Tusen takk for mange nyttige og utfyllende svar. Jeg prøver ikke å tråkke noen på føttene, som sagt, er førstegangs og trenger råd om noe jeg kjenner at kan bli en liten utfordring etterhvert. Som noen sier så er det å være mamma en fulltidsjobb og spesielt den første tiden. Jeg er fullstendig klar over det
For alt jeg vet kan det hende at dette ikke blir noe drama i det hele tatt og at far tar dette veldig bra. Men sånt vet man ikke før den tiden kommer. isåfall vet jeg at jeg ikke skal ha dårlig samvittighet for at barnet trenger meg om nettene også, selv om far må på jobb. Og blir det ille så får man heller gjøre det beste ut av det og finne ut av det da.
Har som dårlig vane å sette meg selv og mine behov til side, og da tenker jeg også på at mannen skal ha det bedre, samt barnet. Men sånn behøver det jo ikke være.
Synes du har en veldig fin innstilling! Du skal ikke ha verken dårlig samvittighet for at barnet trenger deg eller ta vare på deg selv. Min erfaring er at det går ann å kombinere begge deler, men noen ganger må kan utsette seg selv litt - men ikke utslette seg selv
Viktig å huske på at barnet har det bra når mor har det bra. Om det viser seg at samsoving ikke fungerer for dere og barnet sover godt i egen seng så kan barnet helt fint få den nærheten det trenger resten av døgnet.
Et lite råd på veien er at de første 3 mnd er litt unntakstilstand, da er det babyens behov som styrer døgnet, men det bruker å løsne rundt 3 mnd og da er det lettere å få på plass gode rutiner og få litt egen tid