Vi over 38 (Eksisterende tråd)

[Saltvann]

Hei jenter!
Smuta, så bra at dere nå er igang med behandling ved OLGA klinikken, høres veldig spennende ut, det virker veldig bra faglig (har lest litt), gleder meg til å få oppdateringer! Masse lykke til!
Og kjære NyPrøver; jeg tenker sånn på deg og håper på et mirakel for dere! Men forstår så godt frykten og den ventetiden hvor lang den føles...jeg bare ber og håper av hele mitt hjerte! Får helt tårer her...det må jo gå bra! Det må!
Og dere andre fantastiske jenter, håper dere har det bra og er igang med behandling, CamillaCamilla, du skal snart teste?? Massevis av lykke til
Og Saltvann og Lura; utrolig kjip opplevelse med klinikken, er nok dessverre sånn at man kan risikere å måtte lese seg opp selv og finne ut av både svar og årsaker ift egen behandling. Føler dette sterkt selv da jeg har hatt ny lege omtrent hver 3 uke nå, og de ikke kjenner hele min historie, der jeg må forklare meg på nytt ang IVF bl.a. Jeg skal til samtale med overleger 30. januar for å diskutere veien videre. Jeg starter opp med stråling første uken i januar i 4,5 uker. Planen er også å starte med hormontabletter i 10 år for å redusere tilbakefall. De anbefaler at jeg går på tabletter ihvertfall i 1 år før man tar pause. Jeg skal ha 1/2 års og 1 års kontroll for å sjekke status ang kreften, og tenker også å gå privat for å få en grundig scan av hele kroppen. Per nå er jeg kreftfri, men det er som sagt fare for tilbakefall, spesielt om jeg nå unngår å starte opp med hormontablettene for å prøve å bli gravid ganske snart. Det er et dilemma som gnager i meg dag og natt nå, fordi jeg bl.a. mistet min svigerfar pga kreft igår og min far ligger på sykehuset for utredning. Jeg vil være frisk og tilstede for min sønn og familie, samtidig har man aldri noen garantier i livet, og ønsket om få bruke disse eggene på frys er veldig sterkt....jeg blir også 40 til neste år.
Forbereder meg nå først og fremst til siste kur med cellegift idag. Mange tanker som svirrer. Sorry lang melding her og lite meldinger fra meg i det siste, men er bare så mye som skjer nå...håper dere alle kan få fredfulle og fine dager frem mot jul Vi satser på mange mirakler fremover

Kjære Vårsol

Først av alt; gratulerer som kreftfri Det er fantastisk Skjønner godt din frustrasjon i forhold til å måtte ta ansvar for å oppdatere leger for egen medisinsk situasjon. Det er godt vi er oppegående! Men ikke alle er som oss, og da kan det være ganske skremmende hvis man tenker på utfallet. Jeg har tiltro til helsevesenet altså, men man må virkelig følge med - på alt!

Kondolerer så mye med din svigerfar Den forbanna kreften! Og din far. Hvordan går det med han? Jeg skjønner det er en tøff tid å stå i, spesielt i tillegg til ditt eget.

Ja, skjønner det er et dilemma ifht hormontablettene... Ikke lett. Og utrolig dårlig den "oppfølgingen" du fikk ifht ivf samtalen du skrev om i et tidligere innlegg. Har du kommet deg videre der?

Tenker på deg og sender deg en stor klem

 

[Saltvann]

Vi skal prøve på egenhånd denne syklusen, og jeg har tatt clearblue sine eggløsningstester.

Den begynte å blinke igår, men hos meg blinker den ofte i 5-6 dager før eggløsning tegnet kommer. Men idag, på dag 2 med testing, sto den helt stille. Vi har jo ikke rukket og ha sex enda! Men det kan vel likevel gå om man kjører på med en runde ikveld og imorgen. Bare irriterende..

 

[Saltvann]

Nyprøver: ber om et mirakel idag

 

[NyPrøver2020]

Vi skal prøve på egenhånd denne syklusen, og jeg har tatt clearblue sine eggløsningstester.

Den begynte å blinke igår, men hos meg blinker den ofte i 5-6 dager før eggløsning tegnet kommer. Men idag, på dag 2 med testing, sto den helt stille. Vi har jo ikke rukket og ha sex enda! Men det kan vel likevel gå om man kjører på med en runde ikveld og imorgen. Bare irriterende..

Dere får ta en til frokost, middag og kvelds? PG kanskje noen runder med dessert?

 

[NyPrøver2020]

Nyprøver: ber om et mirakel idag

Tusen takkBåde gleder meg og gruer meg, men jeg kjenner jeg kommer til å bli 10 kilo lettere uansett svar. Har vært en vanskelig uke mentalt . Håper du har en fin dag

 

[NyPrøver2020]

To små «egg» på skjermen, og ingen hjertelyd lenger. Jeg var forberedt, men samtidig så utrolig knust. Har en klump i halsen, føler hjertet mitt ikke slår lenger.....dette er så urettferdig. Nå må jeg ta piller vaginalt og svelge... og vente....er det andre som har gjort det? Er det helt grusomt?

 

[Litjmora]

To små «egg» på skjermen, og ingen hjertelyd lenger. Jeg var forberedt, men samtidig så utrolig knust. Har en klump i halsen, føler hjertet mitt ikke slår lenger.....dette er så urettferdig. Nå må jeg ta piller vaginalt og svelge... og vente....er det andre som har gjort det? Er det helt grusomt?

Kjære Nyprøver
Hjertet mitt blør med deg. Kjenner så godt igjen den følelsen når det ikke er nå hjerteslag lenger. Ingenting av hva noen sier eller gjør klarer å trøste eller gjøre noe bedre den første tiden. Jeg valgte å ta tabletter begge gangene. Første gang var det veldig smertefullt og jeg blødde enormt mye. Andre gang hadde jeg ikke smerter i det hele tatt og blødde nesten ingenting. Det verste for meg var den psykiske smerten. Mem jeg er glad jeg tok tablettene, for å sitte å vente på at kroppen skal ordne opp selv kan ta lang tid, og når man vet at det uansett ikke er noe håp så er det greit å få det unnagjort, om du skjønner hva jeg mener.
Står på kjøkkenet og gråter og ønsker deg alt godt i livet Nyprøver

 

[Smuta]

To små «egg» på skjermen, og ingen hjertelyd lenger. Jeg var forberedt, men samtidig så utrolig knust. Har en klump i halsen, føler hjertet mitt ikke slår lenger.....dette er så urettferdig. Nå må jeg ta piller vaginalt og svelge... og vente....er det andre som har gjort det? Er det helt grusomt?

Så aldeles grusomt, kjære NyPrøver. Ord blir fattige. Livet er så urettferdig! Eg var jo gjennom det samme no i høst. Du har fått med deg Cytotec-tablettar heim? Og mykje smertestillande, håpar eg? Ta alt du får. For min del var det også fysisk veldig smertefullt ein periode, som tidlege rier. Men hadde ikkje så kraftig blødning, var meir heldig der. Det varierer altså frå kvinne til kvinne og gong til gong. Og ikkje minst er den psykiske belastninga knalltøff. Men det var likevel ein lettelse etterpå når det var over, grusomt å gå rundt i uvisshet og venta på at kroppen skal ordna opp. Du må berre spørra meir om det er noko praktisk du lurer på rundt alt saman, men håpar jo at du blir fulgt tett opp frå klinikken også. Og du må ha nokon med deg når du gjennomgår det. Sender all verdens av styrkeklemmar til deg, kjære gode du!

 

[Saltvann]

To små «egg» på skjermen, og ingen hjertelyd lenger. Jeg var forberedt, men samtidig så utrolig knust. Har en klump i halsen, føler hjertet mitt ikke slår lenger.....dette er så urettferdig. Nå må jeg ta piller vaginalt og svelge... og vente....er det andre som har gjort det? Er det helt grusomt?

Kjære, kjære deg Så utrolig lei meg på deres vegne. Virkelig. Sitter på bussen på vei hjem fra jobb med tårer i øynene. Lite som trøster nå av ord. Så du får ta "imot sorgen" og gråte ut

Åhhh, føler sånn med deg og selv om jeg ikke ville kjent deg på gaten, bryr jeg meg så mye om deg, og vil at du skal være glad og gravid og få en baby

 

[NyPrøver2020]

Så aldeles grusomt, kjære NyPrøver. Ord blir fattige. Livet er så urettferdig! Eg var jo gjennom det samme no i høst. Du har fått med deg Cytotec-tablettar heim? Og mykje smertestillande, håpar eg? Ta alt du får. For min del var det også fysisk veldig smertefullt ein periode, som tidlege rier. Men hadde ikkje så kraftig blødning, var meir heldig der. Det varierer altså frå kvinne til kvinne og gong til gong. Og ikkje minst er den psykiske belastninga knalltøff. Men det var likevel ein lettelse etterpå når det var over, grusomt å gå rundt i uvisshet og venta på at kroppen skal ordna opp. Du må berre spørra meir om det er noko praktisk du lurer på rundt alt saman, men håpar jo at du blir fulgt tett opp frå klinikken også. Og du må ha nokon med deg når du gjennomgår det. Sender all verdens av styrkeklemmar til deg, kjære gode du!

Tusen takk, klarer ikke skrive mer enn det. Hvor mange runder med tabeletter måtte du ta? Fikk først fore, så vente tre timer og tre til og vente noen timer.....

 

[FrøkenBlå]

NyPrøver! Dette var veldig veldig trist å høre. Tenker på deg. Sender deg tusen klemmer

 

[Smuta]

Tusen takk, klarer ikke skrive mer enn det. Hvor mange runder med tabeletter måtte du ta? Fikk først fore, så vente tre timer og tre til og vente noen timer.....

Det forstår eg, kjære du. Eg klarte meg med fire Cytotec-tabletter. Hadde også innsett av to embryo, men kun eitt som festa seg. Ta vare på kvarandre i sorga.

 

[Saltvann]

NyPrøver, sender deg en styrkeklem herifra

Hei alle dere tøffe, gode damer! Jeg har ikke gitt lyd fra meg i tråden siden rett etter operasjonen. Har kikket innom dere og ser at dere har hatt deres å stri med. At det skal være så vanskelig.. Før jeg startet med IVF ante jeg ingenting om at det å få positiv graviditetstest bare var en liten bit av å prøve få barn...Trodde kjemiske graviditeter og spontanaborter ikke var så utbredt. Men jammen rammet det meg og.

Nå sitter jeg her, krokbøyd i en stol, godt støttet opp av puter, idag er det ca 5 uker etter operasjonen. Det har vært utrolig mye tøffere enn jeg ble forespeila, og hva jeg hadde sett for meg etter å ha lest om andres erfaringer med å fjerne muskelknuter. Jeg har ikke klart å jobbe på fem uker da jeg ikke klarer å sitte oppreist i normal stilling mer enn et par minutter av gangen, og jobben min primært handler om å sitte i en stol og snakke med folk.. Ikke klarer jeg å lene meg framover uten å få sterkt ubehag. Ikke klarer jeg å hoste eller le uten å få sterkt ubehag. Heldigvis kan jeg nå nyse uten å få smerter, så det var jo en milepæl. Jeg har hatt veldig ubehagelig trykk på urinblæra, og hatt skrekkscenarioer i hodet om at livmora har vokst fast i urinblæra mi. Dette er kanskje en medisinsk umulighet basert på menneskelig anatomi og hva som foregikk inni kroppen min under operasjonen, men jeg forestiller meg iallefall at det er noe alvorlig galt som har skjedd. Ikke spør meg hvorfor jeg ikke har tatt kontakt med lege ennå for å forhøre meg om noe kan være galt. Jeg må jo ta kontakt med lege snart dersom dette fortsetter..

Og så var det sårene da, som forsåvidt har grodd helt fint, men siden jeg hadde en blødning under operasjonen ble det operert inn et dren, og dette arret sitter øverst på dåsa og jeg klarer ikke engang se på det. Det har jo grodd greit nå, men jeg må ha bandasje på det hele tiden for å slippe se på det. Når jeg skal skifte bandasje får jeg blodtrykksfall og vagger fra side til side. Jeg har vel konkludert med at jeg er en sart sjel som aldri hadde fungert i noe sykepleier eller legeyrke. Å oppdage denne sarte siden av meg selv var mildt sagt overraskende. Jeg som trodde jeg var ganske tøff. Jeg, 40 år gamle dama, takler ikke å se på mine egne operasjonssår og gråter over at jeg ikke kan lene meg fremover over baderomsvasken så jeg ser tydelig hvor jeg legger mascaraen. Imens ser jeg 20-år gamle jentunger få fjernet opptil 70 myomer (!) og få dager etterpå står de på tredemølla og trener. Jeg trodde jeg var i grei fysisk form, jeg. Kanskje det er alderen som gjør at dette her tar så lang tid. Men jeg tror det primært handler om det mentale, at jeg føler meg redd, alene og motløs, og at stresset setter seg i kroppen og forsinker tilfriskningsprosessen.

Bicepsene har så godt som forsvunnet, etter 5 uker uten trening. Kan ikke løfte noe særlig uten å få vondt i mageregionen. Laget pepperkaker i helga som var, men klarte ikke bruke krefter på å kjevle ut deigen. Så 40-årige meg måtte ha hjelp av pappa til å kjevle ut (ja, jeg er fortsatt hjemme hos foreldrene mine). Jeg lurer veldig på hvordan jeg skal tørre å prøve bli gravid til sensommeren, da jeg ikke kan føde vaginalt pga. livmora som er svekket etter muskelknutene som er operert vekk. Planlagt keisersnitt, med enda større sår enn det jeg har nå, og min manglende evne til å takle at kroppen ikke fungerer som vanlig, er ingen god kombinasjon når man har en nyfødt å ta vare på. Håper bare jeg klarer å komme til hektene igjen om et par-tre uker, og at det verste ubehaget reduseres, sakte men sikkert.

Beklager ordflommen, måtte bare skrive litt av meg. Dette er vel en liten pris å betale i det lange løp, men det er tungt når kroppen er ute av drift. Har man ikke helse, har man ikke så mye, føler jeg. Alt jeg vil nå er å føle meg sterk og frisk igjen. Tanken på barn er ganske langt unna...men håper motet til å fortsette på denne prosessen, vekkes til live igjen utover vinteren og våren.

Imellomtiden ønsker jeg dere alle en fredelig adventstid og julefeiring. Dere er tapre, og erfaringene dere har delt har trøstet og inspirert meg masse denne høsten. Håper så INDERLIG at 2021 blir et godt år for oss alle, og at vi får de barna som er så veldig ønsket


JA, før jeg glemmer det: det er en youtube-kanal jeg har lyst til å dele med dere, som er utrolig informativ for oss som står i prosessen med iVF/eggdonasjon. Her er det fagfolk som deler kunnskap og svarer på spørsmål (spørsmålene som besvares kommer mot slutten av videoene):

Se og lær:

https://www.youtube.com/c/MyIVFanswers/videos

Først og fremst; veldig hyggelig å høre fra deg Leit og høre at du har noen vondter, men har du vurdert og bli komiker? Du skriver så festlig!!

Jeg har dessverre ikke tid til å skrive et lengre innlegg akkurat nå. Tårnfrid her har akkurat hatt en "runde" og snart ligget med beina opp i 20 min, noe jeg egentlig ikke har tid til, da brøddeigen snart hever over bollekanten. Jeg må bare skrive dette; jo, et keisersnitt klarer du, snuppa Jeg har hatt to akutte, hvor jeg det første lå på fødestuen 07.29 og tok bilde av mannen som hadde fått på seg "CSI" drakten, mens 5 jordmødre iherdig dro på meg støttestrømper. De forklarte den kjappe farten med at kirurgene i operasjonssalen hatet å vente! Jeg, lettlurt? Ja, jeg var det da, men sliten etter vannavgang 56 timer tidligere. 07.44 var førstemann ute i en helt annen etasje på Ullevål.

Anyway, sporet av her. Jeg hadde null trøbbel, kjennes som at man har tatt en million situps. Ikke la det stoppe deg fra å bli mamma

Nå skal jeg bake ut brød, spise 4 brødskiver, drikke kakao og se serie

 

[Solomor2020]

To små «egg» på skjermen, og ingen hjertelyd lenger. Jeg var forberedt, men samtidig så utrolig knust. Har en klump i halsen, føler hjertet mitt ikke slår lenger.....dette er så urettferdig. Nå må jeg ta piller vaginalt og svelge... og vente....er det andre som har gjort det? Er det helt grusomt?

Kjære NyPrøver nå ble jeg utrolig lei meg på dine vegne Vet ikke hva jeg skal skrive, vil bare sende deg en klem. Ta vare på deg selv

 

[Vårsol2022]

Ja, det topper seg virkelig dette år 2020, action to the bitter end
Nå håper jeg at jeg treffer på kjente fjes som kjenner sykehistorien min på neste møte, eller så tror jeg kanskje at jeg kan bli en smule vrang
Klart helsen kommer først, og jeg er veldig glad for at de mener kreften er borte (får svar på det i januar). Men det å ikke bli fortalt alt, eller at info blir holdt tilbake gjør meg irritert. Jeg tåler sannheten og må jeg vente lengre med IVF så forstår jeg det ut i fra hva kroppen har vært igjennom, men hadde satt pris på ærlige tilbakemeldinger å forholde meg til fra begynnelsen av bare. Får vel vite mer ganske snart tenker jeg, først er det stråling på nyåret uansett, to be continued

Måtte jo le av Tårnfrid, med beina opp i luften og bolledeigen esende over kanten, du er så gøyal! Satser på at det ble bolle i ovnen både her og der
Håper du får en fin helg med masse julekos Saltvann!

Kjære Vårsol

Først av alt; gratulerer som kreftfri Det er fantastisk Skjønner godt din frustrasjon i forhold til å måtte ta ansvar for å oppdatere leger for egen medisinsk situasjon. Det er godt vi er oppegående! Men ikke alle er som oss, og da kan det være ganske skremmende hvis man tenker på utfallet. Jeg har tiltro til helsevesenet altså, men man må virkelig følge med - på alt!

Kondolerer så mye med din svigerfar Den forbanna kreften! Og din far. Hvordan går det med han? Jeg skjønner det er en tøff tid å stå i, spesielt i tillegg til ditt eget.

Ja, skjønner det er et dilemma ifht hormontablettene... Ikke lett. Og utrolig dårlig den "oppfølgingen" du fikk ifht ivf samtalen du skrev om i et tidligere innlegg. Har du kommet deg videre der?

Tenker på deg og sender deg en stor klem

 

[Vårsol2022]

Åh nei kjære Nyprøver, kjente den langt inn i hjerteroten, så utrolig trist og urettferdig livet kan være... Er helt tom for ord, ville bare sende deg en varm og styrkende klem, ta vare på deg selv, håper du har god støtte rundt deg nå

To små «egg» på skjermen, og ingen hjertelyd lenger. Jeg var forberedt, men samtidig så utrolig knust. Har en klump i halsen, føler hjertet mitt ikke slår lenger.....dette er så urettferdig. Nå må jeg ta piller vaginalt og svelge... og vente....er det andre som har gjort det? Er det helt grusomt?

 

[Saltvann]

Ja, det topper seg virkelig dette år 2020, action to the bitter end
Nå håper jeg at jeg treffer på kjente fjes som kjenner sykehistorien min på neste møte, eller så tror jeg kanskje at jeg kan bli en smule vrang
Klart helsen kommer først, og jeg er veldig glad for at de mener kreften er borte (får svar på det i januar). Men det å ikke bli fortalt alt, eller at info blir holdt tilbake gjør meg irritert. Jeg tåler sannheten og må jeg vente lengre med IVF så forstår jeg det ut i fra hva kroppen har vært igjennom, men hadde satt pris på ærlige tilbakemeldinger å forholde meg til fra begynnelsen av bare. Får vel vite mer ganske snart tenker jeg, først er det stråling på nyåret uansett, to be continued

Måtte jo le av Tårnfrid, med beina opp i luften og bolledeigen esende over kanten, du er så gøyal! Satser på at det ble bolle i ovnen både her og der
Håper du får en fin helg med masse julekos Saltvann!

Gof morgen Ja, vi håper du treffer på kjente fjes, ellers er det helt på sin plass å bli vrang

Jeg skjønner godt at du blir utrolig irritert når de holder tilbake informasjon. Situasjonen blir ikke bedre om man får vite "sannheten" senere, for man legger seg planer i hode og sinn.

Ja, jeg er veldig spent og håper selvfølgelig at du kan starte på ivf med en gang etter stråling. Men er det da større fare for tilbakefall, så gir vel det muligens svaret på hva du/dere velger å gjøre.
Er det stimuleringen som ikke lar seg kombinere med hormontablettene, eller er det babyen i magen? Hvis det er babyen, kan du jo muligens fryse ned egg nå? Men det finner dere ut av.

Håper det går bra med din far

I kveld kommer lillesøsteren min hjem, bor i en annen by langt unna oss. Så imorgen skal mamma og søster komme til oss på overnatting. Det blir nice

Håper du får en topp helg, kjære Vårsol

 

[Saltvann]

Nyprøver; håper du har kommet deg gjennom natten. Tenker mye på deg

 

[Lura]

Dette synest eg var veldig fint sagt, Lura. «2020 skulle absolutt ikke bli sånn som det ble, nå gleder jeg meg bare til å gå inn i 2021 med nytt mot og håp!» Dette skal eg ta med meg no inn i jule- og nyttårsfeiringa. Akseptera at 2020 blei mitt vanskelegaste år så langt i livet og fokusera på det positive i at 2021 er ein ny start! Viktig å ikkje la dei negative tankane ta overhånd. Takk for inspirerande ord, kjære du.

Å det var veldig koselig sagt av deg Smuta, nå ble jeg glad 2020 har tatt meg gjennom noen dype daler, men det er noe med å gå inn i et nytt år. Da kan vi legge bak oss alt som har skjedd i det forrige året og heller se mulighetene i det nye! Ønsker oppriktig at det må bli et bedre år for deg også og at vi lykkes i å nå drømmen!

 

[Lura]

For meg personlig har ikke 2020 vært mitt vanskeligste år. 2018 har nok vært mitt tøffeste år med lillemann som ble født så altfor tidlig, og 4 måneder på sykehus og borte fra familien for min del. Men det gikk det også 2019 var også tøft da stefaren min døde helt brått. Til tross for coranaen, har vi som familie hatt et bra år Gleder meg uansett veldig til å tre inn i ett nytt år Fine ord, Lura

De fleste år har noen oppturer og noen nedturer, men dette året synes jeg har holdt seg veldig nært bånn... 2018 var nok det beste året i livet mitt så langt, mens 2019 begynte bra i permisjon og etterhvert det som skulle bli en baby til, og så kom MA'en og mørkla alt... Er forberedt på at neste år også kan få sine nedturer, men akkurat nå ser jeg heldigvis bare mulighetene - året er langt! Godt at 2020 har vært bra for dere tross alt du har vært gjennom også!