27 fullgåtte uker
Vi jubler for hver uke vi kan få, sett situasjonen. Hver dag er en seier i seg selv, om vi så ender opp med fødsel i helgen eller i juni/juli. Helst det siste for mammahjertet. Håper innerst inne at hun i hvertfall bikker 30 uker og helst 1500gr, føles tryggere. Ikke helt gått inn på meg ennå, tross samtale med både lege og barnelege idag + fullt kaos når rier kom ei halvtimes tid i 19-tiden. Helsigvis vært stille siden.
Blir nok en del annerledes (ukes)oppdateringer her fremover. Termindatoen kan jo mest sannsynlig strykes, alle kontrollene fremover forblir usikre, vektoppgangen min er jo ikke akkurat direkte spennende og alt med leilighet + innkjøp er satt litt på vent kjenner jeg. Én ting om gangen.
Hun ble igår estimert til rett over en kilo, skjermen sa ca 1100gr, legen sa bare over en kilo. Og det er jo positivt. Hun legger vel på seg rundt 100 gram (?) i uken slik jeg skjønte fremover, så hver dag teller nå. Men godt hun scorer høyt på alle testene sine, det hjelper på. Urin er sendt til bakteridyrking, og trolig ligger det hos meg. Alt hos henne indikerer ikke annet - heldigvis! Heller en liten ei som vokser som hun skal.
Rart om magen ikke skal bli så mye større...
Kjenner det vanskeligste nå er usikkerheten. Skjer det i natt? Imorgen? 2 uker? 2 måneder? Ingen kan gi noen svar, de forbereder seg bare på det verste hver gang de er innom. Helsigvis på et trygt sted med mye kunnskap, likevel vondt å være her. Føler jeg nå mister mye av svangerskapet sett i at det enten blir innleggelse til hun kommer eller strengt sengeleie trolig om jeg får dra hjem lørdag/søndag. Uansett - det blir jo et videre svangerskap fylt av bekymringer og begrensinger. Håper like vel til det ytterste at hun holder seg inne, frisk og fin, i hvertfall ut måneden og helst til juli. Når juli kommer skal hun få fri vei ut, men ikke før.
Et virvar av tanker. Sliter også med restriksjonene mot å ta for mye på magen og kose. Vil jo bare trøste, for begges del.