Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: This feature currently requires accessing the site using the built-in Safari browser.
Hjelpes, som tida flyr Hurra, så herlig!! ❤
Takk takk Gleder meg veldig til å bli ferdig nå! Godt det er sommer og tiden går litt fortereHurra for tredje trimester tida flyr
Så hvorfor adopterer dere ikke?? Jeg har i dette innlegget ikke tengt til å gå inn på deg psykiske påkjenninget rundt adopsjonsprosessen eller tid det tsr for å adoptere, dette ikke er mitt felt.
Men spørsmålet dukker støtt opp.
Adopsjon har vært på bordet lenge. Jeg sa engang i tiden når vi møttes at jeg ville adoptere. Dette var faktisk en av våre første dype samtaler. Jeg var da helt sikker på at jeg skulle adoptere, han mer skeptisk. Men nå som vi har begynt å prøve og har gått over til prøverør har det blitt litt sårere for meg. Vet ikke helt hvorfor. Men adopsjon har nå blitt litt vanskelig å akseptere. Mulig fordi jeg nå ser det som et tap at min egen kropp ikke klarer å få barn (som tidligere nevnt en helt håpløs tankegang). Samtidig er jeg og sambo de eneste på begge sider av slekta som kan videreføre slekten, og det sitter faktisk i bakhodet. Kjenner faktisk at det er sårt bare det å få spørsmålet, selv om jeg synes det er et viktig spørsmål her inne  . Jeg tror følelsen av å misslykkes per dsgs datp veier tyngst. Og det er fryktelig utypisk meg!!! Jeg ønsket kun å adoptere før jeg fant mr. Perfekt og nå har det snudd.... Hvertfall for en liten stund...
Vi har sendt inn søknad om adopsjon. Og selv og om jeg høres negativ ut over her, så vet jeg at den dagen vi står med et barn i armene, så spillet det ingen rolle hvor eller hvem det kommer fra. Det har seg dessverre slik at jeg ikke lenger nødvendigvis har et valg, og avgjørelsen derfor blir anderledes (vanskeligere for meg) å ta. Igjen et håpløst tankesett, men dette er tanker som dukker opp..
Dette er bare en av de mange avgjørelsene en må ta stilling til i møte med assistert befruktning. Og oppi alt dette skal etiske, moralske og egne grenser diskuteres.
Så hvor setter man sin grense? Uten medisiner? Sperm donor? Eggdonasjon? Adopsjon? Dette er ting ola og kari nordmann ikke nødvendigvis reflekterer over før lille nurk kommer til verden. Derfor tenker jeg st den dagen vi har kommet til en avgjørelse, så har vi hverfall reflektert over alle aspekter rundt unnfangelse av vårt barn. Noe som igjen kan styrke vår kjærlighet og omsorg til vårt kjæreste nurk
Ja, det er helt utrolig! Og tror det ikke har gått helt opp for oss enda.Tittet litt tilbake på tråder som jeg har skrevet i. Tenk at du en gang skrev dette, og nå skal føde i oktober
Så glad på dine vegne <3 Kanskje du føder på min bursdag, 5 okt
Ja, tenk at det gikk tilslutt! Er helt snodig å tenke på at svangerskapet både begynte og endte på riksen vi koser oss masse, men skjønner godt at det tar litt tid å finne seg selv igjen.. Kjenner at det er godt inni denne "baby bobla" nå som vi begynner å bli litt kjent❤Gratulerer så mye Maramo. Han er helt nydelig <3 Vil gjerne høre fødselshistorien din hvis du ønsker å dele den, det er jo en naturlig avslutning på en lang prosess.
Endelig er han her! Kos deg, håper tiden fremover blir enklere for dere. Jeg begynte å finne meg selv igjen rundt den tiden A ble 3 måneder.