Sover baby på samme rom som dere?

[Kms92]

Hei alle

Jeg lurer på om babyen sov på samme rom som dere etter hjemkomst, eller sov barnet på eget rom? Eller kanskje noen måtte sove sammen med barnet på et separat rom slik at faren skulle sove før jobb?

Hva har dere gjort? Tenkte en del på dette og vet ikke helt hva som er lurt å gjøre..

Jeg er gravid og venter første barnet. Jeg ser for meg at far helt sikkert kommer til å streike dersom barnet må sove på samme rom som oss den første tiden, helt sikkert på grunn av lite søvn. Et annet scenario jeg ser for meg er at jeg da må sove på barnerommet sammen med barnet så far får skjønnhetssøvnen sin før jobb. Haha.

 

[Aninee]

Vi har latt de små få sove i vårt rom frem til de er et år.

 

[Jolanda]

.

 

[Babynrto]

Storesøster sov med oss det første året. Lillebror er bare 2,5 mnd, så han gjør det fortatt [emoji4] blir vel på rom med oss til han er ca ett han og, så lenge han ikke blir forstyrret av oss.

 

[Me&mini]

Alle har sovet sammen oss i starten. Om han har noe imot det så får han sove på sofaen her, da vi ikke har noe annet rom.

Eller, nr to sov jeg vel på sofaen litt fordi jeg syntes det ble for kaldt på soverommet. Og om vi ikke luftet så ble det for dårlig luft. Kan ikke ha døra oppe pga hunden.

Dessuten må han ta storesøster her om hun våkner, så da må jo jeg vekke ham siden han ikke reagerer på babycallen [emoji14]

 

[Siadle]

Her har de sovet på samme rom og i samme seng som oss i flere år. Vesla på tre sover fremdeles klint inntil pappaen sin, og siden det ikke virker som om hu har tenkt å gi seg med det første, og lillebror kommer i løpet av de nærmeste ukene - kommer hun og pappaen til å flytte ut av rommet sammen, mens jeg og lillebror sover på vårt rom.

 

[snippsnappsnuppa]

Jepp. Sover på vårt rom i egen seng og i vår seng etter mat i femtida på morraen. Blir eget rom når vi får surra oss til det, men ikke før hun er rundt året tenker jeg. Har gjesterom der den ene kan legge seg ved behov, hvis vi trenger det eller noen blir syke.

 

[Kms92]

Vi har latt de små få sove i vårt rom frem til de er et år.

Vi sover på samme rom alle sammen. Vi har gjort det siden fødsel og kommer nok til å gjøre det en liten stund til. Babyen er 5 mnd.

Storesøster sov med oss det første året. Lillebror er bare 2,5 mnd, så han gjør det fortatt [emoji4] blir vel på rom med oss til han er ca ett han og, så lenge han ikke blir forstyrret av oss.

Alle har sovet sammen oss i starten. Om han har noe imot det så får han sove på sofaen her, da vi ikke har noe annet rom.

Eller, nr to sov jeg vel på sofaen litt fordi jeg syntes det ble for kaldt på soverommet. Og om vi ikke luftet så ble det for dårlig luft. Kan ikke ha døra oppe pga hunden.

Dessuten må han ta storesøster her om hun våkner, så da må jo jeg vekke ham siden han ikke reagerer på babycallen [emoji14]

Her har de sovet på samme rom og i samme seng som oss i flere år. Vesla på tre sover fremdeles klint inntil pappaen sin, og siden det ikke virker som om hu har tenkt å gi seg med det første, og lillebror kommer i løpet av de nærmeste ukene - kommer hun og pappaen til å flytte ut av rommet sammen, mens jeg og lillebror sover på vårt rom.

Jepp. Sover på vårt rom i egen seng og i vår seng etter mat i femtida på morraen. Blir eget rom når vi får surra oss til det, men ikke før hun er rundt året tenker jeg. Har gjesterom der den ene kan legge seg ved behov, hvis vi trenger det eller noen blir syke.

Ok.. Så slik jeg har forstått det så går det fint at barnet sover på samme rom som foreldrene. Hvordan har det vært i forhold til gråt om nettene? Har barnefar reagert i forhold til at han må på jobb og kanskje ikke får optimal søvn? Hvordan har dere løst disse problemene dersom det har dukket opp noe

 

[Jolanda]

.

 

[Kms92]

Min lille har stort sett sovet om nettene og flesteparten av gangene hun har kavet litt har samboer sovet gjennom det. Hun har vært utrøstelig et par ganger og da har jeg tatt med henne med ut fra soverommet til hun roet seg. Som regel fungerer det å ta henne opp i sengen til oss. Det har gått overraskende bra Samboer sover stort sett sammenhengende fra 23-33:30-06:00. Men det hadde nok sikkert vært annerledes om hun hadde grått mye, hatt kolikk e.l. Jeg tror likevel de aller fleste har babyene på sitt rom i starten. Ting forandrer seg med barn, sånn er det bare. Det anbefales også å ha babyen på foreldrenes soverom de første 6 mnd. Se her: https://www.lub.no/forebygging/forebygging-av-krybbedod

Takk for flott og utfyllende svar det er jo selvfølgelig forskjell på barn også i forhold til om de gråter mye, eventuelle skydommer/tilstander osv som vil påvirke hvor mye de sover i løpet av natten men godt å kunne høre litt andres erfaringer også. Takk for link. Skal sjekke den ut

 

[Siadle]

Ok.. Så slik jeg har forstått det så går det fint at barnet sover på samme rom som foreldrene. Hvordan har det vært i forhold til gråt om nettene? Har barnefar reagert i forhold til at han må på jobb og kanskje ikke får optimal søvn? Hvordan har dere løst disse problemene dersom det har dukket opp noe

Eksen min hørte ikke baby/barnegråt om man så plasserte ungen INNI øret på han.

Mannen min er ufør, og går gjerne og bysser babyen så jeg får sove.

 

[Me&mini]

Ok.. Så slik jeg har forstått det så går det fint at barnet sover på samme rom som foreldrene. Hvordan har det vært i forhold til gråt om nettene? Har barnefar reagert i forhold til at han må på jobb og kanskje ikke får optimal søvn? Hvordan har dere løst disse problemene dersom det har dukket opp noe

Ikke mye gråt på mine barn, men det er litt klynking iløpet av natta. Det må man uansett regne med når man får barn tenker jeg, og om pappaen har et problem med det får han flytte seg et annet sted syns ikke det er riktig å ha dårlig samvittighet for at babyen uttrykker sine behov.

Det er ikke noe behagelig å gå hjemme med baby med like lite søvn heller, om man har en baby som ikke sover noe særlig på dagtid osv. Det er en døgnjobb å gå hjemme, og for mange er det nok nesten mer slitsomt enn om man faktisk jobber.

Nå har vi en til her da, og lite hus, så jeg blir på soverommet om det er noe. Vekker heller pappaen enn storesøster

 

[Lykkenerstor]

Sov på rommet vårt til hun var 6 mnd deretter på et rom innenfor rommet vårt(uten dør)

 

[Dragen]

Det er ikke så mye gråt om babyens behov og ønsker blir dekket- så fremt baby ikke plages med noe. Vi samsover. Å ha barnet på foreldrenes soverom reduserer faren for krybbedød. Les litt om det 4.trimester, det er stor sannsynlighet for at baby kun vil sove oppå dere den første tiden. Om far ikke får sove så kan han legge seg et annet sted, det viktigste er at baby får den nærheten den trenger.

 

[FrøkenFryd81]

Det er også stor sannsynlighet for at du har behov for å ha babyen så nær deg som mulig de første mnd! Tilknytningen er sterkere enn man ofte ser for seg før første barn!
Mitt beste tips er bedside crib!
Fungerte helt topp mtp nattamming!
Far snorket gjennom alt uansett..
Vår gutt sov hos oss til han var 10 mnd!

 

[Solbrille]

Hos oss har barna sovet på samme rom som oss det første året, og etter det har vi hatt diverse sovekonstellasjoner, med ekstrasenger på barnerommene slik at vi kunne flytte dit i løpet av natta hvis barna var syke eller hadde behov for trøst.

Når far har hatt behov for ekstra "skjønnhetssøvn", som du kaller det, har han sovet på gjesterommet. Ellers bør man være forberedt på at det kan blir noen måneder med mindre søvn for både mor og far, selv om det ikke nødvendigvis trenger å bli slik.
Jeg prioriterte å gi ungene det de trengte av nærhet og mat for at vi alle skulle ha best mulig søvn på nettene, så babyene har sovet sammen med meg/oss og fått pupp så mye som de har hatt behov for. Det optimaliserte nattesøvnen vår. Det gikk likevel overraskende greit å tilvenne dem til egen seng på eget rom når de var klare for det.

Nå er vår minste baby allerede blitt seks år, og sover inne hos oss i helgene, fordi vi syns det er koselig. Jeg vet jo at det ikke varer evig, og nyter tiden vi har igjen med "små" barn.

Og enig med hun over her, les om det 4. trimester.

 

[Aninee]

Ok.. Så slik jeg har forstått det så går det fint at barnet sover på samme rom som foreldrene. Hvordan har det vært i forhold til gråt om nettene? Har barnefar reagert i forhold til at han må på jobb og kanskje ikke får optimal søvn? Hvordan har dere løst disse problemene dersom det har dukket opp noe

Vi har to tette så vi deler han tar den eldste siden han våkner skjelden jeg tar den minste. Seff gir det gubben problemmer å sove til tider. Men vi syns detcer for tidlig å legge han i eget rom. Han har egen seng.

Nå skal yngste mann flytte inn til storebror når minste sover hele natta. Han er 8 mnd så målet er at de skal dele rom i aug. Men må se Ann litt i forhold til sammenslåingen

 

[Neidajoda]

LUB anbefaler at babyen sover på samme rom som foreldrene minst de 6 første månedene. Det reduserer faren for krybbedød.

I tillegg er det jo håpløst upraktisk om du må stå helt opp og gå ut til et annet rom for å amme.

Her går pappaen og legger seg på luftmadrass i stuen om det er mye bråk og han må få mer søvn før jobb.

Han kunne jo prøvd seg på at jeg skulle ga ekstra byrde med å stå opp for å amme i stedet for å ha bedside crib... da hadde han fort fått beskjed om at da kunne han overta ammingen...

 

[Stolt mamma]

Med nr 1 sov på samme rom de første 5 mnd, hadde bredside crib. Storebror sov godt om natta så det var ikke noe problem. Med nr 2 sov lillesøster og jeg på sofaen de 3 første mnd. Hun var plaget med magen + generell uro om natta. Sov de fleste nettene sittende i sofahjørne med lillesøster på bryste (i den stillingen var hun rolig). Hun begynte å sove bedre om natta når hun var 3 mnd. Hun flyttet da inn på rom med storebror. Både hun og jeg fikk mye bedre søvn kvalitet ved å ha egen seng. Skulle veldig gjerne ha samsovet med begge to, men når verken ungene eller jeg fikk noe god søvn da ble det tidlig egen seng.

Min erfaring er at barn er forskjellig og man må prøve seg litt frem hva som fungerer og ikke

 

[Kms92]

Tusen takk for mange nyttige og utfyllende svar. Jeg prøver ikke å tråkke noen på føttene, som sagt, er førstegangs og trenger råd om noe jeg kjenner at kan bli en liten utfordring etterhvert. Som noen sier så er det å være mamma en fulltidsjobb og spesielt den første tiden. Jeg er fullstendig klar over det

For alt jeg vet kan det hende at dette ikke blir noe drama i det hele tatt og at far tar dette veldig bra. Men sånt vet man ikke før den tiden kommer. isåfall vet jeg at jeg ikke skal ha dårlig samvittighet for at barnet trenger meg om nettene også, selv om far må på jobb. Og blir det ille så får man heller gjøre det beste ut av det og finne ut av det da.
Har som dårlig vane å sette meg selv og mine behov til side, og da tenker jeg også på at mannen skal ha det bedre, samt barnet. Men sånn behøver det jo ikke være.