Håperpånr3 lufter litt tanker

[Villblomsten]

Det er jo heldigvis ikke så lenge nei, selv om det oppleves litt sånn til tider Sønnen min var nesten 2,5 da jenta mi ble født, så han husker ikke så mye han heller. Og han er dessverre ikke slik du beskriver, som forguder lillesøsteren sin Han er naturligvis veldig glad i henne, men han er fryktelig kranglete med henne og sier han helst skulle vært foruten stort sett hele tiden. Tror det har noe med at hun er mye tøffere enn han og tar litt mer plass enn det han gjør. Han skulle nok ønske at han ikke var så sjenert i sosiale settinger, turte mer enn han gjør osv. Så jeg forstår jo hvorfor han kanskje ikke synes det er helt supert med en lillesøster Men jeg vet jo at han ville vært den første til å forsvare henne om det var noen som hadde gjort henne noe på skolen feks, og da tenker jeg det er helt normalt. Må være godt å se at barna er så gode venner, her er det så mye krangling ofte - spesielt de biologiske søsknene. Hører det er normalt når jeg snakker med venninner om det heldigvis

Uff, det er ikke lett med disse hormonene De kan gjøre mye rart som man ikke nødvendigvis setter så pris på med seg selv

Ja, men det er jo helt normalt det og. Eller det er vel kanskje til og med mer normalt.
Husker jeg og broren min var veldig, veldig kranglete i barndommen, kunne slå og sparke og skrike og si at vi hatet hverandre stadig vekk. Mamma var rimelig oppgitt til tider. Men vi er veldig gode venner idag.

Her ble det ganske nøyaktig fire år mellom jentene så storesøster har alltid passet en del på lillesøster samtidig som de og leker mye sammen. Rollelek og diverse. Lillesøster henger med på det meste. Men de er ganske rolige harmoniske typer begge to. Spesielt storesøster. Hun er og veldig omsorgsfull og inkluderende av natur. Så det har nok mye å si med både personligheter, aldersforskjell og sikkert en rekke andre ting tipper jeg.
Men det er selvfølgelig krangling her og. Eller mest gråting over å enten ikke få lov å være med (lillesøster) eller at minstemor bare skal leke med tingene storesøster holder på med og «ødelegge» leken

 

[Dråpeblomst]

Mine to krangler ikke på den måten så ofte, det er mer bruk av ord og litt knuffing. De er forsåvidt rolige begge to, men et typisk eksempel er hvis vi går tur og jenta holder meg i hånden. Da kan storebror prøve å skyve henne litt diskret vekk for at han selv skal holde hånden (hvis jeg ikke har begge ledig selvfølgelig). Eller hvis storebror sitter ved siden av meg, så kommer lillesøster og presser seg ned mellom oss i sofaen. Sånne ting Og så er storebror fæl til å si litt stygge ting og kommentere at hun spiser sakte, har altfor høy hestehale eller lignende. Men han er egentlig en veldig fin gutt, altså (høres ikke helt sånn ut, hehe)

 

[Villblomsten]

Mine to krangler ikke på den måten så ofte, det er mer bruk av ord og litt knuffing. De er forsåvidt rolige begge to, men et typisk eksempel er hvis vi går tur og jenta holder meg i hånden. Da kan storebror prøve å skyve henne litt diskret vekk for at han selv skal holde hånden (hvis jeg ikke har begge ledig selvfølgelig). Eller hvis storebror sitter ved siden av meg, så kommer lillesøster og presser seg ned mellom oss i sofaen. Sånne ting Og så er storebror fæl til å si litt stygge ting og kommentere at hun spiser sakte, har altfor høy hestehale eller lignende. Men han er egentlig en veldig fin gutt, altså (høres ikke helt sånn ut, hehe)

Haha, det er jeg sikker på han er
Det er nok sånn de fleste søsken er.

Høres veldig kjent ut det med å krangle om kos og oppmerksomhet.
De kjemper om å ligge nærmest eller sitte ved siden av eller holde i hånda her og

 

[Dråpeblomst]

Haha, det er jeg sikker på han er
Det er nok sånn de fleste søsken er.

Høres veldig kjent ut det med å krangle om kos og oppmerksomhet.
De kjemper om å ligge nærmest eller sitte ved siden av eller holde i hånda her og

Du har nok rett Føles helt unormalt når jeg opplever det, men så deler jeg det med venninner som sier det er helt likt hos de, så da satser jeg på at det er sant

 

[Dråpeblomst]

28+1

Rask oppdatering

Var på kontroll i dag. Magen er helt på streken (symfysemål), velten har gått opp 24 kg og jeg har fått halsbrann de gangene jeg har drukket gløgg. Han ligger med hodet ned og rumpe opp. Var det jeg regnet med, ettersom jeg kjenner han hikker flere ganger dagen og mye spark i høyre ribbein.

Fikk luftet litt tanker om bekymring mtp de siste par ukene, så det var godt. Er faktisk litt betrygget, selv om ingen kan love eller garantere noe som helst.

Ellers kjenner jeg jo godt at vekten er betraktelig høyere nå enn for 9 mnder siden, men ettersom jeg spiser ganske så normalt og koser meg når det er normalt, så får det være greit. Ser godt på fingre, ben og føtter at jeg har endel vann, men det har vært sånn de andre to gangene også.

Nå er lillebror ca 34 cm lang og veier litt over 1 kg, sa jordmor Ny kontroll et par dager før jul

 

[Villblomsten]

28+1

Rask oppdatering

Var på kontroll i dag. Magen er helt på streken (symfysemål), velten har gått opp 24 kg og jeg har fått halsbrann de gangene jeg har drukket gløgg. Han ligger med hodet ned og rumpe opp. Var det jeg regnet med, ettersom jeg kjenner han hikker flere ganger dagen og mye spark i høyre ribbein.

Fikk luftet litt tanker om bekymring mtp de siste par ukene, så det var godt. Er faktisk litt betrygget, selv om ingen kan love eller garantere noe som helst.

Ellers kjenner jeg jo godt at vekten er betraktelig høyere nå enn for 9 mnder siden, men ettersom jeg spiser ganske så normalt og koser meg når det er normalt, så får det være greit. Ser godt på fingre, ben og føtter at jeg har endel vann, men det har vært sånn de andre to gangene også.

Nå er lillebror ca 34 cm lang og veier litt over 1 kg, sa jordmor Ny kontroll et par dager før jul

Koselig oppdatering
Glad for at det står bra til med lillebror. Tenk at han har blitt så tung!
Og min som bare veier rundt 100 gram Rart å tenke på.
Er ikke lenge til han skal ut!! Også er du jo over grensen for å få ekstrem prematur baby!!

 

[Vanillaflower]

SÅ koselig med oppdatering
Og så fint at alt er fint med lillebror i magen

Prøv å ikke tenk så mye på den vekta, det forsvinner nok raskt når lillebror kommer

 

[Vegasus]

Så koselig oppdatering
Godt å få pratet ut om bekymringene dine også da! Det er bra

 

[Dråpeblomst]

Koselig oppdatering
Glad for at det står bra til med lillebror. Tenk at han har blitt så tung!
Og min som bare veier rundt 100 gram Rart å tenke på.
Er ikke lenge til han skal ut!! Også er du jo over grensen for å få ekstrem prematur baby!!

SÅ koselig med oppdatering
Og så fint at alt er fint med lillebror i magen

Prøv å ikke tenk så mye på den vekta, det forsvinner nok raskt når lillebror kommer

Så koselig oppdatering
Godt å få pratet ut om bekymringene dine også da! Det er bra

Må bare si at det er så koselig at dere fortsatt følger meg og ikke minst legger igjen spor! Jeg kjenner det gjør så godt, føler vi deler graviditeten litt sammen

Veldig godt å ha kommet såpass «langt». Det er 86 dager igjen til termin og 69% av svangerskapet er fullført. Over 90% overlever nå, så det må jeg bare prøve å glede meg over Vi har det meste av utstyr på plass, men rommet til lillebror må ryddes og fikses. Det får jeg ta på nyåret Jeg har jo faktisk bare 3,5 uke igjen på jobb før juleferie, avspasering og så mammaperm. Føles så utrolig godt!

 

[Lanterne]

Så fint å lese oppdateringen fra deg Det er helt uvirkelig at du bare har 3,5 uker igjen på jobb! Sikkert deilig å ha ferie og avspasering når du er så langt på vei! Håper du får slappet masse av og ordnet alt som må ordnes

 

[Frk1991]

Så godt du har fått luftet deg litt hos JM! Mye man grubler og tenker på som gravid. Hvert fall når noen k nær deg opplever å miste et barn så sent i svangerskapet.

Jeg tror at når lillebror kommer og du ser hvordan dere nå har sveiser familien deres sammen, så vil følelsen endre seg Dagens familie er annerledes med mine, dine og våre.

3D-ultralyd er magisk Anbefaler å prøve å spise noe med litt sukker for å få litt aktivitet. Vår lillebror sov hele tiden og fikk stortsett de samme bildene.

Det går fort til deg og nå, kommet til tredje trimester alt

 

[Dråpeblomst]

Så fint å lese oppdateringen fra deg Det er helt uvirkelig at du bare har 3,5 uker igjen på jobb! Sikkert deilig å ha ferie og avspasering når du er så langt på vei! Håper du får slappet masse av og ordnet alt som må ordnes

Ja, det er ganske uvirkelig.. Men skal jo sies at jeg både har juleferie og avspasering før selve permisjonen starter, så sånn sett går jeg jo ut en måned enn det jeg skulle gjort. Kjenner på kroppen at det skal bli godt nå, for motivasjonen har blitt laber og jeg er så klar for å fokusere på lillebror og familien Er fortsatt endel som skal fikses, men jeg gleder meg til å kunne gjøre det i januar, og nå i desember kunne nyte julen. Eneste som er litt kjedelig ved å være 50% sykmeldt er at jeg føler tidvis at jeg må gjøre mer på hjemmefronten, så fra dagen min slutter på jobb og sykmeldingen begynner (jobber hver dag halve dagen), så handler jeg inn til middag, lager middag, henter barn, lekser, klesvask osv. Mannen er flink til å bidra vanligvis, men akkurat de timene jeg skulle slappet av litt går stort sett til huslige ting. Men det kan være det endrer seg litt etter jul, nå er det jo mye som skal ordnes og handles inn. Er litt styrete med påbud om munnbind overalt her jeg bor, får jo knapt puste med munnbindet og baby som presser oppunder lungene

Jeg er så glad for at du har blitt gravid igjen og gleder meg masse til å følge med fremover

Så godt du har fått luftet deg litt hos JM! Mye man grubler og tenker på som gravid. Hvert fall når noen k nær deg opplever å miste et barn så sent i svangerskapet.

Jeg tror at når lillebror kommer og du ser hvordan dere nå har sveiser familien deres sammen, så vil følelsen endre seg Dagens familie er annerledes med mine, dine og våre.

3D-ultralyd er magisk Anbefaler å prøve å spise noe med litt sukker for å få litt aktivitet. Vår lillebror sov hele tiden og fikk stortsett de samme bildene.

Det går fort til deg og nå, kommet til tredje trimester alt

Så koselig med spor fra deg i dagboken min Ja, jeg tror også at det vil endre seg litt når han kommer ut. Har allerede kjent på en større glede de siste ukene og det er veldig godt. Gleder meg masse nå (uten at jeg skal påstå at alle følelsene jeg tidligere har nevnt har forsvunnet helt), så det er veldig godt å kjenne litt på det å glede meg og sette pris på det. Det kan nok ha blitt trigget av det som skjedde for noen uker siden, for livet er skjørt og det er ingen selvfølge at alt skal gå bra. Vi er heldige som er gravide og høyst sannsynlig går jo alt bra så vi har en liten tass hos oss på nyåret

Hadde faktisk glemt at vi skal på 3D ultralyd et øyeblikk - men nå kjenner jeg at jeg gleder meg igjen Ja, må ta med noe med sukker som jeg kan innta kort tid før ultralyden. Skikkelig spent på om vi kan se hvem han ligner på og om vi klarer å skille han fra andre 3D-babybilder

 

[Frk1991]

Ja, det er ganske uvirkelig.. Men skal jo sies at jeg både har juleferie og avspasering før selve permisjonen starter, så sånn sett går jeg jo ut en måned enn det jeg skulle gjort. Kjenner på kroppen at det skal bli godt nå, for motivasjonen har blitt laber og jeg er så klar for å fokusere på lillebror og familien Er fortsatt endel som skal fikses, men jeg gleder meg til å kunne gjøre det i januar, og nå i desember kunne nyte julen. Eneste som er litt kjedelig ved å være 50% sykmeldt er at jeg føler tidvis at jeg må gjøre mer på hjemmefronten, så fra dagen min slutter på jobb og sykmeldingen begynner (jobber hver dag halve dagen), så handler jeg inn til middag, lager middag, henter barn, lekser, klesvask osv. Mannen er flink til å bidra vanligvis, men akkurat de timene jeg skulle slappet av litt går stort sett til huslige ting. Men det kan være det endrer seg litt etter jul, nå er det jo mye som skal ordnes og handles inn. Er litt styrete med påbud om munnbind overalt her jeg bor, får jo knapt puste med munnbindet og baby som presser oppunder lungene

Jeg er så glad for at du har blitt gravid igjen og gleder meg masse til å følge med fremover



Så koselig med spor fra deg i dagboken min Ja, jeg tror også at det vil endre seg litt når han kommer ut. Har allerede kjent på en større glede de siste ukene og det er veldig godt. Gleder meg masse nå (uten at jeg skal påstå at alle følelsene jeg tidligere har nevnt har forsvunnet helt), så det er veldig godt å kjenne litt på det å glede meg og sette pris på det. Det kan nok ha blitt trigget av det som skjedde for noen uker siden, for livet er skjørt og det er ingen selvfølge at alt skal gå bra. Vi er heldige som er gravide og høyst sannsynlig går jo alt bra så vi har en liten tass hos oss på nyåret

Hadde faktisk glemt at vi skal på 3D ultralyd et øyeblikk - men nå kjenner jeg at jeg gleder meg igjen Ja, må ta med noe med sukker som jeg kan innta kort tid før ultralyden. Skikkelig spent på om vi kan se hvem han ligner på og om vi klarer å skille han fra andre 3D-babybilder

Det er nok helt normalt å kjenne på slike ting! Både glede, men også bekymringer og andre eventuelle «negative» følelser. Selv slet jeg litt med å glede meg/knytte meg til lillebror i sommer. Kjenner litt på det nå og etter vi var på vekstkontrollen. Hadde ikke lyst å fortsette å gjøre klart og sette alt på vent. Prøver å skyve det litt vekk, og fikk satt på en vask med babytøy. Håper å få gjort alt klart i kommoden hans snart og satt opp senga i helga.

Har fått høre det ser ut som lillebror har litt hår på hodet av to JM og de rundt oss sier han ser litt lik ut storesøster. Veldig spent på å se hvem han slekter på når han kommer ut selv tror jeg han er hakket mer lik pappen sin enn frøkna som er en god blanding.

 

[Dråpeblomst]

Det er nok helt normalt å kjenne på slike ting! Både glede, men også bekymringer og andre eventuelle «negative» følelser. Selv slet jeg litt med å glede meg/knytte meg til lillebror i sommer. Kjenner litt på det nå og etter vi var på vekstkontrollen. Hadde ikke lyst å fortsette å gjøre klart og sette alt på vent. Prøver å skyve det litt vekk, og fikk satt på en vask med babytøy. Håper å få gjort alt klart i kommoden hans snart og satt opp senga i helga.

Har fått høre det ser ut som lillebror har litt hår på hodet av to JM og de rundt oss sier han ser litt lik ut storesøster. Veldig spent på å se hvem han slekter på når han kommer ut selv tror jeg han er hakket mer lik pappen sin enn frøkna som er en god blanding.

Det er nok veldig rett det du skriver, at det er vanlig å kjenne litt på alle type følelser i et svangerskap. Det trenger jo ikke være noe negativt eller bety at man ikke ønsker seg barnet. Kanskje det hjelper å få ting på plass, som du skriver? Det er sikkert lurt å få opp kommode og seng, og kanskje kjenne deg litt mer klar for at han kommer når det er gjort? Når går du ut i permisjon?

Så gøy at dere har fått tilbakemelding på det! Det blir spennende å se i januar.. Er også skikkelig spent på hvordan lillebror kommer til å se ut. Mine to barn er så ulike fra mannens barn av utseende (og personlighet), så jeg er skikkelig spent på hvem lillebror tar mest etter (først og fremst av utseendet ettersom personlighet tar litt tid å se). Jeg håper han blir en god blanding og ikke ser klin lik ut den ene eller andre parten. Men tar jo det vi får selvfølgelig joyful, gleder meg veldig til å se han om noen uker

 

[Frk1991]

Det er nok veldig rett det du skriver, at det er vanlig å kjenne litt på alle type følelser i et svangerskap. Det trenger jo ikke være noe negativt eller bety at man ikke ønsker seg barnet. Kanskje det hjelper å få ting på plass, som du skriver? Det er sikkert lurt å få opp kommode og seng, og kanskje kjenne deg litt mer klar for at han kommer når det er gjort? Når går du ut i permisjon?

Så gøy at dere har fått tilbakemelding på det! Det blir spennende å se i januar.. Er også skikkelig spent på hvordan lillebror kommer til å se ut. Mine to barn er så ulike fra mannens barn av utseende (og personlighet), så jeg er skikkelig spent på hvem lillebror tar mest etter (først og fremst av utseendet ettersom personlighet tar litt tid å se). Jeg håper han blir en god blanding og ikke ser klin lik ut den ene eller andre parten. Men tar jo det vi får selvfølgelig joyful, gleder meg veldig til å se han om noen uker

28.desember går jeg ut i permisjon så er bare en mnds tid til!

Frøkna er 3 nå, og ser smått hvordan vi former henne med oppdragelsen og verdiene våre, og personligheten kommer tydeligere frem. Utrolig rart å tenke på at vi har skapt og formet henne

 

[Dråpeblomst]

28.desember går jeg ut i permisjon så er bare en mnds tid til!

Frøkna er 3 nå, og ser smått hvordan vi former henne med oppdragelsen og verdiene våre, og personligheten kommer tydeligere frem. Utrolig rart å tenke på at vi har skapt og formet henne

Det kommer til å gå kjempefort! Desember pleier jo å gå fort unna.

Det er fint og koselig med baby og spedbarnstiden, men det er noe spesielt når barna blir såpass store at de viser personligheten sin og dere kan dele ting sammen. Det synes jeg er skikkelig koselig med 7 - og 9 åringen min

Gleder meg til lillebror blir litt større og ser hvordan personligheten hans er, og hva han har av meg og hva han har fra pappan sin

 

[Dråpeblomst]

29+2

Akkurat nå er jeg litt frustrert og nedfor. Mannen og jeg har hatt en liten krangel / disputt basert på en fryktelig unødvendig ting, men..

Jeg var hos frisøren i dag og fikk både stripet og klippet håret. I salongen var jeg veldig fornøyd med fargen, men så kom jeg til andre type lys på senteret og var ikke like fornøyd. Prøvde å la det gå over ved å handle litt undertøy som passer (det meste jeg har fra før har blitt for lite) og jeg tenkte faktisk ikke altfor mye på det. Så kjente jeg at jeg begynte å få vondt i kroppen og få i meg noe mat. Kjøper et rundstykke og en smoothie, og setter kursen hjemover i bilen.

Når jeg så kommer hjem virker ikke mannen superhappy for å se meg og spør bare hva jeg selv synes om håret. Ut av det blå begynner tårene å strømme og jeg svarer "ikke så fornøyd". Sånn begynner det. Han blir irritert over at jeg kommer hjem fra frisøren og er misfornøyd, og mener at det ikke var noe vits å dra dit dersom jeg skulle bli sånn etterpå. Jeg prøver å si at jeg er litt hormonell og sliten, men det sier han at han ikke tror det er. Så da endte "diskusjonen" med at han sier at "jeg gir opp" og går i stuen, mens jeg blir sittende på soverommet.

Som jeg har nevnt tidligere har jeg ikke hatt det så fint på innsiden alltid, og følt meg mye ubekvem med utseendet mitt denne høsten. Det har nok irritert mannen endel, for han sier at det ikke virker som det bryr meg at han sier at jeg er flottere enn noen gang. Det er klart det betyr mye for meg at han sier det, men det er jo ofte sånn at uansett hvor mye andre sier du er flott, så er det viktigste å føle det selv. Og det har jeg slitt endel med (generelt sett også, skal ikke skylde alt på svangerskapet).

Jeg vet jo at det går over, men nå sitter vi altså på hvert vårt rom og "furter" hver for oss. Trengte å få det ut her sammen med dere. Er det flere som har vært i lignende situasjoner med partner? Jeg forstår hans side, men samtidig er det frustrerende å ikke "få lov" til å være litt hormonell og overdrive følelsene litt.

 

[Vanillaflower]

29+2

Akkurat nå er jeg litt frustrert og nedfor. Mannen og jeg har hatt en liten krangel / disputt basert på en fryktelig unødvendig ting, men..

Jeg var hos frisøren i dag og fikk både stripet og klippet håret. I salongen var jeg veldig fornøyd med fargen, men så kom jeg til andre type lys på senteret og var ikke like fornøyd. Prøvde å la det gå over ved å handle litt undertøy som passer (det meste jeg har fra før har blitt for lite) og jeg tenkte faktisk ikke altfor mye på det. Så kjente jeg at jeg begynte å få vondt i kroppen og få i meg noe mat. Kjøper et rundstykke og en smoothie, og setter kursen hjemover i bilen.

Når jeg så kommer hjem virker ikke mannen superhappy for å se meg og spør bare hva jeg selv synes om håret. Ut av det blå begynner tårene å strømme og jeg svarer "ikke så fornøyd". Sånn begynner det. Han blir irritert over at jeg kommer hjem fra frisøren og er misfornøyd, og mener at det ikke var noe vits å dra dit dersom jeg skulle bli sånn etterpå. Jeg prøver å si at jeg er litt hormonell og sliten, men det sier han at han ikke tror det er. Så da endte "diskusjonen" med at han sier at "jeg gir opp" og går i stuen, mens jeg blir sittende på soverommet.

Som jeg har nevnt tidligere har jeg ikke hatt det så fint på innsiden alltid, og følt meg mye ubekvem med utseendet mitt denne høsten. Det har nok irritert mannen endel, for han sier at det ikke virker som det bryr meg at han sier at jeg er flottere enn noen gang. Det er klart det betyr mye for meg at han sier det, men det er jo ofte sånn at uansett hvor mye andre sier du er flott, så er det viktigste å føle det selv. Og det har jeg slitt endel med (generelt sett også, skal ikke skylde alt på svangerskapet).

Jeg vet jo at det går over, men nå sitter vi altså på hvert vårt rom og "furter" hver for oss. Trengte å få det ut her sammen med dere. Er det flere som har vært i lignende situasjoner med partner? Jeg forstår hans side, men samtidig er det frustrerende å ikke "få lov" til å være litt hormonell og overdrive følelsene litt.

Så kjipt at du føler det sånn i dag, tror slike ting skjer hos de fleste par Dette kunne i alle fall lett ha vært meg og mannen på en litt dårlig dag.
Dere er sikkert på god tone igjen allerede nå?
Skjønner det er frustrerende når det står på. Sender over mange klemmer da

 

[Dråpeblomst]

Så kjipt at du føler det sånn i dag, tror slike ting skjer hos de fleste par Dette kunne i alle fall lett ha vært meg og mannen på en litt dårlig dag.
Dere er sikkert på god tone igjen allerede nå?
Skjønner det er frustrerende når det står på. Sender over mange klemmer da

Tusen takk for koselige ord Jada, det ordnet seg like etter jeg skrev her i går. Jeg regner med det er vanlig å ha litt uoverensstemmelser. Noen ganger føles det meste håpløst og man er ekstra sensitiv for ting. Godt det er over. Kjente at jeg var veldig emosjonell i går, så jeg vet at jeg overdrev reaksjonen min. Allikevel godt å få det ut her inne

 

[Dråpeblomst]

29+3

I går snudde lillebror seg fra hodeleie til seteleie, og tilbake til hodeleie. Var skikkelig ubehagelig da han snudde seg tilbake og måtte støtte meg på stolen fordi det kom så kraftige bevegelser. Kjente det godt på bevegelsene at han hadde snudd seg og hikkingen, som jeg vanligvis har kjent nedover, var plutselig helt oppe ved ribbena. Merkelig opplevelse! Jeg kan ikke huske at noe sånt skjedde med de andre to.

På kvelden i går var han helt vill i over 3 timer og hadde masse bevegelser på høyre side. Er det noe jeg burde være bekymret over? Han er fryktelig aktiv for tiden og har blitt så sterk, så jeg kjenner meg sår på høyre side der han sparker mest. Vet at bevegelser er normalt, men synes det var fryktelig lenge han holdt på i går. Han var masse aktiv på dagtid også. Han har ikke sovet så mye på dagen og kvelden de siste par dagene, og han er fortsatt veldig aktiv nå som jeg skriver.