Baby ligger i sete

Sniker fra mai ;-) Jeg hadde ks pga seteleie med forrige, og det gikk som en drøm! Litt i ørska dagen derpå, men ikke noe problemer. Fikk godt med smertestillende og var på bena samme dag. Følte jeg så bedre ut i formen en de andre damene innlagt på barsel :p Keisersnitt trenger ikke være skummelt, og får jeg påvist seteleie denne gangen også, så er jeg ikke i tvil om at jeg vil ha ks!

Visste du på forhånd at det ble KS?
Høres ut som om du hadde en fin opplevelse rundt det hele, det er godt å høre :)
 
Jeg hadde planlagt keisersnitt med min første pga seteleie. Vil bare si at det var en flott opplevelse, bare på en annen måte. Så du trenger ikke uroe deg om det blir KS :) Det beste er jo å føde vanlig, men samtidig er det viktigste at ungen kommer trygt ut og at det er minst mulig traumatisk for deg. Og et planlagt KS er jo bedre enn et haste/katastrofe snitt. Ønsker deg masse lykke til og håper det blir slik du ønsker deg :)

Takk skal du ha :)
Veldig kjekt å lese om dere som har positive erfaringer med KS!
 
Skjønner deg veldig godt! Men sats heller på at bekkenet ditt er stort nok. Det er mest sannsynlig det! :) setefødsel trenger ikke være ille. Og hvis det blir keisersnitt, så er det for deres beste - det viktigste er jo at alt går bra <3
Det er vondt å føde uansett hvilket leie. Jeg fødte stjernekikker første gang, babyen kikket opp istedenfor ned når han kom ut. Ikke godt! Men frisk og glad gutt! :)
Denne gangen blir det tv1 i hode og tv2 i sete.

Takk for gode ord!
Ja, jeg håper bekkenet er stort nok!
Oi, det høres ikke godt ut nei! Men det gikk fint for seg? En venninne fortalte at hennes to barn var stjernekikkere, og der ble haste KS med begge!!

Lykke til med fødselen av tvillingene, håper det går bra!
 
Hei! Dette går nok bra uansett hva det blir til :) Jeg hadde en setefødsel i februar 2014(førstegangsfødende), og det gikk veldig bra, hadde en kjempefin fødselsopplevelse!

Jeg var på overtidskontroll ei uke over termin da seteleie ble oppdaga(jordmora hadde tatt feil!). Det ble da samtaler om hva vi skulle gjøre videre, og jeg fikk være med på å bestemme om jeg ville ta ks eller føde vaginalt. Deretter ble det tatt mål av bekkenet mitt, som var mer enn stort nok, og jeg er 161 cm og normal slank (tror ikke størrelse på bekkenet avhenger så mye av høyde/bredde). Jeg ble satt i gang og fødselen gikk veldig bra! Jeg hadde gjort det igjen :)

Setefødsel blir betegnet som en risikoføsel, altså at man får bedre oppfølging undervegs og terskelen for ks er dermed litt mindre. Det er også lege som tar i mot babyen, og fødselen blir mer styrt. Det er også barnelege til stede når babyen kommer til verden. Jeg følte meg trygg under hele fødselen!

For din del kan det jo hende at babyen forsatt vil snu seg! Men om den ikke gjør det, ikke få panikk, det er mange som har fine fødselsopplevelser i seteleie! Snakk med legene/jordmoren din på sykehuset, vi snakket mye med dem og følte oss veldig godt ivaretatt gjennom hele prosessen! Masse lykke til!! :)

Takk for at du fortalte din historie! Veldig bra at alt gikk fint for deg!
Hm, jeg er selv 162, så dette gav meg håp :)
 
Jeg måtte ha keisersnitt pga setebaby. Fikk vite det i uke 37. Jeg ble også veldig stresset for ville føde naturlig, men det ble faktisk en veldig fin opplevelse. Våken hele tiden og fikk barnet på brystet mens de sydde meg sammen. Ammingen kom igang kjempefort også! Litt ekstra er det jo i etterkant, men ville bare si at det ikke var så ille som jeg hadde trodd! Jeg sitter igjen med en fin og rørende fødselsopplevelse! :)

Så bra at det hele gikk fint :)
Kan jeg spørre om hvorfor du måtte ha KS? Var det pga bekkenet?
 
Jeg har hatt ks og det har gått fint. Kjempe godt i varetatt og flere dager på sykehuset til jeg følte meg klar til å dra hjem.
Min baby lå i sete ved uke 35 og snudde seg.
Hatt to venninner som har født med setefødsel og det har gått kjempe bra!
Lykke til:)

Takk skal du ha :)
Veldig bra at det gikk fint med dere alle!
 
Jeg må bare takke dere alle for gode og beroligende ord!
Føler meg meg mye mer avslappet rundt det hele i dag.
Legene og jordmødrene er jo dyktige, de gjør dette til dagen. Og når jeg leser hvor bra det har gått for dere, så får jeg tenke at det forhåpentligvis går like bra for meg og!
 
Visste du på forhånd at det ble KS?
Høres ut som om du hadde en fin opplevelse rundt det hele, det er godt å høre :)

Jeg fikk innvilget ks pga seteleie samme dag som fødselen begynte av seg selv. Jeg var veldig tydelig på at det var det jeg ønsket. Hadde jeg ikke vært det, ville det nok blitt setefødsel på meg.

Så ja, jeg visste det skulle være ks, men jeg hadde ca 8 timer fra jeg fikk vite at jeg fikk innvilget ks til babyen var ute. Ikke mye tid å forberede seg på, men heldigvis et jeg impulsiv av natur :p Er veldig fornøyd med hvordan alt ble til slutt. Og jeg har aldri vært særlig redd/bekymret for operasjoner ;-)
 
Jeg fikk innvilget ks pga seteleie samme dag som fødselen begynte av seg selv. Jeg var veldig tydelig på at det var det jeg ønsket. Hadde jeg ikke vært det, ville det nok blitt setefødsel på meg.

Så ja, jeg visste det skulle være ks, men jeg hadde ca 8 timer fra jeg fikk vite at jeg fikk innvilget ks til babyen var ute. Ikke mye tid å forberede seg på, men heldigvis et jeg impulsiv av natur :p Er veldig fornøyd med hvordan alt ble til slutt. Og jeg har aldri vært særlig redd/bekymret for operasjoner ;-)

Så bra at du fikk det som du ville :) Selv om det var kort tid å forberede seg!
Jeg er redd for at legene ikke vil høre på meg hvis jeg føler at KS er den beste løsningen. Har forstått det sånn at de er litt vanskelige på sykehuset jeg hører til..
 
Så bra at du fikk det som du ville :) Selv om det var kort tid å forberede seg!
Jeg er redd for at legene ikke vil høre på meg hvis jeg føler at KS er den beste løsningen. Har forstått det sånn at de er litt vanskelige på sykehuset jeg hører til..
Ja, det var det jeg syntes var skumlest av alt. At jeg visste så veldig godt hva jeg selv ville, men at jeg ikke ante om jeg kom til å få lov til å få ks. Så når det først stod i papirene mine var jeg klar for alt :p

Jeg vet at på noen sykehus (er det Bergen el Stavanger, tro?) så er det ikke snakk om å få ks pga seteleie. Her på Sørlandet sykehus Kristiansand fikk jeg det heldigvis gjennom. (Min far er lege og jeg hadde han med på sykehuset for å krangle for meg hvis jeg ikke fikk det som jeg ville. Slapp heldigvis å bruke han :p )

Det er skikkelig ekkelt å føle at man ikke har noe å si selv på en avgjørelse som er så viktig for egen kropp og psyke!
 
Min første fødsel var setefødsel, og jeg hadde en sååå fin fødselsopplevelse. Jeg kom inn med 5 cm og fikk epidural noen få min etter jeg kom inn døren. Du blir prioritert ved setefødsel og jeg og mannen lo og koste oss, husker jeg tenkte: er jeg virkelig i fødsel nå? Dette går jo lekende lett.
Og husk setefødsel er ikke noe mer vondt, hodet vil være størst uansett :) jeg tror kanskje jeg fikk veldig mye smertelindring for jeg merket ikke at det gjorde ordentlig vondt før hodet kom ut.
Men ville hvertfall fortelle at jeg hadde en veldig god opplevelse:)
Er forresten 162 og slank og mitt bekken var mer enn stort nok :)
 
Ja, det var det jeg syntes var skumlest av alt. At jeg visste så veldig godt hva jeg selv ville, men at jeg ikke ante om jeg kom til å få lov til å få ks. Så når det først stod i papirene mine var jeg klar for alt :p

Jeg vet at på noen sykehus (er det Bergen el Stavanger, tro?) så er det ikke snakk om å få ks pga seteleie. Her på Sørlandet sykehus Kristiansand fikk jeg det heldigvis gjennom. (Min far er lege og jeg hadde han med på sykehuset for å krangle for meg hvis jeg ikke fikk det som jeg ville. Slapp heldigvis å bruke han :p )

Det er skikkelig ekkelt å føle at man ikke har noe å si selv på en avgjørelse som er så viktig for egen kropp og psyke!

Bra det ordnet seg :)

Bergen er ganske vrang når det kommer til dette. Jeg hører til der, fikk beskjed om at de ikke ville prøve å snu babyen fordi de er så gode på setefødsel. Og KS ble kun nevnt sånn hvis jeg ikke har stort nok bekken for setefødsel...
Greit å ha en far som er lege, så har du iallefall hjelp hvis det er noe, sånn en annen gang og!
 
Min første fødsel var setefødsel, og jeg hadde en sååå fin fødselsopplevelse. Jeg kom inn med 5 cm og fikk epidural noen få min etter jeg kom inn døren. Du blir prioritert ved setefødsel og jeg og mannen lo og koste oss, husker jeg tenkte: er jeg virkelig i fødsel nå? Dette går jo lekende lett.
Og husk setefødsel er ikke noe mer vondt, hodet vil være størst uansett :) jeg tror kanskje jeg fikk veldig mye smertelindring for jeg merket ikke at det gjorde ordentlig vondt før hodet kom ut.
Men ville hvertfall fortelle at jeg hadde en veldig god opplevelse:)
Er forresten 162 og slank og mitt bekken var mer enn stort nok :)

Så bra fødselshistorie :) Håper det bli like greit for min del hvis det bli sete....
Greit å vite at flere "lave" har stort nok bekken!
 
Min lille gutt ble tatt med KS for nå 9 dager siden. Han lå i sete, og på kontroll så de at han var så liten så derfor måtte det bli haste-KS samme kveld, riene var alt i gang. Jeg ble ganske satt ut, alt gikk så fort. Jeg trodde jeg skulle tilbake på jobb samme dag, i stedet lå jeg plutselig på operasjonsbordet og lille gutten min var kommet til verden. Men jeg ble tatt så utrolig godt vare. Dette er jo mitt første barn, så visste uansett ikke hva jeg gikk til. Jeg gruet meg nesten mest til kateter og spinalbedøvelsen, men ingen ting gjorde noe vondt! Selve inngrepet var en fin opplevelse syns jeg, og langt fra så skummelt som jeg trodde og fryktet. dette var på Ullevål, fantastisk flinke folk!
Det je kan dele fra min erfaring, som ikke er så positivt, er at jeg ble ganske redusert i etterkant, mer enn jeg trodde. Mye vondt (var ikke flink nok til å ta smertestillende), vanskelig å reise seg opp og ned osv. Smertene var ok å håndtere, men jeg syns det var så trist at jeg ikke klarte å ta vare på gutten min på den måten jeg skulle ønske. Nå var dette litt ekstra belastende da mini lå på nyfødt intensiv (fordi han var så liten), så det var tungt for meg å komme meg til han. Hvor raskt man kommer seg osv vil jo helt klart variere, og man klarer nok ikke forberede seg nok uansett, men det å vite at det faktisk tar tid å komme seg på bena kan være greit. Jeg syns det var tungt å se de andre mammaene på sykehuset som spratt opp timer etter fødselen og som da hadde masse tid med babyen sin.
Men, så blir man bedre, og nå kan jeg kose og være der for babyen min heeele tiden :) Jeg hadde en fin samtale med jordmor etter operasjonen, og som hun så fint sa til meg; dere begynner bare på nytt når dere kommer hjem. Da får du tiden til å kose og være med gutten din hvert sekund. Og det er jeg nå :) Da er de litt tunge dagene på sykehuset fort glemt.
Kort oppsummert; min erfaring er at du ikke trenger grue deg hvis det blir KS, du må bare forberede deg på litt mindre bevegelighet de første dagene/uken, spis nok smertestillende, så går det nok bra :)
 
Min lille gutt ble tatt med KS for nå 9 dager siden. Han lå i sete, og på kontroll så de at han var så liten så derfor måtte det bli haste-KS samme kveld, riene var alt i gang. Jeg ble ganske satt ut, alt gikk så fort. Jeg trodde jeg skulle tilbake på jobb samme dag, i stedet lå jeg plutselig på operasjonsbordet og lille gutten min var kommet til verden. Men jeg ble tatt så utrolig godt vare. Dette er jo mitt første barn, så visste uansett ikke hva jeg gikk til. Jeg gruet meg nesten mest til kateter og spinalbedøvelsen, men ingen ting gjorde noe vondt! Selve inngrepet var en fin opplevelse syns jeg, og langt fra så skummelt som jeg trodde og fryktet. dette var på Ullevål, fantastisk flinke folk!
Det je kan dele fra min erfaring, som ikke er så positivt, er at jeg ble ganske redusert i etterkant, mer enn jeg trodde. Mye vondt (var ikke flink nok til å ta smertestillende), vanskelig å reise seg opp og ned osv. Smertene var ok å håndtere, men jeg syns det var så trist at jeg ikke klarte å ta vare på gutten min på den måten jeg skulle ønske. Nå var dette litt ekstra belastende da mini lå på nyfødt intensiv (fordi han var så liten), så det var tungt for meg å komme meg til han. Hvor raskt man kommer seg osv vil jo helt klart variere, og man klarer nok ikke forberede seg nok uansett, men det å vite at det faktisk tar tid å komme seg på bena kan være greit. Jeg syns det var tungt å se de andre mammaene på sykehuset som spratt opp timer etter fødselen og som da hadde masse tid med babyen sin.
Men, så blir man bedre, og nå kan jeg kose og være der for babyen min heeele tiden :) Jeg hadde en fin samtale med jordmor etter operasjonen, og som hun så fint sa til meg; dere begynner bare på nytt når dere kommer hjem. Da får du tiden til å kose og være med gutten din hvert sekund. Og det er jeg nå :) Da er de litt tunge dagene på sykehuset fort glemt.
Kort oppsummert; min erfaring er at du ikke trenger grue deg hvis det blir KS, du må bare forberede deg på litt mindre bevegelighet de første dagene/uken, spis nok smertestillende, så går det nok bra :)

Gratulerer så masse med baby :-D
Det var en veldig fin historie, selv om det ser ut som om ting skjedde litt fort. Det viktigste er at alt gikk bra, Og at du hadde en god opplevelse!
syns det var veldig fint sagt av jordmoren at dere fikk en ny start når dere kom hjem. Den tanken skal jeg huske, i tilfelle det blir KS og jeg får følelsen av å miste de første dagene.

Lykke til videre, kos dere :)
 
Hihi hva vil stooor si? ;-) tør jeg vite dette? :p

Haha! Neida, ble estimert til å være ca 4,5 kg ved termin. Nå tvang de ikke på meg KS da, jeg fikk tilbud om å måle bekken dersom jeg ville :) men fikk ganske sterkt inntrykk av at det kanskje ville bli litt mye for en førstegangsfødende.

Jeg ville jo i utgangspunktet føde naturlig og gruet meg ikke i det hele tatt, men da jeg fikk denne beskjeden synes jeg ks var helt ok. Har ikke angret. Fikk vite etter ks at det sannsynligvis ville endt i ks uansett pga størrelsen :)
 
Gratulerer så masse med baby :-D
Det var en veldig fin historie, selv om det ser ut som om ting skjedde litt fort. Det viktigste er at alt gikk bra, Og at du hadde en god opplevelse!
syns det var veldig fint sagt av jordmoren at dere fikk en ny start når dere kom hjem. Den tanken skal jeg huske, i tilfelle det blir KS og jeg får følelsen av å miste de første dagene.

Lykke til videre, kos dere :)
Takk for det :) Ja, for meg var de ordene veldig viktig. Jeg gikk liksom glipp av det umiddelbare båndet mellom meg og babyen min, som jeg jo hadde forventet at jeg skulle få. Da var det godt å høre at det like så gjerne knyttes når man kommer hjem. Og det gjør det :)
 
Back
Topp