Svigers vs egne foreldre

Dette kommer litt an på hvordan svigermor er. Det finnes veldig mange varianter på skalaen, både direkte ufine og fantastiske svigermødre og alt imellom. Synes ikke en skal bestemme seg for at det er sånn til alle. Det kommer mye an på hvilket forhold en har i utgangspunktet og hvordan en ter seg ovenfor hverandre under svangerskap og etter fødsel. Det er ingen fasit på dette, men respekt for en nybakt mor og mor og barns behov d må være på plass!

Tenker man skal respektere den nybakte faren også jeg, leser bare om mor her.
Hadde jeg nektet besøk av min svigermor når VI hadde blitt foreldre, men ønsket min mor hjertelig velkommen tror jeg at jeg hadde sittet der som alenemor i ettertid.
Leser mye om respekt her, men den skal vist kun gå en vei virker det som.
Men samme kan det være, tar sorgen når den kommer jeg. Men skjønner en del nå hvorfor det er så mye konflikter mellom svigermor og svigerdatter :)
 
Tenker man skal respektere den nybakte faren også jeg, leser bare om mor her.
Hadde jeg nektet besøk av min svigermor når VI hadde blitt foreldre, men ønsket min mor hjertelig velkommen tror jeg at jeg hadde sittet der som alenemor i ettertid.
Leser mye om respekt her, men den skal vist kun gå en vei virker det som.
Men samme kan det være, tar sorgen når den kommer jeg. Men skjønner en del nå hvorfor det er så mye konflikter mellom svigermor og svigerdatter :)
Enig med deg
 
Godt det da, men vi er guttemammaer så vi klarer kanskje å se svigermor sin side også :)

Åhneida ikke bare guttemammaene. Vi har både gutter og ei jente. Samme hva slags kjønn det er på barna. Enig i mye av det du skriver. Jeg synes foresten ofte det virker som konflikter mellom svigermødre og døtre bunner i at de er forskjellige personligheter også har man ikke forståelse/toleranse for de forskjellene det utgjør. Tror man i mange situasjoner kommer langt ved å kommunisere godt :-)
 
Åhneida ikke bare guttemammaene. Vi har både gutter og ei jente. Samme hva slags kjønn det er på barna. Enig i mye av det du skriver. Jeg synes foresten ofte det virker som konflikter mellom svigermødre og døtre bunner i at de er forskjellige personligheter også har man ikke forståelse/toleranse for de forskjellene det utgjør. Tror man i mange situasjoner kommer langt ved å kommunisere godt :-)

Har jente jeg også! Og håper jeg får like godt forhold til svigerdatter som svigersønn om jeg får begge deler da [emoji1]
Ja, du har nok rett i det. Kommunikasjon og åpent sinn vil man komme langt med og man slipper mye konflikter. Livet mitt er for kort til å leve med konflikter [emoji1303]
 
Svigermor bor langt nok unna til at de gangene jeg ser henne klarer jeg å unngå irritasjon. Mens mamma hun irriterer meg lite, vi har et enkelt forhold med lite kontakt. Hun er opptatt av sin verden og sitt.
 
Tenker man skal respektere den nybakte faren også jeg, leser bare om mor her.
Hadde jeg nektet besøk av min svigermor når VI hadde blitt foreldre, men ønsket min mor hjertelig velkommen tror jeg at jeg hadde sittet der som alenemor i ettertid.
Leser mye om respekt her, men den skal vist kun gå en vei virker det som.
Men samme kan det være, tar sorgen når den kommer jeg. Men skjønner en del nå hvorfor det er så mye konflikter mellom svigermor og svigerdatter :)
Oi da, det var ikke meningen å tråkke noen på tærne. Hvis du antyder at mitt svar gir deg forståelse for hvorfor det blir konflikter, da er du ganske sort hvit og dømmer folk ganske hardt. Er ikke dette et forum der man deler tanker og erfaringer? Forventer du at alle skal svare på en sånn måte at alle smutthull er dekket og uten at det er rom for å vri på ting? Ingenting i mitt svar sier noe om at far ikke skal respektetes!? Men mor barn symbiosen er spesiell! Det er ikke tilfeldig at det kalles det fjerde trimester. Far er selvfølgelig like viktig på mange måter, men i barseltida er det ingen tvil om at mor er barnets nr 1. De har bodd i mors mage, de kjenner hennes hjerteslag, hennes pust, hennes humør, hennes ro, og mamman står for maten hvis mor velge å fullamme. Vær så snill å ikke vri på dette. Men hvis du ønsker ei mer konkret erfaring; Jeg ofrer ikke viktig tid som feks å etablere amming og rutiner for den lille og egen nattesøvn og helse for at svigers skal komme og ta over barn og hus. Jeg kunne valgt å beskrive hvor ille mine svigers kan være i forrige innlegg. De har ødelagt meg og min selvtillit totalt. De blander seg i alt, de ignorerer barnas behov, de ignorerer oss som foreldre og de gruser oss mentalt hvis vi ikke hører etter. Da snakker vi om en sønn på 42 og ei svigerdatter på 37 som blir behandlet som idioter. Vi er helt normale foreldre med tre helt normale flotte barn. Men etter fem år med vanvittig mange stygge episoder, ser det ut til at de ikke vil ha noe med oss å gjøre. Enten skal de bestemme eller så skal de ikke ha noe med oss å gjøre. Jeg prøvde ikke å gjøre dette personlig. Min erfaring er min erfaring, ikke din eller andres. Selv om jeg har vært uheldig så kan du jo ikke dømme meg hardt for det? Du kan da bli en fantastisk svigermor selv om jeg ikke har en fantastisk svigermor? Er det ikke litt tidlig å ta det før gitt at du kanskje ikke slipper til?
Hvis du derimot ikke tåler at andre har andre meninger enn deg, da tror jeg du skal være litt obs iht din kommende svigerdatter. Min svigermor og svigerfar og svigerinne har gjort mitt liv til et sant h.. Jeg kunne valgt å fortelle deg mange rystende historier. Her er både lege og familievernkontor og svangerskapspoliklinikken og helsesøster klare på at jeg og min mann ikke skal finne oss i dette. Min mann ser galskapen. Han setter ikke sin mor fremfor sine barn og sine barns mor. Jeg er ikke streng og dominant. Tvert imot. Jeg er heller alt for lett å hærse med, så jeg styrer ikke min manns opplevelse av dette. Og en pappa blir så viktig for barnet som han selv velger å gjøre det til. Det er normalt at den kvinnen en mann velger og ens barn blir hans førsteprioritet og det er trist om det kan blir tatt ille opp av hans foreldre. Det er jo sånn det skal være.
Men ikke lag en slik tråd hvis du ikke vil høre et knippe av de erfaringene mødre herinne har. Der er som regel en grunn til at de reagerer de som skriver om dette. De som skriver om frustrasjoner rundt egne foreldre og svigerforeldre har jo opplevd noe vanskelig. Skulle de ikke få dele sin fortvilelse med folk som kanskje er i samme båt ?
Ps: no hard feelings her. Håper du for et flott forhold til dine svigerbarn.
 
Last edited:
Oi da, det var ikke meningen å tråkke noen på tærne. Hvis du antyder at mitt svar gir deg forståelse for hvorfor det blir konflikter, da er du ganske sort hvit og dømmer folk ganske hardt. Er ikke dette et forum der man deler tanker og erfaringer? Forventer du at alle skal svare på en sånn måte at alle smutthull er dekket og uten at det er rom for å vri på ting? Ingenting i mitt svar sier noe om at far ikke skal respektetes!? Men mor barn symbiosen er spesiell! Det er ikke tilfeldig at det kalles det fjerde trimester. Far er selvfølgelig like viktig på mange måter, men i barseltida er det ingen tvil om at mor er barnets nr 1. De har bodd i mors mage, de kjenner hennes hjerteslag, hennes pust, hennes humør, hennes ro, og mamman står for maten hvis mor velge å fullamme. Vær så snill å ikke vri på dette. Men hvis du ønsker ei mer konkret erfaring; Jeg ofrer ikke viktig tid for å etablere amming og rutiner for den lille og egen nattesøvn og helse for at svigers skal komme og ta over barn og hus. Jeg kunne valgt å beskrive hvor ille mine svigers kan være i forrige innlegg. De har ødelagt meg og min selvtillit totalt. De blander seg i alt, de ignorerer barnas behov, de ignorerer oss som foreldre og de gruser oss mentalt hvis vi ikke hører etter. Da snakker vi om en sønn på 42 og ei svigerdatter på 37 som blir behandlet som idioter. Vi er helt normale foreldre med tre helt normale flotte barn. Men etter fem år med vanvittig mange stygge episoder, ser det ut til at de ikke vil ha noe med oss å gjøre. Enten skal de bestemme eller så skal de ikke ha noe med oss å gjøre. Jeg prøvde ikke å gjøre dette personlig. Min erfaring er min erfaring, ikke din eller andres. Selv om jeg har vært uheldig så kan du jo ikke dømme meg hardt for det? Du kan da bli en fantastisk svigermor selv om jeg ikke har en fantastisk svigermor? Er det ikke litt tidlig å ta det før gitt at du kanskje ikke slipper til?
Hvis du derimot ikke tåler at andre har andre meninger enn deg, da tror jeg du skal være litt obs iht din kommende svigerdatter. Min svigermor og svigerfar og svigerinne har gjort mitt liv til et sant h.. Jeg kunne valgt å fortelle deg mange rystende historier. Her er både lege og familievernkontor og svangerskapspoliklinikken og helsesøster klare på at jeg og min mann ikke skal finne oss i dette. Min mann ser galskapen. Han setter ikke sin mor fremfor sine barn og sine barns mor. Jeg er ikke streng og dominant. Tvert imot. Jeg er heller alt for lett å væske med, så jeg styrer ikke min manns opplevelse av dette. Og en pappa blir så viktig for barnet som han selv velger å gjøre det til. Det er normalt at den kvinnen en mann velger og ens barn blir hans førsteprioritet og det er trist om det kan blir tatt ille opp av hans foreldre. Det er jo sånn det skal være.
Men ikke lag en slik tråd hvis du ikke vil høre et knippe av de erfaringene mødre herinne har. Der er som regel en grunn til at de reagerer de som skriver om dette. De som skriver om frustrasjoner rundt egne foreldre og svigerforeldre har jo opplevd noe vanskelig. Skulle de ikke få dele sin fortvilelse med folk som kanskje er i samme båt ?
Ps: no hard feelings her. Håper du for et flott forhold til dine svigerbarn.

For det første jeg er ikke trådstarter, men enig med trådstarter det er jeg.
Og jeg har ikke dømt deg, skrev bare min mening om det du skrev til meg. Ikke tråkket du meg på tærne heller,ikke sur eller irritert....
Synes du tolker mitt innlegg veldig personlig, var kun ett svar til ditt innlegg (generelt) der jeg følte at svigermor skal respekter svigerdatter, men ikke motsatt. Mulig jeg misforstod deg der?
Jeg er ikke enig med deg at svigermor kan vente, men min egen mor har fri tilgang etter en fødsel. Slik jeg forstod ut ifra ditt innlegg.
Trenger ikke å legge ut noe til meg om ditt personligeforhold, finnes sikkert like mye dårlig svigermødre som svigerdøtre. Men jeg mener respekt skal gå begge veier og her ble min mann pappa samtidig som jeg ble mamma. Like viktig for han å få vist frem sitt barn til sin familie som det er for meg å vise til min. Jada, mor og barn er knyttet, men far er også viktig. Han er viktig for meg, og barnet og vår familie. Jeg ser ingen grunn til å nekte besøk av Svigers men ikke av sine egne foreldre. Da får man nekte begge eventuelt. Amming blir ikke ødelagt av noen kommer for å si gratulerer å ta en titt på nye familiemedlemmet.
Jeg får legge til, dette er ingen kritikk av deg, jeg har ikke dømt deg eller noe. Men synes mange forventer veldig mye av svigermor, men gir svært lite tilbake. Respekt må gå begge veier og ikke bare en vei.

Og det at denne tråden gir meg forståelse for hvorfor det er så mye konflikter, handlet ikke kun om ditt innlegg nei, men jeg synes det beskrives veldig ut i fra kun svigerdatter og hvor mye svigermor skal respektere og tåle fra henne, mens det ikke er noe den andre veien.
Og du jeg forventer ikke at min man skal ha meg som første prioritert, jeg håper vi alle som en familie kan stille likt. Jeg valgte mannen min, da valgte jeg også familien hans. Og han min familie som heller ikke er perfekt ;)

Siden du leste mitt innlegg som om det var personlig til deg, så må jeg legge til at jeg skriver generelt, skriver ikke om din svigermor. Heldigvis er ikke de fleste grusomme og de fleste vil bare godt og da kan man møte de med åpent sinn :)
 
For det første jeg er ikke trådstarter, men enig med trådstarter det er jeg.
Og jeg har ikke dømt deg, skrev bare min mening om det du skrev til meg. Ikke tråkket du meg på tærne heller,ikke sur eller irritert....
Synes du tolker mitt innlegg veldig personlig, var kun ett svar til ditt innlegg (generelt) der jeg følte at svigermor skal respekter svigerdatter, men ikke motsatt. Mulig jeg misforstod deg der?
Jeg er ikke enig med deg at svigermor kan vente, men min egen mor har fri tilgang etter en fødsel. Slik jeg forstod ut ifra ditt innlegg.
Trenger ikke å legge ut noe til meg om ditt personligeforhold, finnes sikkert like mye dårlig svigermødre som svigerdøtre. Men jeg mener respekt skal gå begge veier og her ble min mann pappa samtidig som jeg ble mamma. Like viktig for han å få vist frem sitt barn til sin familie som det er for meg å vise til min. Jada, mor og barn er knyttet, men far er også viktig. Han er viktig for meg, og barnet og vår familie. Jeg ser ingen grunn til å nekte besøk av Svigers men ikke av sine egne foreldre. Da får man nekte begge eventuelt. Amming blir ikke ødelagt av noen kommer for å si gratulerer å ta en titt på nye familiemedlemmet.
Jeg får legge til, dette er ingen kritikk av deg, jeg har ikke dømt deg eller noe. Men synes mange forventer veldig mye av svigermor, men gir svært lite tilbake. Respekt må gå begge veier og ikke bare en vei.

Og det at denne tråden gir meg forståelse for hvorfor det er så mye konflikter, handlet ikke kun om ditt innlegg nei, men jeg synes det beskrives veldig ut i fra kun svigerdatter og hvor mye svigermor skal respektere og tåle fra henne, mens det ikke er noe den andre veien.
Og du jeg forventer ikke at min man skal ha meg som første prioritert, jeg håper vi alle som en familie kan stille likt. Jeg valgte mannen min, da valgte jeg også familien hans. Og han min familie som heller ikke er perfekt ;)

Siden du leste mitt innlegg som om det var personlig til deg, så må jeg legge til at jeg skriver generelt, skriver ikke om din svigermor. Heldigvis er ikke de fleste grusomme og de fleste vil bare godt og da kan man møte de med åpent sinn :)
Takk for at du ikke føler deg tråkka på tærne. Jeg skrev innlegget i hui og hast og målet var å si at det kommer an på svigermora om en svigerdatter greier å slippe henne innpå seg på linje med sin egen mor. Klart det går begge veier. Jeg har gjort veldig mye for å vise respekt for mine svigerforeldre. Og det står jo som jeg skrev at forholdet kommer jo an på hvor ulike en er, altså svigermor og svigerdatter, så det handler jo ikke bare om svigermors rolle bare. Og det at det finnes like mange dårlig svigermødre som svigerdatre...den ser ut til å bety at d finnes like mange dårlige svigerdatre som svigermødre. Hva gjør da disse svigerdøtrene galt? Er de dårlig fordi de har får ei svigermor som bruker fem som dørmatte og er de dårlige fordi de knapt får lov til å holde barnet sitt?
Forskning av dette viser at 2 av tre er ulykkelige fordi svigerfamilien krever og forventer så mye av småbarnsfamilien. De har jo gjort dette før så de burde vel erindre hvor stort det er å bli foreldre og at det et godt med litt ro. Men hvis ei svigermor skal ha førsterett både når hun selv var nybakt mor, og så skal hun i tillegg være førstemann når hennes barn får sine. Skal ikke de nybakte foreldrene få sette grenser som passer dem selv og barnet generelt i en barseltid? Er vi dårlige svigerdøtre hvis svigermor skal ha førsterett på både egne og våre barn og vi selv ikke slepper til? Når er ei svigerdatter dårlig? Har ikke en nybakt mor lov til å sette noen ønsker ut i livet når en tar keisersnitt og får brystbetennelse med 41 i feber første uka hjemme og vil ha ro for å komme seg? Noen sliter mer enn andre etter fødsel og et besøk blir alltid mest vellykket hvis de som er bare besteforeldre kan tilpasse seg litt den nye rollen de har og det at mor er sliten og far er nok også sliten, men uansett, så flott det er å få vise frem den nye lille og legge barnet i armene på besteforeldre på begge sider. Klart ammingen ikke blir ødelagt om en får besøk, men jeg kjenner flere som strevde med ammingen i starten og de og barnet gikk lite ro til å få det på plass. Da presiserte jordmor og helsesøster at barseltiden er hellig. Unngå mye besøk hvis en er sliten og vil ha ro. Man er jo ikke ei dårlig svigerdatter eller svigersønn fordi man vil ha fri fra besøk i ny og ne. Men om det er behov for mat eller søvn under besøket så må en jo kunne få tilbake barnet for å kunne amme og legge det ned uten at en er ei dårlig svigerdatter. Og det handler jo om ungen. Det er jo ungen som trenger roa mest. Men viktigst for meg er å være ei god mor fremfor å krype for svigers.
Peder Kjøs har virkelig mange gode artikler og tips til slike konflikter. Mye nyttig lesing der på kk.no Han et råflink og fokuserer mye å finne endringer og forståelse begge veier.
Hmm jeg ser ikke at jeg har skrevet at min svigermor har måttet vente med å komme på besøk? De har jo besøkt oss på sykehuset begge familiene, selv om de på barsel helst ville unngå det hvis mulig. Jeg har respektert min svigermor og svigerfar og funnet gode unnskyldninger for iallefall henne i mange år, men de respekterer ikke meg og sin sønn og barna.
Jeg tror det er ganske vanlig at man forventer at ens mann setter sin familie som han har valgt fremfor sine foreldre hvis det er en interessekonflikt som går negativt utover den nybakte familien. Da jeg ble sammen med min mann og vi planla familie, klart storfamilien var med på kjøpet, men det et par har sammen i en slik fase tidlig i forholdet som nyforelska og gjennom prøving og svangerskap og barseltid er ganske privat og spesielt for båndet i familien, og jeg tror verken jeg eller gubben tenkte så mye på våre foreldre i en slik spennende til. Man tar nok litt for gitt at man får glede av besteforeldre på begge sider og man tar kanskje for gitt at det skal fungere godt å få flere voksne og kloke å støtte seg på hvis en skulle trenge råd og hjelp. Sånn sett fikk jeg sjokk i mitt møte med svigers. Og det har vært en stor sorg å ikke få ha dem nær på en fin måte. Jeg har tålt utrolig mye og jeg har mange venner og familie som mener at jeg har vært langt over normen på toleranse ovenfor svigers. Jeg tør jo knapt å si noe til dem. Men jeg har tre ganger på fem år hatt en lengre prat med min svigermor om våre ulikheter og tatt initiativ til å løse våre interessekonflikter for alles beste. Dessverre har det ikke fungert så bra. Vi har mye kontakt og det er min svigermor som har vært hos oss mest i barseltider, ikke min mor, dette pga at min mor og far bor langt unna. Og når alle besteforeldrene er tilstede så stikker svigers av med barna for å få dem for seg selv. Jeg har tålt mye, men jeg har blitt syk av det. Nå har jeg fått streng beskjed fra lege om å kutte kontakten en periode, og det gjør vondt, men jeg nekter ikke min mann og barn å treffe dem når det skulle være ønske om det. De skal få ha den kontakten de ønsker.
Så, jeg tar det kanskje personlig fordi jeg har opplevd det værste jeg kan forestille meg i denne konflikten og jeg har hatt skyldfølelse i mange år for hva som har gått galt. Men jeg har av mann og lege og familieterapeut fått stadige beskjeder om at jeg ikke er årsak til konflikten og at jeg er den eneste som har prøvd å løse det og som har oppført meg ydmykt og vist respekt for deres kunnskap, deres hjem og deres tradisjoner og vaner. Men det har ikke hjulpet. Jeg føler likevel at det et min skyld siden jeg liksom er outsideren, den nye med annen bakgrunn. Jeg har delt langt mer med dem enn jeg er bekvem med og jeg er likevel aldri god nok.
Uansett. Jeg mener ikke å såre noen. Jeg mente ikke å kritisere deg. Jeg synes dette er interessant og jeg er kjempetrist over å ikke bli akseptert av min svigerfamilie. Det gjør vondt. Jeg holder dem ikke vekk. Jeg har til og med hatt veldig lite med egne foreldre i forhold til det jeg ønsker å gjøre fordi det skal være helt likt.
Ps; trodde du var du som startet tråden, men tok feil. Sorry. Men jeg forstår hva du mener. Ville bare rydde opp i misforståelser. Jeg er heller ikke hissig over denne debatten. Jeg ville bare dele noen tanker om det[emoji1]
 
Last edited:
Jeg tror dette er veldig individuelt. Og stikkordet er nok RESPEKT! Så lenge man er var på morbarnsymbiosen og tar signaler hvis en trår over, så går det nok VELDIG greit. En kan bli ei like god farmor som mormor, men både mødre og svigermødre til den nybakte mor bør vise respekt for hvordan den nybakte mor gjør det og ikke overøse med før mange råd hvis man ikke blir spurt. Det er viktig at nybakte foreldre får rom til å finne sin måte å gjøre ting på og de må få rom til å bli kjent med den lille og etablere rutiner som passet for dem, uten så mye synsing og mening. Og hvorfor stresse med besøk og holding av den lille hvis det ikke passer. Dæ er jo sjansen større for at det blir negativitet og konflikt. Litt tålmodighet er nok den beste veien mot et nært bånd til svigerbarn og barn og barnebarn. Det er større å bli foreldre enn besteforeldre, så ikke forvent at besteforeldres behov skal komme fremfor foreldre og aller mest barnets behov. Velmenende råd er ofte et råd man kan spare seg. Hva er et velmenende råd? Gir man et råd hvis en synes ei datter eller svigerdatter gjør ting godt nok? En bør være litt var med sine råd hvis en ikke blir spurt. Spesielt førstegangsmødre blir fort usikre på seg selv og undres over hvorfor de egentlig får råd om ditt og datt. Som Peder Kjøs har uttalt som familieterapeut; Det er alltid spor av indirekte kritikk i unødvendige råd. Vis tillit til at de nybakte foreldre klarer dette selv! Og ikke vent på og krev så mye besøk i starten. Det kommer når de unge har overskudd til det!
Ingen er en bedre mor eller far for sitt barn enn moren og faren til barnet, og jeg mener det er viktig og riktig at de får finne ut av ting selv og spørre om det de eventuelt vil ha råd om. Barn er også ulike, så det som funker på ens egne barn trenger ikke å være noe som funker for andres barn.
Det er synd om man tar for gitt at det blir vanskelig å bli svigermor på forhånd. Så lenge man er bevisst på at en skal respektere de nybakte foreldres tempo, så vil det nok gå greit. Unødvendige råd bør en holde for seg selv så lenge det ikke er fare for omsorgssvikt.


Jeg er helt enig. Det må være en respekt for hverandre,og da presser man seg ikke på folk. Også enig i at velmenende råd bør man være forsiktige med alle mann. Hvis noen spør om råd så kan må gi råd, men tror at alle må få lov å erfare selv hvordan det er å være foreldre og hvilke foreldre de ønsker å være. Hvordan reagerer den som føler han eller hun har mest erfaring og kunnskap på at velmenende råd blir ignorert? Takler "rådgiveren" det,eller blir personen fornærmet? Det er foreldrene som må bestemme,og de kan ha helt annen tankegang enn en med erfaring fra før.

Jeg forskjellsbehandler ikke svigermor og mine foreldre, ingen av dem er velkommen på fødestua rett etter fødsel og ingen av dem får være med på ultralyd eller slikt. Vi snakker normalt om svangerskapet. Ingen av dem blir å få melding om at fødsel er i gang,fordi vårt fokus som foreldre skal være på det som skjer der og da,og ikke kontinuerlig oppdatere verken egne familier eller sosiale medier. Det forventer jeg at begge familier respekterer. Det er vi som skal få et barn,og de er hjertelig velkomne noe senere,men de må respektere våre behov og grenser i situasjonen.

Jeg er en privat person og jeg mener også at svangerskap og fødsel i første rekke er for den familien som får et nytt familiemedlem. Jeg ønsker å dele de aller mest private øyeblikkene med samboeren min,de andre får komme i andre rekke. Jeg tenker at begge foreldre har noe å si,men når det gjelder fødsel og tiden rett etter,er det slik at det er mors kropp som gjennomgår det og at også mors behov må lyttes til. At far føler seg helt fin etter fødselen er liksom ikke det avgjørende. Det må være lov å be om utsettelse på besøk og å sette grenser uten å være den store stygge ulven.
 
Jeg er helt enig. Det må være en respekt for hverandre,og da presser man seg ikke på folk. Også enig i at velmenende råd bør man være forsiktige med alle mann. Hvis noen spør om råd så kan må gi råd, men tror at alle må få lov å erfare selv hvordan det er å være foreldre og hvilke foreldre de ønsker å være. Hvordan reagerer den som føler han eller hun har mest erfaring og kunnskap på at velmenende råd blir ignorert? Takler "rådgiveren" det,eller blir personen fornærmet? Det er foreldrene som må bestemme,og de kan ha helt annen tankegang enn en med erfaring fra før.

Jeg forskjellsbehandler ikke svigermor og mine foreldre, ingen av dem er velkommen på fødestua rett etter fødsel og ingen av dem får være med på ultralyd eller slikt. Vi snakker normalt om svangerskapet. Ingen av dem blir å få melding om at fødsel er i gang,fordi vårt fokus som foreldre skal være på det som skjer der og da,og ikke kontinuerlig oppdatere verken egne familier eller sosiale medier. Det forventer jeg at begge familier respekterer. Det er vi som skal få et barn,og de er hjertelig velkomne noe senere,men de må respektere våre behov og grenser i situasjonen.

Jeg er en privat person og jeg mener også at svangerskap og fødsel i første rekke er for den familien som får et nytt familiemedlem. Jeg ønsker å dele de aller mest private øyeblikkene med samboeren min,de andre får komme i andre rekke. Jeg tenker at begge foreldre har noe å si,men når det gjelder fødsel og tiden rett etter,er det slik at det er mors kropp som gjennomgår det og at også mors behov må lyttes til. At far føler seg helt fin etter fødselen er liksom ikke det avgjørende. Det må være lov å be om utsettelse på besøk og å sette grenser uten å være den store stygge ulven.
Fint innlegg [emoji16] Signerer denne
 
Jeg er helt enig. Det må være en respekt for hverandre,og da presser man seg ikke på folk. Også enig i at velmenende råd bør man være forsiktige med alle mann. Hvis noen spør om råd så kan må gi råd, men tror at alle må få lov å erfare selv hvordan det er å være foreldre og hvilke foreldre de ønsker å være. Hvordan reagerer den som føler han eller hun har mest erfaring og kunnskap på at velmenende råd blir ignorert? Takler "rådgiveren" det,eller blir personen fornærmet? Det er foreldrene som må bestemme,og de kan ha helt annen tankegang enn en med erfaring fra før.

Jeg forskjellsbehandler ikke svigermor og mine foreldre, ingen av dem er velkommen på fødestua rett etter fødsel og ingen av dem får være med på ultralyd eller slikt. Vi snakker normalt om svangerskapet. Ingen av dem blir å få melding om at fødsel er i gang,fordi vårt fokus som foreldre skal være på det som skjer der og da,og ikke kontinuerlig oppdatere verken egne familier eller sosiale medier. Det forventer jeg at begge familier respekterer. Det er vi som skal få et barn,og de er hjertelig velkomne noe senere,men de må respektere våre behov og grenser i situasjonen.

Jeg er en privat person og jeg mener også at svangerskap og fødsel i første rekke er for den familien som får et nytt familiemedlem. Jeg ønsker å dele de aller mest private øyeblikkene med samboeren min,de andre får komme i andre rekke. Jeg tenker at begge foreldre har noe å si,men når det gjelder fødsel og tiden rett etter,er det slik at det er mors kropp som gjennomgår det og at også mors behov må lyttes til. At far føler seg helt fin etter fødselen er liksom ikke det avgjørende. Det må være lov å be om utsettelse på besøk og å sette grenser uten å være den store stygge ulven.

Ingen har sagt du er den stygge ulven om du ikke ønsker noe besøk, her har det hele tiden vært snakk om at svigermor er ikke velkommen, mens sin egen mor kan rase ned dørene så mye hun ønsker.
Altså har dere blitt enige og er enige om at ingen skal komme til dere, at ingen skal vite at du ligger på sykehuset så må dere være helt opp til dere.
Det som det har vært skrevet i denne tråden er forskjellsbehandlingen av egen mor og svigermor. Ikke lik behandling ;)

I vår familie så får alle et nytt familiemedlem, og ikke bare jeg og mannen, ingen er med på ultralyder men vi sender en melding å forteller at alt er bra, har vi fått vite kjønnet så forteller vi det. Siden kvinner fortsatt mister livet i fødsel synes jeg det er viktig for min familie å vite at jeg er på sykehuset, da vet de kanskje hvorfor vi ikke tar telefonen og de er beredt for å komme om noe skal skje med meg eller barnet som kommer til verden. Det blir kanskje slik når man selv har mistet ett barn og man har mistet et søsken :)
Godt vi er forskjellige og er spent på hva slags svigerdatter jeg får, men håper jeg får ei som mener vi er i familie, eller kanskje jeg får en gutt det hadde vært hyggelig :)
 
Ingen har sagt du er den stygge ulven om du ikke ønsker noe besøk, her har det hele tiden vært snakk om at svigermor er ikke velkommen, mens sin egen mor kan rase ned dørene så mye hun ønsker.
Altså har dere blitt enige og er enige om at ingen skal komme til dere, at ingen skal vite at du ligger på sykehuset så må dere være helt opp til dere.
Det som det har vært skrevet i denne tråden er forskjellsbehandlingen av egen mor og svigermor. Ikke lik behandling ;)

I vår familie så får alle et nytt familiemedlem, og ikke bare jeg og mannen, ingen er med på ultralyder men vi sender en melding å forteller at alt er bra, har vi fått vite kjønnet så forteller vi det. Siden kvinner fortsatt mister livet i fødsel synes jeg det er viktig for min familie å vite at jeg er på sykehuset, da vet de kanskje hvorfor vi ikke tar telefonen og de er beredt for å komme om noe skal skje med meg eller barnet som kommer til verden. Det blir kanskje slik når man selv har mistet ett barn og man har mistet et søsken :)
Godt vi er forskjellige og er spent på hva slags svigerdatter jeg får, men håper jeg får ei som mener vi er i familie, eller kanskje jeg får en gutt det hadde vært hyggelig :)

Det er jo ofte en forskjell på mor og svigermor, ens egen mor kjenner man best og har en lang forhistorie med. Egne foreldre skjønner deg vanligvis best,og de vet hva du vil og ikke vil. Møte med en svigerfamilie kan være kulturkrasj i noen tilfeller,og hvis noen "invaderer" privatlivet kan de nok oppleve å få klar beskjed,selv om de ikke mener vondt og det oppleves helt naturlig for dem. Et godt forhold med svigers må bygges,og et vennskap må få tid å utvikle seg. Selv om mange kanskje snakker lettere med sin mor enn svigermor,så har jeg absolutt ikke inntrykket at det er særlig mange som skviser vekk svigers slik du beskriver det.

Jeg har inntrykket at de som skvises ut og folk distanserer seg fra,ofte har fortjent det på grunn av måten de oppfører seg på. Og da spiller det ingen rolle om personen er svigers eller egen familie.
 
Her er det fordi svigermor er naboen. Hehe. Hu er også psykisk syk uten å ville innrømme det og kan da til tider være ganske slitsomt. Min mor bor i andre enden av landet og ser hu ganske sjeldent. Men da oppfører hu seg også anderledes når hu først er her. Irriterte meg grønt over mamma når de bodde nærmere. Så kan vel ikke si at jeg gjør forskjell sånn sett. Min svigermor har 3 sønner. Men hu er litt sånn at alt er svigerdødtrene sin feil og hennes sønner er perfekte og kunne aldri sagt imot sin mor osv. Hu har noen litt sånne rare ting men det er personligheten hennes og ikke fordi hu er en svigermor til 3 damer. Trur nok hu hadde vært elt lik om datteren hennes hadde vokst opp og hu hadde fått en svigersønn. Nå er jeg ikke helt anonym ang hu siden det har vært ganske store problemer her i det siste og til å med svigerfar begynner å bli lei. Så kan si det er litt untakstilstand. Egentlig kan hu være hyggelig og snill. Men nå har det vært 6 mnd hvor alt er forandret. Men kan si at det er kun svigers som har vært barnevakter på barna. Jeg har en regel om at de som vil passe barna eller ta de med på tur må komme innom og faktisk bli kjent med barna. Dette er da svigers, ene broren til manne med samboer og min brors eks. Så kan si jeg er kritisk mot min egen familie også og gjør absolutt ingen forskjell. Selv om svigermor ikke skjønner dette ang sin andre sønn( de er jo tross alt perfekte).
 
Det er jo ofte en forskjell på mor og svigermor, ens egen mor kjenner man best og har en lang forhistorie med. Egne foreldre skjønner deg vanligvis best,og de vet hva du vil og ikke vil. Møte med en svigerfamilie kan være kulturkrasj i noen tilfeller,og hvis noen "invaderer" privatlivet kan de nok oppleve å få klar beskjed,selv om de ikke mener vondt og det oppleves helt naturlig for dem. Et godt forhold med svigers må bygges,og et vennskap må få tid å utvikle seg. Selv om mange kanskje snakker lettere med sin mor enn svigermor,så har jeg absolutt ikke inntrykket at det er særlig mange som skviser vekk svigers slik du beskriver det.

Jeg har inntrykket at de som skvises ut og folk distanserer seg fra,ofte har fortjent det på grunn av måten de oppfører seg på. Og da spiller det ingen rolle om personen er svigers eller egen familie.

Da har vi har forskjellige opplevelser av det, har vært her lenge nok til å si at jo det er mange ekstremt vanskelige svigerdøtre og mange glemmer at dette er mor til sin partner.
Hva dette har med at man kjenner sin egen mor best skjønner ikke jeg, man skviser ikke sin egen partner sin familie ut bare fordi man ikke har blodsbånd til den personen. Jeg valgte min mann og da valgte jeg familien hans også. Hadde han skviset ut min familie så hadde jeg valgt å gå fra han så enkelt er det. Vi gjør ikke forskjell ferdig med det[emoji4]
Hvorfor kvinner er slik kan jeg ikke forstå, og utrolig trist at det er alltid svigermor som har skylden i dårlig forhold slik du sier :(
Men, men... Kanskje dumt å håpe mine gutter blir homofile og finner en fantastisk gutt, men jeg tror det er hakke lettere enn ei kvinne som overtolker alt i feil mening [emoji23]
Tror egentlig jeg har sagt det som er å si i denne debatten, kommer aldri til å bli enige om dette.
 
Last edited:
Det er jo ofte en forskjell på mor og svigermor, ens egen mor kjenner man best og har en lang forhistorie med. Egne foreldre skjønner deg vanligvis best,og de vet hva du vil og ikke vil. Møte med en svigerfamilie kan være kulturkrasj i noen tilfeller,og hvis noen "invaderer" privatlivet kan de nok oppleve å få klar beskjed,selv om de ikke mener vondt og det oppleves helt naturlig for dem. Et godt forhold med svigers må bygges,og et vennskap må få tid å utvikle seg. Selv om mange kanskje snakker lettere med sin mor enn svigermor,så har jeg absolutt ikke inntrykket at det er særlig mange som skviser vekk svigers slik du beskriver det.

Jeg har inntrykket at de som skvises ut og folk distanserer seg fra,ofte har fortjent det på grunn av måten de oppfører seg på. Og da spiller det ingen rolle om personen er svigers eller egen familie.
Det inntrykket har virkelig ikke jeg, har inntrykl av at uansett hva svigermor gjør så er det gslt for noen
 
Man er da i familie selv om en ønsker litt privatliv når en skal få barn!?!? Men storfamilien og kjernefamilien er jo to ulike unioner. Kjernefamilien som man bor sammen med, ens kjære og ens barn, er da naturlig å sette øverst og først i prioriter. Det er jo de man elsker høyest. Man elsker jo ikke svigers og foreldre på samme måte som sin mann og sine barn. Klart at toleransen blir en annen. Og man elsker jo ikke svigermor like dypt som sin mor? Det kan jo skje hvis noen har et anstrengt forhold til egen foreldre at svigers blir de nærmeste, men det er jo greit det. Jeg er da i familie med resten av storfamilien selv om vi som kjernefamilie gjør som vi mener er riktig for oss og ikke ønsker å bli behandlet som barn uten stemmerett i en alder av 42 og 37 år. Er det ikke lov å takke nei til å bli overkjørt, for da blir man automatisk et dårlig familiemedlem. Er det ikke det familiemedlemmet som dominerer og overkjører andre som er et dårlig familiemedlem? Jordmødre og helsesøster fraråder jo mye besøk på barsel og første ukene. Om man ikke vil ha hele storfamilien der så ofte de første ukene, så betyr det jo ikke at en svikter sin familie og ikke anser dem som familie. Og man blir jo først og fremst foreldre. Svigermor eller mor skal jo ikke sette dette som noe som er like stort og viktig for dem som for de nybakte foreldre, selv om det selvfølgelig er stort for dem også. Min svigermor delte på Facebook at hun hadde blitt bestemor før jeg var kommet meg til barsel. Ikke et ord om oss foreldre. Kun om hun og farmors lille gull. Hennes sønn var skuffet over at han også var ekskludert og valgte å si ifra. Det var ikke bare vi foreldre som reagerte på det. Det ble storm på facebook av folk som var sjokkert over henne som stjal vår opolevelse og gjorde det til kun hennes store greie. Noen besteforeldre, svigers eller egne foreldre, gir f i andres behov enn egne. Mine gir til og med f i barnas behov. Hvis man får ei slik mor eller svigermor så vil man fort endre mening om familieidyll der besteforeldre likestilles med foreldrene til den nyfødte. Man velger sin partner, ikke sine foreldre eller svigerforeldre. Klart det vil bli en del konflikter når man er ulike, men man kan pgså løse dem hvis begge parter er interessert i å løse det. Man kan ikke sammenligne det å bli mamma og pappa med å bli bestemor og bestefar eller farmor og farfar..
Jeg føler nesten at en blir satt i bås her som en egotripp som ikke ser verdien i sin storfamilie og besteforeldre på begge sider hvis man vil ha litt ro og privatliv før og under og etter fødsel. Hva i alle dager. Det kjenner jeg at jeg blir ganske provosert av. Kan ikke folk få være forskjellige uten å bli dømt for noe som ikke stemmer? Verden er ikke sort hvitt. Det fins like mange valører som mennesker. Det er jo farlig å skrive i denne tråden for man blir jo tillagt meninger en ikke har. Og det vris til det verste det man skriver. Man verdsetter jo storfamilen sin selv om en som kjernefamilien vil ha litt privatliv i ei sårbar tid!?!?
 
Last edited:
Man er da i familie selv om en ønsker litt privatliv når en skal få barn!?!? Men storfamilien og kjernefamilien er jo to ulike unioner. Kjernefamilien som man bor sammen med, ens kjære og ens barn, er da naturlig å sette øverst og først i prioriter. Det er jo de man elsker høyest. Man elsker jo ikke svigers og foreldre på samme måte som sin mann og sine barn. Klart at toleransen blir en annen. Og man elsker jo ikke svigermor like dypt som sin mor? Det kan jo skje hvis noen har et anstrengt forhold til egen foreldre at svigers blir de nærmeste, men det er jo greit det. Jeg er da i familie med resten av storfamilien selv om vi som kjernefamilie gjør som vi mener er riktig for oss og ikke ønsker å bli behandlet som barn uten stemmerett i en alder av 42 og 37 år. Er det ikke lov å takke nei til å bli overkjørt, for da blir man automatisk et dårlig familiemedlem. Er det ikke det familiemedlemmet som dominerer og overkjører andre som er et dårlig familiemedlem? Jordmødre og helsesøster fraråder jo mye besøk på barsel og første ukene. Om man ikke vil ha hele storfamilien der så ofte de første ukene, så betyr det jo ikke at en svikter sin familie og ikke anser dem som familie. Og man blir jo først og fremst foreldre. Svigermor eller mor skal jo ikke sette dette som noe som er like stort og viktig for dem som for de nybakte foreldre, selv om det selvfølgelig er stort for dem også. Min svigermor delte på Facebook at hun hadde blitt bestemor før jeg var kommet meg til barsel. Ikke et ord om oss foreldre. Kun om hun og farmors lille gull. Hennes sønn var skuffet over at han også var ekskludert og valgte å si ifra. Det var ikke bare vi foreldre som reagerte på det. Det ble storm på facebook av folk som var sjokkert over henne som stjal vår opolevelse og gjorde sen til kun hennes store greie. Veldig mange besteforeldre, svigers eller egne foreldre, gir f i andres behov enn egne. Mine gir til og med f i barnas behov. Hvis man får ei slik mor eller svigermor så vil man fort endre mening om familieidyll der besteforeldre likestilles med foreldrene til den nyfødte. Man velger sin partner, ikke sine foreldre eller svigerforeldre. Klart det vil bli en del konflikter når man er ulike, men man kan pgså løse dem hvis begge parter er intereddert i å løse det. Man kan ikke sammenligne det å bli mamma og pappa med å bli bestemor og bestefar eller farmor og farfar..
Jeg føler nesten at en blir satt i bås her som en egotripp som ikke ser verdien i sin storfamilie og bestreforeldre på begge sider hvis man vil ha litt ro og privatliv før og under og etter fødsel. Hva i alle dager. Det kjenner jeg at jeg blir ganske provosert av. Kan ikke folk få være forskjellige uten å bli dømt for noe som ikke stemmer? Verden er ikke sort hvitt. Det fins like mange valører som mennesker. Det er jo farlig å skrive i denne tråden for man blir jo tillagt meninger en ikke har. Og det vris til det verste det man skriver. Man verdsetter jo storfamilen sin selv om en som kjernefamilien vil ha litt privatliv i ei sårbar tid!?!?
Er så enig med deg.

Har dog også et anstrengt forhold til svigers og forsåvidt hele svigerfamilien, samme med samboer.
 
Back
Topp