Føler du at du har glemt mye fra selve fødselen?

Lykkeår2016

Gift med forumet
Aprillykke 2016
Så i går på fødeavdelingen og føler at jeg har glemt så mye fra min egen fødsel! Det irriterer meg litt da jeg gjerne vil huske alt sammen på godt å vondt! [emoji23] Må spørre sambo om hvordan ting var osv skulle nesten ønske at vi hadde en fødselsfotograf eller noe som gjorde at jeg hadde husket mer [emoji1] Andre som føler at mye er blitt glemt?
 
Så i går på fødeavdelingen og føler at jeg har glemt så mye fra min egen fødsel! Det irriterer meg litt da jeg gjerne vil huske alt sammen på godt å vondt! [emoji23] Må spørre sambo om hvordan ting var osv skulle nesten ønske at vi hadde en fødselsfotograf eller noe som gjorde at jeg hadde husket mer [emoji1] Andre som føler at mye er blitt glemt?
Absolutt! Har skrevet ned begge fødselshistoriene mine da, men skulle gjerne hatt fotograf tilstede ja.

Har faktisk bestemt meg for at hvis det noen gang kommer en tredje baby SKAL jeg ha med fotograf på fødselen :)
 
Absolutt! Har skrevet ned begge fødselshistoriene mine da, men skulle gjerne hatt fotograf tilstede ja.

Har faktisk bestemt meg for at hvis det noen gang kommer en tredje baby SKAL jeg ha med fotograf på fødselen :)
Har også skrevet ned fødselshistorien min men fortsatt mye som jeg ikke husker! [emoji53] vurderer sterkt å ha med fotograf neste gang! Det er jo en så fantastisk opplevelse så vil så gjerne få med meg så myyye jeg bare kan!! [emoji4]
 
Har også skrevet ned fødselshistorien min men fortsatt mye som jeg ikke husker! [emoji53] vurderer sterkt å ha med fotograf neste gang! Det er jo en så fantastisk opplevelse så vil så gjerne få med meg så myyye jeg bare kan!! [emoji4]

Nå syns i utgangspunktet ikke jeg at det er noen fantastisk opplevelse å føde da. Men jeg syns det er fantastisk at man kan føde [emoji23]

Så for min del handler det kanskje mest om å få dokumentere at man er superkvinne, hva som skjer/hvordan det ser ut fra et annet standpunkt, samspillet mellom meg og barnefar under fødselen. Og ikke minst det første møte med barnet, for DET er en fantastisk følelse (når man klarer å være tilstede mentalt og ikke bare være fullstendig utslitt). Har ingen bilder av det aller første møte med noen av barna, kun bildet av babyen og den lekre dobbelthaka mi [emoji23]
 
Nå syns i utgangspunktet ikke jeg at det er noen fantastisk opplevelse å føde da. Men jeg syns det er fantastisk at man kan føde [emoji23]

Så for min del handler det kanskje mest om å få dokumentere at man er superkvinne, hva som skjer/hvordan det ser ut fra et annet standpunkt, samspillet mellom meg og barnefar under fødselen. Og ikke minst det første møte med barnet, for DET er en fantastisk følelse (når man klarer å være tilstede mentalt og ikke bare være fullstendig utslitt). Har ingen bilder av det aller første møte med noen av barna, kun bildet av babyen og den lekre dobbelthaka mi [emoji23]
Haha ja det er helt sant! [emoji23] Gjør forferdelig vondt! Husker spesielt ett tilfelle der jeg vrengte fingrene til sambo og faktisk tenkte tanken at "huff det der må ha gjort vondt for han" [emoji23] ja vi er jaggu superkvinner når vi går igjennom en fødsel, hadde ikke vært noe for mannfolka det der, i hvertfall ikke for min som satt med spyposen og kastet opp og måtte ta seg lufteturer samt sove i hvilestolen underveis stakkars [emoji23] Han ble så dårlig av å se meg i smerter. Hadde vært fint å ha bilder av de øyeblikkene som jeg ikke husker direkte men husker følelsen av [emoji173]
 
Jeg har glemt mye fra fødselen, og har heller ikke skrevet noe ned.. sikkert dumt, men jeg sitter nå igjen med gode minner :) er bare detaljene som er blurry, men husker "de store overskriftene". Hadde en fin fødsel, så er ikke redd for å gjøre det igjen.

Når det gjelder fotograf så er det noe som ikke frister her av forskjellige grunner ;)
 
Både og. Husker mye, men ne begynner å bli "tåkete" irriterer meg, for jeg har lyst å huske ALT! Det var så fantastisk, jeg var heldig og hadde drømmefødsel der jeg ikke ville forandret på noe. Skulle og hatt litt bilder, men tenker at minnene e egentlig aller viktigst. Har skrevet ned Fødselshisorien og har bestilt fødselsjournalen, håper den kommer snart og at det står noe interessant der :)
 
Mye er glemt, mest fordi det tok så lang tid og jeg ble så sliten. Når hun endelig ble født fikk jeg henne på brystet og sa at mannen måtte passe på og så sovnet jeg. Alt var liksom tåke fra hun ble født til vi var på barsel.
 
Mye er glemt, mest fordi det tok så lang tid og jeg ble så sliten. Når hun endelig ble født fikk jeg henne på brystet og sa at mannen måtte passe på og så sovnet jeg. Alt var liksom tåke fra hun ble født til vi var på barsel.
Da må du ha vært sliten ja!
Jeg prøvde å sove etterpå men tok lang tid før jeg klarte det, var så høy på Lykke! ;)
 
Nope! Har ikke glemt noenting! Elska fødeavdelingen både før og etter første fødsel. Men etter fødsel nr 2 orker jeg ikke å se det programmet lengre. Mannen har gjort det klinkende klart at dersom vi skal evt få et tredje barn så tørr han ikke en normal fødsel, og jeg er litt enig med han. Det var veldig nære på at det gikk veldig galt. [emoji17]
 
Jeg har tenkt å spørre på 1-årskontroll om papirer fra fødselen. For jeg husker egentlig ikke så mye. Var veldig sliten etter alt for lite søvn da jeg ble igangsatt, så følte jeg ikke hadde mye å gå på. Lå liksom bare i ørska fram til det ble bestemt keisersnitt.
 
Da må du ha vært sliten ja!
Jeg prøvde å sove etterpå men tok lang tid før jeg klarte det, var så høy på Lykke! ;)
Hehe ja, lå jo på sykehuset med rier i to døgn. Men de vonde riene begynte fire dager før fødsel, så var lite søvn.
 
Nei, her føler jeg husker mye :p men er nok fordi ting gikk fort og ikke heldig med jordmora på ettermiddagsvakta :/ så ting sitter godt :p og siden det ble opp på operasjonsbordet etter snuppa var ute :/
 
Nope! Har ikke glemt noenting! Elska fødeavdelingen både før og etter første fødsel. Men etter fødsel nr 2 orker jeg ikke å se det programmet lengre. Mannen har gjort det klinkende klart at dersom vi skal evt få et tredje barn så tørr han ikke en normal fødsel, og jeg er litt enig med han. Det var veldig nære på at det gikk veldig galt. [emoji17]
:eek:
Kan jeg spørre hva som skjedde? Forstår selvsagt hvis du ikke vil dele det her :)
 
Hehe ja, lå jo på sykehuset med rier i to døgn. Men de vonde riene begynte fire dager før fødsel, så var lite søvn.
Oohh, det hørtes slitsomt ut! Jeg var heldig hadde rier i noen timer før vi kontakta føden, var ikke en gang sikker på om fødsel var i gang jeg da, trodde det var kynnere :p men fikk en tegningsblødning så de ville ha meg inn på sjekk og jaggu var det 7 cm åpning. Glemmer aldri den lettelsen, for jeg trodde at jeg bare såvidt var i gang, men så var jeg såpass langt. Det gidde en enorm motivasjon!
 
Både og. Husker mye, men ne begynner å bli "tåkete" irriterer meg, for jeg har lyst å huske ALT! Det var så fantastisk, jeg var heldig og hadde drømmefødsel der jeg ikke ville forandret på noe. Skulle og hatt litt bilder, men tenker at minnene e egentlig aller viktigst. Har skrevet ned Fødselshisorien og har bestilt fødselsjournalen, håper den kommer snart og at det står noe interessant der :)
Så spennende å få se i fødsels journalen da! Men rart du ikke fikk den på sykehuset? Det fikk jeg [emoji53][emoji4]
 
Mye er glemt, mest fordi det tok så lang tid og jeg ble så sliten. Når hun endelig ble født fikk jeg henne på brystet og sa at mannen måtte passe på og så sovnet jeg. Alt var liksom tåke fra hun ble født til vi var på barsel.
Ojh såpass ja! Her var jeg våken i mange timer før jeg klarte å sovne! Da må det ha vært veldig slitsomt! Tøff du er!!
 
Nope! Har ikke glemt noenting! Elska fødeavdelingen både før og etter første fødsel. Men etter fødsel nr 2 orker jeg ikke å se det programmet lengre. Mannen har gjort det klinkende klart at dersom vi skal evt få et tredje barn så tørr han ikke en normal fødsel, og jeg er litt enig med han. Det var veldig nære på at det gikk veldig galt. [emoji17]
Huff da skjønner jeg da at du ikke ser på det lenger! Hva var det som skjedde? Hørtes ikke ut som en god fødsel [emoji53]
 
Jeg har tenkt å spørre på 1-årskontroll om papirer fra fødselen. For jeg husker egentlig ikke så mye. Var veldig sliten etter alt for lite søvn da jeg ble igangsatt, så følte jeg ikke hadde mye å gå på. Lå liksom bare i ørska fram til det ble bestemt keisersnitt.
Men hvorfor har du ikke fått papirene? Trodde det var vanlig å få de når man reiste hjem fra sykehuset jeg [emoji53] Jeg fikk det [emoji4]
 
Back
Topp