Føler du at du har glemt mye fra selve fødselen?

Hestehov skrev:
Aha! Var ganske gul her, både i huden og på øynene! Men han var ikke slapp og spiste godt :)
Var M slapp da? Ikke godt når de små har vondt nei :( :( de burde få slippe å ha så vondt stakkars
Klikk for å utvide …
Ja han var både gul på kroppen og øynene og var veldig slapp i tillegg, derfor det tok så ille tid siden han da ikke spiste så mye sann at han fikk skilt det ut [emoji53]
 
Lykkeår2016 skrev:
Ja han var både gul på kroppen og øynene og var veldig slapp i tillegg, derfor det tok så ille tid siden han da ikke spiste så mye sann at han fikk skilt det ut [emoji53]
Klikk for å utvide …
Da hørtes det ut som det var litt verre for din da! Jeg fikk liksom så lite info om gulsotten syns jeg..
 
Hestehov skrev:
Da hørtes det ut som det var litt verre for din da! Jeg fikk liksom så lite info om gulsotten syns jeg..
Klikk for å utvide …
Så kjedelig, syns vi fikk informasjon nok, bar på sykehuset i 5 dager og frem og tilbake i 2 uker etter det å så var de endelig vekk!
 
Hestehov skrev:
:eek:
Kan jeg spørre hva som skjedde? Forstår selvsagt hvis du ikke vil dele det her :)
Klikk for å utvide …

Det var en veldig tøff fødsel. Lille lå i tverrleie og var stjernekikker. Han roterte i siste liten til å ligge med hodet ned, men han kom ikke langt nok ned i bekkenet. Ikke fikk vi noe informasjon og på slutten var det 7(!!!) leger og jordmødre inne i rommet, med ulyralydapparat og greier. Han kom ut til slutt, og hadde alt endt der ville jeg glatt født på nytt. Men neida, morkaken ville ikke løsne. Så mens jeg kosa meg et øyeblikk med babyen jobba jordmødrene med å få ut morkaka. Uten hell. Babyen ble gitt til far og de jobba videre. Så sa det plask...føltes som om vannet gikk på nytt, det gjorde det ikke, det var blod. Fikk en enorm styrtblødning og hadde ikke rommet vært folksomt før ble det iallfall det nå. På et øyeblikk var det 10 stykker der inne og jeg ble rulla avgårde til operasjon. Imens fossa det bare blod, føltes ut som jeg tissa på meg. Far satt alene igjen med babyen, og en enorm blodpøl. Han fikk ikke noe informasjon og ble sittende alene igjen i lang tid. Stakkaren trodde at nå ble han alenefar, og så for seg flaskemating og alt mulig. Morkaka ble operert ut og jeg stabilisert, våkna fra narkose et par timer seinere. Babyen ble født kl 16, først 18.30 fikk jeg hilse på han ordentlig og først da fikk mannen bekreftet at alt var bra med meg. Ingen god opplevelse for noen av oss. [emoji53]
 
Marian87 skrev:
Det var en veldig tøff fødsel. Lille lå i tverrleie og var stjernekikker. Han roterte i siste liten til å ligge med hodet ned, men han kom ikke langt nok ned i bekkenet. Ikke fikk vi noe informasjon og på slutten var det 7(!!!) leger og jordmødre inne i rommet, med ulyralydapparat og greier. Han kom ut til slutt, og hadde alt endt der ville jeg glatt født på nytt. Men neida, morkaken ville ikke løsne. Så mens jeg kosa meg et øyeblikk med babyen jobba jordmødrene med å få ut morkaka. Uten hell. Babyen ble gitt til far og de jobba videre. Så sa det plask...føltes som om vannet gikk på nytt, det gjorde det ikke, det var blod. Fikk en enorm styrtblødning og hadde ikke rommet vært folksomt før ble det iallfall det nå. På et øyeblikk var det 10 stykker der inne og jeg ble rulla avgårde til operasjon. Imens fossa det bare blod, føltes ut som jeg tissa på meg. Far satt alene igjen med babyen, og en enorm blodpøl. Han fikk ikke noe informasjon og ble sittende alene igjen i lang tid. Stakkaren trodde at nå ble han alenefar, og så for seg flaskemating og alt mulig. Morkaka ble operert ut og jeg stabilisert, våkna fra narkose et par timer seinere. Babyen ble født kl 16, først 18.30 fikk jeg hilse på han ordentlig og først da fikk mannen bekreftet at alt var bra med meg. Ingen god opplevelse for noen av oss. [emoji53]
Klikk for å utvide …
Huff så forferdelig!! Skjønner godt at dere ønsker keisersnitt ved en evt tredje da!! Godt det gikk bra!!
 
Marian87 skrev:
Det var en veldig tøff fødsel. Lille lå i tverrleie og var stjernekikker. Han roterte i siste liten til å ligge med hodet ned, men han kom ikke langt nok ned i bekkenet. Ikke fikk vi noe informasjon og på slutten var det 7(!!!) leger og jordmødre inne i rommet, med ulyralydapparat og greier. Han kom ut til slutt, og hadde alt endt der ville jeg glatt født på nytt. Men neida, morkaken ville ikke løsne. Så mens jeg kosa meg et øyeblikk med babyen jobba jordmødrene med å få ut morkaka. Uten hell. Babyen ble gitt til far og de jobba videre. Så sa det plask...føltes som om vannet gikk på nytt, det gjorde det ikke, det var blod. Fikk en enorm styrtblødning og hadde ikke rommet vært folksomt før ble det iallfall det nå. På et øyeblikk var det 10 stykker der inne og jeg ble rulla avgårde til operasjon. Imens fossa det bare blod, føltes ut som jeg tissa på meg. Far satt alene igjen med babyen, og en enorm blodpøl. Han fikk ikke noe informasjon og ble sittende alene igjen i lang tid. Stakkaren trodde at nå ble han alenefar, og så for seg flaskemating og alt mulig. Morkaka ble operert ut og jeg stabilisert, våkna fra narkose et par timer seinere. Babyen ble født kl 16, først 18.30 fikk jeg hilse på han ordentlig og først da fikk mannen bekreftet at alt var bra med meg. Ingen god opplevelse for noen av oss. [emoji53]
Klikk for å utvide …

Litt det samme som hos meg. Morkaka satt også fast, og mannen satt igjen med snuppa og blodpøl. Mistet innmari mye blod, snuppa kom til 23:41, kom vel ned til mannen og snuppa i halv 5 tiden.
Men utrolig dårlig at mannen din ikke fikk noe informasjon :eek: er jo virkelig ikke slik det skal være :eek:
 
Lykkeår2016 skrev:
Huff så forferdelig!! Skjønner godt at dere ønsker keisersnitt ved en evt tredje da!! Godt det gikk bra!!
Klikk for å utvide …

Ja, heldigvis! Som han sier; han vil ikke ha noen baby om ikke jeg er der til å være sammen med de barna vi allerede har. Vi må først og fremst tenke på de! ...oppløftende nok sa de også på barsel at har det skjedd en gang at morkaken ikke vil løsne er det Ca 50% sjanse for at det vil skje på nytt. Ikke odds vi orker å jobbe mot. [emoji85]
 
Mon25 skrev:
Litt det samme som hos meg. Morkaka satt også fast, og mannen satt igjen med snuppa og blodpøl. Mistet innmari mye blod, snuppa kom til 23:41, kom vel ned til mannen og snuppa i halv 5 tiden.
Men utrolig dårlig at mannen din ikke fikk noe informasjon :eek: er jo virkelig ikke slik det skal være :eek:
Klikk for å utvide …

Helt håpløst! De kunne tatt bedre vare på han og forsikret han om at det ville gå bra, men Neida, det hadde ingen tid til. Heldigvis at vi fødte på et stort sykehus! Hadde jeg vært hjemme eller på en fødestue ville det nok ikke gått like bra. [emoji849]
 
Marian87 skrev:
Ja, heldigvis! Som han sier; han vil ikke ha noen baby om ikke jeg er der til å være sammen med de barna vi allerede har. Vi må først og fremst tenke på de! ...oppløftende nok sa de også på barsel at har det skjedd en gang at morkaken ikke vil løsne er det Ca 50% sjanse for at det vil skje på nytt. Ikke odds vi orker å jobbe mot. [emoji85]
Klikk for å utvide …
Nei absolutt IKKE!! Godt vi lever i denne tiden da keisersnitt er en mulighet!
 
Marian87 skrev:
Det var en veldig tøff fødsel. Lille lå i tverrleie og var stjernekikker. Han roterte i siste liten til å ligge med hodet ned, men han kom ikke langt nok ned i bekkenet. Ikke fikk vi noe informasjon og på slutten var det 7(!!!) leger og jordmødre inne i rommet, med ulyralydapparat og greier. Han kom ut til slutt, og hadde alt endt der ville jeg glatt født på nytt. Men neida, morkaken ville ikke løsne. Så mens jeg kosa meg et øyeblikk med babyen jobba jordmødrene med å få ut morkaka. Uten hell. Babyen ble gitt til far og de jobba videre. Så sa det plask...føltes som om vannet gikk på nytt, det gjorde det ikke, det var blod. Fikk en enorm styrtblødning og hadde ikke rommet vært folksomt før ble det iallfall det nå. På et øyeblikk var det 10 stykker der inne og jeg ble rulla avgårde til operasjon. Imens fossa det bare blod, føltes ut som jeg tissa på meg. Far satt alene igjen med babyen, og en enorm blodpøl. Han fikk ikke noe informasjon og ble sittende alene igjen i lang tid. Stakkaren trodde at nå ble han alenefar, og så for seg flaskemating og alt mulig. Morkaka ble operert ut og jeg stabilisert, våkna fra narkose et par timer seinere. Babyen ble født kl 16, først 18.30 fikk jeg hilse på han ordentlig og først da fikk mannen bekreftet at alt var bra med meg. Ingen god opplevelse for noen av oss. [emoji53]
Klikk for å utvide …
Huff, dette hørtes traumatisk ut :( trist at dere fikk en sånn opplevelse :( og så dumt at dere ikke fikk noe informasjon det hadde jo hjelpe å få vite hva som skjedde hvertfall! Greit at ting skjer fort og det er dårlig tid, men det må jo ha vært en av alle de menneskene som hadde tid å si noe. Trist å miste de første timene med babyen og da! Men godt det gikk bra til slutt :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp