Jeg er ikke enig med miss_30. Jeg var usikker på om det var liv jeg kjente fra uke 15-18, men når det ble tydeligere i uke 18 var det ingen tvil om at jeg hadde kjent det samme de tidligere ukene, bare svakere og sjeldnere. Jeg har morkaken foran og har kjent svakt liv fra uke 15 til 17, litt mer i uke 18 og svært tydelig fra uke 19. Første gang jeg kjente det utenpå var i slutten av uke 19. Dette er da svært indviduelt 
men uke 12-13 er kanskje litt tidlig ja.
men uke 12-13 er kanskje litt tidlig ja.
Grstulerer
Får nok uansett ikke svar på hva det er, men syns det er rart om det ikke er frøkna også. Men er jo såpass tidlig at man blir i tvilJeg er ikke enig med miss_30. Jeg var usikker på om det var liv jeg kjente fra uke 15-18, men når det ble tydeligere i uke 18 var det ingen tvil om at jeg hadde kjent det samme de tidligere ukene, bare svakere og sjeldnere. Jeg har morkaken foran og har kjent svakt liv fra uke 15 til 17, litt mer i uke 18 og svært tydelig fra uke 19. Første gang jeg kjente det utenpå var i slutten av uke 19. Dette er da svært indviduelt
Jo, jeg var veldig i tvil i første svangerskap på om det var liv jeg kjenteGrstulerer
Etterhvert ble det tydeligere, og da skjønte jeg at det var liv jeg hadde kjent.
Jeg var veldig i tvil, siden jeg kjente noe allerede i uke 15, men visste ikke om det var luftbobler som sprakk (gass) eller baby. Men i uke 16 kom det såpass ofte og hver dag at det umulig kunne være luft. Og det ble mer og mer klart for hver uke at det var baby. Så jeg var veldig usikker!
13 + 1
Åh, som jeg svever høyt ennå etter opplevelsen igår! Kroppen føles tusen kilo lettere, bekymringer jeg tidligere hadde har forsvunnet. Fortsatt bekymret, for all del, men ikke på samme måte. Nå er det mer normale bekymringer enn de overdøvende bekymringene man får i første trimester. Lykke!
Idag har jeg også karret meg til senteret for å ordne et par ting - og jammen ble det litt handling til lillejenta i magen også
Skal ikke gå helt amok, men litt er jo lov 
Åh, som jeg svever høyt ennå etter opplevelsen igår! Kroppen føles tusen kilo lettere, bekymringer jeg tidligere hadde har forsvunnet. Fortsatt bekymret, for all del, men ikke på samme måte. Nå er det mer normale bekymringer enn de overdøvende bekymringene man får i første trimester. Lykke!
Idag har jeg også karret meg til senteret for å ordne et par ting - og jammen ble det litt handling til lillejenta i magen også
Skal ikke gå helt amok, men litt er jo lov 
Så fint navn[emoji7][emoji7]
Eskimonika
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
VIP
Assistert-jentene
Himmelbarn
August 2018
Septemberhjertene 2018
Februarbarna 2020
Marsboere 2020
Ift å kjenne liv så er det fullt mulig ganske så tidlig.
Men som regel i starten er det som en fiskehale som slår eller luftbobler som sprekker.
Når du lytter med doppler kan du høre svosjing fra at hun flytter rundt på seg og du kan høre hvordan hjertelyden flytter seg rundt i magen.
Noen har også nervepunkter som gjør at de innvendig kan kjenne liv på de punktene. Å kjenne liv er ikke bare å sitte med hånden på utsiden og kjenne det dit...
Men som regel i starten er det som en fiskehale som slår eller luftbobler som sprekker.
Når du lytter med doppler kan du høre svosjing fra at hun flytter rundt på seg og du kan høre hvordan hjertelyden flytter seg rundt i magen.
Noen har også nervepunkter som gjør at de innvendig kan kjenne liv på de punktene. Å kjenne liv er ikke bare å sitte med hånden på utsiden og kjenne det dit...
Er jo på den måten jeg har følt det. Kan ikke holde lett på magen og kjenne noe nei, må holde/klemme nede ved trusekanten om jeg fysisk skal kjenne noe med hendene
Eskimonika
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
VIP
Assistert-jentene
Himmelbarn
August 2018
Septemberhjertene 2018
Februarbarna 2020
Marsboere 2020
Synes det høres ut som det er veslejenta di du har kjent jeg
For en fin liten bump, og sååå flink du er til å strikke[emoji7][emoji7]
Herregud! Det er så surrealistisk at det er en liten frøken inni magen som spreller fornøyd. Tenk at jeg skal bli mamma, og det til ei lita frøken Jeg er på mange måter spent, men samtidig livredd. Forholdet mellom meg og min egen mor har av mange grunner vært turbulent under barndommen og vi er vel mer venner enn mor/datter den dag idag også. På en side er jeg veldig klar over hva jeg skal gjøre annerledes, på den andre siden livredd for å ikke få noe godt forhold til min egen datter - ødelagt litt av mitt eget morsforhold. Kanskje derfor jeg innerst inne håpet det var gutt selv om jeg kjenner etter ultralyden at det var jente som føltes mest naturlig og ønsket. Var litt redd jeg skulle reagere negativt ved beskjed om jente, men kjente med en gang en ny følelse av kjærlighet jeg ikke har kjent på før. Og et ekstra behov for å beskytte.
Jeg er på mange måter spent, men samtidig livredd. Forholdet mellom meg og min egen mor har av mange grunner vært turbulent under barndommen og vi er vel mer venner enn mor/datter den dag idag også. På en side er jeg veldig klar over hva jeg skal gjøre annerledes, på den andre siden livredd for å ikke få noe godt forhold til min egen datter - ødelagt litt av mitt eget morsforhold. Kanskje derfor jeg innerst inne håpet det var gutt selv om jeg kjenner etter ultralyden at det var jente som føltes mest naturlig og ønsket. Var litt redd jeg skulle reagere negativt ved beskjed om jente, men kjente med en gang en ny følelse av kjærlighet jeg ikke har kjent på før. Og et ekstra behov for å beskytte.