Det kan jo bli en finfin nasjonaldag!
Nå merkes i det minste mer fuktighet som kan tyde på mulig fruktbarhet her. Så var det bare å få denne mannen med en dårlig hofte med på det da... Vi får se... Disse ungene mine er forøvrig HELT ute av styring når det gjelder legging, de begynte å rangle på onsdagskvelden, og har faktisk klart dette med å sove lenger på morgenen, til en viss grad, og det har jo vært fri siden (planleggingsdag i går) så de legger seg bare enda senere og sover lenger neste morgen i en sånn løsning som hadde vært finfin om det var ferie, men ganske håpløs når det bare er en helg, for de må jo opp tidlig på mandag for å komme seg i bhg så vi kommer oss på jobb, og når de ikke sover ENDA, og antakelig ikke før rundt ti, så er det mulligens litt lite aktuelt med noe særlig sengeaktiviet på meg og mannen i kveld... og ikke hjelper det at de sover lenge på morgenen heller, for guttungen har en håpløs uvane med å havne i vår seng sånn i løpet av natten (mens lillesøster sover i sin egen seng helt til neste morgen...)
*sliten*
Hvorfor i all verden ønsker jeg meg en til, når det er SÅNN?
Vel, jeg ser store mager og små babyer overalt, og kjenner at det stikker litt i hjertet. Jeg ser jentungen leke med dukkevogga, og kommer på vogga vi har til henne. Jeg leter frem festtøy til 17. mai og tenker på om noen kan bruke det etter dem, jeg finner baggen til babyvogna og tenker....ååååhhhhhh!
Jeg lengter etter en ny baby, selv om de to jeg har fra før er slitsomme. Jeg vet det går i perioder, og at snart sover de sikkert greit igjen. Også er det det da, når ei lita jente, eller en litt større gutt, står der og ser på meg. Mamma? Ja, sier jeg, hva er det? Jeg er glad i deg! får jeg til svar, og en kos.
Ja, deilige unger.