Dette hører sikkert så rart ut, men jeg har sånn på følelsen at det skal komme en til til oss, at det er et lite menneske, en sjel i limbo, som venter på at innsatsen min skal bli god nok til at det kan forløses....
Jeg tenker litt sånn om sønnen vår. Hva om jeg ikke hadde utstått prøvingen, ventingen, skamfølelsen, sorgen, tapet, skuffelsene og smerten?! Da hadde vi ikke fått sola vår, det strålende tannløse smilet som ler i mot oss hver morgen kl 06 , uavhengig av helligdag og hverdag og får oss til å huske at det faktisk er om dagen det er normalt å leve.
Slik tenker jeg om neste også. Det er noen der ute som venter på at vi skal la vår varme og kjærlighet omslutte det nye mennesket.
Husk det dere som enda ikke har fått nr en. Det er noen som skal gjøre akkurat DEG til mamma! Som skal ha akkurat DIN kjærlighet og omtanke. Som skal få deg til å endre meninger om hvordan du skal gjøre ting, nettopp fordi teori og praksis, relasjonsbygging og mellommenneskelig dynamikk ikke går an å få passet inn i et bestemt sett regler...
Et nytt liv, som viser sin personlighet tre frem allerede som spebarn, som formes med din hånd og ditt hjerte. Når du er våken, trøtt, har overskudd, er utslitt og som er helt avhengig av og prisgitt din omsorg.
Ikke gi opp, de venter på dere.
Klem
.
Krysser fingrene for gullegg blant dem 
?
! De fryser om to dager og ringer torsdag eller fredag. Hun sa at det var sjeldent alle ble flotte blastoer, men at de håpet på noen på frys.
!