødsler i Norge - men når jeg tenker på at jeg er 35 år og dermed nå risikosvangerskap (uten at jeg blir fulgt opp som det), gjør det mye skumlere.

Da jeg spurte om dette med alder og risikosvangerskap på OUL, sa de at ettersom alt så fint ut på OUL kom de ikke til å betrakte det som risikosvangerskap. Men så er det allikevel vedtatt at 35 år + er risikosvangerskap av ulike grunner. Så det kjenner jeg at jeg blir litt irritert på akkurat nå. Det er risikosvangerskap, men det er ikke risikosvangerskap med den oppfølgingen og "godene" man får. Akkurat nå er jeg full av følelser, så beklager hvis jeg virker litt brysk

 

[Dråpeblomst]

Ja, du skal ikke ha dårlig samvittighet for at du sitter på de tankene og følelsene du gjørt hvert fall, for det er som du sier ganske naturlig når en selv er gravid og ek er jo livredd at det skal skje noe galt med babyen sin.
Det betyr jo ikke at du har de dypeste medfølelsene for venninnen din! Og du er langt i fra egoistisk, du gravid, du er en mamma ❤

Du beskriver det veldig fint, tusen takk Og du har helt rett - det at jeg er bekymret og redd selv gjør ikke min medfølelse for henne noe mindre, men trolig litt sterkere fordi det er så utrolig lett for meg å sette meg inn i deres situasjon

 

[Luna94]

Du beskriver det veldig fint, tusen takk Og du har helt rett - det at jeg er bekymret og redd selv gjør ikke min medfølelse for henne noe mindre, men trolig litt sterkere fordi det er så utrolig lett for meg å sette meg inn i deres situasjon

❤❤❤❤

Ja, det tror jeg også at det gjør!❤

 

[Vanillaflower]

Det skjønner jeg at du ønsker, du har jo dessverre personlig erfaring med tilsvarende situasjon. Det er virkelig helt grusomt.

Jeg har allerede luftet for jordmor at jeg er livredd for at noe skal skje, men når det kommer så nært blir det mer virkelig og jeg kjenner en redsel som jeg ikke helt har kjent på tidligere. Nå er jeg virkelig redd. Jeg håper det er fordi jeg har fått nyheten i dag og at det roer seg, for den følelsen av å være skikkelig redd er virkelig ikke god. Det er heldigvis "bare" ca 3,4% dødfødsler i Norge - men når jeg tenker på at jeg er 35 år og dermed nå risikosvangerskap (uten at jeg blir fulgt opp som det), gjør det mye skumlere.

Da jeg spurte om dette med alder og risikosvangerskap på OUL, sa de at ettersom alt så fint ut på OUL kom de ikke til å betrakte det som risikosvangerskap. Men så er det allikevel vedtatt at 35 år + er risikosvangerskap av ulike grunner. Så det kjenner jeg at jeg blir litt irritert på akkurat nå. Det er risikosvangerskap, men det er ikke risikosvangerskap med den oppfølgingen og "godene" man får. Akkurat nå er jeg full av følelser, så beklager hvis jeg virker litt brysk

Synes ikke du virker brysk Jeg rekker selv å fylle 35 før han skal ut her. Jeg skjønner svært godt at du bli redd når du opplever noe så fælt i så nær omgangskrets og selv er gravid nå.
Hoff 3,4 prosent er mye, det er sikkert regnet fra uke 22-23 da?

 

[Dråpeblomst]

Synes ikke du virker brysk Jeg rekker selv å fylle 35 før han skal ut her. Jeg skjønner svært godt at du bli redd når du opplever noe så fælt i så nær omgangskrets og selv er gravid nå.
Hoff 3,4 prosent er mye, det er sikkert regnet fra uke 22-23 da?

Jeg leste bare raskt på NHI, men tror de tar utgangspunkt i fra uke 22 ja. Før det regnes det ikke som dødfødsel i følge den nettsiden jeg leste på, fikk jeg inntrykk av. Skumleste bare, klarte ikke å lese skikkelig, men måtte bare få litt oversikt over tall så ikke resten av svangerskapet går til unødvendig bekymring

 

[Vanillaflower]

Jeg leste bare raskt på NHI, men tror de tar utgangspunkt i fra uke 22 ja. Før det regnes det ikke som dødfødsel i følge den nettsiden jeg leste på, fikk jeg inntrykk av. Skumleste bare, klarte ikke å lese skikkelig, men måtte bare få litt oversikt over tall så ikke resten av svangerskapet går til unødvendig bekymring

Ja tror nok det stemmer den infoen
Mest sannsynlig går nok svangerskapet ditt helt fint til mål
En bekjent av meg som for mange år siden mistet barnet i uke 38 i plutselig morkakesvikt beskrev at noe av det verste var å komme hjem etterpå, hjem uten barnet. Også sto alt klart i hjemmet, alt av ting og klær og alt var klart.
Huff nu må jeg selv ta meg lit sammen her De skal nok gå bra

 

[Nimbus2001]

Å nei så grusomt, livet kan være skikkelig urettferdig innimellom
Vil tro det er ganske naturlig å bli bekymret på egne vegne når man hører om noe sånt i nær omgangskrets, som nevnt over her så betyr jo ikke det at du ikke har medfølelse for din venninne også. Og over eller under 35, det går bra for de aller aller fleste når alt har sett fint ut på OUL

 

[Dråpeblomst]

Uke 26 + 2

I lys av det som har skjedd de siste dagene har vi bestilt oss 3D ultralyd for å se lillebror en siste gang før han kommer ut
Vi hadde i utgangspunktet ikke tenkt å bruke 2000,- på det (er jo så dyrt!), men nå kjenner jeg at det skal bli veldig godt å se han. Jeg vil så gjerne se at han har det bra, og jeg er så utrolig spent på hvordan han ser ut

Jeg har slitt litt med å få de samme følelsene for lillebror som da jeg var gravid med de to andre barna mine. Jeg har vært bevisst på at mannen min skal få et barn til, men jeg har ikke tenkt på at jeg faktisk skal bli mamma til denne lille tassen. Jeg tror det er kombinerende faktorer som gjør at jeg har følt det slik.

1. Jeg synes det er litt skamfullt at jeg skal få barn med en ny mann og at barna mine ikke har samme fedre (to av de har det, men ikke lillebror). Jeg var gift forrige gang og er det nå også, så tror det ligger kun hos meg, ikke hos andre rundt meg. Må derfor omstille meg litt her kjenner jeg.

2. Jeg har vært helt overbevist om at mannen min og jeg ikke kom til å få et felles barn, så da han i våres ble veldig klar for dette skjedde alt litt fort, så jeg rakk ikke å kjenne helt å kjenne på det før jeg satt der med positiv test. Vi fikk det til i PP3 og den PP'en var jeg så innstilt på at det kom til å ta tid, så det ble nesten et lite sjokk da testene var positive.

3. Ettersom vi har fire barn totalt er det mye som skjer, så jeg har ikke hatt samme ro til å kjenne på gleden og forventningen lillebror gir (dessverre). Jeg har ikke tatt meg tid til å glede meg med planlegging og innkjøp som jeg har gjort det andre svangerskapene. Nå kjenner jeg at det begynner å komme sakte men sikkert, og jeg har behov for å skifte litt fokus fra mye jobb, til lillebror og søsknene hans. Familien har alltid vært viktigst for meg, men nå har jeg lyst å glede meg litt over at vi skal få et nytt familiemedlem

Gårsdagen var veldig preget av de grusomme nyhetene, men i dag har jeg klart å fokusere på andre ting og kjenner at jeg har lyst å glede meg. Jeg er så heldig å være gravid, så håper jeg alt går bra fremover slik at han kommer ut fin og frisk i februar

 

[ConCon]

Uke 26 + 2

I lys av det som har skjedd de siste dagene har vi bestilt oss 3D ultralyd for å se lillebror en siste gang før han kommer ut
Vi hadde i utgangspunktet ikke tenkt å bruke 2000,- på det (er jo så dyrt!), men nå kjenner jeg at det skal bli veldig godt å se han. Jeg vil så gjerne se at han har det bra, og jeg er så utrolig spent på hvordan han ser ut

Jeg har slitt litt med å få de samme følelsene for lillebror som da jeg var gravid med de to andre barna mine. Jeg har vært bevisst på at mannen min skal få et barn til, men jeg har ikke tenkt på at jeg faktisk skal bli mamma til denne lille tassen. Jeg tror det er kombinerende faktorer som gjør at jeg har følt det slik.

1. Jeg synes det er litt skamfullt at jeg skal få barn med en ny mann og at barna mine ikke har samme fedre (to av de har det, men ikke lillebror). Jeg var gift forrige gang og er det nå også, så tror det ligger kun hos meg, ikke hos andre rundt meg. Må derfor omstille meg litt her kjenner jeg.

2. Jeg har vært helt overbevist om at mannen min og jeg ikke kom til å få et felles barn, så da han i våres ble veldig klar for dette skjedde alt litt fort, så jeg rakk ikke å kjenne helt å kjenne på det før jeg satt der med positiv test. Vi fikk det til i PP3 og den PP'en var jeg så innstilt på at det kom til å ta tid, så det ble nesten et lite sjokk da testene var positive.

3. Ettersom vi har fire barn totalt er det mye som skjer, så jeg har ikke hatt samme ro til å kjenne på gleden og forventningen lillebror gir (dessverre). Jeg har ikke tatt meg tid til å glede meg med planlegging og innkjøp som jeg har gjort det andre svangerskapene. Nå kjenner jeg at det begynner å komme sakte men sikkert, og jeg har behov for å skifte litt fokus fra mye jobb, til lillebror og søsknene hans. Familien har alltid vært viktigst for meg, men nå har jeg lyst å glede meg litt over at vi skal få et nytt familiemedlem

Gårsdagen var veldig preget av de grusomme nyhetene, men i dag har jeg klart å fokusere på andre ting og kjenner at jeg har lyst å glede meg. Jeg er så heldig å være gravid, så håper jeg alt går bra fremover slik at han kommer ut fin og frisk i februar

Spennende med 3d ultralyd er lenge å gå fra oul til fødsel uten å se lille så skjønner godt at du har bestilt det.
Skjønner tankene dine men håper det går over til at du kun gleder deg og får kost deg med innkjøp og diverse mer og mer som tida går.

 

[Dråpeblomst]

Spennende med 3d ultralyd er lenge å gå fra oul til fødsel uten å se lille så skjønner godt at du har bestilt det.
Skjønner tankene dine men håper det går over til at du kun gleder deg og får kost deg med innkjøp og diverse mer og mer som tida går.

Ja, vi endte opp med det nå. Hadde ikke hatt noen problemer med å ikke gjøre det, men det skal bli godt å se han om noen få uker

-------------------

Jeg har søkt foreldrepenger i dag. Søkte selvfølgelig feil første gangen, så måtte inn og rette opp til 80% lønn og 59 uker.
Selve utfyllingen var veldig rett frem og enkel, men jeg synes fortsatt det er veldig vanskelig å vite hvordan man kan gjennomføre permisjonstiden lovlig, hvis man skal få inn litt ferie kombinert med at mannen tar noe av sin tid samtidig. Husker ikke helt hvordan det der var fra da jeg pratet med de nå tidlig i høst.

Lillebror har sparket noe veldig i høyre side det siste døgnet Han har hatt noen skikkelige kraftspark eller slag. Ikke så det gjør vondt, men det ble faktisk litt ubehagelig i går kveld.

Da jeg var hos manuellterapeut i dag ble han også vilter. Hun (manuellterapeuten) sa forresten at jeg hadde veldig gode forutsetninger for å klare både resten av svangerskapet og fødsel bra, men at utfordringen ligger i bekkenet - ikke korsryggen som jeg trodde. Alt annet var veldig fint, men jeg har fått noen øvelser som jeg kan øve litt på før neste time om 3 uker. Synes det lover godt, for jeg merker at det har hjulpet å trappe ned jobbingen. Samtidig kjenner jeg at jeg ikke har behov for full sykemelding og det er litt godt. Fint å kunne jobbe litt til. Har avtalt med arbeidsgiver at jeg avspaserer fra rett før jul pga mye overtid, så jeg har faktisk bare 5 uker igjen på jobb før mammaperm Men så er det jo to måneder før termin også da, så den tiden skal jeg prøve å nyte til det fulle

 

[Dråpeblomst]

27+0

Tok glukosebelastningstest i dag. Legen sa at jeg ikke måtte gjøre det, men jeg kjenner på et behov for å gjøre det jeg kan for å utelukke eventuelle "farer". Hvis jeg får tilbakemelding om at jeg ikke har det, så kan jeg hvertfall vite at jeg har gjort det jeg kan for å avdekke en potensiell risiko. Jeg fikk beskjed om at jeg får svar om 1 ukes tid.
Selve testen gikk veldig fint, men jeg hadde grudd meg litt på forhånd. Har hørt at man blir så kvalm, selve drikken er så ekkel osv. Men jeg synes ikke den smakte noe spesielt (valgte sitronsmak), drakk den på nullkommaniks og ble ikke kvalm i det hele tatt (og jeg blir fort kvalm av alt). Det kjipeste med hele testen var å måtte være på legekontoret i 2 timer etterpå, men det gikk også veldig greit. Lillebror ble fryktelig aktiv av drikken; sparket og rullet rundt inni her, så var nok et sukkerkick for han stakkars

Ønsker alle en fin novemberuke

 

[Villblomsten]

27+0

Tok glukosebelastningstest i dag. Legen sa at jeg ikke måtte gjøre det, men jeg kjenner på et behov for å gjøre det jeg kan for å utelukke eventuelle "farer". Hvis jeg får tilbakemelding om at jeg ikke har det, så kan jeg hvertfall vite at jeg har gjort det jeg kan for å avdekke en potensiell risiko. Jeg fikk beskjed om at jeg får svar om 1 ukes tid.
Selve testen gikk veldig fint, men jeg hadde grudd meg litt på forhånd. Har hørt at man blir så kvalm, selve drikken er så ekkel osv. Men jeg synes ikke den smakte noe spesielt (valgte sitronsmak), drakk den på nullkommaniks og ble ikke kvalm i det hele tatt (og jeg blir fort kvalm av alt). Det kjipeste med hele testen var å måtte være på legekontoret i 2 timer etterpå, men det gikk også veldig greit. Lillebror ble fryktelig aktiv av drikken; sparket og rullet rundt inni her, så var nok et sukkerkick for han stakkars

Ønsker alle en fin novemberuke

Så bra du ikke syns det var så ille! Har og hørt mye fælt om den, men har aldri tatt den selv.

Så deilig med aktiv lillebror, jeg gleder meg såå til å begynne å kjenne liv.. syns det går litt treigt denne gangen og tar meg i å bli bekymra for det og

 

[Dråpeblomst]

Så bra du ikke syns det var så ille! Har og hørt mye fælt om den, men har aldri tatt den selv.

Så deilig med aktiv lillebror, jeg gleder meg såå til å begynne å kjenne liv.. syns det går litt treigt denne gangen og tar meg i å bli bekymra for det og

Den var overraskende lite ille! Jeg har hørt masse negativt om den, så jeg kviet meg veldig, men dette her påvirket meg ikke i det hele tatt. Det var ikke noe ille smak, ikke noe ille etterpå. Så om jeg hadde måtte gjøre det en gang i måneden hadde det ikke plaget meg (annet enn at jeg synes det er litt kjedelig å tilbringe to timer etterpå på et legekontor). Tenkte det var fint å dele en positiv opplevelse med det også, sånn at andre som skal gjøre det kanskje ikke gruer seg noe særlig til det

Nå er det nok like før du begynner å kjenne liv tipper jeg! Vet du om du har morkaken foran eller bak? Med begge guttene har jeg hatt den bak, mens med jenta mi var den foran. Kjente bevegelser tidlig med henne også, men var litt annerledes. Det er helt normalt at man kjenner det litt ulikt fra svangerskap til svangerskap, og plutselig er du der og kjenner bevegelser du vet at er lille i magen

 

[Villblomsten]

Den var overraskende lite ille! Jeg har hørt masse negativt om den, så jeg kviet meg veldig, men dette her påvirket meg ikke i det hele tatt. Det var ikke noe ille smak, ikke noe ille etterpå. Så om jeg hadde måtte gjøre det en gang i måneden hadde det ikke plaget meg (annet enn at jeg synes det er litt kjedelig å tilbringe to timer etterpå på et legekontor). Tenkte det var fint å dele en positiv opplevelse med det også, sånn at andre som skal gjøre det kanskje ikke gruer seg noe særlig til det

Nå er det nok like før du begynner å kjenne liv tipper jeg! Vet du om du har morkaken foran eller bak? Med begge guttene har jeg hatt den bak, mens med jenta mi var den foran. Kjente bevegelser tidlig med henne også, men var litt annerledes. Det er helt normalt at man kjenner det litt ulikt fra svangerskap til svangerskap, og plutselig er du der og kjenner bevegelser du vet at er lille i magen

Ja, den ligger forran, så er jo egentlig ikke så rart jeg ikke kjenner noe enda
Kjente faktisk noe nå ista, som kan ha vært babyen!! Er veldig hormonell idag og var frustrert på mannen som hadde glemt noe jeg ville ha i bilen som han kjørte på verksted idag tidlig. Kjeftet og var skikkelig lei meg så gikk jeg ut for å gå en tur for å lufte hodet litt, men det ble jeg jo så dårlig av, måtte pent snu og lå på badegulvet fullt påkledd med jakke og alt og brakk meg før jeg fikk karret meg inn i sofaen og lå helt i ro på ryggen etter hele denne seansen Da kjente jeg plutselig et lite dult akkurat der den skal ligge til venstre rett under navlen. Hååper det var den

 

[Dråpeblomst]

Ja, den ligger forran, så er jo egentlig ikke så rart jeg ikke kjenner noe enda
Kjente faktisk noe nå ista, som kan ha vært babyen!! Er veldig hormonell idag og var frustrert på mannen som hadde glemt noe jeg ville ha i bilen som han kjørte på verksted idag tidlig. Kjeftet og var skikkelig lei meg så gikk jeg ut for å gå en tur for å lufte hodet litt, men det ble jeg jo så dårlig av, måtte pent snu og lå på badegulvet fullt påkledd med jakke og alt og brakk meg før jeg fikk karret meg inn i sofaen og lå helt i ro på ryggen etter hele denne seansen Da kjente jeg plutselig et lite dult akkurat der den skal ligge til venstre rett under navlen. Hååper det var den

Det var det helt sikkert! Så fint at du kjente det! Ettersom du har den foran er det jo ikke rart at det tar litt tid (selv om det er tidlig enda og heeeelt naturlig å ikke kjenne noe uansett hvor morkaken ligger). Men veldig glad på dine vegne at du fikk et lite tegn på liv - det er så godt!

Så utrolig kjedelig å bli så dårlig! Håper sånn at formen din bedrer seg raskt, for det er så fælt å kjenne seg sånn som du beskriver. Og det du skrev om dårlig samvittighet ovenfor jentene dine pga dårlig form, jeg kjenner meg sånn igjen i det! Nå er jeg heldigvis bedre og det er lettere å takle vondt bekken enn kvalme, men jeg kan få dårlig samvittighet for at jeg ikke klarer å bøye meg skikkelig for å gi jenta mi en klem når hun har lagt seg eller lignende. Men så er det kun midlertidig, og vi gir de helt sikkert nok kjærlighet og omsorg selv om vi ikke er helt i form. Håper du klarer å tenke sånn om dine jenter også når det er sånn som det har vært for deg den siste tiden

Når det kommer til hormoner og reaksjoner var nok ikke jeg den som stod bakerst i køen på utdeling av følelser. Jeg er ganske følsom til vanlig, så selv om jeg ikke merker så store forskjellen fra vanlig til nå i svangerskapet, så tyr jeg lett til tårene og kjenner mye på det ene og det andre på generell basis. Jeg reagerer ofte med gråt og tristhet fremfor sinne, så jeg prøver å jobbe litt med det og ikke bli så lett lei meg. Litt lettere å håndtere sinne enn tristhet, for den følelsen sitter sånn igjen og tar lenger tid for meg å gå ut av.

 

[Villblomsten]

Det var det helt sikkert! Så fint at du kjente det! Ettersom du har den foran er det jo ikke rart at det tar litt tid (selv om det er tidlig enda og heeeelt naturlig å ikke kjenne noe uansett hvor morkaken ligger). Men veldig glad på dine vegne at du fikk et lite tegn på liv - det er så godt!

Så utrolig kjedelig å bli så dårlig! Håper sånn at formen din bedrer seg raskt, for det er så fælt å kjenne seg sånn som du beskriver. Og det du skrev om dårlig samvittighet ovenfor jentene dine pga dårlig form, jeg kjenner meg sånn igjen i det! Nå er jeg heldigvis bedre og det er lettere å takle vondt bekken enn kvalme, men jeg kan få dårlig samvittighet for at jeg ikke klarer å bøye meg skikkelig for å gi jenta mi en klem når hun har lagt seg eller lignende. Men så er det kun midlertidig, og vi gir de helt sikkert nok kjærlighet og omsorg selv om vi ikke er helt i form. Håper du klarer å tenke sånn om dine jenter også når det er sånn som det har vært for deg den siste tiden

Når det kommer til hormoner og reaksjoner var nok ikke jeg den som stod bakerst i køen på utdeling av følelser. Jeg er ganske følsom til vanlig, så selv om jeg ikke merker så store forskjellen fra vanlig til nå i svangerskapet, så tyr jeg lett til tårene og kjenner mye på det ene og det andre på generell basis. Jeg reagerer ofte med gråt og tristhet fremfor sinne, så jeg prøver å jobbe litt med det og ikke bli så lett lei meg. Litt lettere å håndtere sinne enn tristhet, for den følelsen sitter sånn igjen og tar lenger tid for meg å gå ut av.

Ja, satser på det var lille babyen, uansett hyggelig å leve i troen på at det var den

Uff, ja det er fælt å ikke kunne være den mammaen man har lyst til å være.
Vi får tenke på at vi gir dem en kjempe gave ved å gi dem et søsken Og i det store og hele er det ikke så lenge heller selv om det føles sånn nå..
Sist gang var jeg enda verre og da følte jeg så elstremt på det når eldste da var 3 år. Jeg klarte ikke å være sammen med henne i det hele tatt i perioder. Men heldigvis husker hun ingenting av det nå og elsker lillesøsteren sin over alt på jord

De hormonene er helt forferdelige. Jeg reagerer ofte sånn nå at jeg først blir veldig sint, også skjønner jeg egentlig at det jeg er sint for bare er helt ubetydelig og selv om mannen påpeker det så klarer jeg jo ikke å innrømme det også ender det ofte i en kombinasjon av sinne og gråt som tar laaang tid å komme over

 

[Dråpeblomst]

Det er jo heldigvis ikke så lenge nei, selv om det oppleves litt sånn til tider Sønnen min var nesten 2,5 da jenta mi ble født, så han husker ikke så mye han heller. Og han er dessverre ikke slik du beskriver, som forguder lillesøsteren sin Han er naturligvis veldig glad i henne, men han er fryktelig kranglete med henne og sier han helst skulle vært foruten stort sett hele tiden. Tror det har noe med at hun er mye tøffere enn han og tar litt mer plass enn det han gjør. Han skulle nok ønske at han ikke var så sjenert i sosiale settinger, turte mer enn han gjør osv. Så jeg forstår jo hvorfor han kanskje ikke synes det er helt supert med en lillesøster Men jeg vet jo at han ville vært den første til å forsvare henne om det var noen som hadde gjort henne noe på skolen feks, og da tenker jeg det er helt normalt. Må være godt å se at barna er så gode venner, her er det så mye krangling ofte - spesielt de biologiske søsknene. Hører det er normalt når jeg snakker med venninner om det heldigvis

Uff, det er ikke lett med disse hormonene De kan gjøre mye rart som man ikke nødvendigvis setter så pris på med seg selv

 

[Dråpeblomst]

Fikk ikke med sitatet over