Veien til baby nr. 2 (med pcos). Gravid ❤️

[Stinemor93]

7+6
8 uker i morgen, tenk det. Hatt første kontroll hos lege og fått tatt blodprøver. Ingen svar enda, men regner med det meste er i orden egentlig. Jeg fikk kvalmsestillende da, og har brukt den over helga. Den har hatt kjempe effekt. I dag har jeg ikke vært kvalm i det hele tatt, og føler meg generelt ganske grei. Nesten litt for bra? Det er vanskelig å tro at formen kan være bra OG at alt er iorden inni der.
Men når jeg leser tilbake til forrige graviditet så var det faktisk noen dager rundt uke 8 jeg nesten ikke var kvalm. Da var jeg dårlig av stoffskiftet, og det er jeg jo ikke denne gangen. Får bare håpe at alt er bra, også får vi iallefall klart svar den 2. oktober. For da har vi fått time til TOUL. De regner jo fra 1. dag av siste mens, men jeg vet at eggløsning ikke var før cd 30. Vil være i uke 11 ca da. Spent på hva vi får se. Sist var vi i uke 13, og så lillegutt veldig tydelig. Krysser virkelig alle fingre og tær for at alt er bra

 

[Stinemor93]

8+4
I kveld sliter jeg med litt vanskelige følelser og tanker. Av en eller annen grunn føler jeg på meg at dette svangerskapet ikke kommer til å ende med baby. Jeg er livredd for å komme til ultralyd i uke 11 og oppdage at lille ikke lever lengre, og værst av alt: jeg forventer det.
Det er egentlig ikke skjedd noe som skulle tilsi at det er tilfelle. Jeg har ingen blødninger, slik som sist jeg hadde MA. Graviditetssymptomene er til stede, selv om de varierer fra dag til dag. Kvalmestillende funker over all forventning, så er nesten ikke kvalm lengre. Bare av og til hvis jeg venter for lenge med å spise. Jeg er mye trøtt for tiden, og en del utmattet. Har mye mindre kapasitet enn tidligere. Er også mye mer "hormonell" i humøret, gråter lett.
Men tross dette så er det bare noe i meg som sier at det blir å gå galt. Det klaffet jo så veldig kjapt denne gangen, hvorfor skulle jeg være så heldig nå, når det tok oss ett helt år før O ble unnfanget. Og med han var formen mye værre enn denne gangen. Moren min har alltid sagt: "jo værre formen er, jo bedre sitter det". Jeg vet jo at dette ikke stemmer, folk går gjennom graviditeter frisk som en fisk, mens andre er søkkdårlige og mister allikevel. Også sitter jeg her da, med mine tanker og tårer i øynene, og kan ikke gjøre no fra eller til uansett. Får håpe at humøret og tankene er bedre i morgen, så skal jeg snart gå å legge meg sammen med sønnen min, som er her hos meg, og som er lyspunktet i det hele

 

[Alma<3]

8+4
I kveld sliter jeg med litt vanskelige følelser og tanker. Av en eller annen grunn føler jeg på meg at dette svangerskapet ikke kommer til å ende med baby. Jeg er livredd for å komme til ultralyd i uke 11 og oppdage at lille ikke lever lengre, og værst av alt: jeg forventer det.
Det er egentlig ikke skjedd noe som skulle tilsi at det er tilfelle. Jeg har ingen blødninger, slik som sist jeg hadde MA. Graviditetssymptomene er til stede, selv om de varierer fra dag til dag. Kvalmestillende funker over all forventning, så er nesten ikke kvalm lengre. Bare av og til hvis jeg venter for lenge med å spise. Jeg er mye trøtt for tiden, og en del utmattet. Har mye mindre kapasitet enn tidligere. Er også mye mer "hormonell" i humøret, gråter lett.
Men tross dette så er det bare noe i meg som sier at det blir å gå galt. Det klaffet jo så veldig kjapt denne gangen, hvorfor skulle jeg være så heldig nå, når det tok oss ett helt år før O ble unnfanget. Og med han var formen mye værre enn denne gangen. Moren min har alltid sagt: "jo værre formen er, jo bedre sitter det". Jeg vet jo at dette ikke stemmer, folk går gjennom graviditeter frisk som en fisk, mens andre er søkkdårlige og mister allikevel. Også sitter jeg her da, med mine tanker og tårer i øynene, og kan ikke gjøre no fra eller til uansett. Får håpe at humøret og tankene er bedre i morgen, så skal jeg snart gå å legge meg sammen med sønnen min, som er her hos meg, og som er lyspunktet i det hele

Huff, husker jeg også hadde det sånn i starten av dette svangerskapet. Tror det er kroppens måte å beskytte seg på kanskje? Etter man har opplevd noe sånt fra før så er det bedre å stålsette seg lissom..? I tillegg til alle hormonene som flyr nå og som gjør at man føler både det ene og det andre mye sterkere enn vanlig... Håper og tror det skal gå fint denne gangen, og at du i dag føler deg litt bedre å kose med den lille som allerede er her er den beste medisinen

 

[Stinemor93]

11+1

Var på tidlig ultralyd i går. Følelsen har vært så dårlig siste ukene. Jeg var nesten helt sikker på at det kom til å bli oppdaget en ny MA. Men så tok jeg heldigvis feil! Der lå det en liten mageskatt med bankende hjerte og fine bevegselser. Jordmor var veldig fornøyd med funnene, og fant ingenting unormalt eller avvikende. Jeg ble satt tilbake 2 uker ut fra mensterming, med den visste jeg var feil. Ut fra egen beregning ble jeg bare satt 1 dag tilbake, så det vil jeg si er ganske innafor
Jordmor mente det kanskje kan være en til gutt, men var langt fra sikker og ba oss ikke legge for mye fokus på det. Blir spennende å se på neste ultralyd 21. november, om kjønn. Jeg er glad uansett, og har masse kjærlighet å gi. Nå føler jeg endelig at jeg kan nyte graviditeten og sannsynligheten for at noe går galt nå er jo veldig liten.

Er fortsatt 100% sykemeldt, og trenger det. Er så ekstremt trøtt, og blir så raskt supersliten og utmattet. Legen har igjen funnet avvik på stoffskiftet, så graviditet er en trigger. Men blir henvist endokrinolog, så får vi ta det derfra

 

[Stinemor93]

15+6

I dag var vi på en ekstra ultralyd. Storebror ble født med hull på hjertet, og derfor vil de følge litt ekstra med.
Heldigvis så alt veldig fint ut, og det ble ikke funnet noen avvik. De ønsker allikevel at vi skal på enda en kontroll rundt uke 20, da det er litt lettere å se hjertet ordentlig da.

Vi hadde håper på å få vite kjønn i dag, men det skulle vise seg å være vanskelig. Legen klarte ikke å finne ut av hverken det ene eller det andre. Ingen tydelige jente eller guttedeler, så vi må bare smøre oss med tålmodighet 2 uker til, til OUL. Er ganske innstilt på at dette blir en gutt til, men samtidig er ønsket om en jente der, da vi har en gutt fra før. Håpet økte kanskje litt etter i dag, men tror allikevel at det er en gutt i magen Lillebror eller lillesøster, spiller jo egentlig ikke noen rolle da. Er bare glad den vokser og ingenting der ut til å være galt, heldigvis!

 

[Milla_mor]

15+6

I dag var vi på en ekstra ultralyd. Storebror ble født med hull på hjertet, og derfor vil de følge litt ekstra med.
Heldigvis så alt veldig fint ut, og det ble ikke funnet noen avvik. De ønsker allikevel at vi skal på enda en kontroll rundt uke 20, da det er litt lettere å se hjertet ordentlig da.

Vi hadde håper på å få vite kjønn i dag, men det skulle vise seg å være vanskelig. Legen klarte ikke å finne ut av hverken det ene eller det andre. Ingen tydelige jente eller guttedeler, så vi må bare smøre oss med tålmodighet 2 uker til, til OUL. Er ganske innstilt på at dette blir en gutt til, men samtidig er ønsket om en jente der, da vi har en gutt fra før. Håpet økte kanskje litt etter i dag, men tror allikevel at det er en gutt i magen Lillebror eller lillesøster, spiller jo egentlig ikke noen rolle da. Er bare glad den vokser og ingenting der ut til å være galt, heldigvis!
Vis vedlegget 447514

Gratulerer med den lille i magen Fikk du flere bilder fra UL? Kanskje man kan gjette kjønn ved å se på nub’en? noen ganger syns det ganske godt hvilket kjønn det er hvis man kan se den

 

[Stinemor93]

Gratulerer med den lille i magen Fikk du flere bilder fra UL? Kanskje man kan gjette kjønn ved å se på nub’en? noen ganger syns det ganske godt hvilket kjønn det er hvis man kan se den

Takk dessverre fikk vi bare med bilder av hodedelen denne gangen. Men hun viste oss bildene som viste hvorfor hun ikke kunne si noe om kjønn denne gangen. Men er vel ikke nub lenger ved 16 uker? Hun fant iallefall ingen tisselur, men kom ikke til for å se etter jentedeler heller. Bare 2 uker til ordinær ultralyd da, så da får vi sikkert vite

 

[Stinemor93]

18+2 (18+3?)
Jeg blir litt forvirra over disse dagene. Når jeg legger inn termindato i appen (Nørs) så står det 18+3. Hos OUL i går stod det 18+2 på maskinen. Men hos tidlig ultralyd der termin ble satt var jeg 11+0, og det var på en onsdag, så ifølge den skulle jeg bare vært 18+1 i går, og 18+2 i dag. Så jeg vet ikke lengre jeg, hva som egentlig stemmer?

Uansett! Vi var på ordinær ultralyd i går! Alt stod fremdeles bra til med mageboeren. Alle mål var kjempefine og følger kurven sin som normalt. Og endelig fikk vi vite hva som befinner seg inni der; nemlig en lillesøster
Det er mange følelser på en gang. Først en stor glede, da vi gjerne ønsket oss en jente siden vi har en sønn fra før. Og det er mye gutter i familien. Og så en spenning da vi går mot noe nytt. Men på en måte også en liten sorg, for jeg var så innstilt på at vi kom til å få en liten gutt til. Magefølelsen har sagt det en stund, og selv om det har vært veldig tidlig og vi ikke har visst hvilket kjønn det var, så har jeg vel begynt å se for meg den nye hverdagen med lillebror. Og jeg føler litt på at jeg "mistet" det. Men mest av alt er jeg bare superglad for at alt ser ut til å være iorden med lillemor inni der.
Vi fikk tatt alle mål, og etter litt om og men, fikk vi også tydelig frem at det var jente. Men ikke snakk om at hun ville la seg ta mange bilder av Lå vendt mot ryggen min, med beina ned og hodet opp, og nektet å snu seg. Og ikke nok med det, hun gjemte hodet godt mot ryggen så vi bare fikk ett eneste profilbilde av henne denne gangen. Skal på to ultralyder til i uke 20 og 28, så får flere sjanser til å se henne da

Og legger til her, mest som en tanke til meg selv bare. Jeg trodde jeg ville føle meg ferdig med familieforøkelse når det ble en gutt og en jente. Men av en eller annen grunn (som riktig nok kan endre seg når hun kommer og vokser litt til) så blir jeg mer og mer innstilt på å prøve på en nr 3 om noen år. Det er iallefall følelsen jeg sitter med nå. Så får vi se da, om den forandrer seg, hehe!