Jeg har lyst å sette meg et mål om å gå ned 6 kg frem til 1.juli! Jeg veier nå 92 kg. Tenker dere at det er realistisk, eller er det for rask nedgang? Hovedmålet mitt er egentlig å føle at jeg har energi, at jeg ikke skal ha så sterkt søtsug, og at jeg tar vare på helsa mi, men vekt og midje er noe målbart som kan motivere meg, og jeg vil veldig gjerne inn i mine gamle, fine klær
Dette er et langt innlegg som jeg ikke forventer at dere skal orke å lese
Jeg har skrevet det mest for meg selv, for å ha et sted jeg kan lese det på nytt og på nytt, og så kan det jo kanskje hende det kan være et tips som fungerer for andre. Hva som fungerer for hver enkelt vil jo variere, og for alt jeg vet, vil ikke det her heller fungere for meg, men jeg er villig til å gi det et forsøk!
Midjemålet mitt er ca.100 cm (må lese meg litt opp på hvordan jeg måler det ordentlig, vet ikke om jeg har forstått måten å måle det på riktig)
Jeg leste at det kunne være lurt å skrive en liten plakat om hvor man er akkurat NÅ, og hvor man er om 3-6 mnd uten endring; hvor mye man veier (enten for seg selv eller for andre), hvor mange cm man har over hofte, bryst, armer og midje, og hvordan man føler seg. Videre skal man se på hvilke unnskyldninger man har. Man skal også se på hvilke handlinger man må gjennomføre for å klare den endringen; jeg skal trene selv om jeg føler meg sliten/dårlig, jeg. Jeg velger sunne alternativer. Når jeg spiser f.eks. sjokolade har jeg full kontroll på mengde og hyppighet.
Akkurat nå føler jeg at jeg har lite energi, jeg føler meg tung i kroppen, og har vondt i bein og bekken. Jeg føler ofte på et sug etter noe søtt, og på kveldene er jeg så sliten at jeg som regel tilbringer resten av kvelden i sofaen. Jeg gruer meg til å gå lettkledd i ferien sammen med den tynne svigerfamilien, og har vel innsett at det begrenser seg hvor mye jeg får gjort før sommeren
men hver cm og hvert kilo er jo et steg i riktig retning, så jeg skal gjøre det jeg kan fremover
Om jeg fortsetter på samme måte som nå, så vil jeg bare være enda tyngre, enda mer sliten, og kjenne enda mer på søtsug! Og jeg vil føle at det er mer håpløst å starte på en endring.
Mine unnskyldninger: jeg er så sliten, jeg trenger energi for å klare å ha overskudd til siste del av dagen med barna, jeg fortjener det fordi... Jeg vil kose meg litt ekstra når jeg er alene, jeg har litt vondt i hodet, jeg har jo mensen, det har vært en slitsom dag på jobb, jeg er så sulten, jeg trenger det for å klare å gjøre den ekstra innsatsen for å f.eks. rydde i boden. Jeg kan unne meg noe godt en siste gang, og heller starte i morgen!
Jeg skjønner at jeg alltid klarer å finne en unnskyldning om jeg leter lenge nok
Hva jeg skal gjøre for å klare endringene:
Gjøre det til en vane å lese det jeg har skrevet om dette før jeg tar meg den sjokoladen eller den boksen med brus. Jeg skal ha lov, men bare ta meg tid til å tenke gjennom om det er verdt det denne gangen
Ofte har jeg egentlig følt at den umiddelbare gevinsten av å spise sjokolade, vinner over den gevinsten det vil være om noen måneder hvis jeg tar bedre valg nå.
Jeg skal ha tilgjengelig flere litt bedre alternativer til den sjokoladen.
Jeg skal ta meg en pause og skrive om det er følelsene som gjør at jeg får lyst på noe.
Jeg skal unne meg mer egentid og flere pauser! Sove nok! Synes det er vanskelig å legge seg tidlig nok nå når det er lyst på kveldene!
Hvor jeg er om 3-6 mnd: jeg har mer energi og overskudd, og er lettere i kroppen igjen. Jeg veier en del mindre da, og midja er blitt smalere. Jeg vil ha bedre helse, og føle meg «friere»!
Og jeg vil føle mestring ved at jeg har klart å gjøre den endringen.
Man skal helst ha plakaten så synlig som man tør, men jeg er veldig bevisst på at min eldste datter ikke skal vite at jeg ønsker endringer som bl.a. innebærer å gå ned i vekt, fordi jeg ikke vil at hun skal være opptatt av kropp. Hun er 10 år, og jeg synes allerede at hun er blitt veldig bevisst på at det er bra å være tynn, fordi hun får veldig mange positive kommentarer fra andre på at hun er så tynn osv..