Vi over 38 ❤️

[Tusenfryd4]

Masse lykke til @FrøkenBlå

 

[Saltvann]

Ja tok en digital tidligtest i går og den var negativ, så her er det nok ikke noe spire denne gangen. Men med din historie i bakhodet så forsetter jeg på støttemedisin frem til jeg får svar på blodprøven som skal taes på mandag Om den er negativ så blir det en etterlengtet pause fra IVF frem til høsten.

Gjør det, kjære deg. Ja, har lest at det kan ta laaaang tid før egget fester seg, noe som kan tyde på har skjedd hos Frøkenblå.. Håper

 

[Minisjansen]

Hei. Jeg har vært her før. Jeg har to ICSI- barn, men nå ny partner. Tidligere var det min x sin reduserte sædkvalitet som tok meg gjennom prøverørsløpet. Med ny partner kom ønsket om et felles kjærlighetsbarn. Så nå er jeg her pga min håpløst høye alder…..Jeg er nok av de eldste prøverne her og selv om håper er stort, så vet jeg at mulighetene er veldig små.
Det er ikke så enkelt å være eldre kvinne med barneønske. Min erfaring er at det er provoserende for mange, noe jeg syns er litt trist.
Håper dette kan være et sted hvor det er rom for meg også, selv om jeg er en «gamlis». Jeg er 44 og fyller 45 år. Skal på utredning i august. Jeg hadde FSH på 7 da jeg var 37. Så er litt spent på hvordan det er nå. Vet at denne er viktigst. Jeg regner med den er adskillig høyere nå… krysser fingrene for at det finnes en sjanse. Om det gjør det, blir det pakke på 3 forsøk.

Jeg vet at sjansen for abort er veldig høy. Det er tøft, men jeg må bare ta det med i beregningen. Jeg mistet i uke 10 og uke 13 ifbm barn 1 og barn 2.

Spent på å bli kjent med andre her.

 

[FrøkenBlå]

Ja tok en digital tidligtest i går og den var negativ, så her er det nok ikke noe spire denne gangen. Men med din historie i bakhodet så forsetter jeg på støttemedisin frem til jeg får svar på blodprøven som skal taes på mandag Om den er negativ så blir det en etterlengtet pause fra IVF frem til høsten.

Leit, men ikke gi opp helt ennå, og fortsett for all del med medisinen. Jeg hadde ikke snev av strek verken på offisiell testdato som var hele 16 dpo, og heller ikke de to dagen etterpå. Så slutta jeg å teste. Og har nå lest om haugevis av andre damer som får positiv test sent. Sommeren skal bli fin uansett

 

[FrøkenBlå]

Masse lykke til @FrøkenBlå

Tusen takk, Tusenfryd! Skal se at alle lykkeønskningene fra dere faktisk hjalp, for på ultralyd var det jo et sprell levende foster Jeg trodde jo ikke se på skjemen, kastet et stjålet blikk dit og så at det var et foster og plommesekk, og da rabla det helt for meg. Jeg sa så mye rart at jeg knapt husker noe av det. Var kjemperedd for at fosteret var for lite iht. at jeg er 8+3 på veg, ifølge gynekologen,og selvsagt at hjertet ikke skulle slå. MEN, fosterets størrelse tilsvarte nærmere 9 uker, og hjerteraten var på drøye 160, så en frisk krabat så langt! Det var helt surrealistisk å se lille Eggbert, som jeg kaller han/hun, bevege seg.

Jeg går veldig på siden av meg selv nå. Klarer ikke helt å fatte at JEG er gravid, og at JEG kanskje skal bli mamma. Gode ting skjer jo "aldri" (sjelden, iallefall), meg. Nå håper jeg så inderlig at dette går hele vegen til planlagt keisersnitt i januar.

Jeg trodde jo at forsøket var mislykka, så det var først nærmere uke 8 at jeg fant ut av jeg var gravid. Det er jo meg i et nøtteskall, kan man si.

Vi så plommesekken også, så nå håper jeg av alt jeg har at alt går bra mht. at morkaken skal ta over. Føler det er så mye som kan gå galt, så jeg klarer ikke helt å glede meg. Men har grått endel gledestårer, selvsagt.

I går kveld hørte jeg på Beatles "Let it be" og hadde et lite sammenbrudd. Jeg måtte faktisk be til en Gud jeg egentlig ikke tror på, ikke godt å si om jeg ble hørt. Men det jeg så på ultralyd i dag er for meg et mirakel.

Tusen takk for støtten dere gir meg. Det betyr SÅ mye! Glad i dere og ønsker dere det beste

 

[Litjmora]

Tusen takk, Tusenfryd! Skal se at alle lykkeønskningene fra dere faktisk hjalp, for på ultralyd var det jo et sprell levende foster Jeg trodde jo ikke se på skjemen, kastet et stjålet blikk dit og så at det var et foster og plommesekk, og da rabla det helt for meg. Jeg sa så mye rart at jeg knapt husker noe av det. Var kjemperedd for at fosteret var for lite iht. at jeg er 8+3 på veg, ifølge gynekologen,og selvsagt at hjertet ikke skulle slå. MEN, fosterets størrelse tilsvarte nærmere 9 uker, og hjerteraten var på drøye 160, så en frisk krabat så langt! Det var helt surrealistisk å se lille Eggbert, som jeg kaller han/hun, bevege seg.

Jeg går veldig på siden av meg selv nå. Klarer ikke helt å fatte at JEG er gravid, og at JEG kanskje skal bli mamma. Gode ting skjer jo "aldri" (sjelden, iallefall), meg. Nå håper jeg så inderlig at dette går hele vegen til planlagt keisersnitt i januar.

Jeg trodde jo at forsøket var mislykka, så det var først nærmere uke 8 at jeg fant ut av jeg var gravid. Det er jo meg i et nøtteskall, kan man si.

Vi så plommesekken også, så nå håper jeg av alt jeg har at alt går bra mht. at morkaken skal ta over. Føler det er så mye som kan gå galt, så jeg klarer ikke helt å glede meg. Men har grått endel gledestårer, selvsagt.

I går kveld hørte jeg på Beatles "Let it be" og hadde et lite sammenbrudd. Jeg måtte faktisk be til en Gud jeg egentlig ikke tror på, ikke godt å si om jeg ble hørt. Men det jeg så på ultralyd i dag er for meg et mirakel.

Tusen takk for støtten dere gir meg. Det betyr SÅ mye! Glad i dere og ønsker dere det beste

Å kjære vakre vene DETTE ER JO HELT VILT! Gratulerer så masse frøkenblå Jeg har ikke ord.
Håper virkelig at du melder dette tilbake til klinikken slik at de ikke avfeier eventuelle andre pasienter like fort ved en annen anledning.

 

[FrøkenBlå]

Å kjære vakre vene DETTE ER JO HELT VILT! Gratulerer så masse frøkenblå Jeg har ikke ord.
Håper virkelig at du melder dette tilbake til klinikken slik at de ikke avfeier eventuelle andre pasienter like fort ved en annen anledning.

Ja, det er HELT crazy! Jeg har sendt epost til klinikken, så de er informert om status og tar det forhåpentligvis til etterretning når de skal veilede pasienter. Ved innsett at to blastocyster gav det null utslag på flere strimmel- og digitaltester på og etter testdato satt av klinikken, og jeg fikk til og med menstruasjon. Men jeg blødde da ut det ene embryoet, og det andre festa seg, og hcg ble produsert sent. At man produserer hcg sent er jo ikke nødvendigvis et godt tegn, så jeg får bare håpe på at fosteret fortsetter en god utvikling nå

 

[Maika]

Tusen takk, Tusenfryd! Skal se at alle lykkeønskningene fra dere faktisk hjalp, for på ultralyd var det jo et sprell levende foster Jeg trodde jo ikke se på skjemen, kastet et stjålet blikk dit og så at det var et foster og plommesekk, og da rabla det helt for meg. Jeg sa så mye rart at jeg knapt husker noe av det. Var kjemperedd for at fosteret var for lite iht. at jeg er 8+3 på veg, ifølge gynekologen,og selvsagt at hjertet ikke skulle slå. MEN, fosterets størrelse tilsvarte nærmere 9 uker, og hjerteraten var på drøye 160, så en frisk krabat så langt! Det var helt surrealistisk å se lille Eggbert, som jeg kaller han/hun, bevege seg.

Jeg går veldig på siden av meg selv nå. Klarer ikke helt å fatte at JEG er gravid, og at JEG kanskje skal bli mamma. Gode ting skjer jo "aldri" (sjelden, iallefall), meg. Nå håper jeg så inderlig at dette går hele vegen til planlagt keisersnitt i januar.

Jeg trodde jo at forsøket var mislykka, så det var først nærmere uke 8 at jeg fant ut av jeg var gravid. Det er jo meg i et nøtteskall, kan man si.

Vi så plommesekken også, så nå håper jeg av alt jeg har at alt går bra mht. at morkaken skal ta over. Føler det er så mye som kan gå galt, så jeg klarer ikke helt å glede meg. Men har grått endel gledestårer, selvsagt.

I går kveld hørte jeg på Beatles "Let it be" og hadde et lite sammenbrudd. Jeg måtte faktisk be til en Gud jeg egentlig ikke tror på, ikke godt å si om jeg ble hørt. Men det jeg så på ultralyd i dag er for meg et mirakel.

Tusen takk for støtten dere gir meg. Det betyr SÅ mye! Glad i dere og ønsker dere det beste

Jeg skriver sjelden i denne gruppen, selv om jeg synes stemningen og måten man støtter hverandre på er helt magisk her. Denne historien din, frøkenBlå, er virkelig helt vill. Det er absolutt en av de mest utrolige og lykkelige historiene jeg har lest. Dette tror jeg også gir håp til mange.
Lykke til videre i svangerskapet, dette går nok bra skal du se!!!

 

[Tusenfryd4]

Tusen takk, Tusenfryd! Skal se at alle lykkeønskningene fra dere faktisk hjalp, for på ultralyd var det jo et sprell levende foster Jeg trodde jo ikke se på skjemen, kastet et stjålet blikk dit og så at det var et foster og plommesekk, og da rabla det helt for meg. Jeg sa så mye rart at jeg knapt husker noe av det. Var kjemperedd for at fosteret var for lite iht. at jeg er 8+3 på veg, ifølge gynekologen,og selvsagt at hjertet ikke skulle slå. MEN, fosterets størrelse tilsvarte nærmere 9 uker, og hjerteraten var på drøye 160, så en frisk krabat så langt! Det var helt surrealistisk å se lille Eggbert, som jeg kaller han/hun, bevege seg.

Jeg går veldig på siden av meg selv nå. Klarer ikke helt å fatte at JEG er gravid, og at JEG kanskje skal bli mamma. Gode ting skjer jo "aldri" (sjelden, iallefall), meg. Nå håper jeg så inderlig at dette går hele vegen til planlagt keisersnitt i januar.

Jeg trodde jo at forsøket var mislykka, så det var først nærmere uke 8 at jeg fant ut av jeg var gravid. Det er jo meg i et nøtteskall, kan man si.

Vi så plommesekken også, så nå håper jeg av alt jeg har at alt går bra mht. at morkaken skal ta over. Føler det er så mye som kan gå galt, så jeg klarer ikke helt å glede meg. Men har grått endel gledestårer, selvsagt.

I går kveld hørte jeg på Beatles "Let it be" og hadde et lite sammenbrudd. Jeg måtte faktisk be til en Gud jeg egentlig ikke tror på, ikke godt å si om jeg ble hørt. Men det jeg så på ultralyd i dag er for meg et mirakel.

Tusen takk for støtten dere gir meg. Det betyr SÅ mye! Glad i dere og ønsker dere det beste

Men kjære deg, så glad jeg ble nå!
Dette er jo bare helt fantastisk! Skjønner godt at det hele kanskje oppleves litt uvirkelig akkurat nå, for du hadde jo innstilt deg på at det ikke ble noe, men jammen så ga ikke kroppen din deg en skikkelig overraskelse
Nå krysser vi fingrene for at eggbert utvikler seg godt, og er den fighteren som hen har vist seg å være så langt.

 

[Mammatil3 men prøver på nr 4❤]

Hei. Jeg har vært her før. Jeg har to ICSI- barn, men nå ny partner. Tidligere var det min x sin reduserte sædkvalitet som tok meg gjennom prøverørsløpet. Med ny partner kom ønsket om et felles kjærlighetsbarn. Så nå er jeg her pga min håpløst høye alder…..Jeg er nok av de eldste prøverne her og selv om håper er stort, så vet jeg at mulighetene er veldig små.
Det er ikke så enkelt å være eldre kvinne med barneønske. Min erfaring er at det er provoserende for mange, noe jeg syns er litt trist.
Håper dette kan være et sted hvor det er rom for meg også, selv om jeg er en «gamlis». Jeg er 44 og fyller 45 år. Skal på utredning i august. Jeg hadde FSH på 7 da jeg var 37. Så er litt spent på hvordan det er nå. Vet at denne er viktigst. Jeg regner med den er adskillig høyere nå… krysser fingrene for at det finnes en sjanse. Om det gjør det, blir det pakke på 3 forsøk.

Jeg vet at sjansen for abort er veldig høy. Det er tøft, men jeg må bare ta det med i beregningen. Jeg mistet i uke 10 og uke 13 ifbm barn 1 og barn 2.

Spent på å bli kjent med andre her.

Hei.
44 her å blir 45 til høsten
Ny partner som ikke har barn, jeg har 3 fra før.

 

[Saltvann]

Tusen takk, Tusenfryd! Skal se at alle lykkeønskningene fra dere faktisk hjalp, for på ultralyd var det jo et sprell levende foster Jeg trodde jo ikke se på skjemen, kastet et stjålet blikk dit og så at det var et foster og plommesekk, og da rabla det helt for meg. Jeg sa så mye rart at jeg knapt husker noe av det. Var kjemperedd for at fosteret var for lite iht. at jeg er 8+3 på veg, ifølge gynekologen,og selvsagt at hjertet ikke skulle slå. MEN, fosterets størrelse tilsvarte nærmere 9 uker, og hjerteraten var på drøye 160, så en frisk krabat så langt! Det var helt surrealistisk å se lille Eggbert, som jeg kaller han/hun, bevege seg.

Jeg går veldig på siden av meg selv nå. Klarer ikke helt å fatte at JEG er gravid, og at JEG kanskje skal bli mamma. Gode ting skjer jo "aldri" (sjelden, iallefall), meg. Nå håper jeg så inderlig at dette går hele vegen til planlagt keisersnitt i januar.

Jeg trodde jo at forsøket var mislykka, så det var først nærmere uke 8 at jeg fant ut av jeg var gravid. Det er jo meg i et nøtteskall, kan man si.

Vi så plommesekken også, så nå håper jeg av alt jeg har at alt går bra mht. at morkaken skal ta over. Føler det er så mye som kan gå galt, så jeg klarer ikke helt å glede meg. Men har grått endel gledestårer, selvsagt.

I går kveld hørte jeg på Beatles "Let it be" og hadde et lite sammenbrudd. Jeg måtte faktisk be til en Gud jeg egentlig ikke tror på, ikke godt å si om jeg ble hørt. Men det jeg så på ultralyd i dag er for meg et mirakel.

Tusen takk for støtten dere gir meg. Det betyr SÅ mye! Glad i dere og ønsker dere det beste

Å guri!!! Nå er øynene mine helt blanke!!! Åhhhhh, det er jo heeeeeeelt fantastisk!! Sååååå glad på dine vegne!!! Hva sier klinikken? I sjokk?? Da har det bare tatt tid da!! Tjoho og gratulerer

 

[Solomor2020]

Ja, det er HELT crazy! Jeg har sendt epost til klinikken, så de er informert om status og tar det forhåpentligvis til etterretning når de skal veilede pasienter. Ved innsett at to blastocyster gav det null utslag på flere strimmel- og digitaltester på og etter testdato satt av klinikken, og jeg fikk til og med menstruasjon. Men jeg blødde da ut det ene embryoet, og det andre festa seg, og hcg ble produsert sent. At man produserer hcg sent er jo ikke nødvendigvis et godt tegn, så jeg får bare håpe på at fosteret fortsetter en god utvikling nå

Nå måtte jeg bare svare, har fulgt med i kulissene og håpet at du fikk positive nyheter i dag, og det fikk du jo!! GRATULERER SÅ MYE! Jeg er sååååå glad på dine vegne

 

[FrøkenBlå]

Jeg skriver sjelden i denne gruppen, selv om jeg synes stemningen og måten man støtter hverandre på er helt magisk her. Denne historien din, frøkenBlå, er virkelig helt vill. Det er absolutt en av de mest utrolige og lykkelige historiene jeg har lest. Dette tror jeg også gir håp til mange.
Lykke til videre i svangerskapet, dette går nok bra skal du se!!!

Så koselig av deg å sende noen ord, Maika, det var veldig hyggelig av deg! Jeg har hørt endel merkelige historier ifbm. graviditet, men trodde ikke jeg selv skulle bli hovedrolleinnhaver i en slik vill historie. Det har vært en litt lang prosess for meg, særlig fordi jeg står i det alene, ikke har barn fra før av og har passert 42. Men hører stadig om andre som har strevd lengre og mer enn meg. Men akkurat dette tilfellet med å få positiv test 42 dpo ifbm eggdonasjon uten bruk av medisiner er vel "litt spesielt"

Enig i at denne gruppa er gull verdt Har alltid vært en uvurderlig støtte for meg i de etappene jeg har stått i ifbm. prosessen med å bli gravid, selv om jeg ikke har vært en jevnt over aktiv bruker. Tusen takk for lykkeønskninger. Ønsker deg en flott sommer!

 

[FrøkenBlå]

Men kjære deg, så glad jeg ble nå!
Dette er jo bare helt fantastisk! Skjønner godt at det hele kanskje oppleves litt uvirkelig akkurat nå, for du hadde jo innstilt deg på at det ikke ble noe, men jammen så ga ikke kroppen din deg en skikkelig overraskelse
Nå krysser vi fingrene for at eggbert utvikler seg godt, og er den fighteren som hen har vist seg å være så langt.

Jeg må nok bruke noen dager på å fordøye dette, ja! Plutselig nærmer jeg meg 9 uker gravid, at jeg har hatt en liten i magen alle disse ukene uten å ha visst eller skjønt det, er helt absurd. Ja, heia Eggbert! Tusen takk for støtten din

 

[FrøkenBlå]

Å guri!!! Nå er øynene mine helt blanke!!! Åhhhhh, det er jo heeeeeeelt fantastisk!! Sååååå glad på dine vegne!!! Hva sier klinikken? I sjokk?? Da har det bare tatt tid da!! Tjoho og gratulerer

Haha, Saltvann! Kontatpersonen min på klinikken virket veldig fornøyd. Hun sa at det "ikke var helt uvanlig" at vet innsett av to embryoer så kan den ene blø ut og det andre feste seg. Men de var overrasket over at ingen tester gav utslag. Det kjenner jeg at bekymrer meg litt, for leser forskningslitteratur om at jo raskere hcg øker tidlig i svangerskapet, jo større sjans for at man faktisk ender opp med et levende barn. Men...nå 8+3 så hadde fosteret normal utvikling og gynekologen sa at det virket sterkt. Så jeg orker ikke bekymre meg for det akkurat NÅ kjenner jeg.

Tusen takk for støtten!

Nå er det st. hans og jeg fikk innmari lyst på biff kjenner jeg. Har tatt endel blodprøver i det siste, kanskje det har noe med saken å gjøre

 

[FrøkenBlå]

Nå måtte jeg bare svare, har fulgt med i kulissene og håpet at du fikk positive nyheter i dag, og det fikk du jo!! GRATULERER SÅ MYE! Jeg er sååååå glad på dine vegne

Tusen takk, gode Solomor! Så koselig å høre fra deg! Tusen takk for at du følger med i kulissene! Alle gode energier hjelper på, og at det er mennesker der ute som sender en en vennlig tanke når man står midt oppi tøffe livshendelser har jeg tro på at betyr mye. Håper du og mini har det bra!

 

[B82]

Tusen takk, Tusenfryd! Skal se at alle lykkeønskningene fra dere faktisk hjalp, for på ultralyd var det jo et sprell levende foster Jeg trodde jo ikke se på skjemen, kastet et stjålet blikk dit og så at det var et foster og plommesekk, og da rabla det helt for meg. Jeg sa så mye rart at jeg knapt husker noe av det. Var kjemperedd for at fosteret var for lite iht. at jeg er 8+3 på veg, ifølge gynekologen,og selvsagt at hjertet ikke skulle slå. MEN, fosterets størrelse tilsvarte nærmere 9 uker, og hjerteraten var på drøye 160, så en frisk krabat så langt! Det var helt surrealistisk å se lille Eggbert, som jeg kaller han/hun, bevege seg.

Jeg går veldig på siden av meg selv nå. Klarer ikke helt å fatte at JEG er gravid, og at JEG kanskje skal bli mamma. Gode ting skjer jo "aldri" (sjelden, iallefall), meg. Nå håper jeg så inderlig at dette går hele vegen til planlagt keisersnitt i januar.

Jeg trodde jo at forsøket var mislykka, så det var først nærmere uke 8 at jeg fant ut av jeg var gravid. Det er jo meg i et nøtteskall, kan man si.

Vi så plommesekken også, så nå håper jeg av alt jeg har at alt går bra mht. at morkaken skal ta over. Føler det er så mye som kan gå galt, så jeg klarer ikke helt å glede meg. Men har grått endel gledestårer, selvsagt.

I går kveld hørte jeg på Beatles "Let it be" og hadde et lite sammenbrudd. Jeg måtte faktisk be til en Gud jeg egentlig ikke tror på, ikke godt å si om jeg ble hørt. Men det jeg så på ultralyd i dag er for meg et mirakel.

Tusen takk for støtten dere gir meg. Det betyr SÅ mye! Glad i dere og ønsker dere det beste

Shit pomfritt, for en thriller… det her skal gå fint! Har fulgt spent med, og håpet med deg.
Kjekt å være over de værste kritiske ukene.. med gode funn på ul i dag også.
Gratulerer så masse med perfekte lille eggbert i magen

 

[Minisjansen]

Hei.
44 her å blir 45 til høsten
Ny partner som ikke har barn, jeg har 3 fra før.

Hei Mammatil3.
Så artig at det er en til her på min alder . Jeg prøver meg hos Spiren i Trondheim. Har du hatt forsøk enda eller skal du ha? Jeg syns det er såååå spennende om det i hele tatt skal gå. Jeg er litt nysgjerrig på antall egg til uttak for vår alder, det er jo sikkert varierende. 2-4 sitter jeg og tenker….

 

[FrøkenBlå]

Shit pomfritt, for en thriller… det her skal gå fint! Har fulgt spent med, og håpet med deg.
Kjekt å være over de værste kritiske ukene.. med gode funn på ul i dag også.
Gratulerer så masse med perfekte lille eggbert i magen

Åå, tusen takk! Unner ingen å oppleve et så intenst spenningsnivå pakket inn på få dager. Eggbert må vel lure hva slags gamemathias han/hun har havnet inni Tusen takk for støtten, jeg skal iallefall gjøre mitt for at det går bra herfra av, så får resten være opp til tilfeldighetene

 

[Minisjansen]

Tusen takk, Tusenfryd! Skal se at alle lykkeønskningene fra dere faktisk hjalp, for på ultralyd var det jo et sprell levende foster Jeg trodde jo ikke se på skjemen, kastet et stjålet blikk dit og så at det var et foster og plommesekk, og da rabla det helt for meg. Jeg sa så mye rart at jeg knapt husker noe av det. Var kjemperedd for at fosteret var for lite iht. at jeg er 8+3 på veg, ifølge gynekologen,og selvsagt at hjertet ikke skulle slå. MEN, fosterets størrelse tilsvarte nærmere 9 uker, og hjerteraten var på drøye 160, så en frisk krabat så langt! Det var helt surrealistisk å se lille Eggbert, som jeg kaller han/hun, bevege seg.

Jeg går veldig på siden av meg selv nå. Klarer ikke helt å fatte at JEG er gravid, og at JEG kanskje skal bli mamma. Gode ting skjer jo "aldri" (sjelden, iallefall), meg. Nå håper jeg så inderlig at dette går hele vegen til planlagt keisersnitt i januar.

Jeg trodde jo at forsøket var mislykka, så det var først nærmere uke 8 at jeg fant ut av jeg var gravid. Det er jo meg i et nøtteskall, kan man si.

Vi så plommesekken også, så nå håper jeg av alt jeg har at alt går bra mht. at morkaken skal ta over. Føler det er så mye som kan gå galt, så jeg klarer ikke helt å glede meg. Men har grått endel gledestårer, selvsagt.

I går kveld hørte jeg på Beatles "Let it be" og hadde et lite sammenbrudd. Jeg måtte faktisk be til en Gud jeg egentlig ikke tror på, ikke godt å si om jeg ble hørt. Men det jeg så på ultralyd i dag er for meg et mirakel.

Tusen takk for støtten dere gir meg. Det betyr SÅ mye! Glad i dere og ønsker dere det beste

Gratulerer! Ganske fantastiske nyheter å få når man minst venter det!!!