Jeg er nok en av de damene med altfor mange tanker i hodet, så nå prøver jeg å få noen av disse tankene ut fra hodet og ned på tastaturet
Først litt om meg selv... Er 26 år, gift, vært sammen med mannen i snart 9 år. Vi har hus, bil, hund og hage, men altså ingen barn (enda). Da jeg sluttet på pillen for flere år siden viste det seg at det ikke alt var som det skulle. Etter lang ventetid og utredning fant de ut at jeg hadde en liten svulst på hypofysen som førte til hyperprolakinemi (for høyt prolaktinnivå). Dette er visstnok ganske vanlig, og kan oppstå bl.a. pga p-piller (ref. http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/endokrinologi-veileder/hypofyse/hyperprolaktinemi).
Jeg begynte så på Parlodel (ufyselig medisin med mange bivirkninger, som jeg måtte ta 3(!) ganger om dagen til mat). Bivirkningene var bl.a.: Tett i nesen, kvalm svimmel, trøtt og generelt ikke i kjempeform
Spoler litt frem i tid, til i år (2018). Begynte på Dostinex (mindre ufyselig medisin, færre bivirkninger og trenger bare ta den 1 gang i uken). Syklusen begynner å nærme seg normal, og alle spesialistene sier at nå skal alt ligge til rette for at vi skal bli foreldre. Alle er veldig positive
19/4 - IKM i dag, ingen TR å se enda... Men pga fremdeles litt ustabil syklus ønsker jeg ikke å trekke noen raske beslutninger eller begynne å håpe for masse. Men vi var nå aktive både lenge før og etter EL skulle vært (målte ikke dato for EL, da gynekologen ikke vil at jeg skal stresse mer enn nødvendig)... Dagdrømmer likevel om hvor fantastisk det skal bli når jeg en gang i framtiden (forhåpentligvis) kan fortelle at jeg er gravid, kjøpe det første plagget, og ikke minst det å få babyen på brystet for første gang. Blir også litt trist av å tenke på det... Når skal det funke for oss?
SISTE STATUS: Positiv 25 mlU/ml graviditetstest 5/8-19 Slutter med Dostinex, etter anbefaling fra spesialist. 10.04.2020 er terminen til den lille jenten vår
Først litt om meg selv... Er 26 år, gift, vært sammen med mannen i snart 9 år. Vi har hus, bil, hund og hage, men altså ingen barn (enda). Da jeg sluttet på pillen for flere år siden viste det seg at det ikke alt var som det skulle. Etter lang ventetid og utredning fant de ut at jeg hadde en liten svulst på hypofysen som førte til hyperprolakinemi (for høyt prolaktinnivå). Dette er visstnok ganske vanlig, og kan oppstå bl.a. pga p-piller (ref. http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/endokrinologi-veileder/hypofyse/hyperprolaktinemi).
Jeg begynte så på Parlodel (ufyselig medisin med mange bivirkninger, som jeg måtte ta 3(!) ganger om dagen til mat). Bivirkningene var bl.a.: Tett i nesen, kvalm svimmel, trøtt og generelt ikke i kjempeform
Spoler litt frem i tid, til i år (2018). Begynte på Dostinex (mindre ufyselig medisin, færre bivirkninger og trenger bare ta den 1 gang i uken). Syklusen begynner å nærme seg normal, og alle spesialistene sier at nå skal alt ligge til rette for at vi skal bli foreldre. Alle er veldig positive
19/4 - IKM i dag, ingen TR å se enda... Men pga fremdeles litt ustabil syklus ønsker jeg ikke å trekke noen raske beslutninger eller begynne å håpe for masse. Men vi var nå aktive både lenge før og etter EL skulle vært (målte ikke dato for EL, da gynekologen ikke vil at jeg skal stresse mer enn nødvendig)... Dagdrømmer likevel om hvor fantastisk det skal bli når jeg en gang i framtiden (forhåpentligvis) kan fortelle at jeg er gravid, kjøpe det første plagget, og ikke minst det å få babyen på brystet for første gang. Blir også litt trist av å tenke på det... Når skal det funke for oss?
SISTE STATUS: Positiv 25 mlU/ml graviditetstest 5/8-19 Slutter med Dostinex, etter anbefaling fra spesialist. 10.04.2020 er terminen til den lille jenten vår
Last edited: