Vi over 38 ❤️

Jeg fikk mensen i går, etter innsett forrige mandag…må fortsette med dyphaston til blodprøve på torsdag men jeg har jo en sterk følelse av at det ene egget vi fikk til innsett, ikke klarte seg dette var 4. forsøk, etter 3 hos Porsgrunn og nå 1 hos medicus. Tror vi må se mot ED nå, selv om det er litt kjipt å måtte gi opp. Alt tyder på at eggkvaliten er for dårlig, fsh 11 og amh 4,1.
 
Mange mange eggposer ut men kun 4 egg.. hausken skjønner det ikke da jeg hadde mange eggposer og jevn vekst.. går ikke dette vil han forhøre seg med kollegaer i utlandet sa han først for det er for merkelig er det. Men trenger jo bare ett som han sa og 4 er bedre en ingen. Men kjenner det ble en tung dag

Men så fikk jeg ett tips hær inne i en annen tråd med samme problem og forslo endringen til hausken og det hadde han troa på så om dette ikke går og dagen ble tung er det godt vite og ha en ny plan for neste forsøk eventuelt . At alt håp ikke er ute.
 
Vi hadde en samtale med Medicus i går. Kort oppsummert var konklusjonen deres at mine verdier var såpass gode at de kunne anbefale å forsøke med egne egg, samtidig må vi jo være forberedt på at det ikke nødvendigvis blir et positivt resultat og vi må regne med nokså mange innsett. Samt at risikoen for trisomier etc. jo er relativt stor etter fylte 44.

Så da blir det jo et valg om vi ønsker å gå igang med dette maratonet, eller om vi vil ta "snarveien" med ed som gir vesentlig bedre sjanser og mindre risiko for misdannelser. Og så er det tilleggsspørsmålet som legen stilte "hvorfor ønsker du et barn til etter fylte 44 når du allerede har fått to friske barn". Som jo er et berettiget spørsmål, selv om det er sårt.

Synes dette er fryktelig vanskelig. I tillegg kommer det at min svigerinne er gravid med nr. 3, hun er to år yngre enn meg og de har aldri hatt noe problem med å bli gravide. Vi var gravide på likt nå i sommer, hvor vi begge mistet. Hun har vært veldig vokal med hvor vanskelig det var for henne - og selv om jeg prøver så godt jeg kan å være raus og ikke undervurdere hennes sorg i det så er det likevel vanskelig å anerkjenne hvor vanskelig hun synes det er når hun da faktisk har blitt gravid på nytt to sykluser senere (uten hjelp) og nå er fem måneder på vei. Det eneste hun snakker om er hvor redd hun er for å miste (hun har kun hatt den ene SA´en), og hvor slitsom alt er med graviditet etc.. Det er krevende å være raus når jeg selv kanskje må godta at vi aldri får en til.

Jeg har jo to fine barn, og er uendelig takknemlig for dem. Jeg vet innerst inne at jeg er veldig heldig, og for dere som fortsatt forsøker på nr. 1 så forstår jeg at også mine utfordringer fremstår litt bagatellmessige <3
 
BabyAlma skrev:
Vi hadde en samtale med Medicus i går. Kort oppsummert var konklusjonen deres at mine verdier var såpass gode at de kunne anbefale å forsøke med egne egg, samtidig må vi jo være forberedt på at det ikke nødvendigvis blir et positivt resultat og vi må regne med nokså mange innsett. Samt at risikoen for trisomier etc. jo er relativt stor etter fylte 44.

Så da blir det jo et valg om vi ønsker å gå igang med dette maratonet, eller om vi vil ta "snarveien" med ed som gir vesentlig bedre sjanser og mindre risiko for misdannelser. Og så er det tilleggsspørsmålet som legen stilte "hvorfor ønsker du et barn til etter fylte 44 når du allerede har fått to friske barn". Som jo er et berettiget spørsmål, selv om det er sårt.

Synes dette er fryktelig vanskelig. I tillegg kommer det at min svigerinne er gravid med nr. 3, hun er to år yngre enn meg og de har aldri hatt noe problem med å bli gravide. Vi var gravide på likt nå i sommer, hvor vi begge mistet. Hun har vært veldig vokal med hvor vanskelig det var for henne - og selv om jeg prøver så godt jeg kan å være raus og ikke undervurdere hennes sorg i det så er det likevel vanskelig å anerkjenne hvor vanskelig hun synes det er når hun da faktisk har blitt gravid på nytt to sykluser senere (uten hjelp) og nå er fem måneder på vei. Det eneste hun snakker om er hvor redd hun er for å miste (hun har kun hatt den ene SA´en), og hvor slitsom alt er med graviditet etc.. Det er krevende å være raus når jeg selv kanskje må godta at vi aldri får en til.

Jeg har jo to fine barn, og er uendelig takknemlig for dem. Jeg vet innerst inne at jeg er veldig heldig, og for dere som fortsatt forsøker på nr. 1 så forstår jeg at også mine utfordringer fremstår litt bagatellmessige <3
Klikk for å utvide …
Jeg er over 46 år. Ny samboer, vært sammen i 5 år snart. Han noe yngre enn meg å ingen barn
Jeg har 3 voksne barn og er allerede farmor til 3. Vi mistet vårt mirakel i uke 12 for 2.5 år siden (termindato var dagens dato). Vi klarte ikke å få til noen flere selv. Har ikke brukt prevensjon siden 2013. Vi prøvde med egne egg for 2 år siden. Men de fant ingen egg på uttakksdagen. Så gikk vi litt i kjelleren. Tok kontakt med medicus igjen på sommeren for eggdonasjon. Nå er det 13 mnd siden første negative innsett.
Jeg ble aldri stilt det spørsmålet om hvorfor jeg ville ha flere. Har bare positive erfaringer med Medicus I Trondheim. De har hatt så troen på oss å jaggu ble det klaff med innrettet i august. Allerede på mandagen fikk jeg svak strek på test (innsett fredag ettermiddag)
Gleder meg sånn til å innom dem iløpet tidlig sommer med vårt gull. Ære være sykepleierne på medicus. Uten dem hadde æ ikke klart å komme meg igjennom det her.
 
Mammatil3 men prøver på nr 4❤ skrev:
Jeg er over 46 år. Ny samboer, vært sammen i 5 år snart. Han noe yngre enn meg å ingen barn
Jeg har 3 voksne barn og er allerede farmor til 3. Vi mistet vårt mirakel i uke 12 for 2.5 år siden (termindato var dagens dato). Vi klarte ikke å få til noen flere selv. Har ikke brukt prevensjon siden 2013. Vi prøvde med egne egg for 2 år siden. Men de fant ingen egg på uttakksdagen. Så gikk vi litt i kjelleren. Tok kontakt med medicus igjen på sommeren for eggdonasjon. Nå er det 13 mnd siden første negative innsett.
Jeg ble aldri stilt det spørsmålet om hvorfor jeg ville ha flere. Har bare positive erfaringer med Medicus I Trondheim. De har hatt så troen på oss å jaggu ble det klaff med innrettet i august. Allerede på mandagen fikk jeg svak strek på test (innsett fredag ettermiddag)
Gleder meg sånn til å innom dem iløpet tidlig sommer med vårt gull. Ære være sykepleierne på medicus. Uten dem hadde æ ikke klart å komme meg igjennom det her.
Klikk for å utvide …
Er kjempefornøyd med Medicus altså, de har ikke vært noe annet en støttende og anerkjenner at det er et dilemma. Men vi har jo to felles barn, så det tredje vil jo «bare» være en bonus.

Hvis dette bare hadde vært opp til meg hadde jeg kjørt på med ED. Mannen min er mer skeptisk, og jeg må jo anerkjenne hans følelser i dette. Men valget hadde nok vært lettere om vi ikke hadde felles barn fra før.

Er kjemperedd for det scenarioet at vi velger å ikke prøve, og at jeg angrer. Er jo bare nå vi kan gjøre dette. Om 1 1/2 er det for sent. Og om jeg da for alltid kommer til å føle bitterhet både mot han, men også hver gang vi møter hans søster og deres (snart 3) barn. Sånn som det er nå, klarer jeg nesten ikke tanken på å være i samme rom som dem. Må jo bare jobbe med meg selv oppi dette, men jeg har ikke så mye overskudd til å være glad på andres vegne nå. Og hvis det skal være sånn resten av livet?
 
BabyAlma skrev:
:)Spennende tider! Håper det ordner seg for dere! Hvor lenge har dere forsøkt «selv»? ❤️
Klikk for å utvide …
Vi har vært uten prevensjon en god stund faktisk…men uten å «time» el eller med bruk av andre hjelpemidler. Har kommet ut av tåka nå og innsett at vi MÅ bli mer effektive og virkelig gå inn for dette her :) Har bestilt legetime for samtale om en evt henvisning videre. Også har jeg nylig tatt en sjekk selv..samboer skal avlevere prøve også (dette sånn at vi ikke får altfor mange overraskelser videre ut i det her…:)

Hvordan er situasjonen hos deg/dere?
 
Back
Topp