Modningsriene begynne natt til mandag, men tok seg ikke opp før tirsdag morgen. Ringte sykehuset og avtalte å ringe opp igjen når det var regelmessig. Onsdag morgen dro vi på sykehuset på kontroll kl 06 fordi jeg ikke lenger taklet smertene. Modningsriene var da fremdeles uregelmessige. Ble da målt til 2cm og helt avflatet, så ble lagt inn. Fikk litt smertestillende i tablettform og skulle hvile noen timer. Ble sjekket igjen kl 10, hadde da 5cm og jordmor ville vente med å ta vannet grunnet så god fremgang. Fikk ligge i badekar og derretter tensmaskin og taklet nå riene overraskende godt. Kl 13 var jeg blitt 8-9cm og vi begynte å bli gira Jeg hadde ikke sett for meg at jeg skulle takle smertene i det hele tatt!
Ved vaktskiftet kl 15 hadde det plutselig ikke vært noe fremgang og motet begynte å svikte. Var nå veldig sliten grunnet lite søvn nettene før og riene satt godt i ryggen. Fikk da beskjed om at dette nok var tidspunktet for epidural. Ønsket virkelig ikke, men innså at jeg ikke kom til å klare meg uten. Var livredd både for mer smerte når vannet ble tatt og livredd for epiduralen. Dette ble første skikkelige panikk øyeblikk. Fikk drypp og epidural og hadde gode rier, men fremdeles ingen fremgang. Selv ikke etter at vannet gikk skjedde det noe. Lille tullet litt i magen og pulsen gikk ned, så lege ble ringt. Han lå veldig høyt og skrudde seg feil vei nedover. Ble tatt ultralyd og klargjort for eventuell KS da de så forlite fremgang. De forsøkte stadig å sette elektroder på hodet hans, men fikk ikke inn signalene på maskinen. Kjente at dette stresset både jm og meg. Enda et vaktskifte og jeg fikk lov til å trykke. Klokken var nå blitt 22. Var på dette stadiet helt tom da jeg hele veien hadde hatt litt vonde rier for å kunne jobbe godt. Jeg kjente ikke noe trykketrang annet enn at det var pyton vondt. Lege, 2 jordmødre, barnepleier og en student var nå inne på stua Kl 0013 06.10 trakk jeg selv ut lille. Helt snodig følelse og hente han ut helt selv men i ettertid er jeg veldig glad for det! Han var 3800g, 51 cm og hodeomkrets på 37cm helt perfekt!. Trengte noen sting innvendig, fikk et hematom og mistet ganske mye blod.
Sitter ikke igjen med en god opplevelse fra barsel så vi dro hjem dag 2. Har virkelig funnet roen på en helt annen måte her hjemme. Og vi tørr å stole på våre instinkter, selv som førstegangs foreldre. I morgen skal jeg ha samtale om fødselen jordmor her hjemme og det skal bli godt å gå gjennom litt
Ved vaktskiftet kl 15 hadde det plutselig ikke vært noe fremgang og motet begynte å svikte. Var nå veldig sliten grunnet lite søvn nettene før og riene satt godt i ryggen. Fikk da beskjed om at dette nok var tidspunktet for epidural. Ønsket virkelig ikke, men innså at jeg ikke kom til å klare meg uten. Var livredd både for mer smerte når vannet ble tatt og livredd for epiduralen. Dette ble første skikkelige panikk øyeblikk. Fikk drypp og epidural og hadde gode rier, men fremdeles ingen fremgang. Selv ikke etter at vannet gikk skjedde det noe. Lille tullet litt i magen og pulsen gikk ned, så lege ble ringt. Han lå veldig høyt og skrudde seg feil vei nedover. Ble tatt ultralyd og klargjort for eventuell KS da de så forlite fremgang. De forsøkte stadig å sette elektroder på hodet hans, men fikk ikke inn signalene på maskinen. Kjente at dette stresset både jm og meg. Enda et vaktskifte og jeg fikk lov til å trykke. Klokken var nå blitt 22. Var på dette stadiet helt tom da jeg hele veien hadde hatt litt vonde rier for å kunne jobbe godt. Jeg kjente ikke noe trykketrang annet enn at det var pyton vondt. Lege, 2 jordmødre, barnepleier og en student var nå inne på stua Kl 0013 06.10 trakk jeg selv ut lille. Helt snodig følelse og hente han ut helt selv men i ettertid er jeg veldig glad for det! Han var 3800g, 51 cm og hodeomkrets på 37cm helt perfekt!. Trengte noen sting innvendig, fikk et hematom og mistet ganske mye blod.
Sitter ikke igjen med en god opplevelse fra barsel så vi dro hjem dag 2. Har virkelig funnet roen på en helt annen måte her hjemme. Og vi tørr å stole på våre instinkter, selv som førstegangs foreldre. I morgen skal jeg ha samtale om fødselen jordmor her hjemme og det skal bli godt å gå gjennom litt