Huff, det hørtes veldig rart ut... Men så er jo veldig mange slik at de drar beslutninger på vegne av andre, og tenker at de "gjør de en tjeneste" eller "tar hensyn" til de.
Litt annen situasjon, men da jeg flyttet inn med kjæresten min (som nå er mannen min), var det veldig mange av de gamle "vennene" mine som ikke inviterte meg med på ting lengre (fest, vors, osv.). Da jeg konfronterte de, sa de at det var vel så stress for meg å komme heeelt ut til de (30 min med bil). Ofte endte de jo opp på byn, en tur som gjorde at de måtte kjøre forbi der jeg bodde uansett
Endte med at jeg ghosta de (men den gangen var det jo ikke et begrep).
Familier er jo litt annerledes med
Men jeg må si at jeg virkelig har jobbet for å få folk til å snakke sammen, og ordne ting uten å ta beslutninger for andre. Jeg hater når folk bare antar hva den andre parten tenker, mener og føler, uten å snakke sammen.
Prata med henne lenge i telefonen igår og hun sliter en del med den ene fostersønnen sin så prøver å støtte henne med det i steden for å tenke på sånne teite ting... 
Gleder meg veldig til forsamtale om 12 dager!
Så lenge du ikke irriterer deg over det, og klarer å legge det bak deg, er det jo ingenting i veien for å gjøre det slik. Men er så dumt med de som gnager på tanker, uten å fortelle det
