Sover baby på samme rom som dere?

Jeg tror nok trådstarter bør innstille seg og far på at skjønnhetsøvn kan bli et begrensa gode en tid framover. Dersom babyen er mye våken /urolig på natt må far bidra selv om han skal på jobb. Mor trenger også søvn, og av erfaring vet jeg godt at noen babyer sover lite på dagtid og.
 
Vi sover foreløpig på samme rom, men i egen seng. Babyen er 4,5 mnd.
 
Har sovet i samme seng alle sammen fra første natten og gjør det fortsatt, hun er 19 mnd.
Har alltid vært veldig praktisk mtp. amming. De første månedene våknet hun egentlig aldri og grein aldri på natten, for hver gang hun begynte å romstere så tilbød jeg pupp, oftest uten å egentlig våkne selv, jeg har aldri sovet så mye som da hun var nyfødt, selv om det sjeldent gikk mer enn 2 timer mellom hver amming. Ammesoving er topp.
Blir ikke helt det samme, men heller ikke så veldig annerledes å ha sengen til baby på din side. Skriking er det siste babyen gjør for å si at hen vil ha mat, det er mange smålyder og bevegelser først. Dette vil du nok merke uten at det vekker pappaen.
 
Eldsta sov i vårt rom til hun nærmet seg 2,5år, da var lillebror rundt 8 mnd. Lillebror sove videre med oss fram til han var litt over 2 år. De har begge sovet i senga vår og vi har sjelden hatt noe problem å sove sammen slik. Her var det til og med mannen som var mest opptatt av å dele seng til tross for at han både studerte og jobbet da de begge var baby. Men hendte seg at jeg og eldsta sov på stua den første måneden, siden hun ble født midt oppi eksamens tiden til mannen :p
 
Siadle skrev:
Her har de sovet på samme rom og i samme seng som oss i flere år. Vesla på tre sover fremdeles klint inntil pappaen sin, og siden det ikke virker som om hu har tenkt å gi seg med det første, og lillebror kommer i løpet av de nærmeste ukene - kommer hun og pappaen til å flytte ut av rommet sammen, mens jeg og lillebror sover på vårt rom.
Klikk for å utvide …

Så godt å høre. Føler det er et enormt press rundt meg når det kommer til å legge babyen min på eget rom. Jeg vil rett og slett ikke, og trives veldig godt med at vi sover sammen. Jeg føler noen ganger at jeg vekker henne (hun er 8,5 mnd) når jeg snur meg eller skal legge meg. Men hun har sovet lett siden fødsel og er lydsensetiv. Vil dette gå over, eller kommer jeg til å vekke henne når hun blir eldre også?
 
Her sov ungen på samme rom som oss, i egen seng, fram til han var 6-7 mnd (da begynte han å våkne bare vi snudde oss i senga [emoji849]). Stort sett så merket ikke mannen at ungen våknet for mat, og de gangene ungen var helt umulig på natta og han var avhengig av nok søvn, så tok han gjesterommet. Men ofte så hjalp han mye til på natta ved mageknip osv. til tross for at han skulle på jobb dagen etter [emoji4][emoji177]
 
Vi sov på samme rom alle tre helt frem til hun var no mnd. Det gikk kjempebra, men så sov hun stort sett natta gjennom også da.
 
Storebror sov godt uansett hvor jeg la han. Men lille søs på 4m nekter å ligge andre steder en delvis oppå ansiktet mitt. Hun ligger å tvinner i nakke håret mitt hele natten. (Sykt slitsomt)
Men enten sover hun med meg gjennom hele natten uforstyrret, ellers er det hyl og skrik hver time hele natten.
(Hun hater foresten vogn [emoji24] så hun har en del krav til sin sliterne mor)
 
Det er ikke bare bare Bernt skrev:
Så godt å høre. Føler det er et enormt press rundt meg når det kommer til å legge babyen min på eget rom. Jeg vil rett og slett ikke, og trives veldig godt med at vi sover sammen. Jeg føler noen ganger at jeg vekker henne (hun er 8,5 mnd) når jeg snur meg eller skal legge meg. Men hun har sovet lett siden fødsel og er lydsensetiv. Vil dette gå over, eller kommer jeg til å vekke henne når hun blir eldre også?
Klikk for å utvide …
Vi samsov med første til han var to og et halvt, så ja, det gikk over. Har inntrykk av at det skjer noe med søvnen deres rundt 8 måneder, men det endrer seg igjen noen måneder senere.
 
Vi samsover enda med eldste på 22 mnd, venter lillebror om 12 dager nattammer eldste og har planer om å samsove med begge når lillebror kommer.
 
Han sov på vårt rom i egen seng til han var 4 mnd. Etter det sov han på eget rom. Han våkna hver gang jeg pusta høyt og jeg våkna hver gang han rørte på seg. Så ingen av oss sov godt på samme rom.
 
Sov på samme rom, det gjør vi fortsatt og hun er 1 år. For meg var det en selvfølge at hun skulle ligge hos oss fra starten. De trenger mye nærhet og trygghet, og man er oppe såpass mange ganger ila natten for amming at å gå mellom rommene hele natten hadde vært uaktuelt. Det blir søvnløse netter med små barn - slik er realiteten og det burde far være forberedt på.
 
Sov med oss til hun var ca 8 mnd, så vips snudde det og nå får hun ikke til å sove om vi er i nærheten, spesielt jeg. Hun er 13 mnd nå. Sover som en stein på eget rom. Savner samsovinga jeg da, synes det var så koselig.
 
Jeg har samsovet med barna (og gjør det delvis fortsatt selv om de er 4 og 2 år [emoji85]).
 
Vi har gjort forskjellig, har en seng på hans rom en kan rømme til ved behov... er jeg alene sover han ved siden av meg og er 3 nå
 
Vår jente sover på rommet vårt enda, men egentlig kun pga plassmangel (skal bygge på no). Ho er 15 mnd. Men anbefalt er jo at dei skal være på rommet til foreldrene til dei er ett år. Angående mannen så sover han gjennom det meste, men om han hadde blitt plaga hadde han fint måtte forlate rommet.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp