Hurra!!! Sjekket en del ganger etter oppdatering!!3 av 4 egg befruktet
Fantastisk!! Heia egga!!!3 av 4 egg befruktet
Jeg fikk ut 4 egg.Ja de hadde nok blitt overmoden, så får håpe gullegget var i en av posene som ble tømt i dag
3 ble befruktet.
2 falt fra før blasto.
1 var igjen - og det var gullegget.
Det er håp!
Hei alle fine.
Oppdatering fra meg:
2.mai kom en gutt til verden på St.Olavs.
Etter et svangerskap som har vært helt fantastisk fint, hvor plagene har vært så få at jeg har påstått jeg var friskere som gravid enn ikke, fikk jeg bare 12 dager før termin beskjed om at nærmeste fødeavdelingen ikke ville la meg føde der. Jeg ba om begrunnelse, og de ga bare begrunnelsen "Risikofødsel pga IVF, alder og start-BMI". Mitt lokalsykehus hadde vurdert disse faktorene opp mot et problemfritt svangerskap og mente det ikke ville være noe problem å føde lokalt, men som sagt overprøvde fødeavdelingen (som ligger på et annet, samarbeidende sykehus) dette.
Dermed ble det St.Olavs.
Og kanskje var det bra, for etter å ha blitt satt igang fredag, tabletter lørdag og søndag, begynte riene først natt til mandag. Epudral tok riene, så jeg ble satt på drypp, men mini reagerte på dryppet så da ble det en balansekunst gjennom dagen.
Utpå ettermiddagen var det endelig full åpning, mini reagerte mer og mer med store pulsdropp, så til slutt måtte vi bare sette igang, selv uten pressrier. Jeg presset det jeg fikk til likevel, og fikk mini så langt ned at de kunne sette vakuum. På tredje trekk kom hodet ut, men så satt plutselig skuldra fast og han kom ikke videre.
DA var jeg glad for å være der jeg var, for alle (inkl akutteam som ble tilkalt) gjorde akkurat det de skulle det neste kvarteret. Mini gikk fra å komme ut og ikke gi lyd fra seg på tre minutter, til å være ute av fare og på mammas bryst på disse laaaaange minuttene. Jeg rakk å tenke at jeg ikke kom til å få han med meg hjem, og drømmen om barn kom "hit, men ikke lenger". Men takket være dyktig personell var resultatet heldigvis at jeg nå har fått livets største gave.
Han var 6 uker i går, og alle kontroller tyder på at fødselen ikke har gitt han noen varige mén.
Med bare tre uttak før et egg klarte seg til blastosyst, har ikke jeg den lengste og mest kompliserte IVF-historien her inne, men jeg er takknemlig for å ha fått dele min og få innblikk i alle dere andres historier. Det er jaggu mye verden utenfor ikke vet om IVF-sirkuset (om jeg kan kalle det det). Og dere her inne er blant de tøffeste av de tøffe.
Oppdatering fra meg:
2.mai kom en gutt til verden på St.Olavs.
Etter et svangerskap som har vært helt fantastisk fint, hvor plagene har vært så få at jeg har påstått jeg var friskere som gravid enn ikke, fikk jeg bare 12 dager før termin beskjed om at nærmeste fødeavdelingen ikke ville la meg føde der. Jeg ba om begrunnelse, og de ga bare begrunnelsen "Risikofødsel pga IVF, alder og start-BMI". Mitt lokalsykehus hadde vurdert disse faktorene opp mot et problemfritt svangerskap og mente det ikke ville være noe problem å føde lokalt, men som sagt overprøvde fødeavdelingen (som ligger på et annet, samarbeidende sykehus) dette.
Dermed ble det St.Olavs.
Og kanskje var det bra, for etter å ha blitt satt igang fredag, tabletter lørdag og søndag, begynte riene først natt til mandag. Epudral tok riene, så jeg ble satt på drypp, men mini reagerte på dryppet så da ble det en balansekunst gjennom dagen.
Utpå ettermiddagen var det endelig full åpning, mini reagerte mer og mer med store pulsdropp, så til slutt måtte vi bare sette igang, selv uten pressrier. Jeg presset det jeg fikk til likevel, og fikk mini så langt ned at de kunne sette vakuum. På tredje trekk kom hodet ut, men så satt plutselig skuldra fast og han kom ikke videre.
DA var jeg glad for å være der jeg var, for alle (inkl akutteam som ble tilkalt) gjorde akkurat det de skulle det neste kvarteret. Mini gikk fra å komme ut og ikke gi lyd fra seg på tre minutter, til å være ute av fare og på mammas bryst på disse laaaaange minuttene. Jeg rakk å tenke at jeg ikke kom til å få han med meg hjem, og drømmen om barn kom "hit, men ikke lenger". Men takket være dyktig personell var resultatet heldigvis at jeg nå har fått livets største gave.
Han var 6 uker i går, og alle kontroller tyder på at fødselen ikke har gitt han noen varige mén.
Med bare tre uttak før et egg klarte seg til blastosyst, har ikke jeg den lengste og mest kompliserte IVF-historien her inne, men jeg er takknemlig for å ha fått dele min og få innblikk i alle dere andres historier. Det er jaggu mye verden utenfor ikke vet om IVF-sirkuset (om jeg kan kalle det det). Og dere her inne er blant de tøffeste av de tøffe.
Gratulerer så mye
Det ER gullegget
Gratulerer så masse og så bra at dere ble tatt godt vare på
Og jeg vet at alle sier det, men nyt tiden nå fremover i permisjon. Den er fyllt med mangel på søvn, gulp, snørr og bæsj, men alikevel så er det den mest fantastisk tiden. Masse klemmer din vei!Fortsatt 3 embryo med i kampen om å komme tilbake til megInsett i morgen
Så fantastisk å høyra kjære deg!!!
Eg oppdaterer oversikten vår. Så utruleg bra kjempa både med IVF, gjennom graviditeten, fødsel og i barseltida. Du er knalltøff! Gratulerer så mykje med din lille skatt! Eg kjem snart etter, det er fortsatt veldig surrealistisk. Masse lykke til i babybobla!!! 
Så bra kjære deg, klamre seg fast!!! Be om fotmassasje, er jo punkt under som de mener skal hjelpe egget til å feste seg. Jeg gjorde det siste forsøket .Da var et 4AA embryo på plass i min lille hule
Ååååååh, det er jo aldeles fantastisk!!! No håpar eg sånn at embryoet klamrar seg fast heilt til termin. Heia, heia!!!Da var et 4AA embryo på plass i min lille hule
Fantastisk!!! Hurra!Da var et 4AA embryo på plass i min lille hule
FrøkenBlå
Flørter med forumet
Hei damer!
Håper dere kan hjelpe meg med litt informasjon nå. Jeg er helt skjelven nå. Jeg har ikke følt meg så bra i et par uker nå, vært mye kvalm blant annet. Synes også brystene mine har blitt større, men antok at det var mensen som var på gang. Likevel synes jeg de har virket større enn de har vært noensinne. Jeg ventet mensen igår, men ingen tegn til spotting så lant, men den er jo bare en dag forsinket. Jeg tenkte at jeg for "morro skyld" skulle ta en graviditetstest, og jeg fikk en klar positiv.
Jeg skjønner absolutt ingenting nå. Det er jo flere uker siden jeg sluttet på medisiner ifbm. eggdonasjonen. Men får altså utslag på positiv test? Jeg hadde selvfølgelig bare denne ene testen liggende, så jeg må vente i spenning på mensen til mandag, og eventuelt få kjøpt flere tester på mandag.
Men er det i det hele tatt mulig for meg å være gravid nå, etter eggdonasjon hvor jeg sluttet på alt av medisiner for flere uker siden, når kroppen ikke produserer tilstrekkelig av progesteron og estrogen selv, slik at embryoet ikke skulle hatt mulighet til å feste seg? Hvis jeg faktisk bel gravid alikevel, men mistet fordi jeg gav opp for tidlig og slutta på medisinen, er det mulig å få en så klar graviditetstest da, flere uker etter at jeg slutta på medisiner?
Jeg tror dette går til helvete, og at mensen er like rundt hjørnet. Kanskje det er noe riv ruskende galt med testen også. Men alle andre tester i den tilhørende pakka viste ingen antydning til strek da jeg holdt på å teste i tiden 12-15 dpo.
Hva kan dette dreie seg om, noen som har vært borti noe lignende noengang?
For sikkerhets skyld kjappa jeg meg å ta utrogestan vaginalt og oralt, og skal ta progynova etterpå.
Håper dere kan hjelpe meg med litt informasjon nå. Jeg er helt skjelven nå. Jeg har ikke følt meg så bra i et par uker nå, vært mye kvalm blant annet. Synes også brystene mine har blitt større, men antok at det var mensen som var på gang. Likevel synes jeg de har virket større enn de har vært noensinne. Jeg ventet mensen igår, men ingen tegn til spotting så lant, men den er jo bare en dag forsinket. Jeg tenkte at jeg for "morro skyld" skulle ta en graviditetstest, og jeg fikk en klar positiv.
Jeg skjønner absolutt ingenting nå. Det er jo flere uker siden jeg sluttet på medisiner ifbm. eggdonasjonen. Men får altså utslag på positiv test? Jeg hadde selvfølgelig bare denne ene testen liggende, så jeg må vente i spenning på mensen til mandag, og eventuelt få kjøpt flere tester på mandag.
Men er det i det hele tatt mulig for meg å være gravid nå, etter eggdonasjon hvor jeg sluttet på alt av medisiner for flere uker siden, når kroppen ikke produserer tilstrekkelig av progesteron og estrogen selv, slik at embryoet ikke skulle hatt mulighet til å feste seg? Hvis jeg faktisk bel gravid alikevel, men mistet fordi jeg gav opp for tidlig og slutta på medisinen, er det mulig å få en så klar graviditetstest da, flere uker etter at jeg slutta på medisiner?
Jeg tror dette går til helvete, og at mensen er like rundt hjørnet. Kanskje det er noe riv ruskende galt med testen også. Men alle andre tester i den tilhørende pakka viste ingen antydning til strek da jeg holdt på å teste i tiden 12-15 dpo.
Hva kan dette dreie seg om, noen som har vært borti noe lignende noengang?
For sikkerhets skyld kjappa jeg meg å ta utrogestan vaginalt og oralt, og skal ta progynova etterpå.
