Hei alle voksne prøvere! Håper det går bra med dere alle, uansett hvor dere er i prosessen. Jeg melder meg inn i tråden igjen etter at vi snart kan avslutte året 2021, som for min del har vært ordentlig kjipt. Etter dødsfall i nær familie, oppussing av hus (inkludert barnerom...som jeg håper at en liten kan få bruke med tid og stunder) og generelt et lavt energinivå så har jeg ikke klart å samle tanker til å skrive noe her inne på lenge.
Det er nå litt over ett år siden jeg hadde operasjonen hvor det ble fjernet muskelknuter. Jeg er sånn sett klar for graviditet, da forhold i livmora har vært bra på gynekologiske kontroller jeg har vært på, siste i september. Jeg har jo bestemt meg å gå for eggdonasjon pga. alderen min (41), og klinikken er Serum i Athen. Jeg er alene, så det blir dobbeldonasjon.
Etter videokonsultasjon med Serum i september, sendte jeg prøve av menstruasjonsblod ned til Athen, og pakka kom frem etter 29 dager. Hadde det gått over èn måned hadde blodprøva vært for gammel, ifølge klinikken. Så jeg slapp på hengende håret i sende ny prøve, og risikere vente enda en måned. Jeg trodde alt var i orden der nede mht mikroorganismer og annet faenskap. Jeg har tross alt ikke hatt sex siden 2016 (utrolig glad for at dèt ikke endte i graviditet) og innbiller meg at jeg tar ganske godt vare på meg selv ellers. Men det viste seg at jeg kun hadde 2% av de gode bakteriene (lactobacilius) og resten var dårlige bakterier. Så i skrivende stund er jeg på antibiotikakur. Hjelper ikke med en skvett biola i ny og ne her, nei.
Jeg håper å kunne dra ned til Athen i januar en gang. Serum er i prosessen med å finne eggdonor til meg, ikke godt å si hvor lang tid de bruker. Kanskje jeg må vente til februar eller enda lenger. Men jeg er iallefall igang! Og i dag kom det mannlige bidraget, i form av donorstrå levert fra Cryos International i Århus, til klinikken i Athen. Litt nervepirrende å skulle bestille levering via DHL Express og se at pakka, med sædceller i en nitrogentank, bli stående fast på flyplassen i Leipzig i to døgn..Nitrogentanken bidrar bare til å holde sædcellene i live i 7 dager. Men heldigvis ble det videresendt til Athen etter to døgn og så snart tanken nådde Athen ble den levert til klinikken. Enda en etappe overstått.
Egentlig har jeg en litt dårlig følelse over alt nå. Det er så mye som har skjedd, og jeg føler meg sliten (og gammel). For ett års tid siden var det ikke sånn. Da følte jeg meg relativt ung og hadde masse optimisme. Men livet skjer. Likevel, jeg blir nok bare mer nedbrutt om jeg ikke fullfører det løpet jeg har begynt på. Jeg vil jo dette, men gruer meg til alt jeg har i vente. Bare tanken på å reise ned til Athen alene gjør meg helt svett. Har flyskrekk på toppen av alt, ser for meg at embryoet går dukken på hjemreisa fordi jeg sitter i flyet med 170 i puls. Jaja. Da har jeg iallefall prøvd! ;P
Gode klemmer til alle sammen, ta vare på dere selv og ikke gi dere
Og hvis Solomor fremdeles er her inne håper jeg alt står bra til med deg og den lille
Det er vel ikke vanlig med så kraftige blødninger ved exu?
Det går fint med meg. Vi venter på at donor får mens, så starter stimulering. Veldig spennende! Vi regner med at det blir innsett i januar 
