Mammalivet med et lite hjerteplaster

Mammalivet....
Herlig altså!

Akkurat sånn deilig kaotisk det er og alt annet forsvinner for en.
Så bra at kjolen passet. Da kan du puste ut og vite at oddsen for at den plutselig ikke passer er veldig liten. Nyt sånne små turer og pauser for deg selv for det gjør godt for psyken og mammaen.
 
Åhhhh så herlig at alt går fint med dere ❤️
 
Var på ny veiing på helsestasjon i dag, og Johannes har nå bikka 3,5 kg. Opp 244 gram fra fredag og til i dag. Helsesøster var veldig fornøyd, og syns også at hudfargen hans så veldig fin ut. Veldig lite gulskjær igjen i både hud og øyne. På grunn av den fine vektoppgangen nå så blir det ikke mer veiing utover de vanlige kontrollene. De ville følge det tettere opp nå i starten pga gulsotten og at han gikk litt treigt opp i vekt i starten. Vil tro det fortsetter, gutten har matvett i alle fall. :p Og ammingen går over all forventning. Startvondtene i det ene brystet er nesten borte, jeg har til nå (*bank i bordet*) ikke vært sår, og melkeproduksjonen er som den skal være.

Eneste skåret i gleden er at jeg de siste dagene virkelig ikke har klart å sitte i det hele tatt, har hatt problemer med magen og å få gått på do. Treg mage og hemoroider, hurrahurra. Var innom apoteket etter veiinga på helsestasjon for å kjøpe noe mykere bind enn plastikken fra libresse/always (de er så klamme og ekle, og jeg ble sår av dem) og noe remedier for hemoroidene. Ble spurt om jeg trengte hjelp av apotekteknikeren, og jeg svarte at jeg trengte hjelp til å få bukt med noen "etter fødsel" plager. Hun skjønte med en gang hva jeg mente, og spradet rett bort til hylla med rektalsalver. :hilarious: Jeg håper den virker kjapt, for jeg vil gjerne kunne sitte normalt igjen! Det har vært så ille at jeg har hatt vondt helt uti rumpeballen. Trodde først jeg bare hadde sittet for skeivt eller noe, men det må være hemoroidene eller forstoppelsen (eller kombinasjonen) som har gjort at jeg har hatt vondt der. At noe har kommet i klem f.eks. Har også begynt å ta laktulose igjen, og i dag heiv jeg innpå med lakris og druer i tillegg. Og hurrahurra, jeg fikk til å gå på do uten at det endte opp i gråt! For det gjorde det nemlig i går, jeg stortuta etter forsøk nr ørten. Vondt jo! Nå satser jeg på at det bare går fremover igjen. Jeg er lei av disse irriterende plagene og å ha vondt. Ødelegger babykosen jo. :shifty:
 
Huff, det hørtes ikke godt ut! Håper du blir kvitt plagene raskt så du bare kan nyte dagene med lille J :Heartred
 
Godt prinsen har det strålende og at alt med melk og amming går så bra

Håper det ordner seg fort med de plagene for det er jo tidvis verre enn fødsel de der altså.
Få i deg alt som mykner magen, ofte får man en indikasjon med hva som serveres på barsel
 
Her har deg skjedd mye :) Ikke fått noen varsler herfra den siste måneden.

Gratulerer så mye med lille skjønne Johannes. For en fin gutt :Heartblue
 
Bare innom for å gratulere! Hverdagen tar all tid og krefter for tida ;) for en skjønning!
 
Huff, det hørtes ikke godt ut! Håper du blir kvitt plagene raskt så du bare kan nyte dagene med lille J :Heartred

Det var alt annet enn godt for å si det sånn. :p Og de plagene forsvant ikke raskt nok, hemoroidene er under kontroll men fortsatt vondt og ømt.

Godt prinsen har det strålende og at alt med melk og amming går så bra

Håper det ordner seg fort med de plagene for det er jo tidvis verre enn fødsel de der altså.
Få i deg alt som mykner magen, ofte får man en indikasjon med hva som serveres på barsel

Ja, det er veldig bra!

Virkelig. Neste gang kommer jeg ikke til å grue til fødsel i det hele tatt, men tiden etterpå!

Her har deg skjedd mye :) Ikke fått noen varsler herfra den siste måneden.

Gratulerer så mye med lille skjønne Johannes. For en fin gutt :Heartblue

De varslene føler jeg lever sitt eget liv ...

Takk! :D

Bare innom for å gratulere! Hverdagen tar all tid og krefter for tida ;) for en skjønning!

Takk! Og det med hverdagen skjønner jeg, dagene raser jo avgårde her!

Hvordan går det med dere? :)

Det går ganske bra. Jeg er drittlei av å ha ubehag/småvondt nedentil, men det går fremover, om en saktere enn jeg syns er greit. Var og fikk fjernet sting på onsdag. De hadde ikke løst seg opp selv enda, og lå og laget skikkelig irritasjon så det var veldig ubehagelig ei stund. Strammet, stakk og klep. Ble bedre da jordmor fjernet de, men etter det har det vært ømt og kløende og jeg klarer fortsatt ikke å sitte normalt over tid. Takk til lille Johannes som kom som en rakett, og med hånda ved hodet. :hilarious:

Men ellers går det veldig fint. Formen er bra ellers, Johannes sover godt og det er alltid minst 3 timer mellom ammingene på natt. I går la vi oss rundt midnatt, han spiste igjen neste gang halv fem og deretter litt over 8. Og videre sov han til litt over 11. Deilig! :D
 
Enig med Moxie.
Også liker jeg at du tenker på "neste gang"
 
Dette var en utrolig flott dagbok å lese i :)
 
Håper det snart går seg til der nede, godt å høre at dere ellers nyter dagene :)

Det går sakte men sikkert fremover, og om det ikke er helt bra mandag om halvannen uke så håper jeg legen har noe remedier for å få bukt med de såre ømme arrvevskulene (er kun de som plager meg nå, resten av understellet er ganske normalt nå - om enn med litt svakere muskulatur enn så lenge *kniper for harde livet*).

Enig med Moxie.
Også liker jeg at du tenker på "neste gang"

Ja, altså. Jeg vil jo ha mer enn en. :D Og de små er jo verdt både blod, svette og tårer. :love7 Og om noen måneder har jeg helt sikkert glemt hvor plaget jeg har vært disse ukene uansett. Fødselssmertene var jo glemt etter bare noe timer. :knegg:

Dette var en utrolig flott dagbok å lese i :)

Takk. :) Har vært litt av en reise hit, og det føles nesten litt surrealistisk at jeg nå sitter med en sprell levende gutt. :Heartred Kjenner dog litt på frykten for å miste han, men heldigvis klarer jeg å være rasjonell. Første par ukene våkna jeg vel minst en gang i timen og måtte sjekke at han pustet. *host*




I dag er lille Dings (gir ikke slipp på kallenavnet fra han var en liten spire :p ) 1 måned gammel. Merkelig å tenke på at jeg for en måned siden nå satt og ventet på å komme inn til lege for å få satt ballong/komme i gang med igangsettingen. Lite visste jeg at jeg hadde nærmere 3 cm åpning og var veldig moden. Ble heller stripping og klyster, etterfulgt av at vannet ble tatt noen få timer etterpå.

Han er så langt en veldig "enkel" baby. Han sover gode strekk om natta og om dagen, han liker kos og nærhet, men sover også godt "alene" (i hermetegn for med mindre han sover i vogna så ligger han alltid ved siden av en av oss, enten i nestet eller i senga si som står kliss inntil vår). Det er lite gråt, utover om han må skifte bleie når han egentlig har tenkt at han skal spise, eller han har litt luft i magen. Ammingen går over all forventning. Jeg har, bank i bordet, ikke vært sår siden jeg var litt smårød første dagene. Utdrivningsvondtene i "vrang-puppen" har også gått seg til, og jeg sliter ikke lengre med å få lagt han til. Riktignok kan han være litt overivrig noen ganger og dermed ikke hekter seg på så lett, men det er jo nesten bare underholdende når hodet går rundt i reneste exorcist-stil. Jeg har til og med blitt så trygg på ammingen at jeg har ammet på kafe/spiseplass på kjøpesenteret også. Det hadde jeg egentlig ikke trodd for et par uker siden, da var det såvidt at jeg ville amme hos svigers liksom. :p

Han har lagt jevnt på seg, og jeg syns han vokser som et uvær. Heldigvis egentlig, jeg syns det er så skummelt når de er pittesmå. Syns det er greit når de vokser seg mer og mer robuste. :p
 
Det går sakte men sikkert fremover, og om det ikke er helt bra mandag om halvannen uke så håper jeg legen har noe remedier for å få bukt med de såre ømme arrvevskulene (er kun de som plager meg nå, resten av understellet er ganske normalt nå - om enn med litt svakere muskulatur enn så lenge *kniper for harde livet*).



Ja, altså. Jeg vil jo ha mer enn en. :D Og de små er jo verdt både blod, svette og tårer. :love7 Og om noen måneder har jeg helt sikkert glemt hvor plaget jeg har vært disse ukene uansett. Fødselssmertene var jo glemt etter bare noe timer. :knegg:



Takk. :) Har vært litt av en reise hit, og det føles nesten litt surrealistisk at jeg nå sitter med en sprell levende gutt. :Heartred Kjenner dog litt på frykten for å miste han, men heldigvis klarer jeg å være rasjonell. Første par ukene våkna jeg vel minst en gang i timen og måtte sjekke at han pustet. *host*




I dag er lille Dings (gir ikke slipp på kallenavnet fra han var en liten spire :p ) 1 måned gammel. Merkelig å tenke på at jeg for en måned siden nå satt og ventet på å komme inn til lege for å få satt ballong/komme i gang med igangsettingen. Lite visste jeg at jeg hadde nærmere 3 cm åpning og var veldig moden. Ble heller stripping og klyster, etterfulgt av at vannet ble tatt noen få timer etterpå.

Han er så langt en veldig "enkel" baby. Han sover gode strekk om natta og om dagen, han liker kos og nærhet, men sover også godt "alene" (i hermetegn for med mindre han sover i vogna så ligger han alltid ved siden av en av oss, enten i nestet eller i senga si som står kliss inntil vår). Det er lite gråt, utover om han må skifte bleie når han egentlig har tenkt at han skal spise, eller han har litt luft i magen. Ammingen går over all forventning. Jeg har, bank i bordet, ikke vært sår siden jeg var litt smårød første dagene. Utdrivningsvondtene i "vrang-puppen" har også gått seg til, og jeg sliter ikke lengre med å få lagt han til. Riktignok kan han være litt overivrig noen ganger og dermed ikke hekter seg på så lett, men det er jo nesten bare underholdende når hodet går rundt i reneste exorcist-stil. Jeg har til og med blitt så trygg på ammingen at jeg har ammet på kafe/spiseplass på kjøpesenteret også. Det hadde jeg egentlig ikke trodd for et par uker siden, da var det såvidt at jeg ville amme hos svigers liksom. :p

Han har lagt jevnt på seg, og jeg syns han vokser som et uvær. Heldigvis egentlig, jeg syns det er så skummelt når de er pittesmå. Syns det er greit når de vokser seg mer og mer robuste. :p
Veldig vanlig og forståelig å være livredd etterpå, det kan jeg skrive under på. Å få et hjerteplaster er spesielt, og naiviteten er liksom borte. Man VET at det ikke er garantier i livet og at ting kan gå galt. Heldigvis går det nesten alltid bra! :)

Så utrolig godt å høre at det ser ut som det går strålende med dere :)
 
Gratulerer med en måned
Unner deg så en sånn koselig tid og «snill» baby altså!
 
Veldig vanlig og forståelig å være livredd etterpå, det kan jeg skrive under på. Å få et hjerteplaster er spesielt, og naiviteten er liksom borte. Man VET at det ikke er garantier i livet og at ting kan gå galt. Heldigvis går det nesten alltid bra! :)

Så utrolig godt å høre at det ser ut som det går strålende med dere :)

Ja, det er spesielt. Spesielt og skummelt. Trøster meg med at det i de fleste tilfeller går bra, selv om statistikk ikke er så trøstende lengre. Det slutter jo å være det når en selv havner i den uheldige lille statistikken, ikke sant.

Gratulerer med en måned
Unner deg så en sånn koselig tid og «snill» baby altså!

Takk!

Mannen himler litt med øynene når han hører at vi sover til 11-12 om formiddagen. :p Nå sovner ikke jeg for natta før mellom 1 og 2 stort sett da, så det er litt vridd her. Lillemainn spiser hyppigere mellom 22 og 01 oftest (spiser seg opp for natta). Jeg håper det gode sovehjertet hans på natta fortsetter. :)


I morgen er det 5 uker siden fødsel, virker som en evighet siden jeg var gravid nå! Det begynner heldigvis å bli OK tilstander nedentil. Ble overrasket over hvor lenge vondtene satt i etter syingen, og hvor plaget jeg skulle bli. Men nå går det heldigvis veldig mye bedre. Etter en lang dag på kjøpesenter etterfulgt av litt trening med hunder i går så var jeg bare støl og øm, og det mest i rumpe og bein. Fremskritt! Jeg klarte også å sette meg inn i, og gå ut av, bilen på en noenlunde normal måte. Det er lenge siden sist det. Sleit jo litt med det i slutten av svangerskapet også, bare på en annen måte. :p

8 dager til etterkontroll, og jeg gleder meg til en sjekk. Høres kanskje merkelig ut, men jeg er litt bekymra for om ting er som de skal være med arrvevet og sånt. Føler det er litt mye en plass, og så har jeg noen ømme kuler også der sluttknuten på stingene satt. Bekymrer meg for om ting blir ca mot normalen igjen. Eller, jeg forventer ikke at det skal bli som før - men jeg er redd jeg skal få seinplager pga syinga og at jeg reagerte sånn på stingene. Satser på at legen har gode nyheter til meg. Trøster meg med at uansett kan det meste fikses etterpå, enten med tid og trening eller litt hjelp.
 
Håper du slipper noen problemer etter sting etc og at det bare er litt mer tid som skal til.
5 uker allerede ja, tiden flyr!
Ikke rart man sover til langt på dag når man er oppe sent på natta. Det er krevende å ha små barn og det er krevende å amme, bare å hvile med god samvittighet
 
Tiden flyr i godt selskap. :) 10 dager siden sist oppdatering, og Johannes har passert 6 uker, vært på 6 ukerskontroll på helsestasjon og fått sin første vaksine. Det var i går vi var der, så han var 6 uker og 1 dag. På mandag var jeg hos legen, på dagen 6 uker etter fødselen, så nå har vi begge unnagjort etterkontrollene.

Min fikk jeg ikke så veldig mye ut av egentlig, annet enn at jeg fikk sjekket at blodtrykket så fint ut, blodprosenten likeså og at resten måtte vi bare se han. Han sjekka ikke noe der stingene har vært, og han virka litt på ustø grunn ang. temaet. :p Siden jeg er smertefri og pr nå ikke har noe plager så tar jeg bare tiden til hjelp mtp bekkenbunnen og de heller manglende musklene der (kniper og kniper, har til og med en knipe-app :p ), og så får jeg time hos en gyn. etterhvert for å sjekke hvordan tilstanden er hos noen som kan det. Jeg er uansett ikke komfortabel med GU hos fastlegen, jeg er litt rar der. Jeg skal jo få innkalling fra sykehuset etterhvert, for ene legen som sjekka meg etter fødselen ville ha meg inn for å sjekke "noe" hun så på ultralyd. Hun mistenker litt rar form på livmora eller noe sånt, så kan ev. ta opp ting da. Hun sa om ca tre måneders tid mener jeg. Har ikke fått noe innkalling enda. Og så må jeg uansett følge med den cysta som jeg egentlig skulle få fjernet i fjor høst. Regner med vi avventer operasjon der til neste år. Ikke aktuelt med det første i alle fall.

6 ukerskontrollen til Johannes gikk også bra. Han ser ut til å ha lagt seg på 15 percentilen (jeg tror det var den gule linja jeg så på skjermen til HS), og han går jevnt og trutt opp i vekt. De måler ikke lengde på 6 ukerskontrollen her, så vi tok målbåndet fatt. Han var 51 når han ble født, og nå er han rett under 58 cm. Strukket seg endel. :D Lang og smal type, ikke lik mammaen som er kort og rund. :hilarious: Jeg er forresten glad vi hadde mye klær i størrelse 50, hatt endel lekkasjer og gulpinger, og han har bare nettopp vokst ut av den størrelsen. Vaksina smattet han i seg med liv og lyst, og ble sur da det var tomt, og han var våken og gliste og sjarmerte HS. Tok opp det at han har en favorittside, det er ikke så ille at han aldri legger seg den veien selv, men er ganske utprega. Hun spurte om jeg ville ha henvisning til fysioterapeut, og det takket jeg ja til. Bedre å få litt veiledning tenker jeg, enn å risikere skeiv hodeform eller at han får vondt.

Legen fikk lyttet på han og sjekket ca alt hun skulle. Da hun skulle sjekke refleksene snudde humøret hans, og han ble sinna og knyttet hendene godt. Hun fikk sjekket i fotsålen, men ikke i håndflatene. Etter en runde amming så fikk hun sjekka i i alle fall den ene hånda, den andre var han ikke så villig til å åpne. Når jeg derimot prøvde etterpå så var han litt mer villig.

Han virker ikke å ha reagert på vaksina til nå, så jeg håper vi slipper bivirkninger der. Ellers går ting bra. Jeg har hatt en stri natt, og det var selvsagt natt til i går. Det var varmt, Johannes ville spise hver time frem til kl 2 før han slokna, og nabohunden stod ute i hundegården og ula jevnt og trutt natta gjennom. Ble ikke mange timene søvn på meg, og det endte med at vi forsov oss litt. Timen på helsestasjon var halv 11, jeg våkna kl 10 og vi har et kvarters kjøring. Å komme seg ut døra med en liten en på et kvarter er ikke nødvendigvis så enkelt. Heldigvis sov han seg igjennom stellet, bilturen og frem til han skulle på vekta. Jeg sovna av igjen etter ammingen i halv 8-8 tida nemlig ...

Det har vært ei stor endring siste uka, Johannes er nå mye mer våken og "med", jeg får svar når jeg prater med han og han følger med på omgivelsene rund seg. Har nok tatt det første utviklingsspranget, eller er ca midt i det (i følge appen er han midt i det mtp alder, men han virker å være ferdig med det egentlig - appen går ut fra termindato og ikke fødselsdato). Vi har vært heldige der og har ikke merka det så mye, var et par dager han var litt mer sutrete og urolig, men minimalt i forhold til hva det kan være.

Djibus, ble lang oppdatering. :hilarious: Ellers så har vi kjøpt babygym i dag, og det ble en spinndyr en - men mammaen ville ha den. :playful: Det ble denne.

241353_31562.jpg


De hadde tilbud på en annen en, men den var ikke like spennende Den manglet også bilder/stimuli i sidene, og jeg er litt opptatt av at det ikke bare skal henge ting over babyen, men være litt rundt på veggene også. Og så er det jo gøy at den kan varieres litt, og forhåpentligvis varer lengre.
 
GRATULERER så masse lenge på etterskudd :) :Heartblue For en skjønn liten skapning dere har fått, og så godt å se at han vokser og trives og at amminga går bra. Har vært helt umulig å logge inn i månedsvis, så jeg har ikke fått skrevet noe før nå. Og det med at dagene raser av sted skjønner jeg godt, synes jo min akkurat ble født, men han er akkurat blitt et halvt år:eek::hilarious:
 
Back
Topp