Veien til baby nr. 2 (med pcos). Gravid ❤️
- Trådstarter Stinemor93
- Opprettet
-
- Tags
- Ingen
Masse lykke til 
10 dager postpartum
På tide med en oppdatering rundt fødsel her kanskje?
tiden går så fort og fokus på lillegutt at jeg ikke har hatt mulighet å legge ut noe. Men skrev ned i notatene på tlf dagen han ble født hvordan det gikk så tenker å bare kopiere den inn.
Så her kommer det altså:
Søndag 25/06, 40+4 : termin i går. Foreløpig ingen endring. Vært på fødestua finnsnes i kveld for modningsakupunktur, og forsøk stripping. Var ikke mer enn 1 cm åpning, så jm fikk kun inn én finger. Tøyde det hun klarte med det utgangspunktet. Hun sa det var mykt og ikke så bakoverbøyd. Ikke vondt, men kjente litt press og litt ubehag. Kjenner ingenting nytt enda.
Mandag 26/06, 40+5 : vært en rolig og fin natt. På morgenen (rundt kl 8) våkner jeg av helt lette rier (?). Magen strammes som ved kynner, men kjenner en liten smerte i tillegg. De er veldig overkommelig og varer veldig kort. Modningrier eller maserier? Blir spennende å se ettersom dagen går
Timet rundt kl 9: da kommer de ca hvert 10 minutt og varer i 20-30 sekund.
Ordentlig magetømming, litt løs.
Kl 13: tar kontakt med UNN, som sier vi er hjertlig velkommen så lenge riene øker i intensitet. riene roer seg noe etter dette.
Kl 16: tar seg opp igjen, hyppigere nå. Kommer hvert 5. minutt. Fortsatt overkommelig å lar seg puste igjennom. Vi bestemmer oss for å kjøre. Ny magetømming rett før vi kjører.
Ankommer UNN, og blir undersøkt med CTG og vaginalt. Jevne rier, men ikke mer åpning enn 2-3 cm. Blir sendt på hotellet for å fortsette utviklinga der. Allerede på veien opp dit tar det seg opp og iløpet av et par tima så er de såpass uoverkommelig og nær hverandre at vi må ned på avdelinga igjen. Ny undersøkelse rundt kl 22:15. Blitt 3-4 cm nå, så får tildelt fødestue. Vaktskifte, og jordmor Siri kommer på. Hun kommer inn litt etter 22:30.
Forsøker lystgass, som virker tåelig greit. Syns ikke den rekker å ta toppene for de kommer så raskt etter at rien begynner å bygge seg opp, men gir meg noe å fokusere på iallefall. Riene er såpass intense nå at jeg ønsker epidural. Ny undersøkelse viser 5 cm nå, og epidural bestilles. Anestesi litt opptatt så tar litt tid før han kommer.
Riene tar seg enda mer opp og er ganske jævlige nå. Forsøker å få de ned med lystgass, men smertene i bekkenet er så intense at jeg ikke vet hvordan jeg skal holde beina for å minimere. Ingenting funker.
Tirsdag 27/06, 40+6 : Det tar en time før epiduralfyren dukker opp, klokka er nå ca 00:30. riene endrer seg og jeg får trykketrang. Ny undersøkelse viser 9 cm. Jordmor ber meg følge kroppen. Vi blir enige om at en epidural er for sent nå, hadde ikke klart å sitte i ro uansett. Vannet går og er misfarga. Lege tilkalles for sikkerhetsskyld. Ny undersøkelse viser full åpning og jeg kan begynne å trykke for alvor. Kroppen er helt med på den, og etter de vonde riene er dette bare barnemat. Intens god trykking en liten stund og hodet står i åpningen. Følger instruks fra jordmor og så kommer hodet sakte ut. Kjenner at det kommer, og åpner øynene for å se at resten av baby også kommer under siste rest av rien. Kl 01:03 blir lillegutt født. Han får komme på brystet og skriker litt. Ellers veldig rolig og fin. Får farge raskt. Jordmor sier at det grenser til styrtfødsel, spesielt for en førstegangs. 2,5-3 tima med aktiv fødsel før gutten er ute. Morkake kommer som normalt og ser fin ut. Får noen pyntesting for helt overfladiske grad 1 revninger. Pappa klipper navlesnor. Får 3,5 time med baby på fødestua, før han veies og måles
51 cm
3510 g
36 cm hode
Kort oppsummert er det noe av det vondeste og mest intense jeg har vært med på. Ting skjedde veldig raskt! Men hadde lett gjennomgått det igjen når premien i andre enden er verdens fineste gutt
Nå i ettertid har vi plagdes litt med amming og rett sugetaket hos lille. Han elsker å ha fingrene i veien når puppen skal inn, og er ikke særlig god å gape høyt nok. Men vi øver oss, og det går bedre selv om jeg gjerne må korrigere taket hans både 2 og 3 ganger før det blir bra. Han pleier også å løsne taket etter en stund, slik at brystvorten havner lengre ut i munnen igjen. Og det kjennes. Har vært veldig ømme/såre brystvorter som sakte begynner å bli bedre. Virker å ha godt med melk da han hadde tatt igjen fødselsvekta (3600 g) i går, da han var 9 dager.
Nå bare koser vi oss i nyfødtbobla, selv om den også er krevende på sitt vis. Foreløpig er lillegutt veldig snill og gråter lite. Vi har hatt noen netter med mer våking, men de fleste er veldig fine med bare 2-3-4 amminger og resten sovende. Venter i spenning på kveldsuro og «tyngre tider», da jeg regner med de kommer etterhvert.
På tide med en oppdatering rundt fødsel her kanskje?
tiden går så fort og fokus på lillegutt at jeg ikke har hatt mulighet å legge ut noe. Men skrev ned i notatene på tlf dagen han ble født hvordan det gikk så tenker å bare kopiere den inn.Så her kommer det altså:
Søndag 25/06, 40+4 : termin i går. Foreløpig ingen endring. Vært på fødestua finnsnes i kveld for modningsakupunktur, og forsøk stripping. Var ikke mer enn 1 cm åpning, så jm fikk kun inn én finger. Tøyde det hun klarte med det utgangspunktet. Hun sa det var mykt og ikke så bakoverbøyd. Ikke vondt, men kjente litt press og litt ubehag. Kjenner ingenting nytt enda.
Mandag 26/06, 40+5 : vært en rolig og fin natt. På morgenen (rundt kl 8) våkner jeg av helt lette rier (?). Magen strammes som ved kynner, men kjenner en liten smerte i tillegg. De er veldig overkommelig og varer veldig kort. Modningrier eller maserier? Blir spennende å se ettersom dagen går
Timet rundt kl 9: da kommer de ca hvert 10 minutt og varer i 20-30 sekund.
Ordentlig magetømming, litt løs.
Kl 13: tar kontakt med UNN, som sier vi er hjertlig velkommen så lenge riene øker i intensitet. riene roer seg noe etter dette.
Kl 16: tar seg opp igjen, hyppigere nå. Kommer hvert 5. minutt. Fortsatt overkommelig å lar seg puste igjennom. Vi bestemmer oss for å kjøre. Ny magetømming rett før vi kjører.
Ankommer UNN, og blir undersøkt med CTG og vaginalt. Jevne rier, men ikke mer åpning enn 2-3 cm. Blir sendt på hotellet for å fortsette utviklinga der. Allerede på veien opp dit tar det seg opp og iløpet av et par tima så er de såpass uoverkommelig og nær hverandre at vi må ned på avdelinga igjen. Ny undersøkelse rundt kl 22:15. Blitt 3-4 cm nå, så får tildelt fødestue. Vaktskifte, og jordmor Siri kommer på. Hun kommer inn litt etter 22:30.
Forsøker lystgass, som virker tåelig greit. Syns ikke den rekker å ta toppene for de kommer så raskt etter at rien begynner å bygge seg opp, men gir meg noe å fokusere på iallefall. Riene er såpass intense nå at jeg ønsker epidural. Ny undersøkelse viser 5 cm nå, og epidural bestilles. Anestesi litt opptatt så tar litt tid før han kommer.
Riene tar seg enda mer opp og er ganske jævlige nå. Forsøker å få de ned med lystgass, men smertene i bekkenet er så intense at jeg ikke vet hvordan jeg skal holde beina for å minimere. Ingenting funker.
Tirsdag 27/06, 40+6 : Det tar en time før epiduralfyren dukker opp, klokka er nå ca 00:30. riene endrer seg og jeg får trykketrang. Ny undersøkelse viser 9 cm. Jordmor ber meg følge kroppen. Vi blir enige om at en epidural er for sent nå, hadde ikke klart å sitte i ro uansett. Vannet går og er misfarga. Lege tilkalles for sikkerhetsskyld. Ny undersøkelse viser full åpning og jeg kan begynne å trykke for alvor. Kroppen er helt med på den, og etter de vonde riene er dette bare barnemat. Intens god trykking en liten stund og hodet står i åpningen. Følger instruks fra jordmor og så kommer hodet sakte ut. Kjenner at det kommer, og åpner øynene for å se at resten av baby også kommer under siste rest av rien. Kl 01:03 blir lillegutt født. Han får komme på brystet og skriker litt. Ellers veldig rolig og fin. Får farge raskt. Jordmor sier at det grenser til styrtfødsel, spesielt for en førstegangs. 2,5-3 tima med aktiv fødsel før gutten er ute. Morkake kommer som normalt og ser fin ut. Får noen pyntesting for helt overfladiske grad 1 revninger. Pappa klipper navlesnor. Får 3,5 time med baby på fødestua, før han veies og måles
51 cm
3510 g
36 cm hode
Kort oppsummert er det noe av det vondeste og mest intense jeg har vært med på. Ting skjedde veldig raskt! Men hadde lett gjennomgått det igjen når premien i andre enden er verdens fineste gutt
Nå i ettertid har vi plagdes litt med amming og rett sugetaket hos lille. Han elsker å ha fingrene i veien når puppen skal inn, og er ikke særlig god å gape høyt nok. Men vi øver oss, og det går bedre selv om jeg gjerne må korrigere taket hans både 2 og 3 ganger før det blir bra. Han pleier også å løsne taket etter en stund, slik at brystvorten havner lengre ut i munnen igjen. Og det kjennes. Har vært veldig ømme/såre brystvorter som sakte begynner å bli bedre. Virker å ha godt med melk da han hadde tatt igjen fødselsvekta (3600 g) i går, da han var 9 dager.
Nå bare koser vi oss i nyfødtbobla, selv om den også er krevende på sitt vis. Foreløpig er lillegutt veldig snill og gråter lite. Vi har hatt noen netter med mer våking, men de fleste er veldig fine med bare 2-3-4 amminger og resten sovende. Venter i spenning på kveldsuro og «tyngre tider», da jeg regner med de kommer etterhvert.
mamat2prinsesser&4prinser
Forumet er livet
VIP
September 2012
Novemberlykke 2018
Oktoberbarna 2021♡
Novemberfnuggene 2023
✨️Julestjernene2023✨️
Gratulerer så mye med gutten
Kose dere masse med lille, og bare nyyyyt nyfødtboblen
Kose dere masse med lille, og bare nyyyyt nyfødtboblen
Gratulerer så mye 
Veien til første baby var ikke rett frem. En MA og mye syklustull på grunn av PCOS. Men til slutt, et år etter vi begynte å prøve, så satt det. Og nå har verdens fineste gutt "O" blitt over 1 år.
Vi har alltid sagt at vi skal ha flere barn, og mtp min alder (31 nå) så ønsker vi å få dem litt tett. Vet jo at det ikke blir lettere å bli gravid etter som tiden går.
Så nå er vi på en måte i gang, igjen. Jeg ammer enda, og ammingen har gjort slik at jeg ikke har hatt eggløsninger. Men da jeg begynte i jobb igjen ble det betraktelig mindre amming, og ca. da "O" var 1 år fikk jeg første menstrasjon.
Vi har ikke brukt prevansjon siden etter jul, for vi har tenkt at om det skulle skje noe så gjorde det ingenting. Men ingen graviditet uten eggløsning.
Syklus er langt fra stabil, men det har den jo aldri vært uansett. Om det er pcos eller den lille amminga vi fortsatt har som spiller inn mest vet jeg ikke. Kanskje begge.
Nå blir det helt slutt på ammingen siste helgen i august, for da skal jeg reise bort i 5 dager uten lillegutt. Da er han også godt over 1 år og begynt i barnehage. Og da har jeg lyst å spørre legen om oppstart med metformin igjen, da den hadde så veldig god effekt sist.
Så til denne PP'en:
Er i dag på cd 42.
Første mens klarte jeg å lokalisere en mulig eggløsning ved å følge med på sekret fra sjeden. Det var et par dager med bittelitt eggehvite aktig, men kjente bare mest at det føltes glatt. Var veldig usikker på om det ble eggløsning, men mensen ca 2 uker etterpå bekreftet dette. Blødde ganske bra i 6 dager, så den var sikkert grei å få unna vei. Normalt for meg er 3-4 dager mens.
Men tilbake til denne pp'en. Hadde noen dager med glatt og blankt (litt eggehvite) sekret rundt cd 30. Altså for 12 dager siden. I går spottet jeg litt og tenkte at mensen nok er i anmarsj igjen da. Men i dag er den ingen spor av den.
Jeg kjenner at motet øker litt. Hadde en festeblødning med min første graviditet (som dessverre ente i abort) så det er ikke utenkelig. Må vel få tatt en test for å se. Men samtidig tviler jeg på at det er det. Mulig kroppen prøvde på en eggløsning men ikke fikk til. Kan være en helt vanlig mellomblødning siden syklus er så lang. Kanskje mens kommer i løpet av dagen eller i morgen.
Har også hatt litt "mens-smerter" og murringer, som ikke er så lovende. Hadde ikke dette da jeg ble gravid sist, og har egentlig bare opplevd det de syklusene det ikke har blitt noe.
Men da er vi iallefall igang igjen. Og tenkte å skrive litt her for å ha noe å se tilbake på og følge med. Veldig fint for å få ut litt tanker som man ikke kan diskutere med de personene man har rundt seg. De fleste vet at vi ønsker flere barn, men jeg ønsker ikke å gå nærmere inn på sykluser og mens med dem, haha!
Vi har alltid sagt at vi skal ha flere barn, og mtp min alder (31 nå) så ønsker vi å få dem litt tett. Vet jo at det ikke blir lettere å bli gravid etter som tiden går.
Så nå er vi på en måte i gang, igjen. Jeg ammer enda, og ammingen har gjort slik at jeg ikke har hatt eggløsninger. Men da jeg begynte i jobb igjen ble det betraktelig mindre amming, og ca. da "O" var 1 år fikk jeg første menstrasjon.
Vi har ikke brukt prevansjon siden etter jul, for vi har tenkt at om det skulle skje noe så gjorde det ingenting. Men ingen graviditet uten eggløsning.
Syklus er langt fra stabil, men det har den jo aldri vært uansett. Om det er pcos eller den lille amminga vi fortsatt har som spiller inn mest vet jeg ikke. Kanskje begge.
Nå blir det helt slutt på ammingen siste helgen i august, for da skal jeg reise bort i 5 dager uten lillegutt. Da er han også godt over 1 år og begynt i barnehage. Og da har jeg lyst å spørre legen om oppstart med metformin igjen, da den hadde så veldig god effekt sist.
Så til denne PP'en:
Er i dag på cd 42.
Første mens klarte jeg å lokalisere en mulig eggløsning ved å følge med på sekret fra sjeden. Det var et par dager med bittelitt eggehvite aktig, men kjente bare mest at det føltes glatt. Var veldig usikker på om det ble eggløsning, men mensen ca 2 uker etterpå bekreftet dette. Blødde ganske bra i 6 dager, så den var sikkert grei å få unna vei. Normalt for meg er 3-4 dager mens.
Men tilbake til denne pp'en. Hadde noen dager med glatt og blankt (litt eggehvite) sekret rundt cd 30. Altså for 12 dager siden. I går spottet jeg litt og tenkte at mensen nok er i anmarsj igjen da. Men i dag er den ingen spor av den.
Jeg kjenner at motet øker litt. Hadde en festeblødning med min første graviditet (som dessverre ente i abort) så det er ikke utenkelig. Må vel få tatt en test for å se. Men samtidig tviler jeg på at det er det. Mulig kroppen prøvde på en eggløsning men ikke fikk til. Kan være en helt vanlig mellomblødning siden syklus er så lang. Kanskje mens kommer i løpet av dagen eller i morgen.
Har også hatt litt "mens-smerter" og murringer, som ikke er så lovende. Hadde ikke dette da jeg ble gravid sist, og har egentlig bare opplevd det de syklusene det ikke har blitt noe.
Men da er vi iallefall igang igjen. Og tenkte å skrive litt her for å ha noe å se tilbake på og følge med. Veldig fint for å få ut litt tanker som man ikke kan diskutere med de personene man har rundt seg. De fleste vet at vi ønsker flere barn, men jeg ønsker ikke å gå nærmere inn på sykluser og mens med dem, haha!
Måtte ta en test her i sted. Tenkte mest for å utelukke at blødningen ikke var noe mer. Trodde ikke egentlig at det var noe. Men så fikk jeg denne her da 
Så da er jeg vel gravid da! 3+5 etter eggløsningen å regne.
Gud så spennende! Er i sjokk!
Så da er jeg vel gravid da! 3+5 etter eggløsningen å regne.
Gud så spennende! Er i sjokk!
Gratulerer! Jeg skulle akkurat til å kommentere at vi med pcos blir lettere gravide når vi blir eldre
Jeg fikk også en liten overraskelse her i sommer, med positiv test, før vi hadde tenkt å starte å prøve!
Jeg fikk også en liten overraskelse her i sommer, med positiv test, før vi hadde tenkt å starte å prøve!
4+0
Får ikke helt til å la være å teste. Som om det ikke har gått helt opp for meg enda. Forventningene som at det ville ta tid å bli gravid igjen, også denne gangen, sitter dypt. Ser foreløpig bra ut da
Og jeg kjenner også på en liten redsel for å miste, igjen. Denne redselen er allikevel ikke like stor som sist, sikkert på grunn av at jeg allerede har et barn.
Jeg har også kjent på en litt rar følelse disse dagene. En følelse av at jeg tar noe bort fra min førstefødte. Hans trygge verden der det bare er oss 3 blir å forandre seg. Og jeg vet at den oppmerksomheten han får i dag ikke blir mulig når nye baby kommer. Pluss at jeg gruer for hvordan det blir når graviditetssymptomene kommer. Håper dette svangerskapet blir lettere enn det forrige. Slipper iallefall å slite med høyt stoffskifte denne gangen (bank i bordet, kjenner iallefall ikke noe til det nå).
Får ikke helt til å la være å teste. Som om det ikke har gått helt opp for meg enda. Forventningene som at det ville ta tid å bli gravid igjen, også denne gangen, sitter dypt. Ser foreløpig bra ut da
Jeg har også kjent på en litt rar følelse disse dagene. En følelse av at jeg tar noe bort fra min førstefødte. Hans trygge verden der det bare er oss 3 blir å forandre seg. Og jeg vet at den oppmerksomheten han får i dag ikke blir mulig når nye baby kommer. Pluss at jeg gruer for hvordan det blir når graviditetssymptomene kommer. Håper dette svangerskapet blir lettere enn det forrige. Slipper iallefall å slite med høyt stoffskifte denne gangen (bank i bordet, kjenner iallefall ikke noe til det nå).
4+4
Streken blir definitivt sterkere. Denne har tørka litt, men man ser det jo godt allikevel. Er så glad for å ha en liten mageboer nå, og håper den klamrer seg fast og vokser som den skal. Nå som det værste sjokket, av å være gravid igjen allerede, har lagt seg litt, så gleder jeg meg over situasjonen. Men det er enda mange uker igjen før vi er over spontanabort-faren. Uke 7-8 har jeg lest at faren synker betraktelig, også er det den berømte 12-ukers grensa da
Streken blir definitivt sterkere. Denne har tørka litt, men man ser det jo godt allikevel. Er så glad for å ha en liten mageboer nå, og håper den klamrer seg fast og vokser som den skal. Nå som det værste sjokket, av å være gravid igjen allerede, har lagt seg litt, så gleder jeg meg over situasjonen. Men det er enda mange uker igjen før vi er over spontanabort-faren. Uke 7-8 har jeg lest at faren synker betraktelig, også er det den berømte 12-ukers grensa da
4+5
En liten blødning i dag under toalettbesøk. Litt rosa på papiret bare. Det hadde jeg visst forrige gang også i uke 4. Greit å ha noe å se tilbake på, men tankene går jo til værst tenkelige uansett. Krysser fingrene
En liten blødning i dag under toalettbesøk. Litt rosa på papiret bare. Det hadde jeg visst forrige gang også i uke 4. Greit å ha noe å se tilbake på, men tankene går jo til værst tenkelige uansett. Krysser fingrene
4+6
Testene begynner å bli ganske sterke nå, men under toalettbesøk (tmi men magetømming) så kom det mer blod i dag. Ikke bare rosa, men en liten frisk blødning. Og selv om jeg vet at det kan være normalt så begynner jeg å lure på om jeg kanskje mister nå.
Testene begynner å bli ganske sterke nå, men under toalettbesøk (tmi men magetømming) så kom det mer blod i dag. Ikke bare rosa, men en liten frisk blødning. Og selv om jeg vet at det kan være normalt så begynner jeg å lure på om jeg kanskje mister nå.
5+0
Ikke hatt mer blødning siden i går, men lyslysrosa (ferskenfarge) på utflod i dag. Testene blir fortsatt sterkere, så foreløpig føler jeg at ting enda er bra. 3+ på digital nå nettopp, og det hadde jeg 5+0 med lillegutt også
Ikke hatt mer blødning siden i går, men lyslysrosa (ferskenfarge) på utflod i dag. Testene blir fortsatt sterkere, så foreløpig føler jeg at ting enda er bra. 3+ på digital nå nettopp, og det hadde jeg 5+0 med lillegutt også
5+3
Jeg veksler stadig mellom å tenke at dette går bra, til å være sikker på at jeg blir å oppdage masse blødning neste gang jeg er på toalettet. Heldigvis fortsatt ikke vært mer blod. Har en del murring i livmoren, og det kan jeg ikke huske at jeg hadde sist. Men helt normalt når man er gravid også.
Foreløpig er det eneste symptomet mitt (utenom murringene) at jeg er helt sinnsykt trøtt hele tiden. Det vet jeg at jeg ikke hadde sist, men hadde jo heller ikke en 1åring. Har litt dårligsamvittighet overfor ham, med at pappan må ta litt mer ansvar enn før. Og han er en skikkelig mammagutt. Forsøker å gjøre alt jeg kan da, for han er jo hjertevennen min
Krysser fingrene videre for at den nye mageboeren klamrer seg fast og vokser godt inni der
Jeg veksler stadig mellom å tenke at dette går bra, til å være sikker på at jeg blir å oppdage masse blødning neste gang jeg er på toalettet. Heldigvis fortsatt ikke vært mer blod. Har en del murring i livmoren, og det kan jeg ikke huske at jeg hadde sist. Men helt normalt når man er gravid også.
Foreløpig er det eneste symptomet mitt (utenom murringene) at jeg er helt sinnsykt trøtt hele tiden. Det vet jeg at jeg ikke hadde sist, men hadde jo heller ikke en 1åring. Har litt dårligsamvittighet overfor ham, med at pappan må ta litt mer ansvar enn før. Og han er en skikkelig mammagutt. Forsøker å gjøre alt jeg kan da, for han er jo hjertevennen min
Krysser fingrene videre for at den nye mageboeren klamrer seg fast og vokser godt inni der
5+4
Første dag med kvalme. Litt artig at det er så likt som sist, da var første dagen 5+5. Ingen oppkast heldigvis, men vet jo nå at det var multivitamin tablettene som trigga det forrige gang. Nytt denne gangen er at jeg fryser mye, som visst er et symptom. Jeg har vært varm helt siden jeg ble gravid for snart 2 år siden, så det føles litt rart.
Første dag med kvalme. Litt artig at det er så likt som sist, da var første dagen 5+5. Ingen oppkast heldigvis, men vet jo nå at det var multivitamin tablettene som trigga det forrige gang. Nytt denne gangen er at jeg fryser mye, som visst er et symptom. Jeg har vært varm helt siden jeg ble gravid for snart 2 år siden, så det føles litt rart.