Å kjære Nyprøver, jeg er så lei meg på dine vegne! Dette ER urettferdig og grusomt! Ord blir fattige, men jeg sender deg en styrkende klem! Og som Litjmora og Smuta sier så er det godt når alt er overstått. Nå fungerte ikke Cytotec for meg, så jeg hadde lite smerter og blødning, men tror tanken på å skulle fjerne det som er så høyt ønsket og kjempet for er det tøffeste.
Tusen takk. Hvordan fungerte det ikke? Kom ikke alt ut? Da måtte du på sykehuset?Å kjære Nyprøver, jeg er så lei meg på dine vegne! Dette ER urettferdig og grusomt! Ord blir fattige, men jeg sender deg en styrkende klem! Og som Litjmora og Smuta sier så er det godt når alt er overstått. Nå fungerte ikke Cytotec for meg, så jeg hadde lite smerter og blødning, men tror tanken på å skulle fjerne det som er så høyt ønsket og kjempet for er det tøffeste.
Tenker på deg
Tok du tablettene i går kveld? Jeg aner ikke hvor mye man skal regne med av blødning og smerte, så jeg trodde jeg bare slapp lett unna. Blødde bare samme dag og litt dagen etter, og hadde ikke mer vondt enn vanlige menssmerter. Har skjønt at det avhenger litt av hvor langt en er kommet, og så kan man også forvente at eventuelle rester kommer ut ved neste mens... På Rikshospitalet har de fortsatt rutinekontroll etter MA, så jeg ble innkalt etter to uker. Der oppdaget de fortsatt rester etter fosteranlegg. Jeg fikk tilbud om å ta en runde til med Cytotec eller gå for utskrapning (1 av 10 responderer ikke på behandling med medikament). Jeg valgte å prøve en runde til med Cytotec, men siden jeg ikke fikk annet enn en liten blødning tok jeg kontakt med Riksen og fikk ny kontroll samme uke. Siden det da fortsatt var rester der ble jeg sendt til Ullevål for operasjon morgenen etter.
Du trenger ikke å fossblø, men det skal komme endel klumper om du skjønner hva jeg mener. Du kan ikke vite at alt er ute, men som de sa, så skal du ikke blø for lenge. Første gang fikk jeg ul etter 5 dager for å sjekke at alt var ute, andre gang tok jeg en gtest etter 2 uker for å se at den var negativ. Er den det så er som regel alt ute. Men med din høye hcg så kanskje ta en etter 3-4 uker.
Du skal iallfall ikkje vera skuffa over deg sjølv, heller tvert imot!! Du er så tøff som kjempar denne kampen saman med mannen din!
Som eg skreiv tidlegare, kan det variera veldig frå kvinne til kvinne både kor fysisk smertefullt det er og kor mykje du blør. Og som Lura seier, nokon fungerer ikkje behandlinga for - men det er fåtallet. Eg fekk beskjed av min gyn om at det er normalt å blø opp mot 5 gonger så mykje som vanleg mens, men det hadde ikkje eg. Eg var altså ganske heldig med tanke på blødning, vil sei at eg blødde dobbelt så mykje som vanleg mens. Og det kom ut litt koaglar (klumpar) - det er eit teikn på at ting kjem ut. Beklager detaljar, men det trur eg me tåler her... Men det var periodevis veldig fysisk smertefullt for meg, som tidlege rier. Når skal du i gang med behandling? Og berre spør om det er noko!
Jeg tok medisinen i går, fikk heldigvis morfin sammen med de. Kom ut en del «klumper» , men ikke så mye mer blod enn vanlig mensen etter det. Gikk bra med smerter pga morfin. Har ikke noe vondt i dag, bare hjertet som sliter litt i dag..Håper på en Lotto premie i dag, så vi kan prøve noen runder til.Du skal iallfall ikkje vera skuffa over deg sjølv, heller tvert imot!! Du er så tøff som kjempar denne kampen saman med mannen din!
Ta godt vare på kvarandre, du og den fine mannen din.
Hørtes ut som vi er fattig, men var ikke slik jeg mente det. Har bare brukt MYE av egen lomme, så kjenner det.Jeg tok medisinen i går, fikk heldigvis morfin sammen med de. Kom ut en del «klumper» , men ikke så mye mer blod enn vanlig mensen etter det. Gikk bra med smerter pga morfin. Har ikke noe vondt i dag, bare hjertet som sliter litt i dag..Håper på en Lotto premie i dag, så vi kan prøve noen runder til.
Nei du hørtes ikke fattig ut
Er jo lov å håpe på å vinne litt penger. Det koster mye både for lommeboka, fysikken og psyken denne prosessen.
Har fryst ned egg allerede, så må høre litt mer hva de tenker rundt det nå og også ift "status" på kroppen og helsen min generelt, er veldig spent! Føler meg sterk for det som måtte komme, håper jeg
Går fint med min far heldigvis og han har kommet seg vel hjem igjen Nyt helgen Saltvann!
Gof morgen
Jeg skjønner godt at du blir utrolig irritert når de holder tilbake informasjon. Situasjonen blir ikke bedre om man får vite "sannheten" senere, for man legger seg planer i hode og sinn.
Ja, jeg er veldig spent og håper selvfølgelig at du kan starte på ivf med en gang etter stråling. Men er det da større fare for tilbakefall, så gir vel det muligens svaret på hva du/dere velger å gjøre.
Er det stimuleringen som ikke lar seg kombinere med hormontablettene, eller er det babyen i magen? Hvis det er babyen, kan du jo muligens fryse ned egg nå? Men det finner dere ut av.
Håper det går bra med din far
I kveld kommer lillesøsteren min hjem, bor i en annen by langt unna oss. Så imorgen skal mamma og søster komme til oss på overnatting. Det blir nice
Håper du får en topp helg, kjære Vårsol
Jeg tok medisinen i går, fikk heldigvis morfin sammen med de. Kom ut en del «klumper» , men ikke så mye mer blod enn vanlig mensen etter det. Gikk bra med smerter pga morfin. Har ikke noe vondt i dag, bare hjertet som sliter litt i dag..Håper på en Lotto premie i dag, så vi kan prøve noen runder til.
Jeg tok medisinen i går, fikk heldigvis morfin sammen med de. Kom ut en del «klumper» , men ikke så mye mer blod enn vanlig mensen etter det. Gikk bra med smerter pga morfin. Har ikke noe vondt i dag, bare hjertet som sliter litt i dag..Håper på en Lotto premie i dag, så vi kan prøve noen runder til.
Håper du vinner i lotto ikveld, det er dyrt med ivf. Vet du at man har lettere for å bli gravid når man akkurat har vært gravid? Det skader ikke å prøve selv en syklus.... Vi kan komme nærmere tilbake til det, jeg har litt mer og komme med. Jeg vil ikke mase på deg, men i og med at du "åpnet døren", ville jeg nevne det. De medisinene jeg tar, skal også hjelpe til med å holde på barnet.
Jeg kan ikke bli gravid uten ivf, helt 100 prosent sikkert. ( orker ikke forklare hvorfor , men det er noe vi har fått beskjed om). Så det er den eneste løsningen vår.Kjære deg
Det er vanskelig å se det for dere nå, men det vil bli bra igjen... De fleste år har noen oppturer og noen nedturer, men dette året synes jeg har holdt seg veldig nært bånn...2018 var nok det beste året i livet mitt så langt, mens 2019 begynte bra i permisjon og etterhvert det som skulle bli en baby til, og så kom MA'en og mørkla alt... Er forberedt på at neste år også kan få sine nedturer, men akkurat nå ser jeg heldigvis bare mulighetene - året er langt! Godt at 2020 har vært bra for dere tross alt du har vært gjennom også!
Leit å høre dine tanker om 2020, men det er høyst forståelig. Jeg håper at 2021 blir et bra år for alle oss her inne, og for verden generelt... (hørtes ut som "ja, så bryr jeg meg mye om samfunnet og sånt. Krig og fred og sånt 
) Ja, vi får være positivt innstilte! Jeg skal ta ordentlig fatt på treningen igjen! Før jeg fikk yngste, trente jeg masse!! Men har vært heller labert etter at han kom, for tenkt at jeg blir jo snart gravid igjen, og da skal jeg ta det med ro. Jeg var den gravide som var på Sats 06.15 tre-fire morgener før jobb. Sånn blir det ikke neste gang. Jeg skal trene hjemme! For helårskroppen, er vel nesten forbudt og si sommerkroppen nå Så får jeg heller "gå turer" når jeg blir preggis. 2021
Neimen , du har et hjerte av gull du kjære dame.
Så godt å høyra frå deg, Vårsol!!Håper du koser deg med din søster og familien, det er kvalitetstid på sitt beste
Men altså, om nokon har hatt eit tøft 2020, så er det iallfall du!!! Håpar det går bra med familien din og at du snart får eit tydeleg svar ifht dette med IVF. Er einig med deg i at det er bedre å få ærleg informasjon, sjølv om denne er negativ, enn å få vage og utydelege beskjedar... Når får du moglegheit til å ta opp vegen vidare på IVF-fronten med lege neste gong? Sender bøttevis med klemmar din veg! Neimen , du har et hjerte av gull du kjære dame.
Lover ingenting, men om de ikke skulle bli brukt, hadde det vært utrolig hyggelig om du kan bruke dem.
Hei gode FrøkenBlå, dette høyrest ekstremt tøft ut, herregud!! Alt me må igjennom i denne gruppa vår... Godt me har kvarandre her inne i det minste. Håpar du snart får kreftene tilbake og blir deg sjølv igjen, det høyrest verkeleg ikkje godt ut. Og håpar du etter kvart også klarer å mobilisera krefter til å gå i gang med fertilitetsbehandling igjen. Korleis ser vegen vidare ut for deg sånn du tenker no? Sender deg masse styrkeklemmar. Eg håpar så inderleg at 2021 blir vårt år!!!!NyPrøver, sender deg en styrkeklem herifra
Hei alle dere tøffe, gode damer! Jeg har ikke gitt lyd fra meg i tråden siden rett etter operasjonen. Har kikket innom dere og ser at dere har hatt deres å stri med. At det skal være så vanskelig.. Før jeg startet med IVF ante jeg ingenting om at det å få positiv graviditetstest bare var en liten bit av å prøve få barn...Trodde kjemiske graviditeter og spontanaborter ikke var så utbredt. Men jammen rammet det meg og.
Nå sitter jeg her, krokbøyd i en stol, godt støttet opp av puter, idag er det ca 5 uker etter operasjonen. Det har vært utrolig mye tøffere enn jeg ble forespeila, og hva jeg hadde sett for meg etter å ha lest om andres erfaringer med å fjerne muskelknuter. Jeg har ikke klart å jobbe på fem uker da jeg ikke klarer å sitte oppreist i normal stilling mer enn et par minutter av gangen, og jobben min primært handler om å sitte i en stol og snakke med folk.. Ikke klarer jeg å lene meg framover uten å få sterkt ubehag. Ikke klarer jeg å hoste eller le uten å få sterkt ubehag. Heldigvis kan jeg nå nyse uten å få smerter, så det var jo en milepæl. Jeg har hatt veldig ubehagelig trykk på urinblæra, og hatt skrekkscenarioer i hodet om at livmora har vokst fast i urinblæra mi. Dette er kanskje en medisinsk umulighet basert på menneskelig anatomi og hva som foregikk inni kroppen min under operasjonen, men jeg forestiller meg iallefall at det er noe alvorlig galt som har skjedd. Ikke spør meg hvorfor jeg ikke har tatt kontakt med lege ennå for å forhøre meg om noe kan være galt. Jeg må jo ta kontakt med lege snart dersom dette fortsetter..
Og så var det sårene da, som forsåvidt har grodd helt fint, men siden jeg hadde en blødning under operasjonen ble det operert inn et dren, og dette arret sitter øverst på dåsa og jeg klarer ikke engang se på det. Det har jo grodd greit nå, men jeg må ha bandasje på det hele tiden for å slippe se på det. Når jeg skal skifte bandasje får jeg blodtrykksfall og vagger fra side til side. Jeg har vel konkludert med at jeg er en sart sjel som aldri hadde fungert i noe sykepleier eller legeyrke. Å oppdage denne sarte siden av meg selv var mildt sagt overraskende. Jeg som trodde jeg var ganske tøff. Jeg, 40 år gamle dama, takler ikke å se på mine egne operasjonssår og gråter over at jeg ikke kan lene meg fremover over baderomsvasken så jeg ser tydelig hvor jeg legger mascaraen. Imens ser jeg 20-år gamle jentunger få fjernet opptil 70 myomer (!) og få dager etterpå står de på tredemølla og trener. Jeg trodde jeg var i grei fysisk form, jeg. Kanskje det er alderen som gjør at dette her tar så lang tid. Men jeg tror det primært handler om det mentale, at jeg føler meg redd, alene og motløs, og at stresset setter seg i kroppen og forsinker tilfriskningsprosessen.
Bicepsene har så godt som forsvunnet, etter 5 uker uten trening. Kan ikke løfte noe særlig uten å få vondt i mageregionen. Laget pepperkaker i helga som var, men klarte ikke bruke krefter på å kjevle ut deigen. Så 40-årige meg måtte ha hjelp av pappa til å kjevle ut (ja, jeg er fortsatt hjemme hos foreldrene mine). Jeg lurer veldig på hvordan jeg skal tørre å prøve bli gravid til sensommeren, da jeg ikke kan føde vaginalt pga. livmora som er svekket etter muskelknutene som er operert vekk. Planlagt keisersnitt, med enda større sår enn det jeg har nå, og min manglende evne til å takle at kroppen ikke fungerer som vanlig, er ingen god kombinasjon når man har en nyfødt å ta vare på. Håper bare jeg klarer å komme til hektene igjen om et par-tre uker, og at det verste ubehaget reduseres, sakte men sikkert.
Beklager ordflommen, måtte bare skrive litt av meg. Dette er vel en liten pris å betale i det lange løp, men det er tungt når kroppen er ute av drift. Har man ikke helse, har man ikke så mye, føler jeg. Alt jeg vil nå er å føle meg sterk og frisk igjen. Tanken på barn er ganske langt unna...men håper motet til å fortsette på denne prosessen, vekkes til live igjen utover vinteren og våren.
Imellomtiden ønsker jeg dere alle en fredelig adventstid og julefeiring. Dere er tapre, og erfaringene dere har delt har trøstet og inspirert meg masse denne høsten. Håper så INDERLIG at 2021 blir et godt år for oss alle, og at vi får de barna som er så veldig ønsket
JA, før jeg glemmer det: det er en youtube-kanal jeg har lyst til å dele med dere, som er utrolig informativ for oss som står i prosessen med iVF/eggdonasjon. Her er det fagfolk som deler kunnskap og svarer på spørsmål (spørsmålene som besvares kommer mot slutten av videoene):
Se og lær:
https://www.youtube.com/c/MyIVFanswers/videos
