Vi over 38 ❤️

Tusen takk for svar, og lykke til i august!
Takk! Vi er i gang med prøving på egenhånd mens klinikken er stengt :Heartred Lykke til, du også, det er tøft å miste gjentatte ganger, også når det er tidlig/kjemisk.
 
Tok den fra syklusdag 2 syklusen før stimulering og egguttak. Så det vil si at jeg var ferdig med kuren ca 2 uker før jeg startet med IVF-forsøket.
 
Noen som har erfaring med å gå på Visanne mot endometriose her? Legen ville sette meg på det fram til det er tid for innsett. Han regna med at innsett kanskje kunne bli November/Desember i år.

Jeg har aldri hørt om denne medisinen før og kjenner jeg er bittelitt skeptisk. Det er visst ikke det samme som p-piller. Men har svært dårlig erfaring med hormoner fra før. Så det er skummelt synes jeg.
 
Noen som har erfaring med å gå på Visanne mot endometriose her? Legen ville sette meg på det fram til det er tid for innsett. Han regna med at innsett kanskje kunne bli November/Desember i år.

Jeg har aldri hørt om denne medisinen før og kjenner jeg er bittelitt skeptisk. Det er visst ikke det samme som p-piller. Men har svært dårlig erfaring med hormoner fra før. Så det er skummelt synes jeg.
November/desember hørtes veldig lenge ut. Vi sendte papirer 5. mars, og donor hadde uttak allerede i midten av april, så meningen var egentlig innsett i slutten av mai. Skjønner at vi sikkert var heldige altså. Men tror de sender forventninger så man ikke skal bli frustrert hvis det av en el annen grunn tar lenger tid enn forventet :Heartred
 
Jeg fikk også beskjed om å gå ned 5 kg :bag: Så med innsett i November/Desember så vil jeg ha tid til å gå ned mente han. Pluss at han gjerne vil at vi skal medisinere endometriose. Han ville også ta en biopsi inni livmor for å sjekke etter kronisk betennelse i livmor. Så jeg skal tilbake i slutten av August for å ta den. Da har vi fått utelukket at det er noe der som hindrer svangerskap.
 
Jeg fikk også beskjed om å gå ned 5 kg :bag: Så med innsett i November/Desember så vil jeg ha tid til å gå ned mente han. Pluss at han gjerne vil at vi skal medisinere endometriose. Han ville også ta en biopsi inni livmor for å sjekke etter kronisk betennelse i livmor. Så jeg skal tilbake i slutten av August for å ta den. Da har vi fått utelukket at det er noe der som hindrer svangerskap.
Gå ned 5 kilo ja, det er lettere sagt en gjort! Har holdt på siden påske og forsøkt å gå ned, føler jeg har vært kjempeflink, men kiloene rikker seg ikke av flekken.

Ok, høres ut som de har en plan i det minste! Visste ikke at det fantes noen medisin mot endometriose, er ikke det vev man opererer bort?
 
Gå ned 5 kilo ja, det er lettere sagt en gjort! Har holdt på siden påske og forsøkt å gå ned, føler jeg har vært kjempeflink, men kiloene rikker seg ikke av flekken.

Ok, høres ut som de har en plan i det minste! Visste ikke at det fantes noen medisin mot endometriose, er ikke det vev man opererer bort?
Ja de 5 kg er omtrent umulig. Jeg har holdt på i et halvt år nå og strevd uten at det rikker seg. Jeg må gjøre noe drastisk nå tror jeg. Lavkarbo funker ikke. Gå tur hver dag funker ikke. Jeg hadde mest lyst til å vræle der jeg satt. Nå skal jeg forsøke å faste. Bare drikke vann og se hva kroppen min gjør. Noe må jo skje tilslutt.

Du har helt rett i at det ikke finnes medisin som kurerer endometriose. Men dette skulle være en relativt ny medisin som de sier skal kunne dempe ned endometriosen. Det må prøves og så ser vi hva som skjer.
 
Ja de 5 kg er omtrent umulig. Jeg har holdt på i et halvt år nå og strevd uten at det rikker seg. Jeg må gjøre noe drastisk nå tror jeg. Lavkarbo funker ikke. Gå tur hver dag funker ikke. Jeg hadde mest lyst til å vræle der jeg satt. Nå skal jeg forsøke å faste. Bare drikke vann og se hva kroppen min gjør. Noe må jo skje tilslutt.

Du har helt rett i at det ikke finnes medisin som kurerer endometriose. Men dette skulle være en relativt ny medisin som de sier skal kunne dempe ned endometriosen. Det må prøves og så ser vi hva som skjer.
Uff men har han sagt at du må ned 5 kilo for at det skal være aktuelt å sette inn?
Forskning viser jo at de fleste som går ned i vekt, går opp det de har gått ned + noen kilo. Så risikoen er jo at du til slutt lykkes med å gå ned litt, men ikke klarer å opprettholde slankedietten over tid, og da går opp alt igjen +. Og da er det jo egentlig bedre å bare forsøke å holde vekten. Med mindre vekten er til hinder for et vellykket resultat selvfølgelig. Men hvis det bare er 5 kilo du må ned så høres det ikke akkurat avgjørende ut.
Høres bare veldig frustrerende ut at han bare slenger ut noe sånn uten å ha noen forutsetninger for å vite dine muligheter for å klare å gå ned.
 
Ja de 5 kg er omtrent umulig. Jeg har holdt på i et halvt år nå og strevd uten at det rikker seg. Jeg må gjøre noe drastisk nå tror jeg. Lavkarbo funker ikke. Gå tur hver dag funker ikke. Jeg hadde mest lyst til å vræle der jeg satt. Nå skal jeg forsøke å faste. Bare drikke vann og se hva kroppen min gjør. Noe må jo skje tilslutt.

Du har helt rett i at det ikke finnes medisin som kurerer endometriose. Men dette skulle være en relativt ny medisin som de sier skal kunne dempe ned endometriosen. Det må prøves og så ser vi hva som skjer.
Jeg vet ikke om det hjelper på motivasjonen, men jeg gikk ned 5 kg fra juli i fjor til september, og ble deretter gravid først i oktober, så i desember og så i april. Mistet alle gangene, men eneste livsstilsendringen jeg gjorde var vekt (+ mindre kaffe), og vi har prøvd i årevis, og jeg har aldri blitt gravid før. Jeg tror det må ha hatt noe å si for vår del.

Det ER vanskelig, iallfall hvis man skal prøve å få det til på kort tid. Jeg brukte Roede-appen og telte kalorier, og hadde mannen på slanker’n samtidig, så jeg hadde en veldig god alliert. Han gikk ned ti kilo. Likevel var det krevende. Tror ikke jeg hadde klart det nå, midt oppe i alt IVF-stresset. Og tre av de fem kiloene har kommet på igjen under IVF.

Hvis du trenger en alliert underveis, så skal iallfall jeg prøve noen tiltak i sommer selv for å kanskje ha bedre odds til høsten. Kan dele hva jeg tenker å gjøre om du vil, men vil ikke prate vekt hvis ikke det er stemning for det :)
 
Jeg har gått opp og ned gjennom hele IVF prosessen som nå har pågått i over 3 år. Jeg har lagt på meg rundt 20 kg tilslutt. Jeg har økt veldig etter abortene jeg har vært gjennom. Her er ikke vekta egentlig et stort problem med tanke på å bli gravid. BMI på 33.

Ja BMI er ikke optimal, men jeg er samtidig ganske sterk og frisk på tross av overvekten. Jeg har fullstendig normalt blodtrykk og alle blodprøver viser at jeg har perfekt blodsukker og kolesterol og alt som kan ha noe å bety. Jeg spiser sunt og prøver så godt jeg kan å trene. Jeg prøvde 2 måneder med striks lavkarbo nå fra midten av April. Jeg ga opp nå i Juni fordi jeg gikk ned ett kg og så kom det tilbake igjen uten at jeg forstår hva jeg gjør galt. Jeg har ordentlig gitt opp og hater kroppen min. Jeg kommer alltid til å være sånn og får ikke til mer. Jeg har faktisk ikke gått opp noe mer etter at jeg slutta på den mislykka lavkarboen heller. Så vekta står absolutt stille.

Hva kan jeg egentlig gjøre? Har jeg misforstått noe fundamentalt når det gjelder hva jeg kan spise? Nå er jeg såpass sint at jeg er fristet til å prøve å faste en uke for å se hva som skjer. Bare drikke vann liksom. Jeg fortalte legen at jeg løper i oppoverbakke og vi går omtrent daglig tur. Jeg sa jeg vil prøve vektløfting, men da sa han at det var dumt fordi da bygger jeg muskler og legger på meg mer siden muskler veier mer. Leger og eksperter blir jo ikke enige engang?
 
Jeg har gått opp og ned gjennom hele IVF prosessen som nå har pågått i over 3 år. Jeg har lagt på meg rundt 20 kg tilslutt. Jeg har økt veldig etter abortene jeg har vært gjennom. Her er ikke vekta egentlig et stort problem med tanke på å bli gravid. BMI på 33.

Ja BMI er ikke optimal, men jeg er samtidig ganske sterk og frisk på tross av overvekten. Jeg har fullstendig normalt blodtrykk og alle blodprøver viser at jeg har perfekt blodsukker og kolesterol og alt som kan ha noe å bety. Jeg spiser sunt og prøver så godt jeg kan å trene. Jeg prøvde 2 måneder med striks lavkarbo nå fra midten av April. Jeg ga opp nå i Juni fordi jeg gikk ned ett kg og så kom det tilbake igjen uten at jeg forstår hva jeg gjør galt. Jeg har ordentlig gitt opp og hater kroppen min. Jeg kommer alltid til å være sånn og får ikke til mer. Jeg har faktisk ikke gått opp noe mer etter at jeg slutta på den mislykka lavkarboen heller. Så vekta står absolutt stille.

Hva kan jeg egentlig gjøre? Har jeg misforstått noe fundamentalt når det gjelder hva jeg kan spise? Nå er jeg såpass sint at jeg er fristet til å prøve å faste en uke for å se hva som skjer. Bare drikke vann liksom. Jeg fortalte legen at jeg løper i oppoverbakke og vi går omtrent daglig tur. Jeg sa jeg vil prøve vektløfting, men da sa han at det var dumt fordi da bygger jeg muskler og legger på meg mer siden muskler veier mer. Leger og eksperter blir jo ikke enige engang?
Det høres kjempetungt ut!! Mange varme tanker til deg :Heartred

Har BMI på 29,7 selv og syns også hverdagen går helt fint. Føler meg sterk og får til det meste jeg vil. Og er akkurat på vippen på BMI-kravet, så tenker en del på det selv.

For meg var det veldig hjelpsomt å veie maten i en periode fordi jeg ble mer klar over hva jeg fikk i meg av næring og hva kroppen trengte. Gikk et Roede-kurs. Oppdaga at jeg kunne spise mye mer enn jeg trodde, og at jeg til vanlig spiser mye mellom måltidene som klusser med forbrenninga. Og at 0,5 kg i uka var nok, mer enn det så kom det raskt på igjen.

Men jeg anbefaler ikke egentlig kaloritelling. Det er også litt sånn highway til spiseforstyrrelser eller hyperfokusering på kosthold. Og det er vanskelig å vedlikeholde i lengden. Det er liksom alle de små tingene - den isen i sommervarmen, den ekstra porsjonen god middag en lørdagskveld, det er mye det er vanskelig for meg å gi slipp på. Har en tendens til å bruke mat som belønning og trøst. Så jeg må liksom leite etter annen hverdagsluksus underveis da. Lage fruktsalat eller finne et eller annet bra som gir meg samme «trøst» eller glede. Fotbad og massasje, tv-serier. Dette er sikkert ikke så hjelpsomt for andre, vektnedgang er så individuelt. Kropp er vanskelig!

Jeg prøver å tenke at jeg skal ta vare på meg selv og gjøre gode valg for kroppen. Noe gjør jeg fra før som jeg vet er bra – Jeg drikker ikke og røyker ikke, jeg har relativt sunt kosthold i bunn. Prøver å følge kostholdsråd fra myndighetene, og ikke dietter eller trender. Tenker helhetsbildet er viktig.

Andre ting vil jeg begynne med:
Gå en lang tur eller jogge minst en gang i uka.
Drikke mer vann.
Spise litt mindre middagsporsjoner.
Stå opp og legge meg til omtrent samme tid hver dag.
Ha med matpakke på jobb istedenfor å kjøpe noe.
Spise regelmessige måltider. Ikke spise mellom måltidene.

Så får vi se om det hjelper… har ingen fasit for andre enn meg selv, men det å si det høyt til noen andre forplikter jo litt.

Problemet er jo at jeg føler at det øyeblikket jeg blir gravid eller går på hormonmedisiner, så blir jeg en kvalm, dvask snegle som ikke får til noe. Og vekta blir umulig å følge med på pga oppblåsthet og andre bivirkninger.

Ønsker deg alt godt i sommer og håper du ikke faster ei hel uke på trass, det høres bare vondt og kjipt ut :Heartred Men skjønner frustrasjonen, man blir jo helt desperat av å prøve og prøve og ikke oppnå resultater.
 
Jeg har gått opp og ned gjennom hele IVF prosessen som nå har pågått i over 3 år. Jeg har lagt på meg rundt 20 kg tilslutt. Jeg har økt veldig etter abortene jeg har vært gjennom. Her er ikke vekta egentlig et stort problem med tanke på å bli gravid. BMI på 33.

Ja BMI er ikke optimal, men jeg er samtidig ganske sterk og frisk på tross av overvekten. Jeg har fullstendig normalt blodtrykk og alle blodprøver viser at jeg har perfekt blodsukker og kolesterol og alt som kan ha noe å bety. Jeg spiser sunt og prøver så godt jeg kan å trene. Jeg prøvde 2 måneder med striks lavkarbo nå fra midten av April. Jeg ga opp nå i Juni fordi jeg gikk ned ett kg og så kom det tilbake igjen uten at jeg forstår hva jeg gjør galt. Jeg har ordentlig gitt opp og hater kroppen min. Jeg kommer alltid til å være sånn og får ikke til mer. Jeg har faktisk ikke gått opp noe mer etter at jeg slutta på den mislykka lavkarboen heller. Så vekta står absolutt stille.

Hva kan jeg egentlig gjøre? Har jeg misforstått noe fundamentalt når det gjelder hva jeg kan spise? Nå er jeg såpass sint at jeg er fristet til å prøve å faste en uke for å se hva som skjer. Bare drikke vann liksom. Jeg fortalte legen at jeg løper i oppoverbakke og vi går omtrent daglig tur. Jeg sa jeg vil prøve vektløfting, men da sa han at det var dumt fordi da bygger jeg muskler og legger på meg mer siden muskler veier mer. Leger og eksperter blir jo ikke enige engang?
Du har ikke misforstått noe. Er en grunn til at overvekt er en folkesykdom, det er sinnsykt vanskelig å gå ned i vekt, og særlig når man blir eldre.

Men jeg må likevel kommentere at det er jo helt sinnsykt at han sier at du legger på deg av vektløfting? Det er jo helt irrelevant egentlig hva du veier, er jo fett som skal bort?
For min del har tidligere styrketrening + intervalltrening + gå turer i tillegg funket veldig bra. Har tidligere gått ned 25 kilo med å trene sånn + unngå søtsaker og ultraprosessert mat. Mye muskulatur beskytter også mot å gå legge på seg igjen.

Jeg tror hovedgrunnen til at jeg ikke har klart å gå ned denne gangen er at jeg ikke har klart å mobilisere energi til å trene like mye som før, og har jobbet mye i våres og blir da vanskelig å være streng med maten/ikke spise mer enn man må.
 
Nå har jeg hatt en god prat med mannen og lufta ut litt frustrasjon. Jeg har også tatt ADHD pilla mi. Da ble det litt lettere å tenke klart oppi all irritasjon og følelser. Har lastet ned lifesum og betalt for abonnement der sånn at jeg får tilgang til alt av funksjoner.

Jeg starter med å loggføre alt jeg spiser. I følge appen spiser jeg for lite. :dontknow :facepalm: Så den der leksa om at det bare handler om å spise mindre, den kan noen ta og stappe oppi en viss plass. Jeg har konstant ligget i underskudd og direkte sulta meg selv uten at det skjer noe som helst. Kroppen har vel gått i sparemodus og lagrer hvert eneste gram fett jeg spiser.

Jeg ignorerer legen som ba meg la være vektløfting. Jeg har ikke vekter her, så jeg fyller på brusflasker med vann til å starte med. Så skal jeg løpe opp og ned trappa inni huset siden det regner sidelengs ute. Jeg har ikke råd til å kjøpe noe dyrt utstyr. Så da får jeg improvisere. Nå skal jeg trene minst 5 dager i uka. Det må da skje noe tilslutt.
 
Nå har jeg hatt en god prat med mannen og lufta ut litt frustrasjon. Jeg har også tatt ADHD pilla mi. Da ble det litt lettere å tenke klart oppi all irritasjon og følelser. Har lastet ned lifesum og betalt for abonnement der sånn at jeg får tilgang til alt av funksjoner.

Jeg starter med å loggføre alt jeg spiser. I følge appen spiser jeg for lite. :dontknow :facepalm: Så den der leksa om at det bare handler om å spise mindre, den kan noen ta og stappe oppi en viss plass. Jeg har konstant ligget i underskudd og direkte sulta meg selv uten at det skjer noe som helst. Kroppen har vel gått i sparemodus og lagrer hvert eneste gram fett jeg spiser.

Jeg ignorerer legen som ba meg la være vektløfting. Jeg har ikke vekter her, så jeg fyller på brusflasker med vann til å starte med. Så skal jeg løpe opp og ned trappa inni huset siden det regner sidelengs ute. Jeg har ikke råd til å kjøpe noe dyrt utstyr. Så da får jeg improvisere. Nå skal jeg trene minst 5 dager i uka. Det må da skje noe tilslutt.
Heier på deg! Viktigere å spise nok og riktig enn for lite :Heartred
 
Nå har jeg hatt en god prat med mannen og lufta ut litt frustrasjon. Jeg har også tatt ADHD pilla mi. Da ble det litt lettere å tenke klart oppi all irritasjon og følelser. Har lastet ned lifesum og betalt for abonnement der sånn at jeg får tilgang til alt av funksjoner.

Jeg starter med å loggføre alt jeg spiser. I følge appen spiser jeg for lite. :dontknow :facepalm: Så den der leksa om at det bare handler om å spise mindre, den kan noen ta og stappe oppi en viss plass. Jeg har konstant ligget i underskudd og direkte sulta meg selv uten at det skjer noe som helst. Kroppen har vel gått i sparemodus og lagrer hvert eneste gram fett jeg spiser.

Jeg ignorerer legen som ba meg la være vektløfting. Jeg har ikke vekter her, så jeg fyller på brusflasker med vann til å starte med. Så skal jeg løpe opp og ned trappa inni huset siden det regner sidelengs ute. Jeg har ikke råd til å kjøpe noe dyrt utstyr. Så da får jeg improvisere. Nå skal jeg trene minst 5 dager i uka. Det må da skje noe tilslutt.
Du er flink! Heia deg! Alt for «saka» som man sier :Heartred
 
Du har ikke misforstått noe. Er en grunn til at overvekt er en folkesykdom, det er sinnsykt vanskelig å gå ned i vekt, og særlig når man blir eldre.

Men jeg må likevel kommentere at det er jo helt sinnsykt at han sier at du legger på deg av vektløfting? Det er jo helt irrelevant egentlig hva du veier, er jo fett som skal bort?
For min del har tidligere styrketrening + intervalltrening + gå turer i tillegg funket veldig bra. Har tidligere gått ned 25 kilo med å trene sånn + unngå søtsaker og ultraprosessert mat. Mye muskulatur beskytter også mot å gå legge på seg igjen.

Jeg tror hovedgrunnen til at jeg ikke har klart å gå ned denne gangen er at jeg ikke har klart å mobilisere energi til å trene like mye som før, og har jobbet mye i våres og blir da vanskelig å være streng med maten/ikke spise mer enn man må.
Enig i dette med muskler! Ja, muskler veier mer enn fett, men det blir helt tullete å skulle ha så ensidig fokus av en lege på BMI. Med mer muskler vil man jo også forbrenne mer :Heartred
 
Back
Topp