Svigers vs egne foreldre

[Kengu]

Håper virkelug jeg får ei av de svigerdøtrene som ikke alltid tolker alt jeg gjør negativt, finnes heldigvis en god del av de som ikke gjør det også.

 

[Ønskerbaby]

I vårt tilfelle er det hele dynamikken som er anderledes i mannen sin familie kontra min. Der vises ingen følelser feks. Jeg vet ikke etter x-antall år sammen med mannen, giftermål og barn om de i det hele tatt liker meg, eller er glad i meg. De er fullstendig likegyldig og viser ingen interesse ovenfor hverken meg, mannen eller barna våre. Da er det jaggu vanskelig å gi mye av seg selv tilbake.

 

[Ingenbruker]

Men er ikke fødsel i forbindelse meg svangerskap? Hvordan skal jeg vite at nå er det plutselig greit?

Nei stakkars min svigermor altså, hun har det nok ikke lett.

 

[Tekopp]

Jeg har delt litt andre ting med min mor enn svigers i forbindelse med svangerskap, men min mor er i den bransjen, det er ikke svigers.
Det er liksom avhengig av andre egenskaper med folk enn bare blodsbånd også..

Det sagt så digger jeg svigers og er veldig glad for at jeg har de i livet mitt. Første barnebarnet er ikke født enda, men utifra hvordan de duller med hunden min blir dette å gå supert

 

[BlomsterEjlis]

Ikke mer irriterende når svigers hjelper til enn når mine foreldre gjør det. Min svigerfar er super men min svigermor og jeg lever på to vidt forskjellige planeter.
Ho er veldig hyggelig og grei men henger ikke helt med alltid. Spørr meg samme spørsmål 20 ganger, hører ikke etter når jeg forteller noe. Når jeg hadde vært gift med mannnen min i over 1 år og da altså vært sammen i nesten 3 så har ho ikke grei å få med seg hva jeg jobber med. Ho viste tittelen men trodde jeg "bra" gjorde en ting og ble overrasket over noe jeg fortalte som jeg har sagt før. Og hvis det er spørsmål om noe som i gamledager ble sett på som kvinnearbeid så er det jeg som får de og ikke mannen min. Ho forventet at jeg skulle ta ulønna permisjon og ikke mannen min og kalte meg så å si for dårlig mor siden jeg hadde lyst til å komme tilbake i jobb.
Så svigers er greie de og hjelper med utrolig mye. Noe jeg setter veldig stor pris på. Men min svigermor har helt andre syn på ting enn meg og det kræsjer litt og blir da selvfølgelig et irritasjonsmoment for begge [emoji23]

 

[trallemamma]

Men er ikke fødsel i forbindelse meg svangerskap? Hvordan skal jeg vite at nå er det plutselig greit?

Det var da voldsomt så du var ute etter 2+1+1!!! Hjelpes... Du vil jo virkelig ikke forstå hva hun prøver å forklare, selv etter 10 forsøk minst... Hun sier bare at det faktisk er naturlig for veldig mange å ha et nærmere forhold til sin mor, da de har kjent hverandre hele livet, mens man har blitt kjent med svigermor på et senere stadie i livet. Og at det er forskjell på hva man deler med svigermor av samme grunn! Og at det samtidig ikke bør bety at man ikke kan være hyggelig med hverandre og feks spørre "hvordan går det", selv om man ikke deler rier, utflod osv fra svangerskapet... Jeg har det også sånn, og har likevel et godt forhold til svigermor, og liker henne. VI hjelper hverandre når vi kan, prater om mange ting, og har det bra når vi er sammen. MEN likevel føler jeg meg nærmere min mor, og det er helt naturlig for både henne og meg at jeg har et nærmere forhold til min mor. Og det tror jeg de fleste damer faktisk forstår! Hvis du ikke gjør det derimot, tror jeg virkelig du vil få et seriøst problem når du en gang i tiden får en svigerdatter, nettopp fordi du ikke evner å forstå eller respektere at det i de aller fleste tilfeller er et nærmere forhold mellom mor/datter enn mellom svigermor/svigerdatter! Da tror jeg du forventer for mye, og lett vil havne i en situasjon der det blir slik du beskriver, at din svigerdatter vil holde deg på avstand...... (Og nå gidder ikke jeg svare 10 ganger og være så tålmodig som 2+1+1, så jeg bare skriver dette så du kan tenke gjennom det selv. (men etter hva jeg ser av tidligere formuleringer, vil du nok gjerne kverulere og mene jeg også har et dårlig forhold og behandler min svigermor galt fordi jeg ikke har det samme forholdet til henne som til min egen mor...)). Jeg må få nevne at jeg synes synd på både svigermødre og svigerdøtre der den andre parten ikke forsøker å ha et normalt og godt forhold da, og der det bare er klaging! Så det er nevnt...

 

[Krösa Maja]

Det var da voldsomt så du var ute etter 2+1+1!!! Hjelpes... Du vil jo virkelig ikke forstå hva hun prøver å forklare, selv etter 10 forsøk minst... Hun sier bare at det faktisk er naturlig for veldig mange å ha et nærmere forhold til sin mor, da de har kjent hverandre hele livet, mens man har blitt kjent med svigermor på et senere stadie i livet. Og at det er forskjell på hva man deler med svigermor av samme grunn! Og at det samtidig ikke bør bety at man ikke kan være hyggelig med hverandre og feks spørre "hvordan går det", selv om man ikke deler rier, utflod osv fra svangerskapet... Jeg har det også sånn, og har likevel et godt forhold til svigermor, og liker henne. VI hjelper hverandre når vi kan, prater om mange ting, og har det bra når vi er sammen. MEN likevel føler jeg meg nærmere min mor, og det er helt naturlig for både henne og meg at jeg har et nærmere forhold til min mor. Og det tror jeg de fleste damer faktisk forstår! Hvis du ikke gjør det derimot, tror jeg virkelig du vil få et seriøst problem når du en gang i tiden får en svigerdatter, nettopp fordi du ikke evner å forstå eller respektere at det i de aller fleste tilfeller er et nærmere forhold mellom mor/datter enn mellom svigermor/svigerdatter! Da tror jeg du forventer for mye, og lett vil havne i en situasjon der det blir slik du beskriver, at din svigerdatter vil holde deg på avstand...... (Og nå gidder ikke jeg svare 10 ganger og være så tålmodig som 2+1+1, så jeg bare skriver dette så du kan tenke gjennom det selv. (men etter hva jeg ser av tidligere formuleringer, vil du nok gjerne kverulere og mene jeg også har et dårlig forhold og behandler min svigermor galt fordi jeg ikke har det samme forholdet til henne som til min egen mor...)). Jeg må få nevne at jeg synes synd på både svigermødre og svigerdøtre der den andre parten ikke forsøker å ha et normalt og godt forhold da, og der det bare er klaging! Så det er nevnt...

Skal ikke kverulere på deg, du har allerede gjort opp en mening om meg og den skal du få lov til å beholde [emoji16]
Kommer sikkert til å få ett helt elendig forhold med min fremtidige svigerdatter for jeg kanskje har interesse av å vite om det er liv i magen eller om min sønn er på fødestuen med sin kjære å venter på å bli pappa. Om det ikke skal mer til, så får jeg leve med det dårlige forholde [emoji5]Kjekt å vite at jeg ikke evner å forstå, alt man får vite om seg selv her på babyverden [emoji1303]

Traff tydeligvis ett veldig sårt punkt, siden du gikk til personangrep på meg[emoji38]

 

[Sukkerungen]

Jeg er veldig glad i min svigermor. Hun er et fantastisk menneske som gjør alt hun kan både for meg og barna å det har hun gjort siden jeg ble introdusert for henne. Hun er også gjerne barnevakt og koooser seg sammen med barnebarna, leker og tilbringer tid med dem. Det er mye mer enn man kan si om min mor. Altså mamma er rake motsetningen. Vil helst ikke passe barna, er aldri på besøk, når vi en sjelden gang møtes smiler og prater hun til barna men liksom over hodene deres og ikke på deres nivå... hun er rett og slett ikke interessert i noe nært bestemorforhold helt enkelt. Det synes jeg er nitrist. Både for henne og barna sin del men sånn er det altså. Blir ekstra glad da for min flotte svigermor men hun bor desverre langt unna.

Ser det blir skrevet litt over her ang dette med å dele svangerskapet med svigermor. Jeg har delt enkelte ting som ikke går over mine intimgrenser (her er vi alle forskjellige å det må respekteres) .... mannen har informert når det er fødsel på gang og rett etter babyene er kommet. Det mener jeg er hans privilegium (ikke oppgave) siden det er han som er sønn.

 

[easkirana]

Jeg blir faktisk mer irritert på egne foreldre enn svigerforeldre jeg da har flotte svigerforeldre som tok godt imot meg fra dag en (ung og 17 år)

 

[Malin91]

Nå er det i tillegg "lettere " å finne alle negative historier på forum. En føler nok ikke like stort behov for å skrive om sine fantastiske svigerforeldre, som en gjør i de tilfeller der det er "problemer ".

Jeg har et fantastisk forhold til mine svigerforeldre. Har ved flere anledninger vært der på besøk uten mannen, og de får passe barna minst like mye som mine foreldre, noen ganger mer også. Mannen min er opptatt av familie, og har et godt forhold til sine foreldre. Dette har nok gjort at det har blitt lettere for meg å ha det også.

Jeg tror du skal satse på å ha et godt forhold til dine sønner, da vil du nok inkluderes mer med kommende barnebarn også.

 

[Tigerlilje]

Jeg er veldig glad i svigers og deler de fleste store ting med dem. De bor ganske nærme oss og vi ser dem 2-3 ganger i uken.
Svigermor fikk kjenne både spark, bli med på UL, de kjørte oss til sykehuset og var de første som besøkte oss etter fødselen. De er supre besteforeldre og veldig stolte av babyen. Jeg tar mer enn gjerne i mot deres hjelp.

Kjenner meg dog veldig igjen i dette:

Den store forskjellen på svigermor og mamma etter fødselen var at mamma var mye mer opptatt av mitt ve og vel og ikke bare babyen. Hun passet på at jeg alltid hadde vann foran meg, laget middag osv. Svigermor derimot sa bare, "du må bare si ifra hvis jeg skal ta han noen timer, så kan du sove" Det siste jeg ville de første månedene var at noen skulle "ta" babyen min bort.. (dette vet jeg flere i barselgruppa også opplevde med svigermoren sin)

Sier ikke at svigers aldri hjelper, men de foreslo allerede på fødestuen at de sko ta babyen slik at jeg fikk sove. Dagen etter fødsel. Tror aldri mamma hadde foreslått noe sånt Men når det kommer til ting som gjelder babyen så prøver jeg alltid å likestille.

 

[Labfrue]

Mamma har innstillingen at ho prøver å vere den svigermora ho sjølv ville hatt. Ho legg seg ikkje borti korleis me oppdrar ungane våre, og respekterer våre valg. Eg besøker annakvar helg med ungane når mannen er på jobb, og snakkes på tlf dei vekene eg ikkje er på besøk. Pappa, svigerfar og bonussvigerfar er på same måten.

Mor til mannen er stikk motsatt. Ho har veldig bestemte meiningar og er ein skikkeleg besserwisser. Inkludert barneoppdragelse. Som når baby skal få melk, sukker, snop.. Ho gav eldste sjokolade før ho var fyllt året, bak ryggen vår.
Under begge svangerskapa hadde eg hyperemesis frå veke 5 til fødsel. Fekk konstant "råd" om kjeks sjølv om det einaste som virka var medisinering,for det hadde funka på kvalmen hennar. (ikkje hyperemesis).
Då ho fekk vite at fødselen var i gang med eldste ringte ho fleire ganger i løpet av dei 8 timane fødselen varte. Satte seg i bilen og dukka opp på barsel nesten før eg og baby vart trilla inn frå fødestua.
Ho Skyper nesten kvar dag, helst midt i kveldsmat/leggetida til ungane.
Besøker 1 gong i mnd då ho bur lenger vekke.

Veit kva svigermor eg helst ønskjer å vere ja..

 

[tolilla]

Med tanke på tiden etter fødsel, gruer jeg meg mer for min egen mor enn svigerfamilien. Svigerfamilien vet jeg kommer til å respektere det vi ønsker/trenger, om det er en uke alene hjemme før vi orker besøk eller hva det skulle være. Men min mor, hun rett og slett forstår ikke slikt, og blir snurt og furten. Om det skulle være slik at vi ikke ønsker besøk på sykehuset, eller vil ha litt alenetid med lille hjemme før stormbesøkene, så er hun alltid troende til å bare stikke innom, ofte "fordi hun var i nærheten". Dette har gjentatt seg så mange ganger at det er ikke tvil..

Et poeng jeg ikke har tenkt på, og som ts nevner, er at jeg kommer til å bli svigermor selv en dag, da dette er første barnet og vi venter en sønn.
Men, jeg tror det har like mye å gjøre med hvordan man er som menneske og i møte med de man skal være i familie med, altså evt svigerbarn, og hvordan de er. Jeg har ikke tenkt så mye på "egen familie" vs "svigerfamilie", jeg, det er jo omvendt for mannen min, og vi skal jo ha barnet sammen..

 

[Kristin :)]

Her er det mamma jeg blir irritert på. Svigermor gikk fra oss altfor tidlig, og har ikke fått oppleve de 2 minste barnebarna [emoji22] savnet og tomrommet etter henne er fremdeles stort [emoji173]

 

[lillemei]

Det har vel mest med å gjøre hva slags familie man selv kommer fra, og hva slags svigerfamilie man kommer til. Jeg kommer fra en familie som kommuniserer lite, og hvor man i stor grad lar andre gjøre som de vil uten å blande seg inn. Jeg har et tett forhold til min mor og vet at hun alltid stiller opp, men hun er ikke personen som spør og graver om hvordan jeg har det. Innemellom er det deilig og innemellom er det et savn. Merker at det er nok noe jeg har arvet fra familien min, fordi jeg ofte føler at jeg ikke tørr å være privat og spørre om ting alltid. Noe som i blant kan virke som man ikke bryr seg eller er interessert. Jeg er jo det, bare vet ikke helt hvordan uttrykke det. Litt redd for å trå i baret

Så møtte jeg samboeren og familien hans er veldig tette, og de prater mye om alt, og har meninger om alt. Det positive er jo at jeg føler svigermoren min ser meg, og er veldig opptatt av hvordan jeg har det og om graviditeten går bra. Hun spør etter hver kontroll hvordan ting har gått. Vi har bosatt oss rett ved svigers og jeg ser de nesten hver dag når de er hjemme. Hun er like omsorgsfull rundt meg som hun er rundt alle de andre i den "biologiske" i familien. Men innemellom kan hun jo være litt vel direkte og trå i baret, og hun kan i blant ha sterke meninger om ting. Men i det store og det hele så er jeg veldig glad for å ha fått en så fine svigerforeldre.

Ved å ha to så forskjellige familier i mitt liv så får jeg oppleve begge sider, og begge sider har sine positive ting og ting som irriterer meg. Men jeg har lært utrolig mye om meg selv, og forholdet mitt til andre mennesker. Og jeg er glad for at mitt barn skal få tilhøre begge familiene fordi de begge er omsorgsfulle, selv om de er vidt forskjellige.

 

[Neidajoda]

Jeg tenker det har mye med kjærlighet å gjøre. Jeg er jo kjempeglad i min mor, mens svigermor er en "fremmed" dame som jeg ikke har i nærheten det samme forholdet eller følelsene for. Når en person som står deg veldig nær og som du er veldig glad i gjør noe, kan det oppfattes helt annerledes om en annen person du ikke har samme forholdet til gjør det samme.

Jeg holdt for eksempel på til å bli gal av en kollega som pustet høyt i min forrige jobb. Nå har jeg mann som puster høyt på samme måten, men det plager meg ikke i det hele tatt.

 

[Lisajenta12]

Det er veldig mulig å være gode venner med svigers også selv hadde jeg verdens beste svigermor det eneste du kan gjøre, er å være en hyggelig og omtenksom person og håpe på en imøtekommende svigerdatter
Behovet for å skryte av svigers er vel ikke så stort som det er for å få ut litt frustrasjon hvis man har det

 

[Neptun80]

I flere tråder irriterer mange seg over at svigers gjør ditt og svigers gjør datt. I andre kan derimot egne foreldre gjøre mye det samme og bli omtalt som herlig og fantastisk.
Jeg har to gutter og kommer bare til å bli "sviger" i fremtiden for en eller annen jente.
Hvorfor synes du at det er mer irriterende at svigers hjelper til osv vs dine egne foreldre?

Jeg tror dette er veldig individuelt. Og stikkordet er nok RESPEKT! Så lenge man er var på morbarnsymbiosen og tar signaler hvis en trår over, så går det nok VELDIG greit. En kan bli ei like god farmor som mormor, men både mødre og svigermødre til den nybakte mor bør vise respekt for hvordan den nybakte mor gjør det og ikke overøse med før mange råd hvis man ikke blir spurt. Det er viktig at nybakte foreldre får rom til å finne sin måte å gjøre ting på og de må få rom til å bli kjent med den lille og etablere rutiner som passer for dem, uten så mye synsing og mening. Og hvorfor stresse med besøk og holding av den lille hvis det ikke passer. Da er jo sjansen større for at det blir negativitet og konflikt. Litt tålmodighet er nok den beste veien mot et nært bånd til svigerbarn og barn og barnebarn. Det er større å bli foreldre enn besteforeldre, så ikke forvent at besteforeldres behov skal komme fremfor foreldre og aller mest barnets behov. Velmenende råd er ofte et råd man kan spare seg. Hva er et velmenende råd? Gir man et råd hvis en synes ei datter eller svigerdatter gjør ting godt nok? En bør være litt var med sine råd hvis en ikke blir spurt. Spesielt førstegangsmødre blir fort usikre på seg selv og undres over hvorfor de egentlig får råd om ditt og datt. Som Peder Kjøs har uttalt som familieterapeut; Det er alltid spor av indirekte kritikk i unødvendige råd. Vis tillit til at de nybakte foreldre klarer dette selv! Og ikke vent på og krev så mye besøk i starten. Det kommer når de unge har overskudd til det!
Ingen er en bedre mor eller far for sitt barn enn moren og faren til barnet, og jeg mener det er viktig og riktig at de får finne ut av ting selv og spørre om det de eventuelt vil ha råd om. Barn er også ulike, så det som funker på ens egne barn trenger ikke å være noe som funker for andres barn.
Det er synd om man tar for gitt at det blir vanskelig å bli svigermor på forhånd. Så lenge man er bevisst på at en skal respektere de nybakte foreldres tempo, så vil det nok gå greit. Unødvendige råd bør en holde for seg selv så lenge det ikke er fare for omsorgssvikt.

 

[Neptun80]

Ingen har sagt at min fremtidige svigerdatter skal dele om sine private intimegrenser. Men her på babyverden så er ikke svigermor velkommen på sykehuset etter fødsel, ikke får hun holde barnet når hun møter det første gang, ikke kan hun spørre om hun kan hjelpe med noe, ikke kan hun ta en del av livet til barnebarnet sitt da trenger hun seg på og utfordrer intimsonene til sin svigerdatter.
Ser ikke hvorfor man ikke kan dele ting med svangerskapet med sin svigermor heller jeg, kunne hende det var en Ressursperson, isteden blir hun sett på som en stor byrde [emoji20]

Dette kommer litt an på hvordan svigermor er. Det finnes veldig mange varianter på skalaen, både direkte ufine og fantastiske svigermødre og alt imellom. Synes ikke en skal bestemme seg for at det er sånn til alle. Det kommer mye an på hvilket forhold en har i utgangspunktet og hvordan en ter seg ovenfor hverandre under svangerskap og etter fødsel. Det er ingen fasit på dette, men respekt for en nybakt mor og mor og barns behov d må være på plass!

 

[Neptun80]

Jeg tenker det har mye med kjærlighet å gjøre. Jeg er jo kjempeglad i min mor, mens svigermor er en "fremmed" dame som jeg ikke har i nærheten det samme forholdet eller følelsene for. Når en person som står deg veldig nær og som du er veldig glad i gjør noe, kan det oppfattes helt annerledes om en annen person du ikke har samme forholdet til gjør det samme.

Jeg holdt for eksempel på til å bli gal av en kollega som pustet høyt i min forrige jobb. Nå har jeg mann som puster høyt på samme måten, men det plager meg ikke i det hele tatt.

Veldig enig med deg![emoji16]