Fortsatt ingen mens og i dag innbiller jeg meg at jeg så en veeeeeeeldig svak strek på den sensitive strimmelen fra fertil.no.
Den var blendahvit i går. Dumme meg testet ikke på morgenurin.
Får ta en ny om et par dager. I morra er det en uke siden jeg skulle hatt mensen.
Den var blendahvit i går. Dumme meg testet ikke på morgenurin.
Får ta en ny om et par dager. I morra er det en uke siden jeg skulle hatt mensen.
Hatt så el smerter at jeg ikke har orket sex.
Litt mot sin hensikt den eggløsninga da ja
¤Mum Loves Her Baby¤
Nr. 2 ventes i Februar <3
Åh, så spennende. Håper streken blir sterkere
Åh, så spennende. Håper streken blir sterkere
Vel, jeg er spent selv..
Tempen min sier jo at jeg ikke er gravid, men likevel slår symptomer ut på75 og mensen er fotsatt ikke kommet. *ler*
Så inntil videre tar jeg det som en skyggestrek og nå er jeg snart tom for tester. haha.
Har to strimler og en CB digital.
Litt egoinnlegg her, men jeg trenger å skrive litt av meg.
Så skal jeg heller ta meg sammen og kommentere dere andre senere.
Som jeg skrev i gårkveld, jeg spotter.
Jeg oppdaget det når jeg gikk på do før jeg skulle legge meg, var det ikke, er det ikke, er det der litt brunt? en finger inn sjekker sekret, og jepp, ingen tvil, jeg spotter. Jeg vet at det betyr at mensen kommer. Det var det aller klareste tegnet før mens på at jeg var gravid de to andre gangene, jeg spottet ikke. Jeg spotter 2-4 dager før mens, sånn er det bare. Kjedelig, men sånn er det. Så 11 dpo, spotting, game over.
Jeg gikk for å si fra til min mann at badet var ledig, men ble bare stående midt i trappa, litt tankefull med hpnden på magen. Han så meg, og spurte hva det var. Jeg svarte, som sant er, blodspor på papiret. Så gikk jeg, slo av lyset til plantene mine, og la meg. Han kom etter, holdt rundt meg, bare lå der, holdt meg. Tårene kom.
Denne gangen ble jeg lei meg, og jeg fortalte ham det. At sist måned, vel, ja, da ble det ingen desemberbaby. Greit, så ble det ikke det da. Desemberbabyer er så små når de begynner på skolen, det var på et vis greit, men nå skulle det bli januarbaby. Permisjonen skulle starte rett før juleferien, jeg skulle lage til, kose oss med jul hjemme for aller første gang, og få en liten baby på nyåret. Terminen skulle nemlig blitt sånn bare noen få dager inn i januar, det kunne blitt et nyttårsbarn. (Det kunne også blitt et desemberbarn, sånnsett) Men neida, nå må jeg jobbe neste årsoppgjør likevel. Jeg som i januar/februar jobbet 12 timers dager, og lærte en god del, og når min kollega sa "denne delen får du ta mer del i neste årsoppgjør" tenkte jeg for meg selv at "nei, neste årsoppgjør er det ikke sikkert at jeg er her". Men joda, jeg skal jobbe neste årsoppgjør jeg.
På dette tidspunktet holdt og klappet han meg, tørket tårene mine og sa "vi prøver igjen neste måned". Ja, vi gjør det. Jeg elsker ham, han er en fantastisk støtte når jeg trenger ham. Så da sovnet jeg i armkroken hans, trygt og godt.
Min datter er født i februar. Da gikk jeg i permisjon 3. februar, dvs jeg rakk akkurat jobbe et årsoppgjør (der var vi ferdig noe tidligere, i min nye jobb jobber vi overtid et godt stykke ut i februar), høygravid. Å få barn i februar, eller januar for den del, når man jobber med regnskap er ingen sånn knallgod ide. En ting er nå det med det året man føder, men deretter har de bursdag. På en tid av året hvor du de fleste dager i uka kommer hjem rett før ni, da har du vært hjemmefra i godt over 13 timer, og er sliten og trøtt, og du vet at neste dag blir kanskje like lang (Vi jobber stort sett bare overtid tre dager i uka. Men vi gjør det tre dager i uka i nesten to måneder. På slutten bare 1-2 dager i uka) Midt i dette skal du altså rydde huset, vaske, og bake kake for å feire bursdag. Det er på et vis ingen knallgod ide det. Men det stopper meg ikke fra å prøve på en februarbaby likevel, altså! Nå må jeg bare FÅ denne mensen, og så får vi vente og se om EL kommer etter 2 eller 3 uker denne gangen, Om den blir sånn kort 4 ukers syklus kan jeg få termin akkurat i månedsskiftet, men om det blir en mer vanlig 5 ukers blir det nå likevel ikke sånn rett oppi bursdagen til søstra. OM det blir noen baby i februar 2014 da, det er vel ikke egentlig det jeg har mest tro på egentlig.
Januar har jeg hatt en god følelse for. Februar har jeg faktisk ikke det for. Vi får se.
Så skal jeg heller ta meg sammen og kommentere dere andre senere.
Som jeg skrev i gårkveld, jeg spotter.
Jeg oppdaget det når jeg gikk på do før jeg skulle legge meg, var det ikke, er det ikke, er det der litt brunt? en finger inn sjekker sekret, og jepp, ingen tvil, jeg spotter. Jeg vet at det betyr at mensen kommer. Det var det aller klareste tegnet før mens på at jeg var gravid de to andre gangene, jeg spottet ikke. Jeg spotter 2-4 dager før mens, sånn er det bare. Kjedelig, men sånn er det. Så 11 dpo, spotting, game over.
Jeg gikk for å si fra til min mann at badet var ledig, men ble bare stående midt i trappa, litt tankefull med hpnden på magen. Han så meg, og spurte hva det var. Jeg svarte, som sant er, blodspor på papiret. Så gikk jeg, slo av lyset til plantene mine, og la meg. Han kom etter, holdt rundt meg, bare lå der, holdt meg. Tårene kom.
Denne gangen ble jeg lei meg, og jeg fortalte ham det. At sist måned, vel, ja, da ble det ingen desemberbaby. Greit, så ble det ikke det da. Desemberbabyer er så små når de begynner på skolen, det var på et vis greit, men nå skulle det bli januarbaby. Permisjonen skulle starte rett før juleferien, jeg skulle lage til, kose oss med jul hjemme for aller første gang, og få en liten baby på nyåret. Terminen skulle nemlig blitt sånn bare noen få dager inn i januar, det kunne blitt et nyttårsbarn. (Det kunne også blitt et desemberbarn, sånnsett) Men neida, nå må jeg jobbe neste årsoppgjør likevel. Jeg som i januar/februar jobbet 12 timers dager, og lærte en god del, og når min kollega sa "denne delen får du ta mer del i neste årsoppgjør" tenkte jeg for meg selv at "nei, neste årsoppgjør er det ikke sikkert at jeg er her". Men joda, jeg skal jobbe neste årsoppgjør jeg.
På dette tidspunktet holdt og klappet han meg, tørket tårene mine og sa "vi prøver igjen neste måned". Ja, vi gjør det. Jeg elsker ham, han er en fantastisk støtte når jeg trenger ham. Så da sovnet jeg i armkroken hans, trygt og godt.
Min datter er født i februar. Da gikk jeg i permisjon 3. februar, dvs jeg rakk akkurat jobbe et årsoppgjør (der var vi ferdig noe tidligere, i min nye jobb jobber vi overtid et godt stykke ut i februar), høygravid. Å få barn i februar, eller januar for den del, når man jobber med regnskap er ingen sånn knallgod ide. En ting er nå det med det året man føder, men deretter har de bursdag. På en tid av året hvor du de fleste dager i uka kommer hjem rett før ni, da har du vært hjemmefra i godt over 13 timer, og er sliten og trøtt, og du vet at neste dag blir kanskje like lang (Vi jobber stort sett bare overtid tre dager i uka. Men vi gjør det tre dager i uka i nesten to måneder. På slutten bare 1-2 dager i uka) Midt i dette skal du altså rydde huset, vaske, og bake kake for å feire bursdag. Det er på et vis ingen knallgod ide det. Men det stopper meg ikke fra å prøve på en februarbaby likevel, altså! Nå må jeg bare FÅ denne mensen, og så får vi vente og se om EL kommer etter 2 eller 3 uker denne gangen, Om den blir sånn kort 4 ukers syklus kan jeg få termin akkurat i månedsskiftet, men om det blir en mer vanlig 5 ukers blir det nå likevel ikke sånn rett oppi bursdagen til søstra. OM det blir noen baby i februar 2014 da, det er vel ikke egentlig det jeg har mest tro på egentlig.
Januar har jeg hatt en god følelse for. Februar har jeg faktisk ikke det for. Vi får se.
Mammelammen
Glad i forumet
Man må få luftet litt. <3. Har full forståelse. Det er ikke lett å være prøver.
Mammelammen
Glad i forumet
Dette er kjempespennende.
Håper håper!
Klem til deg Sara, det blir mye tårer og tanker i denne prøveperioden.
Tanker er det mye av, men tårer er det heldigvis ikke like mange av, det er egentlig ikke så mange gangene jeg har grått over prøvingen, og vi har holdt på noen mnd tilsammen altså.
Jeg husker en gang når jeg slet med å bli gravid med første, da måtte jeg gå på do på jobb og gråte, for jeg hadde lest et innlegg (ja, fyfy, i arbeidstiden) om ei som hadde slitt og slitt og slitt, inne på ønskebarnforumet, som var blitt gravid.
Jeg felte et par tårer når vi satt hos presten før vi skulle gifte oss, og han spurte om tanker om familie og barn.
Jeg gråt den kvelden vi satt der med "jeg har visst pco(s) og den sædtesten hans tilsier at det ikke er ivf, det er isci neste. (Men så ble jeg likevel spontant gravid, jeg tror ikke kvaliteten hans kan være så elendig som testen tilsa, i så fall skulle vi nemlig ha lavere sannsynlighet for å blir gravid enn et par som bruker kondom. Vi har to, hjemmelagde, barn.)
Å, joda, jeg har nok grått en del ganger til, men det er ikke som om det skjer hver syklus, heldigvis.
Men tanker, ja, tanker er det mange av.
Vi går snart igang med pp6 i denne runden. Jeg har 18+8 mnd erfaring med prøving fra før (da regnet fra når jeg fikk mensen igjen etter fødsel denne gangen og sist, men vi brukte jo ikke prevensjon i de hhv 19 og 23 mnd fra fødsel til det jeg regner som prøvestart heller da.) Jeg vet jo at vi egentlig bare er i startgropen denne gangen. At det kan ta lang tid enda. At det på et vis er greit også, egentlig. Men tanker, ja, tanker.
Jeg husker en gang når jeg slet med å bli gravid med første, da måtte jeg gå på do på jobb og gråte, for jeg hadde lest et innlegg (ja, fyfy, i arbeidstiden) om ei som hadde slitt og slitt og slitt, inne på ønskebarnforumet, som var blitt gravid.
Jeg felte et par tårer når vi satt hos presten før vi skulle gifte oss, og han spurte om tanker om familie og barn.
Jeg gråt den kvelden vi satt der med "jeg har visst pco(s) og den sædtesten hans tilsier at det ikke er ivf, det er isci neste. (Men så ble jeg likevel spontant gravid, jeg tror ikke kvaliteten hans kan være så elendig som testen tilsa, i så fall skulle vi nemlig ha lavere sannsynlighet for å blir gravid enn et par som bruker kondom. Vi har to, hjemmelagde, barn.)
Å, joda, jeg har nok grått en del ganger til, men det er ikke som om det skjer hver syklus, heldigvis.
Men tanker, ja, tanker er det mange av.
Vi går snart igang med pp6 i denne runden. Jeg har 18+8 mnd erfaring med prøving fra før (da regnet fra når jeg fikk mensen igjen etter fødsel denne gangen og sist, men vi brukte jo ikke prevensjon i de hhv 19 og 23 mnd fra fødsel til det jeg regner som prøvestart heller da.) Jeg vet jo at vi egentlig bare er i startgropen denne gangen. At det kan ta lang tid enda. At det på et vis er greit også, egentlig. Men tanker, ja, tanker.
Sender deg en stor klem Sara - prøving er ikke så lett som mange skal ha det til. Det er mer enn bare sex, for å si det sånn.
Quorra: Krysser fingrene for at testen blir skikkelig positiv neste gang
Mammelammen: Så store el-smerter er virkelig mot sin hensikt, men håper dere rekker å få inn noen "aksjer" likevel
Her har jeg hatt feber og hatt halsbetennelse i 1 uke nå, og ungen har vært våken store deler av natta, så tempingen har gått rett vest denne gangen, om jeg ikke er heldig da.
Quorra: Krysser fingrene for at testen blir skikkelig positiv neste gang
Mammelammen: Så store el-smerter er virkelig mot sin hensikt, men håper dere rekker å få inn noen "aksjer" likevel
Her har jeg hatt feber og hatt halsbetennelse i 1 uke nå, og ungen har vært våken store deler av natta, så tempingen har gått rett vest denne gangen, om jeg ikke er heldig da.
Mammelammen
Glad i forumet
Føler med deg, for samme her. Aksjer er lagt delvis inn, så forhåpningene er ikke store.Da er det bare å si hadet til januar spire. Ikke mye sengeaction her som vanlig