Jeg skriver IKKE dette for å diskutere, men jeg trenger å få det ut. Jeg setter pris på om dere kan hjelpe meg med å finne løsninger, og tenke anderledes, for som dere vil forstå så er dette noe vanskelig for meg, og jeg er så dårlig samvittighet ovenfor dere.
Huff, jeg gledet meg skikkelig til å begynne på slankekrigen, og har til og med fått søsteren min med, uten at jeg nevner brukeren. Men jeg kjenner at jeg blir skikkelig demotivert av utfordringene. Syntes utfordringene burde handle om å være sunn, uten å generalisere. Jeg kan feks ikke drikke rent vann, da dette gir meg skikkelig halsbrann. Jeg drikker 2 liter med væske hver dag, og da er sukkerfri saft, sukkerfri brus, kaffe og mest te det som går ned. Men vann gir meg halsbrann, så bare der mister jeg jo masse poeng.
Jeg svetter ikke, ferdig med det. Jeg pleide å trene med en kompis som svettet nok for oss begge, og han klagde over at jeg så like bra ut før en to timers topptur som etter - på sommeren.
Jeg anbefales ikke å få opp pulsen. Jeg har en dritt - sykdom som gjør at hjernen min oppfatter økt puls som psykisk stress, og dette gir utslag i forferdelige smerter, og i utmattelse. Jeg jobber masse med dette, da kroppen faktisk går i selvforsvar, og jeg må overbevise kroppen om at jeg ikke gjør noe farlig. I noen sammenhenger får jeg opp pulsen fordi jeg har angst for å få smerter. Det er heller ikke særlig kult. Jeg KAN få opp pulsen når jeg trener, men dette resulterer da som sagt i en del smerter. Noen dager er greie, men andre er kjempevonde.
Ift kos så vet dere hva jeg mener om det. Dette fjerner en større andel av det jeg vanligvis anser som normale måltider. Jeg spiser allerede IKKE det som står oppført på godteri/snop/kake - lista. Dere kan for øvrig spise frukt og yoghurt som mellommåltider, det kan ikke jeg, fordi det resulterer også i smerter. Så her sliter jeg virkelig med kostholdet!
JA, det er frivillig å være med på dette her, men jeg visste ærlig talt ikke at det skulle bli så firkanta. Hadde jeg spist en mager kost, så ville dette vært en helt ok utfordring, slik det er for dere. Men dersom jeg skal være med på utfordringene og bistå laget mitt, så betyr dette at jeg må utfordre min egen helse til det negative, og jeg trodde hele meninga med slankekrigen var en sunn holdning, samtidig som man hadde det moro.
Det er deltakere her inne som sliter med helseplager som fører til at de kan faktisk ikke gjøre mange av utfordringene som er der. Det er utrolig synd at det ikke finnes alternativer for oss.
Jeg jobber konstant med meg selv, og det er lenge siden jeg har følt meg så lite til rette, i et miljø jeg trodde var ment å være avslappet å moro.
Så kjære Bringebær: Har dere noen råd til meg? Kan dere hjelpe meg med å se anderledes på dette her? Det er viktig for meg også å poengtere at jeg sliter med samvittigheten ovenfor dere, da jeg vet at når jeg ikke utfører utfordringene, så går dt utover lagets totale poengsum.
For øvrig er ikke vektnedgangen noe å si på. Her går det jevn og fint nedover.