12 + 0♡
Å bikke uke 12 er jo det man venter og venter og venter på, så det var en lettelse å nå denne dagen! Hurra!
Nå så jeg jo at alt var tipp topp i magen for noen dager siden, å få den bekreftelsen rett rundt uke 12 var helt fantastisk.
Jordmor og gyn/føde som følger meg opp følger menstermin enn så lenge så i følge dem er jeg faktisk 12+3, men jeg velger å bruke mine egne beregninger som er utifra eggløsningstester frem til OUL siden hun slet sånn med å måle fosteret da jeg var på ultralyd.
Jeg var 11 + 2 etter mine beregninger på ultralyden og hun sa at det så ut som det stemte veldig godt i forhold til hva hun klarte å se.
I helgen fortalte vi jentene på 7 og 3 om babyen i magen og de ble så utrolig glade. Veldig, veldig rørende!
7 åringen gråt nesten av glede og har allerede begynt produksjonen av kort, brev og tegninger til babyen hun har planer om å ramme inn å henge opp på babyens rom
3 åringen ble og veldig glad og stolt. Tror hun vokste noen cm av nyheten. Hun spør hver morgen når hun våkner om babyen er født enda, så ventetiden blir nok veldig lang for henne
Hun er veldig opptatt av hvordan det ser ut i magen, hva babyen gjør, om den sover eller er våken, hva den får å spise, om den klarer å ta salto og om den gleder seg til å møte oss
Nå håper jeg bare så inderlig at dette går bra, for nå er fallhøyden blitt voldomst stor. Men jeg har forklart jentene at babyen kommer hvis alt er bra og at det ikke er noen selvfølge
Ellers er formen fortsatt veldig varierende, men jeg føler jeg har flere gode timer nå enn tidligere så det er muligens litt fremgang. Har allikevel kastet opp all middag to av de fire siste dagene.
Av en eller annen grunn er jeg dårligst på ettermiddag/kveld denne gangen. På morgenen og dagen holder jeg stort sett på maten så lenge jeg tar det helt med ro og ikke stresser opp av senga.
Er så heldig at mannen leverer barna hver eneste dag, så jeg kan sove lenge og ta det helt med ro, tror nok det er veldig avgjørende for at formen er såpass grei på dagtid.
Føler meg allikevel mye lettere til sinns denne gangen fordi jeg var så forberedt og innstilt på å mest sannsynlig gå gjennom hyperemesis en gang til. Sist fikk jeg en alvorlig svangerskapsdepresjon, men nå føler jeg meg mest glad og takknemlig over babyen i magen og føler meg stort sett veldig lykkelig over graviditeten selv om noen dager selvfølgelig kan være ganske tunge og krevende.
Og jeg har absolutt hatt mine dager i denne graviditeten hvor jeg bare har grått og sagt at jeg ikke orker mer og at jeg ikke orker en eneste dag til. Men så kommer man seg gjennom den dagen, neste dag kommer, og er til og med kanskje bedre.
Det er en stund siden jeg har hatt sånne dager nå, så det er veldig godt. Hjelper nok og på at man kommer lenger i svangerskapet, legger bak seg uker og risikoen minsker mer og mer så det blir mer sannsynlig verdt det
Dette ble langt! Får heller prøve å oppdatere litt oftere