Da er det på tide med ny statusoppdatering her, for denne gangen er det faktisk noe å fortelle om.
Med dekkhistorier om billige flybilletter, svipptur til Stockholm og med innstillingen om at vi må leve mens vi kan, reiste vi til Stockholm på onsdag. Jeg hadde vært forkjølet og på og av med feber siden søndag, og er ikke blitt helt bra igjen enda.
Det å skulle reise var blitt et ork, men en nødvendighet.
Onsdags kveld reiste vi fra Bergen til Stockholm, litt forsinkelser med SAS, men kom oss frem til hotellet i Stockholm tilslutt. Spist hadde vi ikke, men hadde heldigvis spottet en Max burgersjappe borti gaten, og rakk akkurat en svensk grønn COOP før den stengte. Det ble burger i hotellsengen, til middag/kvelds og så var det bare til å finne puten. Jeg var nok litt spent, for mye søvn ble det ikke den natten.
Torsdag hadde vi time på hos genetisk på Karolinska kl 10:00, så det var opp og hopp og i dusjen i halvsvime kl 07:30, vi kom oss på en buss, og det var heldigvis lett og finne fram. Siden jeg er så kjent med sykdommen min, var det kort prosess på genetisk. Vi snakket litt med en veldig hyggelig lege, som forklarte oss litt om gangen i det. Tidsperspektiv på DNA-profilen, kunne han ikke si noe om, men det kunne ta litt tid. Max 9 mnd sa han, men vi krysser fingre/tær osv for at det går kortere tid. Måtte få samtykke av mamma for at de kunne bruke genmateriale fra henne også som Haukeland har lagret. Hun har nemlig samme sykdom som meg, og de trengte dna fra et nært familiemedlem.
Etter blodprøver av oss begge, ble det å sette seg i taxi i en halvtime, for å reise på klinikken for reproduksjon som befinner seg i en helt annen del av byen. Her var prosessen litt mer omfattende. Mannen måtte gjøre sin jobb, og etterpå var det blodtrykk av meg, og hilste på jordmor. Deretter var det å snakke med en svært hyggelig lege, og vi gikk gjennom min helsetilstand. Prolaktinomet, og manglende mens ble selvfølgelig tema. Under ultralyden fant hun 15 egg på hver side som var veldig aktive, men som ikke blir sluppet. Sa derfor at overstimulering kunne bli et tema, og det var noe de skulle prøve å unngå når de kom så lang. Slimhinnen min var veldig tynn, så mangler østrogen i kroppen. Kjente at alle disse tingene ble grobunn for litt bekymring. Det kunne været prolaktinomet som forstyrret, men siden jeg er medisinert for det, og verdiene var normale i mars/april, trodde hun egentlig ikke det.
Min bekymring var om ikke vi skulle få dette til pga. dette, men det virket ikke som om det var noe tema å ikke gjøre som planlagt. Det ble tatt endel blodprøver, og hvis hun fikk tid til å analysere dem selv, så skulle hun sende avgårde resultatet igår. Så satser på brev i postkassen ila neste uke.
Etter dette var det samtale med en kjempehyggelig jordmor som geleidet oss gjennom hele prosessen via animasjoner på en ipad, og jeg fikk opplæring i medisiner. Fikk prøve å sette sprøye i magen, noe som var null stress i forhold til hva jeg er vant med. Blanding av pulvermedisin er jo også noe jeg gjør to ganger i måneden, så enkel pasient å ha med å gjøre på de tingene.
Ble veldig mye informasjon for en nybegynner, men foreløping er det jo bare å vente vi skal
Det plasket ned resten av dagen, så shopping og sightseeing ble det dårlig med, dautrøtt og sliten var vi også. Vi reiste tilbake til hotellet, og ut igjen for å finne en biffrestaurant som skulle være bra. Maten var fanastisk, så vi spiste og landet i hotellsengen igjen.
SAS var selvfølgelig forsinket hjem igjen også, så shoppe til sambo fikk vi gjort i noen flyplassbutikker. Jeg tok shoppingen på nett fra sofaen da jeg kom hjem. I natt har jeg sovet ti timer i strekk, og er fremdeles grusomt forkjølet.
Neste gang går vi fullstendig undercover og radio silence, orker ikke flere dekkhistorier og mer dikting
