Vi prøver, igjen...

Se så fint, lille hjertegull[emoji173] vi har vært på tre tul pga nervøsitet hos meg etter å ha opplevd ma før. Det er så betryggende å se lille vokse som h*n skal, så hvis dere har mulighet til det ville jeg gått privat i uke 11 feks og i uke 14 (da ser det virkelig ut som en baby). Veldig glad på deres vegne, krysser fingrene for at lille spiren klorer seg fast helt til termin. Når er den, forresten?:)

Tusen takk. Vurderer TUL når jeg er 9+6/10+2, før vi reiser på ferie og så rundt 12+0 når vi er tilbake, og sikkert også begynner å bli klare for å fortelle til de aller nærmeste.
Det er jo ikke gratis akkurat, men det er verdt hver krone om det kan få meg til å slappe mer av og nyte dagene litt. Dette er jo en veldig spennende og koselig tid, men ikke lett når man er så redd. Så meldingen din gjorde godt. Termin er foreløpig 2. mars [emoji173]️
 
Vi hadde privat ultralyd i uke 8+0 (få bekreftet liv) og i uke 12. Angrer ikke et sekund på de pengene, selv om det er dyrt! Det var spesielt fint å se ham i uke 12, da visste vi at alt var i orden før vi fortalte det til nære venner og familie. I tillegg lignet han på en baby, og ikke en potet som i uke 8 :D
 
Vi hadde privat ultralyd i uke 8+0 (få bekreftet liv) og i uke 12. Angrer ikke et sekund på de pengene, selv om det er dyrt! Det var spesielt fint å se ham i uke 12, da visste vi at alt var i orden før vi fortalte det til nære venner og familie. I tillegg lignet han på en baby, og ikke en potet som i uke 8 :D

Vi var jo på TUL nå da jeg var 8+0. Men jeg klarer ikke slappe helt av. Håper det roer seg etter møte med jordmor, og eventuelt en privat UL. Alle har veldig forståelse for at jeg er så nervøs da, selv om jeg allikevel ikke fikk flere UL på sykehuset før OUL. Men har tross alt hatt tre. Kjenner veldig på angsten for at det skal gå galt igjen. Vi prøver å ikke ta noe for gitt, samt så er det vanskelig å ikke bli revet med også. Nå er jeg nesten mest redd for hvordan mannen min hadde tatt det om det hadde gått galt igjen. Jeg har aldri sett han så glad før [emoji173]️
 
Skjønner det er frustrerende å ikke «få» UL før OUL, men er faktisk sjelden man får ekstra UL mellom der offentlig.
Det er første trimester som gjelder ift habituell abort også har jeg inntrykk av.
Etter 9+0 var det ikke spesielt aktuelt med UL hos min gyn heller. Hadde da hatt tre hos han og en privat.

Lykke til
 
Vi var jo på TUL nå da jeg var 8+0. Men jeg klarer ikke slappe helt av. Håper det roer seg etter møte med jordmor, og eventuelt en privat UL. Alle har veldig forståelse for at jeg er så nervøs da, selv om jeg allikevel ikke fikk flere UL på sykehuset før OUL. Men har tross alt hatt tre. Kjenner veldig på angsten for at det skal gå galt igjen. Vi prøver å ikke ta noe for gitt, samt så er det vanskelig å ikke bli revet med også. Nå er jeg nesten mest redd for hvordan mannen min hadde tatt det om det hadde gått galt igjen. Jeg har aldri sett han så glad før [emoji173]️
Få deg en ultralyd når du har bikket uke 9/10, så får du gjerne slappet av litt❤ og nei, det er ikke billig med ultralyd privat - men så utrolig verdt det!
 
Her vil jeg gjerne følge med! Har lest gjennom dagboken din, og FOR en reise dere har hatt/er på! Håper dette går veien! Å være ufrivillig barnløse er ikke å spøke med..:Heartred
 
Her vil jeg gjerne følge med! Har lest gjennom dagboken din, og FOR en reise dere har hatt/er på! Håper dette går veien! Å være ufrivillig barnløse er ikke å spøke med..:Heartred

Ja, vi har vært igjennom litt. Det har vært noen tøffe perioder, men vi har kommet oss igjennom. Vet jo at ufrivillig barnløshet kan føre til samlivsbrudd, vet om flere par som rett og slett ikke orket mer. Jeg har jo sagt flere ganger til mannen at det er urettferdig at han ikke skal få barn kun fordi at jeg ikke virker. Men han nekter heldigvis å høre på tullet mitt.
Nå bare håper jeg vi får en lykkelig fortsettelse [emoji173]️ Og bare koselig med alle dere som følger med, det gjør veien litt lettere.
 
Ja, vi har vært igjennom litt. Det har vært noen tøffe perioder, men vi har kommet oss igjennom. Vet jo at ufrivillig barnløshet kan føre til samlivsbrudd, vet om flere par som rett og slett ikke orket mer. Jeg har jo sagt flere ganger til mannen at det er urettferdig at han ikke skal få barn kun fordi at jeg ikke virker. Men han nekter heldigvis å høre på tullet mitt.
Nå bare håper jeg vi får en lykkelig fortsettelse [emoji173]️ Og bare koselig med alle dere som følger med, det gjør veien litt lettere.
Ååh, denne kjenner jeg igjen [emoji174]
Snart vært gift i 3år, sammen i 11, men da jeg fikk beskjed om at "alt var min feil" ga jeg gubben beskjed om at det var fullt lovlig grunn til å gå fra meg..

Nå gjorde han heldigvis ikke det, og det høres ut som dere også står sterkt i det [emoji173]
Gjør så godt å lese sånne gladnyheter når ting er trist, det hjelper på å tro at det faktisk finnes håp for oss andre også [emoji173]

Masse lykke til fremover og måtte du nyte svangerskapet [emoji4]
 
Ååh, denne kjenner jeg igjen [emoji174]
Snart vært gift i 3år, sammen i 11, men da jeg fikk beskjed om at "alt var min feil" ga jeg gubben beskjed om at det var fullt lovlig grunn til å gå fra meg..

Nå gjorde han heldigvis ikke det, og det høres ut som dere også står sterkt i det [emoji173]
Gjør så godt å lese sånne gladnyheter når ting er trist, det hjelper på å tro at det faktisk finnes håp for oss andre også [emoji173]

Masse lykke til fremover og måtte du nyte svangerskapet [emoji4]

Vi har gitt opp drømmen om barn flere ganger. Etter rundene med IVF var jeg så langt nede at jeg ikke orket tanken på videre prøving. Men så ble jeg jo plutselig gravid av meg selv igjen ifjor. Mistet jo, men det ga oss nytt pågangsmot og skulle jo nå starte med ny utredning mtp det siste IVF-forsøket. Vi vet vi ikke får adoptere, men har snakket om fosterhjem. Eggdonasjon har vi også såvidt snakket om. Men nå får vi se da, det kan jo hende vi får det til på egenhånd nå. Viktigste er at man prater om det. Tror faktisk ikke at man kan prate for mye. Og også viktig å finne på morsomme ting sammen. Vi har reist en del, og det gir jo påfyll av gode minner og energi.
 
Vi har gitt opp drømmen om barn flere ganger. Etter rundene med IVF var jeg så langt nede at jeg ikke orket tanken på videre prøving. Men så ble jeg jo plutselig gravid av meg selv igjen ifjor. Mistet jo, men det ga oss nytt pågangsmot og skulle jo nå starte med ny utredning mtp det siste IVF-forsøket. Vi vet vi ikke får adoptere, men har snakket om fosterhjem. Eggdonasjon har vi også såvidt snakket om. Men nå får vi se da, det kan jo hende vi får det til på egenhånd nå. Viktigste er at man prater om det. Tror faktisk ikke at man kan prate for mye. Og også viktig å finne på morsomme ting sammen. Vi har reist en del, og det gir jo påfyll av gode minner og energi.
Vi har fått tilbud om IVF, eller preimplantasjonsdiagnostikk som det heter [emoji4]
Vi skal teste embryo før innsett, ettersom det er avvik på kromosomene mine, må vi sjekke at genmaterialet er bra før innsett [emoji4]

Vi har bare vært prøvere i 3år, men kjenner at det er godt med et alternativ presentert [emoji4]
Tror sorgen hadde blitt dobbel om vi ikke hadde fått tilbudet om dette da vi mistet i juni, nå øyner vi fortsatt et lite håp om en baby.
Jeg blir gravid, men hittil har begge babyene som har vokst til 2 trimester vært for syke til at vi har følt det rettferdig å fortsette. Så om dette ikke hadde vært et tilbud, så ville jeg nok sterilisert meg..
Det er planen når vi er ferdig med IVF, jeg vil ikke tilfeldigvis bli gravid med enda et sykt barn [emoji173]

Her er planen å bli fosterforeldre etterhvert uansett [emoji4], håper bare på en liten i forkant [emoji14]
Vi tenker at adopsjonsprosessen tar så lang tid, det er masse barn i Norge som trenger et kjærlig hjem, flere av barna trenger langtidshjem og mange får man tilbud om å adoptere [emoji4]

Men håper nå denne lille klamrer seg fast for dere [emoji173]
 
Ja, vi har vært igjennom litt. Det har vært noen tøffe perioder, men vi har kommet oss igjennom. Vet jo at ufrivillig barnløshet kan føre til samlivsbrudd, vet om flere par som rett og slett ikke orket mer. Jeg har jo sagt flere ganger til mannen at det er urettferdig at han ikke skal få barn kun fordi at jeg ikke virker. Men han nekter heldigvis å høre på tullet mitt.
Nå bare håper jeg vi får en lykkelig fortsettelse [emoji173]️ Og bare koselig med alle dere som følger med, det gjør veien litt lettere.
Forstår godt de som ikke orker mer, særlig mtp det å få dårlig samvittighet for at man er skyld i det selv! Hvor langt på vei er du nå ?:)
 
Vi har fått tilbud om IVF, eller preimplantasjonsdiagnostikk som det heter [emoji4]
Vi skal teste embryo før innsett, ettersom det er avvik på kromosomene mine, må vi sjekke at genmaterialet er bra før innsett [emoji4]

Vi har bare vært prøvere i 3år, men kjenner at det er godt med et alternativ presentert [emoji4]
Tror sorgen hadde blitt dobbel om vi ikke hadde fått tilbudet om dette da vi mistet i juni, nå øyner vi fortsatt et lite håp om en baby.
Jeg blir gravid, men hittil har begge babyene som har vokst til 2 trimester vært for syke til at vi har følt det rettferdig å fortsette. Så om dette ikke hadde vært et tilbud, så ville jeg nok sterilisert meg..
Det er planen når vi er ferdig med IVF, jeg vil ikke tilfeldigvis bli gravid med enda et sykt barn [emoji173]

Her er planen å bli fosterforeldre etterhvert uansett [emoji4], håper bare på en liten i forkant [emoji14]
Vi tenker at adopsjonsprosessen tar så lang tid, det er masse barn i Norge som trenger et kjærlig hjem, flere av barna trenger langtidshjem og mange får man tilbud om å adoptere [emoji4]

Men håper nå denne lille klamrer seg fast for dere [emoji173]

Huff, føler virkelig med dere. Livet er så innmari urettferdig innimellom. Håper at dere får riktig hjelp nå, og at dere snart får deres etterlengtede baby. Det har dere virkelig fortjent!
 
Gratulerer med 9 uker
 
Gratulerer med 9 uker

Takk [emoji173]️ Fremdeles uvirkelig dette her. Tillater meg å kjenne litt på glede innimellom til og med, og vi snakker også om tiden foran oss med nytt håp. I går erklærte mannen "vi SKAL bli foreldre vi!", og da ble jeg helt varm om hjertet. Redselen tar overhånd innimellom, men sånn tror jeg det vil være resten av svangerskapet.
 
Takk [emoji173]️ Fremdeles uvirkelig dette her. Tillater meg å kjenne litt på glede innimellom til og med, og vi snakker også om tiden foran oss med nytt håp. I går erklærte mannen "vi SKAL bli foreldre vi!", og da ble jeg helt varm om hjertet. Redselen tar overhånd innimellom, men sånn tror jeg det vil være resten av svangerskapet.
Det blir lettere utover, men vil alltid være noe angst.
 
Det blir lettere utover, men vil alltid være noe angst.

Mann begynner å bli klar for å fortelle det til litt flere, men jeg holder litt igjen. Ny TUL om 8 dager, så får vi se. Eventuelt så skjønner jo folk det rimelig snart uansett [emoji23] Jeg har faktisk gått opp en del allerede, og må ut for å kjøpe klær etterpå. Skal på en sommerfest i morgen, og jeg er ikke klar for at den gjengen skal få vite noe før nærmeste familie og venner.
 
Takk [emoji173]️ Fremdeles uvirkelig dette her. Tillater meg å kjenne litt på glede innimellom til og med, og vi snakker også om tiden foran oss med nytt håp. I går erklærte mannen "vi SKAL bli foreldre vi!", og da ble jeg helt varm om hjertet. Redselen tar overhånd innimellom, men sånn tror jeg det vil være resten av svangerskapet.
Åå, deilig følelse! [emoji7] Bare å nyte så mye du kan! :D
 
Back
Topp