Unikes Unikum & hverdagstrollene

[unike]

Sliten. Stress for tida. Hjerteklapp i senga mens spiser jordbær. Ser ikke klart. Nettopp kommet hjem. Visning i dag+mange tlf+ besøk av fremtidig hundepasser. Jeg har også hjulpet venninne med konfirmasjon og skrevet tale.

Mest stress var alle 5 tlf vedr lån til bolig. Tror jeg har snakket m banken ca 3 timer totalt i dag. Jeg aner ikke om og hvor mye jeg kan by. Og om jeg i det hele tatt bør. Bud er allerede gitt av noen og står til kl 12 i morgen.

Selv skal jeg få besøk i morgen av megler kl 10. Deretter får jeg vite om kåken går god for meg til at jeg kan få et finansieringsbevis om jeg har forstått det rett.

Deretter skal jeg ringe megler (som skal selge) kl 11 for å høre om nye bud er mottatt.

Jeg har satt et tak inni hodet mitt på 1,8.

Budet som er gitt er på 1,7.

Kjenner at jeg er i en boble sammen med lillegutt og bare,bare han.

Fokus på noe annet nå betyr så innmari,innmari lite. Altfor lite til at jeg kanskje er helt med på hva jeg eventuelt er i ferd med å gjøre. Hvor lurt er det å ta slike avgjørelser sånn midt i gravidtåka ?

 

[unike]

Rekkehuset gikk for 1,820 000.

Fikk sms fra megler kl 11:59:41 med frist til kl 12:00. 19 sekunders frist var latterlig lite hehe.

Ikke så galt at det ikke er godt for noe: fant et hus med hage til 1,8 , nærmere sjø og skog. Mulig jeg byr 1,650 000 og er innafor rammene mine også. Vi får se hvor rift det er om det. Visning fredag.

Planer framover denne uka:

tor 29 konfirmasjon
fre 30 fysio+visning
lør 31 høre på konsert på dagtid
søn 1 hvile+ husarbeid

Ellers så hadde jeg en drøm i natt :

Jeg fødte på sykehuset uten personalet. Da de kom, glemte de å veie+måle. Han var stor. Kanskje 5,5,kg. Jeg kledde på meg og dro hjem. Bror festet bilstolen uten base og jeg valgte å stole på han.

Dagen etter prøvde jeg å komme i kontakt m de igjen uten hell, så jeg dro ned. Jeg hadde hørt at jeg skulle bli sydd. Men da jeg kom , sa de bare at jeg kunne gjøre det selv. Jeg ville ikke det, men hentet utstyr. Da fikk jeg korreks. Utstyret var deres.

NB: Datoen jeg fødte var 10 juni. Nøyaktig 10 år siden på dagen jeg mistet sist.

Så våknet jeg..

 

[unike]

BOSTED Huset var katta i sekken-verdig. Jeg ville ikke hatt det om jeg fikk det engang. Ringer ny megler i morgen ang annet hus. Det er knøttlite, men får se om det har potensiale.

NAVN Hva med Aron..hmm..tenketenke

NY UKE 2-8 juni : 4 konsultasjoner, man-ons-fre. Det er mer enn nok på ei uke. Lurer på å skippe gravidyogaen som da evt kommer i tillegg.

BESØK Har klart å avverge at Australiabesøket + Italiabesøket kræsjer med hverandre. Nå kommer australierne i juli + italienerne i august. Puh!

MANGLENDE UTSTYR babycall,bilstol m base,babybjørn bæresele

 

[unike]

Planer før fødsel

3-8 juni
4: sykehus+ jordmor
5 hvile,støvsuge,oppvask,vaske klær
6: konsultasjon+ middagsbesøk av venninne

9-15 juni
10 bilvask+ polering
sette ut fødebag o.l i bilen.
11 sverige: kjøpe bilstol m base,babycall, babybjørn (evt kjøpe de to siste brukt)
13 visning foto

16-22 juni
16 jordmor
bestille visning av hus
20 grillfest

23-29 juni
24 lege konsultasjon
28 slektstreff

30 juni-6 juli
2 juli lege konsultasjon, termindato

 

[unike]

Termin - 02.07.14

På vei - 36+2

Dager igjen til termin - 29 dager

Trimester - 3. trimester

Neste kontroll - Jordmor 4. juni

Kjønn - Gutt

Navn - aner ikke..kanskje Aron Luvi

Utålmodig - ja, henda mine er i fare for varig nerveskade.

Nye innkjøp - hentesett er komplett

Utstyr så langt - snart ferdig..mangler bilstol m base, babycall,babybjørn og evt babyjogger

Melk i brystene - har klemt ut litt klar væske, men det er alt..

Babymage - Veldig mage! Folk tror jeg skal føde anytime

Strekkmerker - Fraværende. Enn så lenge. Mulig det er den ene fordelen ved å være noget eldre. Bruker ellers strekkmerkekrem sånn just in case

Aktivitet - Varierer. Null stress.

Tungt - Veldig. Lagt på meg 30 kg hittil også.

Kynnere - Jepp. Kan ha dager fulle.

Hodet festet - Kan jeg aldri tenke meg

Barnerom - Deles med meg. Eget hjørne med vugge. Har redd opp og ny madrass står nå til lufting noen uker på et håndkle i vugga. På veggen er det nå dekortert med wallstickers. Et søtt og barnlig ,grønt verdenskart på brun tapet med gullspett i. Kommode er kjøpt inn og står i gangen. Der er klær vasket, rullet og brettet klart.

Matkick - Melk,jordbær,vannmelon,isbiter

Plager - Carpal tunnelsyndrom har økt i intensitet. Går nå med håndskinner omtrent hele tiden.Tungpusthet. Høres ut som en kolspasient til tider. Tung. Øm i underlivet. Bekkenløsning. Dårlig med søvn. (1,5 t av gangen, pga: enten meg el bikkja må tisse/bæsje, må ha kald frukt/drikke, bebi sparker, for varmt /kaldt i rommet, eller bare våkner og ikke får til å sove igjen..) Kløe.

Humør - Lett og ledig. Mye latter. Er også til tider stresset over bla fraværende barnefar,økonomi, tungpusthet, c.t syndromet og den veldige tyngden. Er også veldig ensom. Tar det likevel ganske fint da jeg har hund og fugl. Noen dager kan tross alt være ekstra tunge, selv for en optimist. Jeg har verdens beste venn i hunden min, og verdens beste gutt i magen. Og så har jeg verdens søteste morgenfugl i buret sitt, som synger så vakkert for oss alle sammen.

Fått 5 nye venner siden forrige oppdatering. Alle gravide. Veldig kos.

Aktivitet-
Mandag:
Tirsdag:
Onsdag:
Torsdag+Fredag:
Lørdag/Søndag:

Syns det er konsultasjoner hele tida..

Tilskudd -
Lactulose 3 ss
Tran 1 ss
Sanasol 1 ss
D-vitamin 1 tab
Folsyre (skal gjøre ferdig glasset) 1 tab
Magnesium 1 tab
Jerntabletter (startet 5 april, jernmangel) 3 tab sammen m 1 gl juice (C-vit øker opptak)
Tok forøvrig B12 sprøyte i ca uke 12+ uke 30

Sykehusbagen - Ferdigpakket

Tanker om fødselen - Vil helst ha massasje, bad, puste meg igjennom. Musikk. Venninne+mamma skal være med.

Annet - tenker på bilvask+ sverigetur. Gleder meg til det er unnagjort.

 

[unike]

JEG VET OM EN LITEN GUTT SOM KANSKJE IKKE LÆRER SEG Å SI UNNSKYLD..

Han er nylig født. Moren hans beskyldte meg for å ikke ta opp hundebæsj for ca 1 år siden. Hun beskyldte meg også for at hunden min går løs. Ingenting av det stemmer selvsagt. Og hun ga seg ikke, selv når jeg påpekte at det ikke stemte og at det da var noen andre som sto bak. Jeg ventet meg en saftig unnskylding tiden som kom etter utageringen. Kanskje med blomster,vin ..og et aldri så lite korps ..

Jeg så på himmelen og ventet meg å se et fly med banner: "UNNSKYLD"

Ingenting kom, ikke den dagen og ikke de neste 365 dagene.

Nå i dag hørte jeg en hel masse lyder av rennende vann på verandaen min. Faren vasker visst verandaen sin med terasserens ( som vi gravide skal holde oss unna) . De bor over meg og jeg har nå fått putene mine marinert med såpe og vann fra dem. Stativet mitt med nesten tørre klær fikk på seg også. Jeg reagerte med å si at han kunne sagt ifra at han kom til å vaske, og fikk til svar at han ikke visste det ville komme ned til meg..

Men hva med å si unnskyld? Nope!

Verken mora eller faren har den evnen visstnok. Det er så merkelig. Det hadde vært helt utenkelig for meg å ikke si det.

Får håpe sønnen deres lærer seg det fra noen andre.

 

[unike]

Jeg er alene om graviditeten. Og jeg resonnerte litt istad

Jeg har ikke trent i svangerskapet, og jeg har gått opp 29 kg hittil.

Men jeg har aldri fått hjelp til å handle eller gjøre ting i hjemmet, uansett form. Det har vært og er en utfordring. Men jeg har tenkt at det vil herde meg, og gjøre det lettere for meg å være alenemor når barnet kommer. Det mentale blir ikke bortskjemt.

Det jeg kom på i dag er at jeg nok også har tjent på dette rent fysisk. Å gå med 29kg ekstra må jo gi litt muskler. Det må jo ses på som en slags trening.

Kjente at det føltes helt riktig å se på det på den måten

Jeg har kjennskap til en del som er alene om graviditeten nå. Men alle har hjelp av noe slag. Enten er de så unge at de har foreldre som stiller opp , både fysisk og økonomisk. Og de har også unge venner med tid,energi og omtanke til å stille opp nå og da. Eller så er de på min alder, men har store barn fra før som hjelper til i hjemmet og med handling og det som må gjøres og som er veldig tungt for en høygravid.

Jeg har ikke kjennskap til alenemødre i min situasjon. Uten hjelp. Under hele graviditeten har jeg fått andre til å gå tur m hunden i totalt 1 time+ 45 minutter.

Jeg må være herdet nå. Både mentalt og fysisk.

Jeg satt på verandagulvet hos moren min her en dag, og bror var på besøk. Jeg hadde vansker med å komme meg opp, og bror tilbød seg å hjelpe. Da fikk han til svar " nei, husk at jeg er alene". Han skjønte hva jeg mente.

Jeg er redd for å få hjelp i fare for at det vil føles verre når hjelpen forsvinner.

Dette var resonnementet over mitt jeg i dag

 

[Susemamma]

JEG VET OM EN LITEN GUTT SOM KANSKJE IKKE LÆRER SEG Å SI UNNSKYLD..

Han er nylig født. Moren hans beskyldte meg for å ikke ta opp hundebæsj for ca 1 år siden. Hun beskyldte meg også for at hunden min går løs. Ingenting av det stemmer selvsagt. Og hun ga seg ikke, selv når jeg påpekte at det ikke stemte og at det da var noen andre som sto bak. Jeg ventet meg en saftig unnskylding tiden som kom etter utageringen. Kanskje med blomster,vin ..og et aldri så lite korps ..

Jeg så på himmelen og ventet meg å se et fly med banner: "UNNSKYLD"

Ingenting kom, ikke den dagen og ikke de neste 365 dagene.

Nå i dag hørte jeg en hel masse lyder av rennende vann på verandaen min. Faren vasker visst verandaen sin med terasserens ( som vi gravide skal holde oss unna) . De bor over meg og jeg har nå fått putene mine marinert med såpe og vann fra dem. Stativet mitt med nesten tørre klær fikk på seg også. Jeg reagerte med å si at han kunne sagt ifra at han kom til å vaske, og fikk til svar at han ikke visste det ville komme ned til meg..

Men hva med å si unnskyld? Nope!

Verken mora eller faren har den evnen visstnok. Det er så merkelig. Det hadde vært helt utenkelig for meg å ikke si det.

Får håpe sønnen deres lærer seg det fra noen andre.

Merkelig oppførsel på enkelte vil jeg si! Så han ikke sprekkene mellom plankene i verandaen sin kanskje? Det er jo bare en ting å gjøre når man har gjort noe så dumt, det er å beklage!

 

[sofiebrvik]

Jeg er alene om graviditeten. Og jeg resonnerte litt istad

Jeg har ikke trent i svangerskapet, og jeg har gått opp 29 kg hittil.

Men jeg har aldri fått hjelp til å handle eller gjøre ting i hjemmet, uansett form. Det har vært og er en utfordring. Men jeg har tenkt at det vil herde meg, og gjøre det lettere for meg å være alenemor når barnet kommer. Det mentale blir ikke bortskjemt.

Det jeg kom på i dag er at jeg nok også har tjent på dette rent fysisk. Å gå med 29kg ekstra må jo gi litt muskler. Det må jo ses på som en slags trening.

Kjente at det føltes helt riktig å se på det på den måten

Jeg har kjennskap til en del som er alene om graviditeten nå. Men alle har hjelp av noe slag. Enten er de så unge at de har foreldre som stiller opp , både fysisk og økonomisk. Og de har også unge venner med tid,energi og omtanke til å stille opp nå og da. Eller så er de på min alder, men har store barn fra før som hjelper til i hjemmet og med handling og det som må gjøres og som er veldig tungt for en høygravid.

Jeg har ikke kjennskap til alenemødre i min situasjon. Uten hjelp. Under hele graviditeten har jeg fått andre til å gå tur m hunden i totalt 1 time+ 45 minutter.

Jeg må være herdet nå. Både mentalt og fysisk.

Jeg satt på verandagulvet hos moren min her en dag, og bror var på besøk. Jeg hadde vansker med å komme meg opp, og bror tilbød seg å hjelpe. Da fikk han til svar " nei, husk at jeg er alene". Han skjønte hva jeg mente.

Jeg er redd for å få hjelp i fare for at det vil føles verre når hjelpen forsvinner.

Dette var resonnementet over mitt jeg i dag

Du er tøff og flink!!
Jeg har fått MASSE hjelp av familie og venner. Men helt uten å be om noe som helst. Mye, faktisk det meste, hadde jeg nok klart selv, men sier ikke nei takk til hjelp heller.

Men ja, jeg tror også at man blir sterkere både mentalt og fysisk av å være selvstendig alene. Tommel opp for tøffe-unike


Sent from my iPhone

 

[unike]

Du er tøff og flink!!
Jeg har fått MASSE hjelp av familie og venner. Men helt uten å be om noe som helst. Mye, faktisk det meste, hadde jeg nok klart selv, men sier ikke nei takk til hjelp heller.

Men ja, jeg tror også at man blir sterkere både mentalt og fysisk av å være selvstendig alene. Tommel opp for tøffe-unike


Sent from my iPhone

Tusen takk for god støtte og gode ord, sofiebrvik

I dag har jeg startet med å få noen til å gå med hunden min da hehe. Aner ikke hvor ofte det blir, men alle turer er gull verdt for henne. Hun kom hjem etter en god tur i skogen litt pjuskete og gjørmete og måtte en tur i dusjen. Hun haltet da, så jeg håper hun bare er litt preget av å ha trent litt brått og hardt. Massasje hjalp ikke stort. Jeg håper hun friskner til og er sprek igjen i morgen.

Hun skal jo snart bli "storesøster"

Så nå får jeg litt hjelp likevel

 

[unike]

Kjære dagbok..

Er ikke helt fornøyd for tida:

-30 kg og en mage som står som et hardt fjell som presser utover begynner å tære på tålmodigheten og kreftene

-hender som sover og prikker og glipper og er så svake , så svake at jeg ikke klarer å løfte laptopen min engang

-handlet mat og drikke istad..ikke mye..ble uvel i butikken..men ikke mer enn vanlig..likevel spurte folk om alt var ok og de sa jeg så dårlig ut..jeg klarte såvidt å få varene i bilen..og skjønte at jeg måtte ha hjelp til å bære inn i leiligheten..så ringte en nabo som kom og hjalp meg..fant ut at jeg ikke orker flere handleturer og må ta en ringerunde neste uke for å høre om noen butikker har utkjøring

-har kynnere nå nesten hele døgnet

Ellers :

-har nettopp fått vite at venninne som skal være med på fødsel kanskje ønsker å lage bursdagselskap for mannen sin rundt termindato..selv om vi har avtalt det for lenge siden at hun skal vente med det til vi er safe ifht fødsel

-hvis jeg åpner meg for mamma og forteller henne hvor tungt det er for tida, så drar hun bare alderskortet..at hun er i 60-årene og at det bare er å glede seg til å komme i den aldern..nevner jeg henda mine..kommer hun med fibromyalgien..jeg kunne bare nevne alenemorsrollen..men da hadde hun ikke noe å komme med og vi avsluttet samtalen

-nå begynner folk å ta kontakt igjen..som jeg tenkte ville skje nå som terminen nærmer seg så har familien til barnefar nå tatt kontakt..for første gang siden februar.. jeg vet ikke om jeg orker å forholde meg til det nå..de kuttet jo kontakten med meg samtidig med barnefar..barnefar skulle jo liksom stille opp å gå tur m hunden min ..men hørte ikke mer fra han..det lukter guffent..og selv om de alle har latt meg i stikken, så skal de altså nyte godt av den lille skatten som snart kommer til verden..jeg avventer..nå trenger jeg indre ro og harmoni sammen m lillegull for at vi skal lade opp til den store reisen hans ut i verden

-heldigvis har jeg nå fått avlastning med hunden min..to turer på to dager har hun gått..det er helt fantastisk..men det er bare det at jenta mi får mer og mer energi av det hehe. What to do..

-heldigvis også for at jeg nok blir ferdig med alt innen neste uke er over..så lillegutt kan få lov til å komme anytime etter den 15 juni sånn sett..men hundepass har jeg ikke før 23 juni..så da blir det etter det da..da håper jeg ting skjer om ca 2 uker+3dgr.

 

[unike]

Dro på legevakta istad kl 22.00 pga lite liv. Hadde da ikke kjent noe siden hikking kl 16. Og før det ikkeno. Spiste kveldsmat uten at han reagerte. Drakk så vaniljesaus kl 21 for å provosere fram et lite sukkerkick, men akk nei . Tok en dusj, og fremdeles ingenting.

Nå begynte jeg å bygge opp en form for engstelse.Så jeg dro ned og registrerte meg i skranken og da jeg satt meg ned kl 22.15 kom det liv ja. Og liv på liv. Og rene apekatten inni der. Jeg ble litt flau og dekket magen til med jakka mi hehe.

Jeg fant ut plutselig ut at det ikke var noe å være flau for, og at jeg burde sjekke dette opp likevel. Da jeg kom inn til legen sa jeg som sant var at jeg hadde kjent liv ved ankomst , som var en time før konsultasjonen. Han sjekket hjertelyden 150 slag pr minutt, bt var 115/80, protein i urin var +1, men ingen fare for preeklampsi. Han ringte også gynokolog for å dobbeltsjekke, og jeg følte meg supertrygg. Han mente jeg bare kunne ringe neste gang uten å komme ned, dersom jeg var engstelig for lite liv. Så slapp jeg strabasene ved å komme sa han. Veldig hyggelig lege. Tror han var turnuslege. Han virket liksom helt ny. Men herlig,herlig. Han gratulerte meg flere ganger, og jeg svevde på skyer over at alt var bra og i tillegg tok han meg seriøst og flauheten forsvant fom dugg for sola.

Da jeg kom ut derfra så jeg sikkert helt nyforelska ut: Han lille i magen har det helt fint.

Så da bar det til nærmeste bensern og kjøpte 3 liter melk+ 1 liter sjokomelk. Namnam!

Og vel hjemme tok jeg inn dyner og puter som hadde hengt til lufting på verandaen og la på rent sengetøy.

I natt håper jeg ikke at jeg blir liggende å klø slik jeg gjorde forrige natt. ( Sov fra 01.40-01.55+ 05.00-06.38+ muligens noen timer på morgenen, som jeg ikke husker..sov 1 time i kveld da..men det tar liksom ikke igjen..det er blitt et must nå på denne tiden av svangerskapet,,)

Nå sover bikkja..og øya mine svir og er trøtte de og..men smilet om munnen kommer til å være der i hele natt

 

[unike]

Kjære dagbok

Hetetoktene kommer hver natt nå. Men det er også alt.

Kjenner jeg blir stresset over at mamma ikke respekterer når nok er nok. At jeg som høygravid må være nødt til å gjenta og gjenta at jeg ikke vil høre om det hun babler om.

Av en eller annen grunn har hun hatt det for vane hele livet å snakke om sin egen bortgang. At hun ikke har lenge igjen osv. Jeg blir helt gal av det. Her prøver jeg å ta vare på henne, ringe henne hver dag og hjelpe henne igjennom dager og netter. Det har jeg gjort siden pappa døde i armene mine i fjor. Det er uutholdelig å tenke på at han ikke er her lenger. Likevel skal hun fortsette å true med sin egen bortgang.

Og her sitter jeg høygravid og alene om graviditeten, tenker så positivt som det kan gå an. Gleder meg til fødsel og ser positivt på livet og fremtiden.

Likevel kjennes det ut som hun holder i det ene beinet mitt og drar meg i motsatt retning av letthet og harmoni. Det er tungt og føles som jeg sitter fast med beina i gjørme når hun holder på sånn. Dersom hun fortsetter i samme gjørmetralten midt i fødsel, så må jeg sende henne hjem. Det verste er at selv når jeg sier "slutt!", "stopp, nå er det nok!" så bare fortsetter hun.

Argh!

 

[Løvemor]

Kjære dagbok

Hetetoktene kommer hver natt nå. Men det er også alt.

Kjenner jeg blir stresset over at mamma ikke respekterer når nok er nok. At jeg som høygravid må være nødt til å gjenta og gjenta at jeg ikke vil høre om det hun babler om.

Av en eller annen grunn har hun hatt det for vane hele livet å snakke om sin egen bortgang. At hun ikke har lenge igjen osv. Jeg blir helt gal av det. Her prøver jeg å ta vare på henne, ringe henne hver dag og hjelpe henne igjennom dager og netter. Det har jeg gjort siden pappa døde i armene mine i fjor. Det er uutholdelig å tenke på at han ikke er her lenger. Likevel skal hun fortsette å true med sin egen bortgang.

Og her sitter jeg høygravid og alene om graviditeten, tenker så positivt som det kan gå an. Gleder meg til fødsel og ser positivt på livet og fremtiden.

Likevel kjennes det ut som hun holder i det ene beinet mitt og drar meg i motsatt retning av letthet og harmoni. Det er tungt og føles som jeg sitter fast med beina i gjørme når hun holder på sånn. Dersom hun fortsetter i samme gjørmetralten midt i fødsel, så må jeg sende henne hjem. Det verste er at selv når jeg sier "slutt!", "stopp, nå er det nok!" så bare fortsetter hun.

Argh!

Lykke til og klem


løvemorleon

 

[unike]

PLAN FØR FØDSEL tom 15 juni

11
-ringe til to butikker i sverige , sjekke priser på bilstol m base+ babybjørn mesh silver m bib+ overtrekk
-evt kjøpe overnevnte i sverige el her i byen
-få hjelp til å ta inn hundemat fra bilen
-sette ut fødebag,hundebag,stellebag,ammemadrass

12
-bestille og hente zoolack hos veterinær
-hente redningsvest til hund hos mamma

13
-dra på fotovisning
-mulig besøke venninne+datter

14
-vaske fuglebur
-vaske bad
-klippe potehår+klør på hund
-dusje satvann av bikkja
-støvsuge og vaske gulv
-handle vannmelon

15 (fullgåtte 38 uker)
-tørke støv
-nappe og farge øyenbryn
-fikse negler

PLAN FØR FØDSEL tom 22 juni

16
-jordmor

17
-nappe og farge bryn

18
-husarbeid

19
-husarbeid

20
-grillfest

21
-hvile

22 (fullgåtte 39 uker)
-hvile



PLAN FØR FØDSEL tom 29 juni

23
-

24
-

25
-jordmor

26
-

27
-

28
-slektstreff

29
-hvile


PLAN FØR FØDSEL tom 06 juli

30
-

01
-

02
-lege, termindato

03
-

04
-

05
-

06
-

Håper få hjelp til å sage av og sette opp dusjstang snart+støvsuge under senga. Den må demonteres.

 

[unike]

Termin - 02.07.14

På vei - 38+0

Dager igjen til termin - 17 dager

Trimester - 3. trimester

Neste kontroll - Jordmor 16. juni

Kjønn - Gutt

Navn - aner ikke..kanskje Scott

Utålmodig - ja, henda mine er i fare for varig nerveskade.

Nye innkjøp - hentesett er komplett

Utstyr så langt - snart ferdig..mangler babycall

Melk i brystene - har klemt ut litt klar væske, men det er alt..

Babymage - Veldig mage! Folk tror jeg skal føde anytime

Strekkmerker - Fraværende. Enn så lenge. Mulig det er den ene fordelen ved å være noget eldre. Bruker ellers strekkmerkekrem sånn just in case

Aktivitet - Varierer. Null stress.

Tungt - Veldig. Lagt på meg 30 kg hittil også.

Kynnere - Jepp. Kan ha dager fulle.

Hodet festet - Kan jeg aldri tenke meg

Barnerom - Deles med meg. Eget hjørne med vugge. Har redd opp og ny madrass står nå til lufting noen uker på et håndkle i vugga. På veggen er det nå dekortert med wallstickers. Et søtt og barnlig ,grønt verdenskart på brun tapet med gullspett i. Kommode er kjøpt inn og står i gangen. Der er klær vasket, rullet og brettet klart.

Matkick - Melk,jordbær,vannmelon,isbiter

Plager - Carpal tunnelsyndrom har økt i intensitet. Går nå med håndskinner omtrent hele tiden.Tungpusthet. Høres ut som en kolspasient til tider. Tung. Øm i underlivet. Bekkenløsning. Dårlig med søvn. (1,5 t av gangen, pga: enten meg el bikkja må tisse/bæsje, må ha kald frukt/drikke, bebi sparker, for varmt /kaldt i rommet, eller bare våkner og ikke får til å sove igjen..) Kløe.

Humør - Lett og ledig. Mye latter. Er også til tider stresset over bla fraværende barnefar,økonomi, tungpusthet, c.t syndromet og den veldige tyngden. Er også veldig ensom. Tar det likevel ganske fint da jeg har hund og fugl. Noen dager kan tross alt være ekstra tunge, selv for en optimist. Jeg har verdens beste venn i hunden min, og verdens beste gutt i magen. Og så har jeg verdens søteste morgenfugl i buret sitt, som synger så vakkert for oss alle sammen.

Aktivitet-
Mandag 16: jordmor
Tirsdag 17 :
Onsdag 18:visning
Torsdag 19 :
Fredag 20 :grilltreff
Lørdag 21:
Søndag 22: 1 uke igjen til termindato

Tilskudd -
Lactulose 3 ss
Tran 1 ss
Sanasol 1 ss
D-vitamin 1tab
TrioBe 1 tab (oppstart ca 2 juni)
Magnesium 1 tab
Jerntabletter 2 tab

Sykehusbagen - Ferdigpakket

Tanker om fødselen - Vil helst ha massasje, bad, puste meg igjennom. Musikk. Venninne+mamma skal være med.

Annet - vil helst ha alt på lista unagjort og strøket

 

[unike]

Drøm

Jeg våknet opp og fant en mann i senga. En jeg hadde konfirmert meg sammen med og som hang veldig etter meg den tida der. Han laget trutmunn og ville kysse. Jeg skatt til og sa "du! jeg er høygravid jeg assa!!" og spurte videre hva i all verden han gjorde der. Han fortalte meg at vi hadde hengt sammen kvelden før og at han bare hadde gått inn i leiligheten min når han fant ut at jeg hadde forsvunnet fra byen. "Fra BYEN??" Jepsi pepsi..jeg hadde visst vært ravende kanakas på byen den natten. Jeg skjønte ingenting og fikk en blytung følelse i kroppen. Det kom noen på døra og en gjeng gikk stuptrøtte fra stua og ut. "Hva, har DE sovet her??" ropte jeg..ja, det var visst en selvfølge etter et sånt bybesøk..

Så ser jeg at yttergangen som jeg deler med andre er full av tagging og skriverier..Det bor et par tre unge jenter i annen etasje som har hatt fest samme natt..(jeg har andre naboer i virkeligheten)..og jeg misunner dem den lovlige festingen..(unge, ikke-gravide)..jeg spør hvordan de har hatt det..de er tydelig ille berørt av taggingen, men jeg viser dem at jeg bare syns det er kult..

Jeg går så inn i stua , som er ommøblert og ser helt annerledes ut..da forteller han fyren i senga at vi hadde ommøblert den natta..som seg hør og bør..jeg fikk helt hetta..der hadde jeg altså laga mase støy for naboer etter jeg kom hjem fra byen..og på byen hadde jeg visst vært ravende dritings..med stor gravid-mage og det hele..

Jeg våkna av drømmen og ringte venninna mi for å finne ut om dette var sant eller ikke. Jeg husket ingenting. Hun kunne bekrefte at det var sant. "Men jeg er jo GRAVID!! " roper jeg. "Jaja, men folk skjønte det ser du..at du gikk på en smell.."

Alt krympa seg i meg..der hadde jeg altså påført lillegutt ALKOHOL! Artikler om alkohol dansa rundt i hodet på meg..alkoholskadet barn..jordmor som sa til meg at hun skulle ønske hun kunne si at dette ikke gjorde noe skade, men at hun ikke kunne komme med en slik garanti..lista over tabletter og flytende jeg har tatt i hele svangerskapet..jerntabletter, vitamintabletter i alle retninger, lactulose, tran, sanasol..alt til ingen nytte..lillegutt hadde liggi og blitt plaga og lidd mens mor var full og uansvarlig på det sterkeste!!

Når jeg våkna nå ("igjen") så kjente jeg at var kjempeusikker på om dette bare var en drøm eller ikke..men selvsagt er det kun en drøm..jeg har verken drukket alkohol eller røkt i natt..jeg snakket kun med venninna mi før jeg gikk og la meg. Hun var på fest og snakket om hvor mye hun savnet at vi festet sammen. Det var nok det som skulle til for at jeg drømte slik jeg gjorde i natt.

Sier noen BIFF til meg før jeg legger meg, ja så drømmer jeg om BIFF da hehe

Merkelig konsekvens i dette svangerskapet..lettpåvirkelig vil jeg si

 

[unike]

Assistent-prosjekt påbegynt og avsluttet : http://forum.babyverden.no/threads/nå-søker-jeg-etter-assistent.1702871/

 

[unike]

Termin - 02.07.14

På vei - 38+4

Dager igjen til termin - 13 dager

Trimester - 3. trimester

Neste kontroll - Jordmor 25. juni

Kjønn - Gutt

Navn - aner ikke..kanskje Ben Luvi

Utålmodig - ja, henda mine er i fare for varig nerveskade. Dagene er seige nå.

Nye innkjøp - hentesett er komplett..tror jeg da..stelleveska er pakka og endra på 100 ganger og nå aner jeg ikke hva som ligger oppi der. Men den står klar i bilen, så det er sikkert ok. Kjøpt vippestol brukt, fiffet den opp litt..og voila...like god som ny:babybjørn m treleke. Også kjøpt babybjørn bæresele one mesh silver med smekk+ overtrekk. Den kjøpte jeg på flust.no og brukte trumfpoenga mine. Måtte legge til en del da, men da fikk jeg den sølvfarga utgaven av bæreselen slik jeg ønska meg. Har også kjøpt bilstol med base. Kjempefornøyd. Gikk for Be safe med isofix.

Utstyr så langt - mangler babycall..men tror jeg venter m det.

Melk i brystene - klemte ut litt klar væske for flere uker siden, men det er alt..

Babymage - Veldig mage! Folk tror jeg skal føde anytime, og det kan jeg jo og hehe

Strekkmerker - Fraværende. Enn så lenge. Mulig det er den ene fordelen ved å være noget eldre. Bruker ellers strekkmerkekrem sånn just in case

Aktivitet - Varierer. Null stress. Hans aktivitet er ok. Min er det verre med.

Tungt - Veldig. Lagt på meg 30 kg hittil også.

Kynnere - Jepp. Kan ha dager fulle. Men det er sjeldnere nå. Har nettopp begynt å få menssmerter. Kom for første gang da jeg var 38+2 om jeg ikke husker feil.

Hodet festet - Jordmor mener at "hodet knapt er festet" og det betyr at det ikke er det. Jeg venter på ultralyd på sykehuset. Jm var bekymret for stor bebi. Målte utenfor kurven den 16juni.

Barnerom - Deles med meg. Eget hjørne med vugge. Har redd opp og ny madrass står nå til lufting noen uker på et håndkle i vugga. På veggen er det nå dekortert med wallstickers. Et søtt og barnlig ,grønt verdenskart på brun tapet med gullspett i. Kommode er kjøpt inn og står i gangen. Der er klær vasket, rullet og brettet klart.

Matkick - Melk,vannmelon,isbiter. Matkicket har roet seg kraftig nå. Nå har jeg lite matlyst i grunn.

Plager - Carpal tunnelsyndrom har økt i intensitet. Går nå med håndskinner omtrent hele tiden.Tungpusthet. Høres ut som en kolspasient til tider. Tung. Øm i underlivet. Bekkenløsning. Dårlig med søvn. (1,5 t av gangen, pga: enten meg el bikkja må tisse/bæsje, må ha kald frukt/drikke, bebi sparker, for varmt /kaldt i rommet, eller bare våkner og ikke får til å sove igjen..) Kløe.

Humør - Lett og ledig. Mye latter. Er også til tider stresset over bla fraværende barnefar,økonomi, tungpusthet, c.t syndromet og den veldige tyngden. Er også veldig ensom. Tar det likevel ganske fint da jeg har hund og fugl. Noen dager kan tross alt være ekstra tunge, selv for en optimist. Jeg har verdens beste venn i hunden min, og verdens beste gutt i magen. Og så har jeg verdens søteste morgenfugl i buret sitt, som synger så vakkert for oss alle sammen.

Aktivitet-
Fredag 20 :grilltreff
Lørdag 21:
Søndag 22: 1 uke igjen til termindato

Tilskudd -
Lactulose 3 ss
Tran 1 ss
Sanasol 1 ss
D-vitamin 1tab
TrioBe 1 tab (oppstart ca 2 juni)
Magnesium 1 tab
Jerntabletter 2 tab
Sykehusbagen - Ferdigpakket

Tanker om fødselen - Vil helst ha massasje, bad, puste meg igjennom. Musikk. Venninne+mamma skal være med.

Annet - vil helst ha alt på lista unnagjort og strøket, men ser at det er svært lite som står igjen.

 

[unike]

Jeg ligger her og gråter..

Sanger strømmer inn i øra mine..det er jeg som synger..følelser strømmer inn i hjertet mitt..det er savn..et gispende savn etter pappa. Jeg synger i begravelsen hans. Så sterk. Jeg hadde han i armene mine på dødsleiet. Time etter time. Minutt for minutt. Vogga han, kyssa han,klemte han, nynna stille for han.

Vi måtte gi slipp. Og vi var så pliktoppfyllende. Vi ga slipp på han. Verdens beste mann. Hva kunne vi annet gjøre. Familien "det årnær sæ". Familien "det klarer vi". Familien "vi gjør alt selv, og med stort hell" med pappa i spissen. Vi har aldri bedt om noe hjelp, vi har aldri kjøpt hjelp eller fått ting ferdig. Vi har hele livet vært vant til å tenke hvordan vi kan løse det helt på egen hånd. Og klart det. Pappa har bygd biler etter biler, hus etter hus, garasje etter garasje, hytte etter hytte. Vi andre har lært og vært med der vi kunne.

Vi kjempa selvsagt i samme ånd da pappa ble akutt syk. Helsevesenet virra veldig og vi skjønte kjapt at de ikke visste hva de skulle gjøre egentlig. Likevel var det de vi måtte forholde oss til.

En fredag ringte jeg som vanlig for å snakke m en lege der. Denne dagen fikk jeg ikke det og avdleder betrygga meg at pappa hadde det bra. Hun var knapp og spurte småsurt om jeg ikke var fornøyd med det..jeg husker jeg skalv..jeg satt på verandaen..på huk..jeg nirøkte..jeg var langt fra fornøyd..jeg var råbekymra..men hva skulle jeg gjøre..hva skulle jeg si..

I timene som fulgte jobba vi i familien med å øve oss på å slappe av..mamma og jeg drakk vin på hver vår kant av byen..bror dro med letta hjerte med fly til en dåpseremoni..det var tøffe timer med å prøve å snu det hele til at vi nå skulle ha tro på at dette skulle gå bra..jeg tok et glass til..og vurderte bytur..god og brisen var jeg på vei til å ringe taxi..skoa var på..og ..

..så ringer tlf . En dame sier "Du må komme. Pappan din er på vei til å dø..!!"

Livet ble brutt. Som en film som plutselig går i svart skjerm. Og ingenting er som man før har vært vant med. Livet måtte læres på nytt. Jeg klarte kun å tenke på et pust av gangen. Jeg måtte være sterk. Tenkte jeg fremover brøt alt i meg sammen. Jeg visste det. Bare en sveip innom tanken gjorde meg til det skrøpligste vesenet på denne jord. Lot jeg være, var jeg sterk.

Nå har jeg et sånt kjempebehov for å løpe meg svett og trampe ut all aggresjon og urettferdighet opp til toppen av et fjell. Og stå der og rope alt jeg har med armene til værs

PAPPAAAAAAAAAAAA!

KOM TILBAKEEEEEEEEEE!

For så å krympe meg sammen i fosterstilling. Og på toppen av det fjellet tillate meg å slippe opp og være svak. For der er det bare pappa som ser meg.