Foreløbig har du flere enn meg på gang, og jeg var på sjekk på stimuleringsdag 11Stimuleringsdag 8 og første ul kontroll gjennomført. Endometriet er på 7.5.
5 folikler på høyre side. 2 på ca 2 cm, resten under 2 cm.
12 folikler på venstre side. 3 på ca 1 cm. Resten under 1 cm. Mye smått.
Blir spennende å høre hva de tenker nå for dette var ikke akuratt noe å skryte av
Kan jo bli en fin fangst det, hvis du får stimulert litt lengre? 
Det blir uttak på fredagForeløbig har du flere enn meg på gang, og jeg var på sjekk på stimuleringsdag 11
Må si meg uenig i den avgjørelsen, men de hadde tro på 6-7 egg så hva vet vel jeg 
Krysser fingrene for at de bare trenger litt tidStimuleringsdag 8 og første ul kontroll gjennomført. Endometriet er på 7.5.
5 folikler på høyre side. 2 på ca 2 cm, resten under 2 cm.
12 folikler på venstre side. 3 på ca 1 cm. Resten under 1 cm. Mye smått.
Blir spennende å høre hva de tenker nå for dette var ikke akuratt noe å skryte av
Mange! 
Heia egga!!! Eg fekk kun tre egg ut på det uttaket som klaffa, der eitt av dei var umodent. Kryssar alt for at gullegget er der!!!Det blir uttak på fredag
KlemmarSå spennende!! Det er jo helt topp, jeg har trua!Det blir uttak på fredag
Bra du har trua SaltvannSå spennende!! Det er jo helt topp, jeg har trua!
for jeg heller mot det negative denne gangen. Vet kke hvorfor, har bare en følelse av at jeg skulle ha stimulert mer enn 8 dager
Takk SmutaHeia egga!!! Eg fekk kun tre egg ut på det uttaket som klaffa, der eitt av dei var umodent. Kryssar alt for at gullegget er der!!!
Noen ganger trenger man litt perspektivMasse lykke til idagBra du har trua Saltvann
Krysser fingrene for super fangst!!
Klinikken trodde 6-7 egg ut jeg trodde 2-3. Det ble 4. Skuffelsen er stor med tanke på alle potensielle egg om jeg hadde stimulert lenger, men men nå er det gjort. Blir spennende å få tlf i morgen for å høre om noen er befruktet.Skjønner du er skuffetVel vel
men du trenger bare et gullegg
Det var ikke verdens høyeste hcg, men sykepleieren sa jeg var gravid. Så da er jeg det i alle fall inntil videre. Gleder meg stortOj for en tøff og sterk historieHei alle fine damer
Her kommer en liten oppdatering fra meg. Jeg skal bruke de neste dagene på å oppdatere meg på deres historier Tiden etter jul har vært tøff, derfor har jeg heller ikke orket å logge meg inn her på forumet. Ser jo også at sidene har blitt nye og fine, så føler det er 100 år siden sidt jeg var her.
Etter oppturen med positiv graviditetstest i desember, men med påfølgende styrt blødning i julen har alt vært veldig tøft. Jeg hadde en ma, men fosteret ville ikke ut av seg selv. Så jeg gikk med restene inni meg til langt uti mars. Det var ekstremt tøft psykisk å aldri bli ferdig med aborten, og kroppen min var helt ute å kjøre.
Først ville sykehuset vente å se til noen uker ut i januar, bare for å være helt sikre på at det ikke var liv. De var hele veien så positive og mente det kunne gå bra, selv om jeg hadde blødd mye. De mente at ved frysforsøk kunne det bare ta litt tid før den begynte å vokse skikkelig. Men det ble ikke noe mer liv, og jeg måtte ta en hjemmeabort. Gruet meg skikkelig til dette. Men fikk aldri store smerter, og nesten ikke noe blødning. Så jeg tenkte at jeg var heldig og kunne gå videre, og bygge kroppen min opp igjen. Men ved kontroll i februar, var ikke alt kommet ut. Det var en utrolig tøff beskjed å få. Jeg hadde vært utrolig dårlig siden november pga hormonstimuleringen, og ble jeg enda dårligere når jeg ble gravid + at jeg fikk korona. Kroppen min klarte liksom aldri å komme seg. Jeg var utrolig sliten og trøtt hele tiden. Hadde vondt i hodet, og klarte ikke å konsentrere meg.
Jeg ble nå sendt videre til lokalsykehuset mitt for en utskraping, men de hadde ikke ledig kapasitet, så jeg måtte vente over en uke på dette. Det igjen var tøft. Tøft å ikke bli ferdig og tøft å måtte vente til noe jeg grudde meg til. To dager før jeg skulle ta utskrapningen fikk jeg jammen meg korona for andre gang på under tre måneder. Er det mulig?!! Jeg måtte da vente enda 12 nye dager før jeg fikk operasjonen. Kort oppsummert hadde jeg da blødninger i julen, men var ikke ferdig med aborten før i mars.
Etter denne runden skjønte jeg at dette måtte ta slutt, jeg kunne ikke utsette kroppen min for dette flere ganger. Familien min var også veldig klar for at det nå måtte være nok, for de var redde for meg.
Hele denne tiden har jeg jobbet redusert, for kroppen min er liksom bare halv ladet på energi. Fikk den ikke opp i 100 %. Samtidig gir kvalmen og hodepinen seg. Jeg er ikke trist og lei meg mer, og kjenner jeg gleder meg til sommeren og håper bare energien vil komme litt etter litt. Tanken på at jeg fortsatt har egg på frys kommer for fult, og jeg klarer ikke å legge det fra meg. Jeg begynner å leke med tanken på at jeg bare må prøve en gang til. Hvis ikke, er jeg redd for at jeg vil angre resten av livet mitt for at jeg ikke bare prøvde en siste gang. Hva kan sjansen for at det blir så ille som sist gang være?? Jeg tenker at den er svimlende liten. Sjansen for at egget ikke fester seg er sikkert 100%, tenker jeg. Men det skal jeg klare, for jeg må bare prøve en gang til.
Jeg sier det bare til en venninne og mannen denne gangen, at jeg skal sette inn egg nr. 9 på 2 år. Orker ikke å forholde meg til noe annet. Derfor har jeg heller ikke vært på Forumet denne gangen, hadde nok med med meg selv.
Jeg begynner med medisiner for å få i gang mensen, og jeg blir selvfølgelig dårlig med en gang. Sover ikke, vondt i hodet og null energi. Men jeg biter tennene sammen, vet jeg ikke kan klage for jeg har satt meg selv i denne situasjonen. Mannen var heller ikke over begeistret for en ny runde, så føler ikke jeg kan klage for mye til han. Ukene går, det blir dag for innsett og ikke minst den nervepirrende ventingen først for å høre om egget har overlevd opptining. Alt gikk fint. Jeg begynner testing og alle testene blir negative. Jeg blir ikke lei meg, men mer oppgitt og forbanna. Så to dager før blodprøve skal tas kommer det en liten strek. Seriøst? Den er så utrolig tynn og svak, men likevel så fin. Det var den siste graviditetstesten jeg hadde liggende, så måtte selvfølgelig forte meg ut og kjøpe fler.
På tirsdag fikk jeg også positiv blodprøve
kan virkelig ikke ha vært lett men så glad for at du er gravid nå var det blasto du satte inn nå? nyt tiden fremover
Så sterk å tøff du erHei alle fine damer
Her kommer en liten oppdatering fra meg. Jeg skal bruke de neste dagene på å oppdatere meg på deres historier Tiden etter jul har vært tøff, derfor har jeg heller ikke orket å logge meg inn her på forumet. Ser jo også at sidene har blitt nye og fine, så føler det er 100 år siden sidt jeg var her.
Etter oppturen med positiv graviditetstest i desember, men med påfølgende styrt blødning i julen har alt vært veldig tøft. Jeg hadde en ma, men fosteret ville ikke ut av seg selv. Så jeg gikk med restene inni meg til langt uti mars. Det var ekstremt tøft psykisk å aldri bli ferdig med aborten, og kroppen min var helt ute å kjøre.
Først ville sykehuset vente å se til noen uker ut i januar, bare for å være helt sikre på at det ikke var liv. De var hele veien så positive og mente det kunne gå bra, selv om jeg hadde blødd mye. De mente at ved frysforsøk kunne det bare ta litt tid før den begynte å vokse skikkelig. Men det ble ikke noe mer liv, og jeg måtte ta en hjemmeabort. Gruet meg skikkelig til dette. Men fikk aldri store smerter, og nesten ikke noe blødning. Så jeg tenkte at jeg var heldig og kunne gå videre, og bygge kroppen min opp igjen. Men ved kontroll i februar, var ikke alt kommet ut. Det var en utrolig tøff beskjed å få. Jeg hadde vært utrolig dårlig siden november pga hormonstimuleringen, og ble jeg enda dårligere når jeg ble gravid + at jeg fikk korona. Kroppen min klarte liksom aldri å komme seg. Jeg var utrolig sliten og trøtt hele tiden. Hadde vondt i hodet, og klarte ikke å konsentrere meg.
Jeg ble nå sendt videre til lokalsykehuset mitt for en utskraping, men de hadde ikke ledig kapasitet, så jeg måtte vente over en uke på dette. Det igjen var tøft. Tøft å ikke bli ferdig og tøft å måtte vente til noe jeg grudde meg til. To dager før jeg skulle ta utskrapningen fikk jeg jammen meg korona for andre gang på under tre måneder. Er det mulig?!! Jeg måtte da vente enda 12 nye dager før jeg fikk operasjonen. Kort oppsummert hadde jeg da blødninger i julen, men var ikke ferdig med aborten før i mars.
Etter denne runden skjønte jeg at dette måtte ta slutt, jeg kunne ikke utsette kroppen min for dette flere ganger. Familien min var også veldig klar for at det nå måtte være nok, for de var redde for meg.
Hele denne tiden har jeg jobbet redusert, for kroppen min er liksom bare halv ladet på energi. Fikk den ikke opp i 100 %. Samtidig gir kvalmen og hodepinen seg. Jeg er ikke trist og lei meg mer, og kjenner jeg gleder meg til sommeren og håper bare energien vil komme litt etter litt. Tanken på at jeg fortsatt har egg på frys kommer for fult, og jeg klarer ikke å legge det fra meg. Jeg begynner å leke med tanken på at jeg bare må prøve en gang til. Hvis ikke, er jeg redd for at jeg vil angre resten av livet mitt for at jeg ikke bare prøvde en siste gang. Hva kan sjansen for at det blir så ille som sist gang være?? Jeg tenker at den er svimlende liten. Sjansen for at egget ikke fester seg er sikkert 100%, tenker jeg. Men det skal jeg klare, for jeg må bare prøve en gang til.
Jeg sier det bare til en venninne og mannen denne gangen, at jeg skal sette inn egg nr. 9 på 2 år. Orker ikke å forholde meg til noe annet. Derfor har jeg heller ikke vært på Forumet denne gangen, hadde nok med med meg selv.
Jeg begynner med medisiner for å få i gang mensen, og jeg blir selvfølgelig dårlig med en gang. Sover ikke, vondt i hodet og null energi. Men jeg biter tennene sammen, vet jeg ikke kan klage for jeg har satt meg selv i denne situasjonen. Mannen var heller ikke over begeistret for en ny runde, så føler ikke jeg kan klage for mye til han. Ukene går, det blir dag for innsett og ikke minst den nervepirrende ventingen først for å høre om egget har overlevd opptining. Alt gikk fint. Jeg begynner testing og alle testene blir negative. Jeg blir ikke lei meg, men mer oppgitt og forbanna. Så to dager før blodprøve skal tas kommer det en liten strek. Seriøst? Den er så utrolig tynn og svak, men likevel så fin. Det var den siste graviditetstesten jeg hadde liggende, så måtte selvfølgelig forte meg ut og kjøpe fler.
På tirsdag fikk jeg også positiv blodprøve
Gratulerer med en liten spire. Håper for dere
Masse gode klemmer din vei Dipsy
Hei søtaVel vel
Ja, forstår deg. Men om du hadde ventet lengre, hadde vel disse fire eggene blitt overmodne? Kjære, fine CamillaHei alle fine damer
Her kommer en liten oppdatering fra meg. Jeg skal bruke de neste dagene på å oppdatere meg på deres historier Tiden etter jul har vært tøff, derfor har jeg heller ikke orket å logge meg inn her på forumet. Ser jo også at sidene har blitt nye og fine, så føler det er 100 år siden sidt jeg var her.
Etter oppturen med positiv graviditetstest i desember, men med påfølgende styrt blødning i julen har alt vært veldig tøft. Jeg hadde en ma, men fosteret ville ikke ut av seg selv. Så jeg gikk med restene inni meg til langt uti mars. Det var ekstremt tøft psykisk å aldri bli ferdig med aborten, og kroppen min var helt ute å kjøre.
Først ville sykehuset vente å se til noen uker ut i januar, bare for å være helt sikre på at det ikke var liv. De var hele veien så positive og mente det kunne gå bra, selv om jeg hadde blødd mye. De mente at ved frysforsøk kunne det bare ta litt tid før den begynte å vokse skikkelig. Men det ble ikke noe mer liv, og jeg måtte ta en hjemmeabort. Gruet meg skikkelig til dette. Men fikk aldri store smerter, og nesten ikke noe blødning. Så jeg tenkte at jeg var heldig og kunne gå videre, og bygge kroppen min opp igjen. Men ved kontroll i februar, var ikke alt kommet ut. Det var en utrolig tøff beskjed å få. Jeg hadde vært utrolig dårlig siden november pga hormonstimuleringen, og ble jeg enda dårligere når jeg ble gravid + at jeg fikk korona. Kroppen min klarte liksom aldri å komme seg. Jeg var utrolig sliten og trøtt hele tiden. Hadde vondt i hodet, og klarte ikke å konsentrere meg.
Jeg ble nå sendt videre til lokalsykehuset mitt for en utskraping, men de hadde ikke ledig kapasitet, så jeg måtte vente over en uke på dette. Det igjen var tøft. Tøft å ikke bli ferdig og tøft å måtte vente til noe jeg grudde meg til. To dager før jeg skulle ta utskrapningen fikk jeg jammen meg korona for andre gang på under tre måneder. Er det mulig?!! Jeg måtte da vente enda 12 nye dager før jeg fikk operasjonen. Kort oppsummert hadde jeg da blødninger i julen, men var ikke ferdig med aborten før i mars.
Etter denne runden skjønte jeg at dette måtte ta slutt, jeg kunne ikke utsette kroppen min for dette flere ganger. Familien min var også veldig klar for at det nå måtte være nok, for de var redde for meg.
Hele denne tiden har jeg jobbet redusert, for kroppen min er liksom bare halv ladet på energi. Fikk den ikke opp i 100 %. Samtidig gir kvalmen og hodepinen seg. Jeg er ikke trist og lei meg mer, og kjenner jeg gleder meg til sommeren og håper bare energien vil komme litt etter litt. Tanken på at jeg fortsatt har egg på frys kommer for fult, og jeg klarer ikke å legge det fra meg. Jeg begynner å leke med tanken på at jeg bare må prøve en gang til. Hvis ikke, er jeg redd for at jeg vil angre resten av livet mitt for at jeg ikke bare prøvde en siste gang. Hva kan sjansen for at det blir så ille som sist gang være?? Jeg tenker at den er svimlende liten. Sjansen for at egget ikke fester seg er sikkert 100%, tenker jeg. Men det skal jeg klare, for jeg må bare prøve en gang til.
Jeg sier det bare til en venninne og mannen denne gangen, at jeg skal sette inn egg nr. 9 på 2 år. Orker ikke å forholde meg til noe annet. Derfor har jeg heller ikke vært på Forumet denne gangen, hadde nok med med meg selv.
Jeg begynner med medisiner for å få i gang mensen, og jeg blir selvfølgelig dårlig med en gang. Sover ikke, vondt i hodet og null energi. Men jeg biter tennene sammen, vet jeg ikke kan klage for jeg har satt meg selv i denne situasjonen. Mannen var heller ikke over begeistret for en ny runde, så føler ikke jeg kan klage for mye til han. Ukene går, det blir dag for innsett og ikke minst den nervepirrende ventingen først for å høre om egget har overlevd opptining. Alt gikk fint. Jeg begynner testing og alle testene blir negative. Jeg blir ikke lei meg, men mer oppgitt og forbanna. Så to dager før blodprøve skal tas kommer det en liten strek. Seriøst? Den er så utrolig tynn og svak, men likevel så fin. Det var den siste graviditetstesten jeg hadde liggende, så måtte selvfølgelig forte meg ut og kjøpe fler.
På tirsdag fikk jeg også positiv blodprøve
Ja de hadde nok blitt overmoden, så får håpe gullegget var i en av posene som ble tømt i dagHei søta
Det blir spennende imorgen!! Da jeg ble gravid med andremann, fikk jeg ut to egg. Kun ett ble befruktet, og det var gullegget! Så jeg hadde iallfall vært strålende happy med fire egg, men forstår selvsagt deg, i og med at du hadde sett for deg flere.
Gleder meg til positiv oppdatering imorgen
Jeg hadde to! Og et overlevde , ble satt inn dag 2. og ho er over 7 mndDet blir uttak på fredag
