Kunne du blitt sammen med en mann som ikke liker barn?

Mtp jeg har barn selv :p Så ville jeg ikke det.
 
I utgangspunktet, nei. For noen år tilbake innrømte mannen riktignok at han kun likte sine egne barn da vi møttes. Kunne ikke fordra andre barn noe særlig... Men.. MEN! Etter vi ble sammen ble han veldig knyttet til mine, og etter vi fikk felles barn, har han blitt veldig glad i barn generelt:)
Hadde jeg jo visst at han kun likte sine egne barn, og ellers ga "blaffen" i andre barn, hadde vi nok ikke blitt et par;)
 
Nja, vet ikke. Han måtte jo likt mine barn. Er ikke sånn super glad i fremmede barn jeg heller.
 
Ja, så lenge han selv ønsket egne barn og gav dem kjærlighet. Andres barn trenger han ikke like. Det er jo så klart en fordel med hensyn til besøk, barnebursdager, aktiviteter og lignende, men ikke dealbreaker nei.
 
VictoriaH skrev:
Ja, så lenge han selv ønsket egne barn og gav dem kjærlighet. Andres barn trenger han ikke like. Det er jo så klart en fordel med hensyn til besøk, barnebursdager, aktiviteter og lignende, men ikke dealbreaker nei.
Klikk for å utvide …
Når jeg skriver liker ikke barn så vil det si at han ikke vil ha egne heller
 
Hadde vært uaktuelt å være sammen med noen som ikke liker barn...
 
Barn har alltid hvert viktig for meg! Så kunne aldri hvert sammen med en som ikke liker is!
 
Hvis han var bestemt på å aldri ha barn fordi han ikke tror han kunne likt sine egne engang, da hadde det vært kroken på døra.

Mannen min liker ikke barn egentlig, men han hadde veldig lyst på egne.
 
Kengu skrev:
Når jeg skriver liker ikke barn så vil det si at han ikke vil ha egne heller
Klikk for å utvide …

Tja. Med tanke på situasjonen vår nå (tyr til IVF for å få oppfylt barneønsket), så ville jeg sagt nei. Men hadde jeg møtt en mann uten ønske om barn da jeg var 17-18 kunne jeg nok ha levd lykkelig uten - med forbehold om at vi hadde hatt hund og andre dyr.
 
Blue Angel skrev:
NEI!
Hadde vært takk og farve -og ja, det ble det en gang fra meg!!
Traff en kjekk mann på byn. Koste oss og preiket i flere timer, om alt og ingenting. Jeg nevnte ikke barna, syns ikke det passet inn i noe til å begynne med der.
Før vi skulle dra hjem (hver for oss) sier jeg at jeg heldigvis har barnevakt hele natten så jeg slapp å stå opp tidlig.
Svaret hans? : "Har du barn? Eg HATER barn!!!!"
Svaret mitt; flat hånd i trynet på han. :)
Husker ikke navnet hans lenger engang :)
Han var teit han!
Klikk for å utvide …
Det var da en voldsom reaksjon. Man står da fritt til å ikke like barn, man fortjener ikke akkurat å bli slått pga det.
 
Nei, dersom jeg hadde vært singel, hadde sønnen min vært en del av "pakka," og ingen mann hadde vært viktigere enn ham.


Jeg har selv en stefar som hater barn (var aldri der for sine egne, som han kun fikk for å behage ekskona si), og det var ingen artig oppvekst..
 
87'modell skrev:
Nei, dersom jeg hadde vært singel, hadde sønnen min vært en del av "pakka," og ingen mann hadde vært viktigere enn ham.


Jeg har selv en stefar som hater barn (var aldri der for sine egne, som han kun fikk for å behage ekskona si), og det var ingen artig oppvekst..
Klikk for å utvide …
Uff minner meg om min far.Han hadde aldri lyst på barn,og brydde seg aldri om meg i oppveksten min.Ganske sårt egentlig,siden jeg var fryktelig glad i faren min.
 
ønskebarnet 81 skrev:
Uff minner meg om min far.Han hadde aldri lyst på barn,og brydde seg aldri om meg i oppveksten min.Ganske sårt egentlig,siden jeg var fryktelig glad i faren min.
Klikk for å utvide …

Det er sårt når det er sånn.
Ingen barn skal føle at de er til bry, eller er en heftelse.
Derfor passer jeg på å skryte min sønn opp i skyene, fortelle ham mange ganger hver dag at han er helt super, og viser han at jeg er glad i ham så ofte jeg har mulighet.
Vi må bare bruke det negative til noe positivt, og gi desto mer til våre barn. ;)
 
Nå som jeg har barn hadde det vært helt uaktuelt. Men før jeg fikk barn, ja.
 
Nei:)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp