Håpefullmh
Forelsket i forumet
Hei til dere som titter innom
og velkommen til min reise for å forhåpentligvis få mitt første barn
Stikkord: PCOS, spontanabort, lapraskopi, letrozol, ovitrelle, wild yam, Myo D-Chiro inositol, ultralyd.
Jeg lager denne tråden mest for min egen del, slik at jeg ikke føler at jeg er helt alene i denne vanskelige prosessen med å forsøke å få vårt først barn.
Jeg kan starte med å si at det har vært en lenger vei enn jeg hadde trodd. Jeg trodde at det som kom til å være vanskelig ville være samtalen om vi skulle forsøke å få barn. Vi hadde nok en tanke om at da vi har bestemt oss for å få barn, skjer det med engang. Slik ble det ikke for oss.
Vi bestemte oss allerede da vi var 24 år at nå ønsker vi å prøve. Jeg og samboer ble kjærester allerede i 10. klasse, og har i år 10 års jubileum. Vi har vært trygge på at vi ønsker å være med hverandre, og sommeren 2022 ønsket vi å øke den lille familien vår.
Vi var så spente. Jeg kjøpte folsyre, eggløsningstester og babyklær, for dette skulle skje raskt. Men så fant vi ut at det var vanskelig å finne ut av når vi skulle legge inn aksjer da jeg hadde svært uforutsigbare sykluser på alt fra 35-47 dager. I desember 2022 fikk jeg bekreftet mistankene mine, og boe diagnostisert med PCOS. Masse egg, men de er små og som perler på ei snor. Altså dårlige forutsetninger for at et egg av god kvalitet skal få slippe igjennom. Jeg opplevde det som urettferdig. Jeg var 24, spiste næringsrik mat og var aktiv, normalvektig. Det hjelper ikke når ikke eggstokkene spiller på lag. Vi ønsket å forsøke å bli gravide uten medisiner i noen måneder til.
Tiden gikk, jeg så bestevenninne, kollegaer og andre venninner bli gravide, og vi satt der uten så mye som en positiv test. Men, i mai fikk vi vår første positve test! Det så virkelig bra ut, testene steg godt. Vi var overlykkelige. Vi fortalte det til mødrene våre og nære venner. Så tok jeg to hcg målinger som ga dårlige indikasjoner på vekst. Vi ble knust, men forsøkte å holde motet oppe for jeg blødde jo ikke enda, og jordmor sa at det viktigste var at hcg viste økning ikke nødvendigvis dobling. På bursdagen min, 6+1, fikk jeg ekstreme kramper nedentil og begynte å blø. Det endte i SA. Opplevde dårlig oppfølging, men siden vi skulle på ferie til utlandet ønsket jeg å sjekke på ultralyd at det faktisk var SA og at alt var ute. Fikk kranglet meg til ultralyd på sykehuset. Ikke en eneste helsepersonell spurte hvordan det gikk, selvom de alle så at det var bursdagen min da jeg måtte lese opp fødselsdato. Det var nemlig normalt med SA, 1 av 3… opplevde derfor at det ikke var innenfor å kjenne på så sterke følelser som jeg gjorde. Ultralyd viste at jeg hadde riktig, alt var ute.
I slutten av juli fikk jeg mensen igjen, og vi begynte å prøve da med hjelp av letrozol siden vi hadde prøvd i over ett år å bli gravide.
De første syklusene med letrozol ga ikke så mye utslag, kroppen reagerte ikke godt nok på enkel dose letrozol og syklusene var fortsatt for lange. Trappet så opp til dobbel dose letrozol. Samtidig byttet jeg jobb, og i den nye jobben kom tre kollegaer i løpet av en månedstid og fortalte at de var gravide. Det var tungt. Jeg var mye sykmeldt på grunn av hvor tøft dette var. Gyn synes jeg ble mye dårlig rundt menstruasjon, og som del av utredning ønsket hun å sjekke ut om jeg har endometriose. Gjennomgikk derfor en lapraskopi i desember. Var mye dårligere etterpå enn jeg hadde trodd, og ble sykmeldt i to uker. Heldigvis (!!) har jeg ikke tegn til endometriose, letter over det. De fikk skyldt gjennom eggledere, og væsken gyn observerte rundt eggstokk før operasjon var borte etterpå. De sier det skal øke sjansene å skylle egglederne, så jeg håper det stemmer.
Termin nærmer seg nå. Jeg skulle ha født 10. februar, men sånn ble det ikke. Enda sitter jeg her uten en positiv test, til tross for enkel, dobbel og trippel dose letrozol sammen med ovitrelle.
I desember avtalte vi at nå søker vi til St Olavs for IVF, vi har siste måneden gjennomgått all utredning hos gynekolog slik at det er klart for å kunne start opp med IVF når vi først kommer til St Olavs. Håpet er at det går før vi kommer så langt.
Denne syklusen har jeg virkelig troen. Vi har bestemt oss for at PP19 skal vi terminspiren sitte. Jeg har gått på trippel dose letrozol, samt 4 x Myo D-chiro inositol om dagen, folsyre og multivitamin. Ultralyd dag CD12 viste 2 fine follikler som vokste ganske likt (13-14 mm), de var ikke klare for å sette ovitrelle. CD15 hadde de begge vokst til ca 20 mm og slimhinnen var nå perfekt. Første syklus der jeg har to follikler som er ledende. Gyn har troen, og vi har troen. Jeg er nå på CD20, 3-4 dpo, 5 dager etter ovitrelle. Vi venter i spenning, kanskje dette er måneden det går og jeg sitter der med positiv test like før termin egentlig skulle ha vært.
Tenk om….
og velkommen til min reise for å forhåpentligvis få mitt første barnStikkord: PCOS, spontanabort, lapraskopi, letrozol, ovitrelle, wild yam, Myo D-Chiro inositol, ultralyd.
Jeg lager denne tråden mest for min egen del, slik at jeg ikke føler at jeg er helt alene i denne vanskelige prosessen med å forsøke å få vårt først barn.
Jeg kan starte med å si at det har vært en lenger vei enn jeg hadde trodd. Jeg trodde at det som kom til å være vanskelig ville være samtalen om vi skulle forsøke å få barn. Vi hadde nok en tanke om at da vi har bestemt oss for å få barn, skjer det med engang. Slik ble det ikke for oss.
Vi bestemte oss allerede da vi var 24 år at nå ønsker vi å prøve. Jeg og samboer ble kjærester allerede i 10. klasse, og har i år 10 års jubileum. Vi har vært trygge på at vi ønsker å være med hverandre, og sommeren 2022 ønsket vi å øke den lille familien vår.
Vi var så spente. Jeg kjøpte folsyre, eggløsningstester og babyklær, for dette skulle skje raskt. Men så fant vi ut at det var vanskelig å finne ut av når vi skulle legge inn aksjer da jeg hadde svært uforutsigbare sykluser på alt fra 35-47 dager. I desember 2022 fikk jeg bekreftet mistankene mine, og boe diagnostisert med PCOS. Masse egg, men de er små og som perler på ei snor. Altså dårlige forutsetninger for at et egg av god kvalitet skal få slippe igjennom. Jeg opplevde det som urettferdig. Jeg var 24, spiste næringsrik mat og var aktiv, normalvektig. Det hjelper ikke når ikke eggstokkene spiller på lag. Vi ønsket å forsøke å bli gravide uten medisiner i noen måneder til.
Tiden gikk, jeg så bestevenninne, kollegaer og andre venninner bli gravide, og vi satt der uten så mye som en positiv test. Men, i mai fikk vi vår første positve test! Det så virkelig bra ut, testene steg godt. Vi var overlykkelige. Vi fortalte det til mødrene våre og nære venner. Så tok jeg to hcg målinger som ga dårlige indikasjoner på vekst. Vi ble knust, men forsøkte å holde motet oppe for jeg blødde jo ikke enda, og jordmor sa at det viktigste var at hcg viste økning ikke nødvendigvis dobling. På bursdagen min, 6+1, fikk jeg ekstreme kramper nedentil og begynte å blø. Det endte i SA. Opplevde dårlig oppfølging, men siden vi skulle på ferie til utlandet ønsket jeg å sjekke på ultralyd at det faktisk var SA og at alt var ute. Fikk kranglet meg til ultralyd på sykehuset. Ikke en eneste helsepersonell spurte hvordan det gikk, selvom de alle så at det var bursdagen min da jeg måtte lese opp fødselsdato. Det var nemlig normalt med SA, 1 av 3… opplevde derfor at det ikke var innenfor å kjenne på så sterke følelser som jeg gjorde. Ultralyd viste at jeg hadde riktig, alt var ute.
I slutten av juli fikk jeg mensen igjen, og vi begynte å prøve da med hjelp av letrozol siden vi hadde prøvd i over ett år å bli gravide.
De første syklusene med letrozol ga ikke så mye utslag, kroppen reagerte ikke godt nok på enkel dose letrozol og syklusene var fortsatt for lange. Trappet så opp til dobbel dose letrozol. Samtidig byttet jeg jobb, og i den nye jobben kom tre kollegaer i løpet av en månedstid og fortalte at de var gravide. Det var tungt. Jeg var mye sykmeldt på grunn av hvor tøft dette var. Gyn synes jeg ble mye dårlig rundt menstruasjon, og som del av utredning ønsket hun å sjekke ut om jeg har endometriose. Gjennomgikk derfor en lapraskopi i desember. Var mye dårligere etterpå enn jeg hadde trodd, og ble sykmeldt i to uker. Heldigvis (!!) har jeg ikke tegn til endometriose, letter over det. De fikk skyldt gjennom eggledere, og væsken gyn observerte rundt eggstokk før operasjon var borte etterpå. De sier det skal øke sjansene å skylle egglederne, så jeg håper det stemmer.
Termin nærmer seg nå. Jeg skulle ha født 10. februar, men sånn ble det ikke. Enda sitter jeg her uten en positiv test, til tross for enkel, dobbel og trippel dose letrozol sammen med ovitrelle.
I desember avtalte vi at nå søker vi til St Olavs for IVF, vi har siste måneden gjennomgått all utredning hos gynekolog slik at det er klart for å kunne start opp med IVF når vi først kommer til St Olavs. Håpet er at det går før vi kommer så langt.
Denne syklusen har jeg virkelig troen. Vi har bestemt oss for at PP19 skal vi terminspiren sitte. Jeg har gått på trippel dose letrozol, samt 4 x Myo D-chiro inositol om dagen, folsyre og multivitamin. Ultralyd dag CD12 viste 2 fine follikler som vokste ganske likt (13-14 mm), de var ikke klare for å sette ovitrelle. CD15 hadde de begge vokst til ca 20 mm og slimhinnen var nå perfekt. Første syklus der jeg har to follikler som er ledende. Gyn har troen, og vi har troen. Jeg er nå på CD20, 3-4 dpo, 5 dager etter ovitrelle. Vi venter i spenning, kanskje dette er måneden det går og jeg sitter der med positiv test like før termin egentlig skulle ha vært.
Tenk om….
Last edited:
