Håpefullmh
Forelsket i forumet
CD32: negativ test, ingen mens.
Veien til vårt første barn❤️
- Trådstarter Håpefullmh
- Opprettet
Hm... Så rart... Har du noen strimmeltester liggende med lavere sensitivitet? Den digitale fra cb pleier å slå ut litt senere hos meg...
Håpefullmh
Forelsket i forumet
Nei, hadde ingen tester liggende! Så jeg får reise innom å kjøpe noen tester når jeg kommer hjem.. Tviler sterkt når clearblue plus var negativ i går, men veldig rart at den er så forsinket synes jeg når jeg har sikret eggløsning med ovitrelle
Ja det må du gjøreNei, hadde ingen tester liggende! Så jeg får reise innom å kjøpe noen tester når jeg kommer hjem.. Tviler sterkt når clearblue plus var negativ i går, men veldig rart at den er så forsinket synes jeg når jeg har sikret eggløsning med ovitrelle
det er rart den er så forsinket ja, spesielt med det i mente... Kan jo hende egget har brukt tid på å feste seg og at testene derfor ikke slår ut enda? Hos meg nå ser det ut som det festet seg typ 10dpo som jo er veldig sent
Håpefullmh
Forelsket i forumet
Begynte å blø i går kveld, så da hadde jeg nok bare hatt senere eggløsning enn antattJa det må du gjøre
Å... Så skuffendeBegynte å blø i går kveld, så da hadde jeg nok bare hatt senere eggløsning enn antatt
da var det nok bare det ja. Men kjipt å få opp håpet igjen for ingenting. god klem 
Håpefullmh
Forelsket i forumet
Oppdatering IVF søknad St. Olavs.
Åh, denne ventetiden er helt forferdelig… Søknaden ble sendt først i februar etter mye tull fra gynekologen her…
Jeg ringte fertilitetsklinikken ved St Olavs i dag for å høre om de hadde fått inn det de trengte av oss og evt ventetid. Vi har blitt innvilget Skype samtale med lege, og fikk vite det den 27.02.24, men har ikke hørt noe ler etter det…
Hun fortalte at det kunne bli såpass ventetid at den samtalen ikke er før i starten av juli rett før sommerferien til legene… Dermed har vi kanskje ikke oppstart på ivf før i høst… Åh som jeg angrer på at vi ikke gikk til en annen gynekolog før jul og fikk sendt søknaden tidligere…
Får bare håpe spiren sitter før den tid nå.. Vi har begynt å vurdere å gå for privat ivf, men det er jo så dyrt…
Åh, denne ventetiden er helt forferdelig… Søknaden ble sendt først i februar etter mye tull fra gynekologen her…
Jeg ringte fertilitetsklinikken ved St Olavs i dag for å høre om de hadde fått inn det de trengte av oss og evt ventetid. Vi har blitt innvilget Skype samtale med lege, og fikk vite det den 27.02.24, men har ikke hørt noe ler etter det…
Hun fortalte at det kunne bli såpass ventetid at den samtalen ikke er før i starten av juli rett før sommerferien til legene… Dermed har vi kanskje ikke oppstart på ivf før i høst… Åh som jeg angrer på at vi ikke gikk til en annen gynekolog før jul og fikk sendt søknaden tidligere…
Får bare håpe spiren sitter før den tid nå.. Vi har begynt å vurdere å gå for privat ivf, men det er jo så dyrt…
Håpefullmh
Forelsket i forumet
CD 31. syklus med trippel dose letrozol, men ingen ovitrelle.
Fikk eggløsning på dag 19 denne syklusen av meg selv, satt derfor ikke ovitrelle denne gangen. Vi rakk kun å legge inn aksjer to dager før eggløsning siden samboer jobbet, men håpet allikevel at det skulle være bra nok.
Blank test i dag også, og to dager til mensen, så tviler nå sterkt på at det gikk. Har også begynt å få de klassiske pms symptomene med litt kvalme, ømme bryster og trøtthet. Så burde hatt positiv test nå hvis dette var gravidsymptomer og ikke pms.
Føler meg nedenfor da det går opp for meg at det ikke ble 2024 baby. Vi nærmer oss nå 2 år med aktiv prøving, så er litt redd det ikke kommer til å skje for oss. Kanskje noen har noen solskinnshistorier?
Og jeg er så lei av å høre at vi er så unge, vi må bare ikke stresse. Typisk sagt av godt voksne folk som fikk tre unger på rappen da de var i 20-årene. Så jeg prøver å tenke at de bare sliter med å sette seg inn i situasjonen og forstå, men opplever egt lite omsorg når dette er den største sorgen i livet mitt da det å skape en egen familie har vært drømmen min og målet mitt så lenge jeg kan huske.
Fikk eggløsning på dag 19 denne syklusen av meg selv, satt derfor ikke ovitrelle denne gangen. Vi rakk kun å legge inn aksjer to dager før eggløsning siden samboer jobbet, men håpet allikevel at det skulle være bra nok.
Blank test i dag også, og to dager til mensen, så tviler nå sterkt på at det gikk. Har også begynt å få de klassiske pms symptomene med litt kvalme, ømme bryster og trøtthet. Så burde hatt positiv test nå hvis dette var gravidsymptomer og ikke pms.
Føler meg nedenfor da det går opp for meg at det ikke ble 2024 baby. Vi nærmer oss nå 2 år med aktiv prøving, så er litt redd det ikke kommer til å skje for oss. Kanskje noen har noen solskinnshistorier?
Og jeg er så lei av å høre at vi er så unge, vi må bare ikke stresse. Typisk sagt av godt voksne folk som fikk tre unger på rappen da de var i 20-årene. Så jeg prøver å tenke at de bare sliter med å sette seg inn i situasjonen og forstå, men opplever egt lite omsorg når dette er den største sorgen i livet mitt da det å skape en egen familie har vært drømmen min og målet mitt så lenge jeg kan huske.
Skjønner at du føler deg nedfor og skuffet, vondt å stå i sånn evinnelig prøving håper dere plutselig får en positiv overraskelse nå i forhold til IVF'en og at de kan starte opp om ikke så altfor lenge dere fortjener sååå en liten spire
håper dere plutselig får en positiv overraskelse nå i forhold til IVF'en og at de kan starte opp om ikke så altfor lenge dere fortjener sååå en liten spire 
Det er utrolig vondt når de rundt en kronisk sier at man ikke skal stresse, man må slappe av, «ikke tenk så på det» og diverse andre kommentarer. De har ikke forståelse, fordi noen blir gravide av å bare vaske undertøy sammen (som noen så fint sa i dagboken min, håper du også drar på smilebåndet av den <3). Jeg kan si deg det at akkurat det med å slutte å stresse er bare tull. Jeg gjorde INGENTING annerledes den syklusen jeg ble gravid, stresset ikke mer eller mindre, slappet ikke mer av og på jobb var det like hektisk som måneden før. Så du har dessverre helt rett, at folk aner ikke hvordan det er å stå i det når prøvingen tar tid, og det er det man ønsker seg mest i hele verden.
Heldigvis (eller dessverre?) er vi flere her inne som er i eller har vært i samme båt. Vi forstår, og vi støtter opp om hverandre og heier frem. En dag, kjære du, så tror jeg dere får bebisen deres Fram til da er det lov å kjenne på sorg, håp, glede, tristhet og alt som hører med! Stor klem herfra
Heldigvis (eller dessverre?) er vi flere her inne som er i eller har vært i samme båt. Vi forstår, og vi støtter opp om hverandre og heier frem. En dag, kjære du, så tror jeg dere får bebisen deres
Fram til da er det lov å kjenne på sorg, håp, glede, tristhet og alt som hører med! Stor klem herfra
Håpefullmh
Forelsket i forumet
Åh tusen takk gode degSkjønner at du føler deg nedfor og skuffet, vondt å stå i sånn evinnelig prøving
det synes jeg vi fortjener også 
Hvordan går det med deg?
Når jeg prøver å se på innleggene du har skrevet får jeg opp sperre, så er så spent på å høre hvordan de siste ukene har vært
Håpefullmh
Forelsket i forumet
Åh tusen takk godeste deg for så nydelig svarDet er utrolig vondt når de rundt en kronisk sier at man ikke skal stresse, man må slappe av, «ikke tenk så på det» og diverse andre kommentarer. De har ikke forståelse, fordi noen blir gravide av å bare vaske undertøy sammen (som noen så fint sa i dagboken min, håper du også drar på smilebåndet av den <3). Jeg kan si deg det at akkurat det med å slutte å stresse er bare tull. Jeg gjorde INGENTING annerledes den syklusen jeg ble gravid, stresset ikke mer eller mindre, slappet ikke mer av og på jobb var det like hektisk som måneden før. Så du har dessverre helt rett, at folk aner ikke hvordan det er å stå i det når prøvingen tar tid, og det er det man ønsker seg mest i hele verden.
Heldigvis (eller dessverre?) er vi flere her inne som er i eller har vært i samme båt. Vi forstår, og vi støtter opp om hverandre og heier frem. En dag, kjære du, så tror jeg dere får bebisen deres
Kjenner så varme for du beskriver akkurat det jeg føler og selvom vi dessverre er flere som står i det samme, er det igså veldig godt! Og jeg ser jo de aller fleste kommer ut på andre siden med et positivt resultat, det bare føles så håpløst og som en endeløs sorg akkurat nå Så håper jeg at livet er helt annerledes på samme tid neste år med en liten en eller en som vokser i magenFørst vill jeg bare si du er sterk som står på sånn, det er uvirkelig at for noen skal det ta lang tid og få det man ønsker seg aller mest i verden
Veien har vært lang for meg og min partner også, vi har prøvd I 3 år, det startet etter jeg tok ut spiralen i april 2021!
Måtte prøve en stund uten medisiner på egenhånd, men det viste jeg at det var ikke vits grunnet pcos og at jeg hadde aldri mensen av meg selv og hvis jeg først hadde fått mensen, kunne det gå 6 måneder eller lenger til neste mens.
Men etter 6 måneder, fikk jeg time hos gynekolog, og fikk jeg provera medisiner som skulle starte mens og letrozol for eggløsning, enkel og dobbel dose fungerte aldri på meg så jeg måtte øke til trippel dose, og jeg gikk fra september 21 frem til august 2022 før jeg ble gravid for 1 gang, men det varte kort mistet mellom uke 4-6, men sorgen var kortvarig da jeg ble gravid igjen slutten av september begynnelsen av oktober, men gleden var kortvarig der også, mistet den også mellom uke 4-6, og etter det bestemte jeg meg og fokusere på vektnedgang og la prøving litt på hylla, for vi hadde ett bryllup og planlegge de månedene frem i tid da vi giftet oss juni i 2023, 2 dager etter bryllupet fant jeg ut at jeg var gravid, men den gleden var å kortvarig, mistet I uke 6, men denne var litt annerledes, jeg endte på sykehuset for operasjon for den var festet på utsiden av livmoren, jeg tenkte nå er alt håp ute, etter operasjon tok jeg pause noen måneder, for jeg trengte og komme meg ovenpå psykisk, det var tøft og miste på den måten, månedene gikk og vi bestemte oss for og prøve igjen nærmere jul, mensen kom 1 desember og jeg startet opp på medisiner, dagene gikk, og etter jul merket jeg formen begynte bli dårlig, jeg tenkte jeg får ta 1 test, den var negativ, mistet litt troen, men tenkte jeg har opplevd dette før, så jeg må være gravid, ventet 3 dager, tok ny test - den viste seg og være positiv, vi var gravide for 4 gang, vi bestemte oss for og holde tett på hemmeligheten, grunnet det vi hadde bak oss
...I dag er jeg 18 uker på vei, lille spire sitter, det føles enda uvirkelig og snart være halvveis, men jeg har fått tett oppfølging, med eggløsnings medisiner, og progesteronen støtte, hadde det tidligere men fikk medisinen for seint, men denne 4 gangen så gikk det!...
Vi var på UL uke 7 og uke 8, ny ul igjen uke 13, Ble dessverre innlagt med hyperemesis i uke 15, hadde 2 ul på sykehuset da, vært 1 time hos fastlegen på kontroll, vært 1 time hos jordmor- nå står ny UL for tur om 5 dager da er vi 19 uker på vei og vi får fastsatt termin dato og kjønn, og en del fler timer til ny UL, for jeg er satt under høyrisikosvangerskap, så jeg får en del fler Ultralyder, uten om det som er normalt.
Så håpet er ikke ute, ikke gi opp, det er tøft, det er vanskelig, vi også fikk beskjeden om IVF men vi fikk avslag, på bakgrunn av psykisk helse, noe som er sprøtt sprøtt spørr du meg, vet om fler som får selv om de har psykisk helse problemer, men vi klarte det på egenhånd og er stor fornøyd med det, men jeg kunne ikke klart det uten mannen min og støtte fra mamma og ikke minst den fantastiske gynekologen jeg har
Du må gjerne bare ta kontakt med meg hvis du har behov for og prate med noen som har vært igjennom det samme og sliter med det samme skulle du trenge det, send meg en melding her inne når tid du måtte føle for det, så svarer jeg når jeg ser det.
Ønsker dere masse lykke til og sender styrke for lille spire deres vei
Er det noen som fortjener det så er det dere!!Åh tusen takk gode deg
Hvordan går det med deg?
Hvordan går det med deg nå?Nå så du det kanskje inne på den andre gruppa, men går bra med meg. Er over 12 uker og babyen lever fortsatt, sliter fortsatt med å tro på det selv og stole på at det skal gå, men så langt så ser det bra ut.
Så rart at du får opp sperre? Hmm...
Håpefullmh
Forelsket i forumet
Åh, tusen takk for at du åpner opp og deler av deres historieFørst vill jeg bare si du er sterk som står på sånn, det er uvirkelig at for noen skal det ta lang tid og få det man ønsker seg aller mest i verden
Veien har vært lang for meg og min partner også, vi har prøvd I 3 år, det startet etter jeg tok ut spiralen i april 2021!
Måtte prøve en stund uten medisiner på egenhånd, men det viste jeg at det var ikke vits grunnet pcos og at jeg hadde aldri mensen av meg selv og hvis jeg først hadde fått mensen, kunne det gå 6 måneder eller lenger til neste mens.
Men etter 6 måneder, fikk jeg time hos gynekolog, og fikk jeg provera medisiner som skulle starte mens og letrozol for eggløsning, enkel og dobbel dose fungerte aldri på meg så jeg måtte øke til trippel dose, og jeg gikk fra september 21 frem til august 2022 før jeg ble gravid for 1 gang, men det varte kort mistet mellom uke 4-6, men sorgen var kortvarig da jeg ble gravid igjen slutten av september begynnelsen av oktober, men gleden var kortvarig der også, mistet den også mellom uke 4-6, og etter det bestemte jeg meg og fokusere på vektnedgang og la prøving litt på hylla, for vi hadde ett bryllup og planlegge de månedene frem i tid da vi giftet oss juni i 2023, 2 dager etter bryllupet fant jeg ut at jeg var gravid, men den gleden var å kortvarig, mistet I uke 6, men denne var litt annerledes, jeg endte på sykehuset for operasjon for den var festet på utsiden av livmoren, jeg tenkte nå er alt håp ute, etter operasjon tok jeg pause noen måneder, for jeg trengte og komme meg ovenpå psykisk, det var tøft og miste på den måten, månedene gikk og vi bestemte oss for og prøve igjen nærmere jul, mensen kom 1 desember og jeg startet opp på medisiner, dagene gikk, og etter jul merket jeg formen begynte bli dårlig, jeg tenkte jeg får ta 1 test, den var negativ, mistet litt troen, men tenkte jeg har opplevd dette før, så jeg må være gravid, ventet 3 dager, tok ny test - den viste seg og være positiv, vi var gravide for 4 gang, vi bestemte oss for og holde tett på hemmeligheten, grunnet det vi hadde bak oss
I dag er jeg 18 uker på vei, lille spire sitter, det føles enda uvirkelig og snart være halvveis, men jeg har fått tett oppfølging, med eggløsnings medisiner, og progesteronen støtte, hadde det tidligere men fikk medisinen for seint, men denne 4 gangen så gikk det!...
Vi var på UL uke 7 og uke 8, ny ul igjen uke 13, Ble dessverre innlagt med hyperemesis i uke 15, hadde 2 ul på sykehuset da, vært 1 time hos fastlegen på kontroll, vært 1 time hos jordmor- nå står ny UL for tur om 5 dager da er vi 19 uker på vei og vi får fastsatt termin dato og kjønn, og en del fler timer til ny UL, for jeg er satt under høyrisikosvangerskap, så jeg får en del fler Ultralyder, uten om det som er normalt.
Så håpet er ikke ute, ikke gi opp, det er tøft, det er vanskelig, vi også fikk beskjeden om IVF men vi fikk avslag, på bakgrunn av psykisk helse, noe som er sprøtt sprøtt spørr du meg, vet om fler som får selv om de har psykisk helse problemer, men vi klarte det på egenhånd og er stor fornøyd med det, men jeg kunne ikke klart det uten mannen min og støtte fra mamma og ikke minst den fantastiske gynekologen jeg har
Du må gjerne bare ta kontakt med meg hvis du har behov for og prate med noen som har vært igjennom det samme og sliter med det samme skulle du trenge det, send meg en melding her inne når tid du måtte føle for det, så svarer jeg når jeg ser det.
Ønsker dere masse lykke til og sender styrke for lille spire deres vei
Forferdelig tøff historie du har, men utrolig motiverende at du i dag har kommet langt på vei selvom svangerskapet er tøft Tror ingen andre enn de som går igjennom dette kan sette seg inn i det og forstå alle følelsene man har, sorg og håp, redsel og glede.. Ønsker deg lykke til videre i svangerskapet, åh tenk så koselig det blir når den lille kommer!! Ønsker gjerne å følge veien din videre så jeg trygger på følg nå
Så titter jeg plutselig innom for en prat! Bare hyggelig hvis du blir værende her også Jeg har vært litt mindre aktiv her nå for å forsøke å «ikke stresse» som gynekologen sier, men ønske er jo fortsatt like sterkt så gjør jo ingen endring akkurat.Tusen takk for støtte og motivasjon til veien vår videre, gode deg!
Håpefullmh
Forelsket i forumet
Her går det greitEr det noen som fortjener det så er det dere!!
Nå så du det kanskje inne på den andre gruppa, men går bra med meg. Er over 12 uker og babyen lever fortsatt, sliter fortsatt med å tro på det selv og stole på at det skal gå, men så langt så ser det bra ut.
Vi fortsetter å prøve på egenhånd en stund til! Kan hende vi blir fosterhjem i løpet av de neste månedene, så det blir nok kjempe fint og veldig spennende! Det er jo virkelig livsendrende Så da tar jeg nok litt pause fra forumet hvis det blir slik Åh tenk at du er så langt på vei! Forstår så godt at du fortsatt er redd, alt man ønsker er jo at det skal gå bra
Ja, veldig rart! Skal forsøke igjen å se om det går. Hadde vært så koselig å kunne følge med på deg
Håpefullmh
Forelsket i forumet
CD 15:
Var på ultralyd for å sjekke størrelse på slimhinne og follikel fredag, CD12. Da var follikel kun på 10 mm. Kun en som har vokst.
I dag, CD 15, var jeg på ny ultralyd. Follikel har kun vokst til nesten 14 mm. Fikk dermed ikke sette ovitrelle sprøyten i dag heller. Avtalt å komme tilbake torsdag, CD18, noe jeg synes er litt sent. Hvis ikke folikkelen har sprukket av seg selv da, så settes sprøyten da. Men får nå liten tro på denne syklusen siden eggløsning blir så sent ute.
IVF oppdatering: ringte St Olavs som kunne fortelle at det er lange ventelister nå, og at de som sendte henvisningen i januar fikk samtale med lege nå før sommeren. Vi sendte i februar på grunn av gyn som glemte å sendte henvisningen, og får dermed ikke samtale før til etter sommerferien. Skikkelig dritt, rett og slett. Så nå er vi ferdig hos gyn på grunn av flytting, og har ikke videre oppfølging før st Olavs tar kontakt etter sommerferien. Huff…
Ikke noe super motivasjonsboost her nå, men håpet blir veldig lite.
Var på ultralyd for å sjekke størrelse på slimhinne og follikel fredag, CD12. Da var follikel kun på 10 mm. Kun en som har vokst.
I dag, CD 15, var jeg på ny ultralyd. Follikel har kun vokst til nesten 14 mm. Fikk dermed ikke sette ovitrelle sprøyten i dag heller. Avtalt å komme tilbake torsdag, CD18, noe jeg synes er litt sent. Hvis ikke folikkelen har sprukket av seg selv da, så settes sprøyten da. Men får nå liten tro på denne syklusen siden eggløsning blir så sent ute.
IVF oppdatering: ringte St Olavs som kunne fortelle at det er lange ventelister nå, og at de som sendte henvisningen i januar fikk samtale med lege nå før sommeren. Vi sendte i februar på grunn av gyn som glemte å sendte henvisningen, og får dermed ikke samtale før til etter sommerferien. Skikkelig dritt, rett og slett. Så nå er vi ferdig hos gyn på grunn av flytting, og har ikke videre oppfølging før st Olavs tar kontakt etter sommerferien. Huff…
Ikke noe super motivasjonsboost her nå, men håpet blir veldig lite.
Ingen problem, vi alle har vår historie, om veien er kort eller langÅh, tusen takk for at du åpner opp og deler av deres historie
Ønsker gjerne å følge veien din videre så jeg trygger på følg nå
Tusen takk for støtte og motivasjon til veien vår videre, gode deg!
Ja nå er vi halvveis i morgen 20 uker så det er en stor glede, selv om bekymringene er der for at noe skal skje, prøver jeg å ha noe å henge fingrene i, så nå fokuserer jeg på flytting så vi kommer i orden, så skal jeg nyte sommeren med baby shopping også slutten av sommeren på å nyte siste del av svangerskapet
Nei ingen kan forstå hva en annen går igjennom, men det er derfor det er så fint å kunne dele, gi hverandre råd, tips, støtte i en vanskelig situasjon. Jeg har funnet veldig mye det i mannen min for han forstår for vi går igjennom det sammen, men også forum og andre som går igjennom det samme
Tusen takk, ja bare og følge meg, å ta kontakt skulle du trenge det
Ja jeg går ingen steder, skal følge veien din for lille spire, det gledes å følge andre i samme situasjon som en selv.
Oj så spennende at dere kanskje blir fosterhjem snartHer går det greit
Åh tenk at du er så langt på vei! Forstår så godt at du fortsatt er redd, alt man ønsker er jo at det skal gå bra
Ja, veldig rart! Skal forsøke igjen å se om det går. Hadde vært så koselig å kunne følge med på deg
det blir sikkert veldig fint! Og kanskje godt å ha noe annet å ha fokus på en stund og. Så forhåpentligvis klaffer det av seg selv med det andre imens du er opptatt med det nye si. Veldig kjedelig hele den situasjonen med gynekologen, og IVFen... Utrolig frustrerende men krysser fingrene for spire på egenhånd, og kos dere masse med fosterbarn 
Ja tiden tikker heldigvis sakte men sikkert fremover. Kommer nok til å være nærvøs store deler av svangerskapet men er lykkelig for at det hittil ser ut som at det går bra. Sitter på sykehuset nå og skal inn til kontroll, krysser fingrene for at alt er bra
fikk du det til nå? Prøvde å endre på det, ser ut som profilen min var låst eller noe
Håpefullmh
Forelsket i forumet
Tusen takk for all omtanke og heiaropOj så spennende at dere kanskje blir fosterhjem snart
Ja tiden tikker heldigvis sakte men sikkert fremover. Kommer nok til å være nærvøs store deler av svangerskapet men er lykkelig for at det hittil ser ut som at det går bra. Sitter på sykehuset nå og skal inn til kontroll, krysser fingrene for at alt er bra
Håper også det går på egenhånd i mellomtiden, så blir det veldig fin tid framover som fosterhjem Huff, det forstår jeg veldig godt… Er forfredelig nervepirrende, og man tanker så klart på alt som kan gå galt! Men nå ser dette jo kjempe lovende ut, og jeg krysser alt jeg har for at du sitter med en nydelig liten en om noen måneder
Dessverre står det fortsatt det samme, jeg legger ved bilde så du ser hva som står når jeg forsøker å gå inn på profilen din
