Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: this_feature_currently_requires_accessing_site_using_safari
Så fina bilder .ser ut som han kommer till å bli en Nydelig gutt med en stark mamma på sidan av seg.![]()

Herregud for en nydelig liten gutt du har!Gratulerer kjære du, og den lille gutten din blir en utrolig heldig liten tass med en mamma som ønsker han så inderlig og som har kjempet så hardt for han!
Stoooooor klem til dere begge![]()

Kjempe fine bilder du har fått av han Så utrolig nydelig han erKjempe fine bilder du har fått av han
Kjempe fin dagbok dette UnikeMå si du er en flink og sterk dame!!!
![]()

Fine bilder av en fin guttmorsomme bilder. Gøy at man kan se så fantastiske fine bilder allerede i graviditeten.
Sent from my iPhone using BV Forum

Høres ikke ut som du skal bruke opp tid og krefter på å savne disse menneskene.Mine hverdagstroll:
-ensomhet og venninner som har sviktet
-anvarssliten over å være helt klin alene om alt og sliten over barnefars økonomiske situasjon og fravær
-omsorgssliten over å ta vare på mamma
-gå-tur-på-natten-sliten over å være den eneste som går tur med hunden som også skal ut på natten nå (gammel og feil fôr)
Fra 2012 til nå har jeg mistet mange venner. Venner som var der i hverdagen:
-en mannlig venn (kjent siden 2010). Vi ringtes alltid og hadde mange morsomme samtaler. Han ventet på meg og ville at det skulle bli oss.
-ei daglig venninne , kom alltid innom eller ringte hver dag (siden 2010 det også tror jeg). Hun tok mer energi enn hun ga. Men jeg prøvde å ta vare på henne, gi henne mat og være en "storesøster". Hun ble plutselig sammen med han over og begge ba meg dra dit peppern gror. Dette varte visst kun 1 måned og han over har bedt meg om unnskyldning. Henne her har jeg ikke hørt noe fra.Det verste var at de ble sammen 5 dager etter at vi var sammen i begravelsen til pappa. Der hvor han over kysset meg og ville det skulle bli oss. Hvorpå jeg responderte at det ikke var anledningen å gjøre det i. Jeg var tross alt i dyp,dyp sorg.
-ei barndomsvenninne (kjent siden jeg var 7 år, siden 1983). Hun brøt kontakten tvert da faren min døde.
-en tidligere kollega (kjent siden 2007). Hun brøt kontakten da hun spurte hvordan jeg hadde det og jeg sa som sant var at jeg ikke klarte å svare på det i den tilstanden jeg var i . Jeg var i sjokk. Pappa var nettopp død.
-en kollega (kjent siden 2012). Hun brøt kontakten på samme måte som hun over. Taklet ikke å ikke få svar på spm sitt.
-en mannlig venn (kjent siden 1994). Han brøt kontakten da han en gang ble veldig full. Jeg var edru. Han gikk på en skikkelig smell , og misbrukte intim informasjon som tidligere var delt i ren fortrolighet.
Jeg har også mistet kjæresten jeg hadde . (Barnefaren)
Jeg har også mistet pappa. Den beste pappan noen kunne ha.
Dette er 8 nære mennesker som er borte.
I tillegg har kontakten med andre venner blitt redusert etter at jeg ble gravid:
-mannlig barndomsvenn, ikke sett siden jeg testet positivt i oktober
-kvinnelig ungdomsvenn, kom på besøk for 2 mndr siden og ignorerte graviditeten totalt. Var et veldig merkelig besøk. Håper hun godtar at jeg skal bli mamma etterhvert.
-kvinnelig ungdomsvenn, snakket med ca 3 ganger i året 2014. Hun har prosjekt på gang og ble nylig mamma selv.
-venninne (kjent siden 2007) . Traff hverandre i januar, 1 gang. Deretter har jeg bedt henne flere ganger og det har alltid kommet noe i veien.
-venninne (kjent siden 2009). Traff i januar, 1 gang. Ikke sett siden.
Begge de to siste har jeg avtale å treffe etter påske en gang.Har også avtale med hun venninnen med prosjekt om ei ukes tid. Og i tillegg en avtale med en mannlig venn etter påske.
Jeg savner få,nære venner. Jeg er SÅ LEI de som tar kontakt annenhver mnd som spør om oppdatering. Det tar så lang tid, er stressende og da tar de lett ting ut av sammenhengen. Når jeg må spole tilbake til januar 2014 for at de skal skjønne ting, så spør jeg meg ofte: Hva i all verden er poenget med det? Om 2 mndr er det samme greia om igjen og om igjen.
SÅ: I januar 2014 hadde jeg og min barndomsvenninne en dag sammen. Vi shoppet og spiste middag ute. Det hadde vi omtrent aldri gjort før i i alle de 33 årene vi har kjent hverandre. Fordi jeg har manglet sosialt liv siden jeg ble gravid i oktober 2014 og kjent at ensomheten har vokst seg frem som ugress i et ellers så pent og pyntelig bed..så gledet jeg meg veldig til i morgen.
I morgen hadde vi avtalt å shoppe og spise sammen og avslutte dagen med 3D ultralyd. Nå fikk jeg beskjed om at hun ikke kan ha venninnedag likevel. Så det blir isåfall tur-retur 3D ultralyd. Jeg vet ikke om jeg heller drar alene. Jeg er sliten av å bli avvist, bli forlatt, bli såret. Det har hopa seg opp. Som gift i kroppen.
Men det jeg har fått ville jeg ikke byttet bort selvsagt. Lillegutt i magen er mitt alt. Det er selvsagt dyra mine også. Alle tre er mine dyrebare skatter: MINE UNIKUM![]()
Så utrolig fine bilder du fikk!!nydelig liten gutt. Rett og slett nusselig altså <3 Han såg veldig fornuftig og klok ut på disse bildene
![]()
Må innrømme at jeg sniker litt i dagboken din av og til. Synes du virker som ei så tøff ei dame, med bein i nesa! Tror jeg har mye å lære av deg
Sent from my iPhone
Det var veldig koselig å høre, tusen takk 
Høres ikke ut som du skal bruke opp tid og krefter på å savne disse menneskene.
Det er fåtallet som er igjen når man virkelig trenger de, som man skal bruke tid på
Jeg personlig fikk høre at jeg var usosial når faren min lå på det siste, dette var fra 2 av mine bestevenninner (trudde jeg), og nå som jeg ikke har de i livet mitt lenger, så har jeg det helt herlig.
Jeg har ett par tre gode venninner, det holder i lange baner. Men så har jeg barnefaren å da.
Ble mye frem og tilbake, hovedtanken er at venner som tømmer deg, ikke er venner.
Stå på![]()



Jeg skjønner ikke hvor du tar energien fra, jeg har at ca 14 uker, og vi har en seng...Nå trenger jeg alle de 11 ukene som er igjen til forberedelser altså. Det er kun 11 uker igjen til 2 juli nå:
-Har prøvepakket fødebag og ser jeg trenger å gjøre mer innkjøp der, så jeg slipper å huske på saker som jeg skal putte nedi i siste liten. Regner med at innkjøp er ferdig når jeg er 31+0/32+0 og det er helt ok å være såpass tidlig ute.
-Tenker jeg bestiller stellebord+ stellematte snart. Kanskje allerede i dag.
Stellebord: http://www.jollyroom.no/produkter/troll-stellebord-lux-hvit
(må ha såpass lite stellebord med hjul, pga liten plass og fordi jeg må trille det inn i den store flislagte dusjen min når jeg ikke bruker den)
Stellematte: http://www.jollyroom.no/produkter/candide-stellematte-med-badehandkle
(Kjekt med borrelås når man er alene med bebi. Tenk om jeg plutselig må på do mens jeg steller. Da er det greit med både borrelås og et mammagrep rundt .)
-Stelleveske fikk jeg i posten i dag. Så : jippii !
http://www.babyloftet.no/produkt/stellevesker-og-tilbehor/lin-leo-babybag-tan
(Jeg elsker vesker. Og jeg bruker dem istykker. Denne kan jeg bruke også etter stelleperioden som en vanlig veske. Me like !)
I dag skal jeg se om jeg ikke rekker å stikke innom Cubus og kjøpe en natttrøye og et par gode singletter og kanskje til og med ammebher for sykehusoppholdet. Jeg skal også muligens kjøpe meg en parfyme jeg har oppdaget at jeg er hekta på. Det er litt rart at jeg har det på "must have" akkurat nå. 21 april har jeg vært røykfri i 6mndr. (Sluttet 21 okt 2013=testet positivt= null sigg etter det) og sist jeg var 6mndr røykfri så kjøpte pappa en parfyme til meg. Nå er parfymen han kjøpte snart tom og det er som om han også dulter litt på meg at jeg skal unne meg det denne gangen også.
Jepp, pappa, hvor enn du hen er, jeg skal unne meg parfymen. Og tenke at den er fra deg![]()
Jeg mener man ikke skal tilgi sånne episoder. Jobb heller med å få nye venner, det tar tid, og ikke alle går gjennom nåløyetDu er god du. Takk for støtte og gode råd
Beklager at du måtte oppleve å miste pappan din i ung alder du også. Og at bestevenninnene dine også sviktet samtidig. Sånt gjør at man mister hele troen på alt man hadde tro på før. Jeg jobber med mot bitterhet og for tilgivelse hver eneste dag. Det høres ut som du har kommet litt lenger enn meg der.
Kanskje det blir annerledes og lettere når jeg skaper meg et godt og trygt nettverk igjen. Og jeg også kanskje får en kjæreste som er en nær og fin pappa for lillegutt.
I mellomtiden må jeg jobbe med å bygge opp tillit til at det kan skje igjen.
Tusen takk for gode tanker og råd. Jeg tar de med meg på veien, og skal minne meg selv på de hver dag.
![]()
Jeg mener man ikke skal tilgi sånne episoder. Jobb heller med å få nye venner, det tar tid, og ikke alle går gjennom nåløyetmen plutselig er det en/ei som er verdt tida di, da skal du slå til. Ikke utlever deg selv med engang, men litt litt etter litt
Detta går bravi klarer oss, selv med få venner;-)
Husk vi har en som passer på hvert minste lille skritt vi gjør <3
Kos deg i påsken nå, og slapp av;-)
Mamma til 2 firbeinte allerede;-)



