Veien mot (IVF) drømmen... Vi venter på lillesøster i juni 2024 <3

Helt herlig:love7 blir like glad hver gang jeg leser her inne nå! Fine magen:)
Livet føles litt for uvirkelig om dagen, og jeg kan liksom ikke tro at DETTE er MIN mage!
Og den sprellende, fine babyen på skjermen på onsdag er MIN.
Veldig merkelig, på en utrolig god måte :happy093
 
Livet føles litt for uvirkelig om dagen, og jeg kan liksom ikke tro at DETTE er MIN mage!
Og den sprellende, fine babyen på skjermen på onsdag er MIN.
Veldig merkelig, på en utrolig god måte :happy093

Kjenner til den følelsen:Heartred kos deg og nyt hvert sekund:happy::Heartred
 
Kjenner til den følelsen:Heartred kos deg og nyt hvert sekund:happy::Heartred
Etter 13 år, så er den MIN! For en følelse :Heartbigred

Men håper h*n snart gir fra seg ordentlige livstegn igjen. Har vært stille ett par dager igjen.
Men er veldig på og av. Så ikke veldig bekymra, er veldig tidlig enda.
 
Ikke kjent liv siden onsdag så gleda meg til å kjenne noe igjen.
Sitter og ser på Mesternes mester, og stryker meg selv på magen. Gir meg og bare sitter i sofaen.
Så kjenner jeg ett solid dunk, etterfulgt av ett mindre ett med en gang.
Jeg skvetter skikkelig og samboer lurer på hva som skjedde :D
 
16+0!
Hvor ble egentlig de siste fire ukene av?
Det gikk ganske tregt til uke 12, men de siste har gått veldig fort.
 
Gratulerer med 16 uker
 
Gratulerer med 16 uker! :Heartred
Husker selv hvor treigt tia gikk før 12 uker, men plutselig fløy tiden litt av gårde :)
 
Gratulerer med 16 uker! :Heartred
Husker selv hvor treigt tia gikk før 12 uker, men plutselig fløy tiden litt av gårde :)
Tusen takk! De siste fire ukene har gått så fort de! Og nå er det vår og da går den sikkert bare enda mer fortere.
Plutselig er det sommer alt. Veldig mye som må i mål før den tida, så håper ikke at tida går altfor fort.
 
16+1...
Inne i en periode der jeg føler meg tjukk og rar.
Men tenker at inni der ligger lille Lykkeliten, vårt egne, lille mirakel :Heartbigred

Så selv om magen både er overvektig og tjukk.
Så er det baby der. Så det er jo en baby mage...
Ikke sant :angelic:
 

Vedlegg

  • _20200304_114434~2.JPG
    _20200304_114434~2.JPG
    23,7 KB · Visninger: 119
Litt forandring på ett år.

Jeg har fått hofter og rumpe.
Det har jeg aldri hatt før. Så veldig uvant.
Men egentlig helt greit. For det er litt mer feminint enn når skuldra er bredest kanskje. Og hoftene ikke synes...
 

Vedlegg

  • _20200304_123954~2.JPG
    _20200304_123954~2.JPG
    48 KB · Visninger: 127
16+2...
Jeg er tilbake til ungdomsstida.
Håret tover seg, er fett og merkelig. Men for en fylde og volum :hilarious: :rolleyes:
Så jeg ser veldig merkelig ut på håret om dagen, den nyvaska følelsen går ut etter noen timer, før det ser rart ut igjen.

Men det er ikke det verste. Plutselig så er jeg ganske sårbar og kjenner ikke helt meg selv.
Akkurat som det var å være i puberteten. Det skal ikke så mye til før det kjennes ut som om verden er dum.
Og plutselig så innbiller hodet mitt seg at ikke så mange gleder seg og er heller litt mer "hvordan skal dette gå..." humør i det siste.
Det tuller med hodet mitt. Men det føles veldig rart ut, og jeg skjønner jo at det er litt hodet mitt som tenker sånn og at tankene nok ikke er sanne. Men hvordan skal jeg få vekk de slitsomme tankene.

Også er energien kommet tilbake. Og jeg aner ikke helt hvordan bruke den opp. Jeg svømmer to ganger i uka nå.
For at kroppen skal fungere og ikke bli vond og ekkel. I morgen skal jeg svømme igjen. I går gikk jeg tur i en halvtime langs veien.
Det var godt, og litt strekking med treningsball etterpå. Men kjenner at jeg er ensom om dagen. For samboer jobber mye nå, og har tidsfrister som må holdes. Så jeg sitter mye alene.

I dag har jeg ingen planer, utenom å koke fårikål. Kanskje få gått meg en tur igjen. Ellers er planene få.
 
16+2...
Jeg er tilbake til ungdomsstida.
Håret tover seg, er fett og merkelig. Men for en fylde og volum :hilarious: :rolleyes:
Så jeg ser veldig merkelig ut på håret om dagen, den nyvaska følelsen går ut etter noen timer, før det ser rart ut igjen.

Men det er ikke det verste. Plutselig så er jeg ganske sårbar og kjenner ikke helt meg selv.
Akkurat som det var å være i puberteten. Det skal ikke så mye til før det kjennes ut som om verden er dum.
Og plutselig så innbiller hodet mitt seg at ikke så mange gleder seg og er heller litt mer "hvordan skal dette gå..." humør i det siste.
Det tuller med hodet mitt. Men det føles veldig rart ut, og jeg skjønner jo at det er litt hodet mitt som tenker sånn og at tankene nok ikke er sanne. Men hvordan skal jeg få vekk de slitsomme tankene.

Også er energien kommet tilbake. Og jeg aner ikke helt hvordan bruke den opp. Jeg svømmer to ganger i uka nå.
For at kroppen skal fungere og ikke bli vond og ekkel. I morgen skal jeg svømme igjen. I går gikk jeg tur i en halvtime langs veien.
Det var godt, og litt strekking med treningsball etterpå. Men kjenner at jeg er ensom om dagen. For samboer jobber mye nå, og har tidsfrister som må holdes. Så jeg sitter mye alene.

I dag har jeg ingen planer, utenom å koke fårikål. Kanskje få gått meg en tur igjen. Ellers er planene få.

Er så merkelig når man er gravid, man har liksom ikke styring på humør, tanker eller følelser av og til, føler seg litt ute av sin egen kropp:nailbiting: men så godt at energien er tilbake, det gjør godt for kropp og sjel:) kos deg på svømming! Håper de vonde tankene blir borte i bassenget:)
 
Er så merkelig når man er gravid, man har liksom ikke styring på humør, tanker eller følelser av og til, føler seg litt ute av sin egen kropp:nailbiting: men så godt at energien er tilbake, det gjør godt for kropp og sjel:) kos deg på svømming! Håper de vonde tankene blir borte i bassenget:)
Gleder meg til å svømme i morgen, i dag er det så mye fellestreninger i terapibassenget, så torsdager holder jeg meg unna.
Men det skal bli godt igjen det.

Humøret veksler veldig, og det er jeg ikke vant til. Veldig lite vant til.
Men det er en del av det, så jeg er ikke overraska sånn egentlig :) Men det er nesten litt magisk å vite at det vokser en baby inne i meg. Gleder meg til jeg kjenner bevegelse hver dag og virkelig kjenner at det er liv.
 
Ikke kjent liv siden tirsdag. Kanskje bare så vidt.
Kjenner jeg er litt nervøs...

Men har mens smerter i dag. Så tror det strekkes godt i dag.

Håper bare at alt er bra.
 
16+5
En kort oppdatering. Det var mer enn voksesmerter.
Ringte legevakta i dag tidlig, da det fortsatt var vondt.
Inn på sykehuset med urinprøve, vente ganske lenge. Få time.
Joda, jeg har UVI... Antibiotika er påbegynt. Svømminga i morgen er avlyst.
Så får jeg få vekk dette her. Fikk også komme opp på føden, for å roe ned nervene.
Der var det en fin lyd, 150 slag i minuttet. Så lillebabyen har det fint.
Heldigvis :Heartpink
 
Kjedelig med UVI, men godt du blir tatt på alvor og at babyen har det fint
 
Back
Topp