Svigers vs egne foreldre

Fordi det er normal høflighet å spørre "hbordan går det med deg?" Etter en fødsel/keisersnitt, ikke bare gå inn og ta babyen. Men dette er nå min mening.

Hvorfor en frykt for å tråkke på grenser? Er da stor forskjell på å spørre om graviditeten emm å spørre "hvordan går det med deg?"det ene gpr under nysgjerrighet mens det andre er normal høflighet.

Svangerskap er for meg intimt og privat, jeg "mister" kroppen min i mine svangerskap og føler meg ikke som meg selv, det er da vanskelig å dele med folk det gjelder min egen mor også, forskjellen er at om min mor spør har jeg lettere for å svare enn hvis svigermor spør, det syns jeg er helt normalt, for igjen, min mor har oppdratt meg og kjenner meg, det gjør ikke svigermor på samme måte.

For når noen spør hvordan det går med deg etter en fødsel/keisersnitt så spør de for de du akkurat har født og når min svigerdatter mener det er for privat å si at babyen min lever, kjente det første sparket i dag. Så hadde jeg tenkt at det er det for privat å si at det går bra eller dårlig etter en fødsel også. Husk at svigermor har også følelser og har sikkert skjønt at du ikke tenker på henne som en av de nærme, da blir det vanskelig for henne å spørre deg om noe også.
Jeg slet også med min svigermor i førsten av vårt forhold, men jeg fant ut at jeg er litt av problemet for jeg er så lukket. Likevel forventer jeg at min svigermor så meg. Men jeg ser jo i dag, hvorfor skulle hun det når jeg ikke så henne, jeg holdt henne på avstand uten egentlig å vite det :) Jeg og svigermor hadde en lang samtale den gangen, og vi fikk liksom løst våre problemer. Men kan merke at hun iblant trår litt forsiktig rundt meg enda.
Så i dag har vi ett veldig fint forhold og det er jeg glad for . Kan irritere meg over både min mor og henne, men jeg irriterer meg også over naboen iblant. Sånn er det [emoji1]
 
I flere tråder irriterer mange seg over at svigers gjør ditt og svigers gjør datt. I andre kan derimot egne foreldre gjøre mye det samme og bli omtalt som herlig og fantastisk.
Jeg har to gutter og kommer bare til å bli "sviger" i fremtiden for en eller annen jente.
Hvorfor synes du at det er mer irriterende at svigers hjelper til osv vs dine egne foreldre?

Hei!

Nå er ikke dette tilfelle for meg, fordi jeg ikke har kontakt med mine foreldre, men jeg hadde nok følt på at svigers er et hakk lenger ut i "rekken," og på den måten ikke har like stor rett på å ta seg friheter enn mine foreldre.
De føler nok det samme når vi er på besøk der ifht sine egne barn og meg.
Mannen min legger seg f.eks. på sofaen der etter middag, men jeg gjør ikke det, mens hos mine foreldre ville jeg jo kunnet gjort det, mens han hadde latt være.

Det irriterer meg når svigermor sender med mannen min en hel pose servietter, fordi vi hadde glemt å kjøpe det til en uformell middag en gang, fordi hun tror hun er bedre enn meg, og skal gni det inn. Hvis moren min hadde vært et normalt menneske hadde jeg nok heller tenkt på det på en mer humoristisk måte, og takket for at jeg slipper å kjøpe servietter (som er en teit oppfinnelse uansett :P) på en stund.
Jeg lar dog ikke svigermor se at jeg er irritert, jeg er heller the bigger person og er superhyggelig mot henne hver gang hun kommer med sånne stikk.

Kanskje de fleste føler de på prestere litt for svigers, eller kanskje de er usikre på seg selv.


(P.S: Du kan jo bli "sviger" for en gutt også. ;) )
 
Hei!

Nå er ikke dette tilfelle for meg, fordi jeg ikke har kontakt med mine foreldre, men jeg hadde nok følt på at svigers er et hakk lenger ut i "rekken," og på den måten ikke har like stor rett på å ta seg friheter enn mine foreldre.
De føler nok det samme når vi er på besøk der ifht sine egne barn og meg.
Mannen min legger seg f.eks. på sofaen der etter middag, men jeg gjør ikke det, mens hos mine foreldre ville jeg jo kunnet gjort det, mens han hadde latt være.

Det irriterer meg når svigermor sender med mannen min en hel pose servietter, fordi vi hadde glemt å kjøpe det til en uformell middag en gang, fordi hun tror hun er bedre enn meg, og skal gni det inn. Hvis moren min hadde vært et normalt menneske hadde jeg nok heller tenkt på det på en mer humoristisk måte, og takket for at jeg slipper å kjøpe servietter (som er en teit oppfinnelse uansett :P) på en stund.
Jeg lar dog ikke svigermor se at jeg er irritert, jeg er heller the bigger person og er superhyggelig mot henne hver gang hun kommer med sånne stikk.

Kanskje de fleste føler de på prestere litt for svigers, eller kanskje de er usikre på seg selv.


(P.S: Du kan jo bli "sviger" for en gutt også. ;) )


Sviger for en gutt er helt velkomment hos meg, tenker det er lettere å komme overens med en gutt egentlig :)
Min mann slenger seg på sofaen hos mine foreldre, det gjør også min svoger. Og jeg kan finne på å gjøre det hos Svigers også. Er ikke det normalt? [emoji15]
 
For når noen spør hvordan det går med deg etter en fødsel/keisersnitt så spør de for de du akkurat har født og når min svigerdatter mener det er for privat å si at babyen min lever, kjente det første sparket i dag. Så hadde jeg tenkt at det er det for privat å si at det går bra eller dårlig etter en fødsel også. Husk at svigermor har også følelser og har sikkert skjønt at du ikke tenker på henne som en av de nærme, da blir det vanskelig for henne å spørre deg om noe også.
Jeg slet også med min svigermor i førsten av vårt forhold, men jeg fant ut at jeg er litt av problemet for jeg er så lukket. Likevel forventer jeg at min svigermor så meg. Men jeg ser jo i dag, hvorfor skulle hun det når jeg ikke så henne, jeg holdt henne på avstand uten egentlig å vite det :) Jeg og svigermor hadde en lang samtale den gangen, og vi fikk liksom løst våre problemer. Men kan merke at hun iblant trår litt forsiktig rundt meg enda.
Så i dag har vi ett veldig fint forhold og det er jeg glad for . Kan irritere meg over både min mor og henne, men jeg irriterer meg også over naboen iblant. Sånn er det [emoji1]

Jeg tror ikke du vil skjønner hva jeg mener.

Men det er helt greit!

For meg er min mor en som har kjent meg hele livet, en som har oppdratt meg. Nærheten der er noe helt eget og noe jeg aldrig kommer til å få med svigermor, hvorfor? Jo fordi hun ikke har oppdratt meg.

Virker som du er veldig på det å påpeke at det er så synd på svigermødre. Jeg ser ikke helt den jeg. Jeg blir snart guttemamma seøv og kunne aldri krevd at min fremtidige svigerdatter skal dele ting rundt sitt svangerskap med meg, selvfølgelig hadde jeg blitt glad om hun fortalte litt men på ingen måte noe jeg hadde forventet.

Alle gravide føler på ting forskjellig, det bør da respekteres, noen deler alt fra hemorider til utflod, elsker at folk tar på magen osv mens andre blir mer reserverte og føler for å være mer private ovenfor egen kropp. Ingenting er riktig eller feil her.

Mitt inntrykk er at forhold til svigermor avhenger veldig av hennes forhold med sønnen og sønnens behov for å informere og innvolvere. Desverre føler jeg også at svigerdatter ofte får skylda om svigermor blir holdt utenfor.

Når det er sakt, jeg syns ikke vi skal tenke at det er en automatikk i det at om svigermor ikke er involvert i svangerskapet så blir hun ikke involvert i barnets liv. Det stemmer ihvertfall ikke her. Hun bori kjelleren og ser barna mye. hun er riktignok aldri på besøk her men det er nok fordi vi bor så nære at det ikke blir sånn. Hun har et fint forhold til både meg, mannen og barna, men vi er uenige når det gjelder mye. Hun menter bl.annet det er ok å sitte med røyken i munn mens hun holder vår nyfødte, hun syns også jeg var rar som ikke drakk litt øl i svangerskapet for det var jo så sundt. Såååå vi har noen uenigheter og jeg har gitt klar beskjed ang enkelte ting, bl.annet røyking i nærheten av barna. Derfor er hun nok noe reservert i forhold til meg, men den tar jeg gledelig for at mine barn ikke skal bli passive røykere[emoji5]
 
Sviger for en gutt er helt velkomment hos meg, tenker det er lettere å komme overens med en gutt egentlig :)
Min mann slenger seg på sofaen hos mine foreldre, det gjør også min svoger. Og jeg kan finne på å gjøre det hos Svigers også. Er ikke det normalt? [emoji15]

For meg er ikke det normalt, for jeg er på besøk.
Jeg tror ikke det går an å "lage" noen "norm" på dette, fordi det handler ikke først og fremst om rollene/titlene man har, men om de individuelle menneskene. Det hjelper ikke om man er aldri så elskverdig og omtenksom om kjemien ikke er der, eller om den andre er ei hurpe. :P
Man kommer jo ikke automatisk overens bare fordi man er i familie, hverken inngiftet eller av blod.
Normal høflighet fordi man tross alt ikke blir kvitt dem, og fordi barna skal ha et godt forhold til dem bør man kunne klare, men utover det har jeg personlig ingen behov for å omgås svigers for min egen del.
Vi er så vidt forskjellige personer, har absolutt ingenting å snakke om utenom barnebarnet/sønnen deres, og jeg klarer bare å late som om jeg er interessert, og å bite meg i tungen i en begrenset periode, så utover én dag blir det ikke aktuelt å være med dem.
Mannen min er hos dem flere ganger i uken med sønnen vår, så de ser dem veldig ofte. Jeg ser dem kanskje 1-2 ganger i mnd, i tillegg til alt av bursdager og høytider.
 
Jeg tror ikke du vil skjønner hva jeg mener.

Men det er helt greit!

For meg er min mor en som har kjent meg hele livet, en som har oppdratt meg. Nærheten der er noe helt eget og noe jeg aldrig kommer til å få med svigermor, hvorfor? Jo fordi hun ikke har oppdratt meg.

Virker som du er veldig på det å påpeke at det er så synd på svigermødre. Jeg ser ikke helt den jeg. Jeg blir snart guttemamma seøv og kunne aldri krevd at min fremtidige svigerdatter skal dele ting rundt sitt svangerskap med meg, selvfølgelig hadde jeg blitt glad om hun fortalte litt men på ingen måte noe jeg hadde forventet.

Alle gravide føler på ting forskjellig, det bør da respekteres, noen deler alt fra hemorider til utflod, elsker at folk tar på magen osv mens andre blir mer reserverte og føler for å være mer private ovenfor egen kropp. Ingenting er riktig eller feil her.

Mitt inntrykk er at forhold til svigermor avhenger veldig av hennes forhold med sønnen og sønnens behov for å informere og innvolvere. Desverre føler jeg også at svigerdatter ofte får skylda om svigermor blir holdt utenfor.

Når det er sakt, jeg syns ikke vi skal tenke at det er en automatikk i det at om svigermor ikke er involvert i svangerskapet så blir hun ikke involvert i barnets liv. Det stemmer ihvertfall ikke her. Hun bori kjelleren og ser barna mye. hun er riktignok aldri på besøk her men det er nok fordi vi bor så nære at det ikke blir sånn. Hun har et fint forhold til både meg, mannen og barna, men vi er uenige når det gjelder mye. Hun menter bl.annet det er ok å sitte med røyken i munn mens hun holder vår nyfødte, hun syns også jeg var rar som ikke drakk litt øl i svangerskapet for det var jo så sundt. Såååå vi har noen uenigheter og jeg har gitt klar beskjed ang enkelte ting, bl.annet røyking i nærheten av barna. Derfor er hun nok noe reservert i forhold til meg, men den tar jeg gledelig for at mine barn ikke skal bli passive røykere[emoji5]

Uenigheter kan vi alle ha uten at det skal gå utover forholdet ;)
Jeg prøver å forstå deg, du synes alt med svangerskap er for intimt for å dele med svigermor, likevel forventer du at svigermor skal spørre og bryr seg om deg. Burde ikke du også da gi litt?
Og ja etter å ha vært her inne i 10 år så tenker jeg iblant stakkar svigermor. Blir galt uansett hva hun gjør. Tilbyr pass feil, tilbyr ikke pass feil, spør hvordan svigerdatter har det feil, spør ikke hvordan svigerdatter har det feil osv.
Og jeg snakker ikke kun om deg her altså, men mange glemmer at dette er mammaen som oppdro den personen man valgte å få barn med. Klart svigermor er i nær familie :)
Vi får bare være enige i å være uenige, for jeg har endret mye mening om svigermor og hvor mye vi damer kan gjøre for å bedre ett forhold :)
 
For meg er ikke det normalt, for jeg er på besøk.
Jeg tror ikke det går an å "lage" noen "norm" på dette, fordi det handler ikke først og fremst om rollene/titlene man har, men om de individuelle menneskene. Det hjelper ikke om man er aldri så elskverdig og omtenksom om kjemien ikke er der, eller om den andre er ei hurpe. :P
Man kommer jo ikke automatisk overens bare fordi man er i familie, hverken inngiftet eller av blod.
Normal høflighet fordi man tross alt ikke blir kvitt dem, og fordi barna skal ha et godt forhold til dem bør man kunne klare, men utover det har jeg personlig ingen behov for å omgås svigers for min egen del.
Vi er så vidt forskjellige personer, har absolutt ingenting å snakke om utenom barnebarnet/sønnen deres, og jeg klarer bare å late som om jeg er interessert, og å bite meg i tungen i en begrenset periode, så utover én dag blir det ikke aktuelt å være med dem.
Mannen min er hos dem flere ganger i uken med sønnen vår, så de ser dem veldig ofte. Jeg ser dem kanskje 1-2 ganger i mnd, i tillegg til alt av bursdager og høytider.

Men gjør du ikke det hos din venninne heller? Jeg er nok ikke så formell, vet min mor er det. Hun turte ikke å ta ett glass vann hos meg i førsten engang, fikk da fint beskjed om å klare seg selv her. :)
 
Uenigheter kan vi alle ha uten at det skal gå utover forholdet ;)
Jeg prøver å forstå deg, du synes alt med svangerskap er for intimt for å dele med svigermor, likevel forventer du at svigermor skal spørre og bryr seg om deg. Burde ikke du også da gi litt?
Og ja etter å ha vært her inne i 10 år så tenker jeg iblant stakkar svigermor. Blir galt uansett hva hun gjør. Tilbyr pass feil, tilbyr ikke pass feil, spør hvordan svigerdatter har det feil, spør ikke hvordan svigerdatter har det feil osv.
Og jeg snakker ikke kun om deg her altså, men mange glemmer at dette er mammaen som oppdro den personen man valgte å få barn med. Klart svigermor er i nær familie :)
Vi får bare være enige i å være uenige, for jeg har endret mye mening om svigermor og hvor mye vi damer kan gjøre for å bedre ett forhold :)

Jeg mener de to tingene er veldig forskjellig.


Ikke lett å være svigerdatter heller [emoji6]
 
Men gjør du ikke det hos din venninne heller? Jeg er nok ikke så formell, vet min mor er det. Hun turte ikke å ta ett glass vann hos meg i førsten engang, fikk da fint beskjed om å klare seg selv her. :)

Det kommer an på hvem jeg er hos, og hvor nære de er.
Jeg finnes ikke formell for fem flate øre (ser ikke engang poenget med servietter :P), men slenger meg ikke på sofaen hos svigers.

For meg er de bare et par voksne mennesker som tilfeldigvis har oppdratt mannen min. Jeg liker dem ikke automatisk "by proxy" fordi jeg liker ham. :P
Jeg har ikke behov for å være nære eller bestevenner med alle heller, jeg har brukt nok av livet mitt på å omgås folk jeg ikke kan fordra. Vi hadde aldri så mye som sett to ganger på hverandre om det ikke hadde vært for at vi var i "familie," så noe nært forhold mellom oss vil det aldri bli, vi er bare for ulike som mennesker, og det er ikke noe tap. :)
 
Ellrr du kunne sagt det til henne når hun sa fra om barnepass
Hva da? Jeg fortalte at det vanskeligste om dagene var å få i seg mat.. at jeg trengte å sove på natta ikke på dagen (noe som selvfølgelig ikke var en mulighet..) men jeg TRENGTE ikke hjelp, men satte alikevel kjempestor pris på det når mamma kom og laget mat, for hun så at det var det mest nyttige for oss..
Det har bare vært gjennomgående for flere jeg har snakket med, at svigermor kun er opptatt av barnebarnet, men det gjelder selvfølgelig ikke alle. Men kanskje noe å tenke på for de med sønner (meg selv inkludert..)
Og nå snakker jeg mest om tiden etter fødsel, siden det var snakk om besøk på sykehus, holde baby osv..
 
Hva da? Jeg fortalte at det vanskeligste om dagene var å få i seg mat.. at jeg trengte å sove på natta ikke på dagen (noe som selvfølgelig ikke var en mulighet..) men jeg TRENGTE ikke hjelp, men satte alikevel kjempestor pris på det når mamma kom og laget mat, for hun så at det var det mest nyttige for oss..
Det har bare vært gjennomgående for flere jeg har snakket med, at svigermor kun er opptatt av barnebarnet, men det gjelder selvfølgelig ikke alle. Men kanskje noe å tenke på for de med sønner (meg selv inkludert..)
Og nå snakker jeg mest om tiden etter fødsel, siden det var snakk om besøk på sykehus, holde baby osv..
Vi er jo veldig forskjellige
Synes det er supert at svigermor var opptatt av barnebarnet når hin kom på besøk jeg, helt normalt det tenker jeg.
 
Vi er jo veldig forskjellige
Synes det er supert at svigermor var opptatt av barnebarnet når hin kom på besøk jeg, helt normalt det tenker jeg.
De må gjerne være opptatt av barnebarnet, men kan jo godt ta hensyn til den nybakte mammaen samtidig. Hvis ikke de klarer det skjønner jeg hvorfor forholdet mellom svigermor og svigerdatter ikke blir så nært som man kanskje kunne ønske..
 
Jeg mener de to tingene er veldig forskjellig.


Ikke lett å være svigerdatter heller [emoji6]

Jeg er helt enig med deg. Til og med personen bak kassa i butikken spør hvordan det går, det er normal høflighet.
Ingen har noe med hva som skjer inni min kropp, hverken når jeg er gravid eller ellers. Jeg spør hvordan det går med min venninne under svangerskapet uavhengig av hva hun velger å dele med meg.
Ja, gi og ta er generelt et greit konsept, men det blir en smule smålig å la være å utveksle høflighetsfraser fordi man ikke får vite om kvalme og bekkenløsning. :P
 
Vi er jo veldig forskjellige
Synes det er supert at svigermor var opptatt av barnebarnet når hin kom på besøk jeg, helt normalt det tenker jeg.

Like nomalt som at en kvinne ikke får samme forholdet til svigermor som sin egen mor[emoji6]
 
Jeg er helt enig med deg. Til og med personen bak kassa i butikken spør hvordan det går, det er normal høflighet.
Ingen har noe med hva som skjer inni min kropp, hverken når jeg er gravid eller ellers. Jeg spør hvordan det går med min venninne under svangerskapet uavhengig av hva hun velger å dele med meg.
Ja, gi og ta er generelt et greit konsept, men det blir en smule smålig å la være å utveksle høflighetsfraser fordi man ikke får vite om kvalme og bekkenløsning. :P

Ja det blir litt sånn jeg tenker og, jeg vil ikke dele sparkene i magen med deg så derfor må jeg forvente at du ikke gidder å spørre hvordan jeg har det 2 døgn etter en operasjon, blir litt trass i mine øyne[emoji57]
 
Ja det blir litt sånn jeg tenker og, jeg vil ikke dele sparkene i magen med deg så derfor må jeg forvente at du ikke gidder å spørre hvordan jeg har det 2 døgn etter en operasjon, blir litt trass i mine øyne[emoji57]

Da misforstår du! Jeg hadde aldri turt å spørre fordi det antagelig var feil det også ;)
Selv om jeg gjerne ville, men når det er så privat at jeg ikke får vite noe om deg i svangerskapet så er det litt rart at du plutselig vil dele med meg hvordan du har det...
 
Da misforstår du! Jeg hadde aldri turt å spørre fordi det antagelig var feil det også ;)
Selv om jeg gjerne ville, men når det er så privat at jeg ikke får vite noe om deg i svangerskapet så er det litt rart at du plutselig vil dele med meg hvordan du har det...

Merkelig så hårsår denne svigermoren var da[emoji57] har virkelig bestemt seg for at svigerdatteren er "farlig" og ikke kan spørres om noe[emoji51]

Nei vet du! Vi er totalt uenige. Jeg mener det er en rimelig stor forskjell her.

Svangerskap er svangerskap, normal høflighet er noe annet.
 
Ja det blir litt sånn jeg tenker og, jeg vil ikke dele sparkene i magen med deg så derfor må jeg forvente at du ikke gidder å spørre hvordan jeg har det 2 døgn etter en operasjon, blir litt trass i mine øyne[emoji57]

:gen014
 
Merkelig så hårsår denne svigermoren var da[emoji57] har virkelig bestemt seg for at svigerdatteren er "farlig" og ikke kan spørres om noe[emoji51]

Nei vet du! Vi er totalt uenige. Jeg mener det er en rimelig stor forskjell her.

Svangerskap er svangerskap, normal høflighet er noe annet.

Men er ikke fødsel i forbindelse meg svangerskap? Hvordan skal jeg vite at nå er det plutselig greit?
 
Sviger for en gutt er helt velkomment hos meg, tenker det er lettere å komme overens med en gutt egentlig :)
Min mann slenger seg på sofaen hos mine foreldre, det gjør også min svoger. Og jeg kan finne på å gjøre det hos Svigers også. Er ikke det normalt? [emoji15]

Jeg også kan slenge meg på sofaen hos svigers. :) Hos besteforeldrene til samboeren min også. Jeg har vært begge plassene så mye, både på besøk og overnatting, i løpet av årene jeg har bodd her og vi kjenner hverandre godt. Vet ikke om det er normalt eller ei. ;) Jeg vet jo ikke hvordan hele norges befolkning gjør det.
 
Back
Topp