Celleprøve #sjekkdeg *

TLC2016 skrev:
Oi! Nå ble jeg redd...
Jeg er 32. Kanskje jeg også burde sjekke meg hvert år fra nå av? Det kan jo ikke skade å sjekke at alt ser greit ut uansett.
Klikk for å utvide …

I utgangspunktet sier de at det holder med hvert tredje år, og jeg tenker at det er jo en grunn til at de sier det. Så derfor bør man kunne føle seg trygg med det. Men jeg ble litt redd da tanta mi oppdaget dette etter kun ett år. Men det er klart, tanta mi var nærmere 50 år.

Nå fikk jeg litt dårlig samvittighet for ha skremt deg med min hysteri :(
 
Sira skrev:
Ville bare gi deg ros for å starte tråden! Det er så viktig! Og sånn informasjon kan faktisk redde mange liv!
Klikk for å utvide …

Takk for det! :) Jeg er veldig takknemlig og ydmyk for bidragene som kommer også, både de som sier at de tar celleprøven og dem som tør å si at de ikke gjør det av ulike grunner. Ved å sette fokus på dette sammen kan vi normalisere og viktiggjøre det å ta nettopp en celleprøve av livmorhalsen :)
 
Tok første gang etter fødselen til storebror og tok igjen på tidlig ul med lillebror. Før jeg fikk barn var jeg ikke redd for den type ting, men nå skremmer tanken meg.
 
Fruktplukker skrev:
Takk for det! :) Jeg er veldig takknemlig og ydmyk for bidragene som kommer også, både de som sier at de tar celleprøven og dem som tør å si at de ikke gjør det av ulike grunner. Ved å sette fokus på dette sammen kan vi normalisere og viktiggjøre det å ta nettopp en celleprøve av livmorhalsen :)
Klikk for å utvide …
Må legge til at opprinnelsen for kampanjen er Thea Steen som selv mistet livet pga livmorhalskreft og kreftforeningen som kjører selve hovedkampanjen. Jeg er bare en trådstarter :)
 
Jeg fikk, uventet, min første celleprøve tatt da jeg ba legen om ppiller. Jeg var vel 20 kanskje. Og har tatt hvert tredje år siden.
 
Jadda...... dere er så flinke atte.... Og det er SÅ VIKTIG å ta denne testen og SÅ uansvarlig å la være....! Kan dere tenke dere noe mere uansvarlig enn ei på 35 som aldri har tatt celleprøve?
 
Nesly skrev:
Jadda...... dere er så flinke atte.... Og det er SÅ VIKTIG å ta denne testen og SÅ uansvarlig å la være....! Kan dere tenke dere noe mere uansvarlig enn ei på 35 som aldri har tatt celleprøve?
Klikk for å utvide …

Vet ikke om jeg vil si at det er uansvarlig å ikke ta en prøve, men at den er viktig er udiskutabelt. Det er jo stort sett en årsak til at man velger å la være. Den eneste som kan vinne over en frykt man har, er en selv. Men for å klare å overvinne den frykten kan det i noen tilfeller være en god idé å søke hjelp og kunnskap. Jeg vet at kreftlinjen kan hjelpe til på dette området, også når det kommer til det forebyggende arbeidet, som en celleprøve er https://kreftforeningen.no/vare-til...nMVXAHIrKORnNbNyLbxjS2e07uoYRSinVUaArHX8P8HAQ
 
Sira skrev:
Pga denne tråden så tok jeg opp temaet på jobb, og vi snakket om. Hvor viktig dette er, og ei på jobben bestilte seg en time for celleprøve nå :)
Klikk for å utvide …

Så flott!!! :) Dette er viktig å snakke om, normalisere og sette fokus på. :)
 
Nesly skrev:
Jadda...... dere er så flinke atte.... Og det er SÅ VIKTIG å ta denne testen og SÅ uansvarlig å la være....! Kan dere tenke dere noe mere uansvarlig enn ei på 35 som aldri har tatt celleprøve?
Klikk for å utvide …
Ja det er en viktig test. Den kan redde liv. Ditt liv.

Jeg var også livredd for den type undersøkelse, syntes det var ekkelt at noen skulle oppi der.

Og etter min første fødsel (som jeg tror du kjenner til) og alle de plagene den medførte og alle undersøkelser jeg hadde oppi der, hadde jeg totalt sperre. Klarte ikke forholde meg til at jeg frivillig skulle slippe noen til der.

Men én mor i bhg der jeg jobbet fikk meg på andre tanker da hun i en alder av 29 fikk livmorhalskreft og såvidt overlevde. Hun hadde etterlatt seg to små barn hadde hun ikke sjekket seg i tide.
Samme skjebne ville ikke jeg havne i, så bet tenna sammen og hoppet i det. Og det er denne tanken vi damer bør ha i hodet. Vil vi la våre barn og menn gå gjennom en sånn fæl prosess som kreftbehandling er? Vil vi at de skal miste oss?

Og celleprøven er gjennomførbar, selv om det ikke er det morsomste jeg gjør.

Det tar max ett minutt før det er gjort, og det er ett minutt vi bør investere fremtiden vår i.

:-)
 
Sjekket i Juni. Var gravid da, men hun ville sjekke allikevel siden det var så lenge siden. Skulle egentlig tatt da jeg ble gravid med første, men legen ville ikke.

Bør vel notere meg når jeg har tatt det, så jeg husker det igjen. Vet ikke om jeg får påminnelse nå etter at jeg byttet lege
 
Klatremus Lillemann skrev:
Ja det er en viktig test. Den kan redde liv. Ditt liv.

Jeg var også livredd for den type undersøkelse, syntes det var ekkelt at noen skulle oppi der.

Og etter min første fødsel (som jeg tror du kjenner til) og alle de plagene den medførte og alle undersøkelser jeg hadde oppi der, hadde jeg totalt sperre. Klarte ikke forholde meg til at jeg frivillig skulle slippe noen til der.

Men én mor i bhg der jeg jobbet fikk meg på andre tanker da hun i en alder av 29 fikk livmorhalskreft og såvidt overlevde. Hun hadde etterlatt seg to små barn hadde hun ikke sjekket seg i tide.
Samme skjebne ville ikke jeg havne i, så bet tenna sammen og hoppet i det. Og det er denne tanken vi damer bør ha i hodet. Vil vi la våre barn og menn gå gjennom en sånn fæl prosess som kreftbehandling er? Vil vi at de skal miste oss?

Og celleprøven er gjennomførbar, selv om det ikke er det morsomste jeg gjør.

Det tar max ett minutt før det er gjort, og det er ett minutt vi bør investere fremtiden vår i.

:)
Klikk for å utvide …
Men jeg velger alikevel å ikke ta den. Som i aldri. Jeg er bare så drittlei av å bli kalt uansvarlig, og at folk skal spille på samvittigheten min for at jeg skal ta denne testen. Jeg tror det fins en diagnose for sånne som meg. På lik linje med de med tannlegeskrekk.
 
Nesly skrev:
Men jeg velger alikevel å ikke ta den. Som i aldri. Jeg er bare så drittlei av å bli kalt uansvarlig, og at folk skal spille på samvittigheten min for at jeg skal ta denne testen. Jeg tror det fins en diagnose for sånne som meg. På lik linje med de med tannlegeskrekk.
Klikk for å utvide …

En omvendt helseangst? Kan det være det? Jeg vet om flere som unnlater mange ting som har med egen helse å gjøre. Jeg vil ikke kalle dem uansvarlige, men jeg får oppriktig vondt av dem, som ikke tør å gjøre det som for andre er "bagateller". Men så er det hvordan kan man løse problemet? Kan man ta kontakt med kreftlinjen eller fastlegen for en samtale? Et sted å starte?
 
Sjekket meg ifjor da jeg begynte med forberedelsene til prøverør. Skal sjekke meg igjen til våren :)
 
Nesly skrev:
Men jeg velger alikevel å ikke ta den. Som i aldri. Jeg er bare så drittlei av å bli kalt uansvarlig, og at folk skal spille på samvittigheten min for at jeg skal ta denne testen. Jeg tror det fins en diagnose for sånne som meg. På lik linje med de med tannlegeskrekk.
Klikk for å utvide …
Ditt valg.
Du velger at din motvilje er viktigere enn risikoen for at dine barn blir morløse. Meget mulig en diagnose, en form for fobi kanskje? Tannlegeskrekk er heller ikke logisk, men reel. (de fleste jobber med saken da...) tannhelse er lurt å følge opp. Men det er i en helt annen liga. Folk dør somregel ikke a. Å droppe tannlegen.
Sannsynligheten er ikke så stor. Konsekvensen enorm
Prisen å betale i form av å ta prøven anser de fleste av oss som liten i forhold. Kleint, ubehagelig, jada. Men i forhold til at mine barn skal vokse opp uten meg?

Din kropp, ditt valg. Men er veldig spesielt ansvarlig valg kan man virkelig ikke kalle det. At du blir støtt av at det er viktig kan vi ikke noe for. Det ER viktig.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp