Unikes Unikum & hverdagstrollene

Så fina bilder .ser ut som han kommer till å bli en Nydelig gutt med en stark mamma på sidan av seg. :-)
 
Så fina bilder .ser ut som han kommer till å bli en Nydelig gutt med en stark mamma på sidan av seg. :)

Ååå, det var fint sagt. Jeg håper du har rett :smiley-angelic003
 
Herregud for en nydelig liten gutt du har!:Heartred Gratulerer kjære du, og den lille gutten din blir en utrolig heldig liten tass med en mamma som ønsker han så inderlig og som har kjempet så hardt for han!:)

Stoooooor klem til dere begge:Heartbigred
 
Herregud for en nydelig liten gutt du har!:Heartred Gratulerer kjære du, og den lille gutten din blir en utrolig heldig liten tass med en mamma som ønsker han så inderlig og som har kjempet så hardt for han!:)

Stoooooor klem til dere begge:Heartbigred

Tusen,tusen takk, vennen min :Heartred
Så koselig at du syns han er heldig. Jeg håper jeg får vært det beste for han. Hvordan nå man er det hehe.

Veldig foreldreromantisk å være på 3 D ihvertfall. Du burde glede deg! Veldig og :thumright
 
Så utrolig nydelig han er :Heartblue Kjempe fine bilder du har fått av han :)
Kjempe fin dagbok dette Unike :) Må si du er en flink og sterk dame!!! :thumright
 
Så utrolig nydelig han er :Heartblue Kjempe fine bilder du har fått av han :)
Kjempe fin dagbok dette Unike :) Må si du er en flink og sterk dame!!! :thumright

Tusen takk, Christine :)

Så hyggelig at du syns det. Sånt varmer :smiley-angelic003
 
Fine bilder av en fin gutt :) morsomme bilder. Gøy at man kan se så fantastiske fine bilder allerede i graviditeten.


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Fine bilder av en fin gutt :) morsomme bilder. Gøy at man kan se så fantastiske fine bilder allerede i graviditeten.


Sent from my iPhone using BV Forum

Tusen takk, Impulsiv . :smiley-angelic003

Jeg er veldig glad for at jeg tok 3D. Fint å for ettertiden. Jeg er fremdeles begeistret og overrasket over at det er et lite menneske inni der da, hehe. Det går ikke opp for meg. Too good to be true :)
 
Så utrolig fine bilder du fikk!! :D nydelig liten gutt. Rett og slett nusselig altså <3 Han såg veldig fornuftig og klok ut på disse bildene ;)

Må innrømme at jeg sniker litt i dagboken din av og til. Synes du virker som ei så tøff ei dame, med bein i nesa! Tror jeg har mye å lære av deg :)


Sent from my iPhone
 
Mine hverdagstroll:

-ensomhet og venninner som har sviktet
-anvarssliten over å være helt klin alene om alt og sliten over barnefars økonomiske situasjon og fravær
-omsorgssliten over å ta vare på mamma
-gå-tur-på-natten-sliten over å være den eneste som går tur med hunden som også skal ut på natten nå (gammel og feil fôr)


Fra 2012 til nå har jeg mistet mange venner. Venner som var der i hverdagen:

-en mannlig venn (kjent siden 2010). Vi ringtes alltid og hadde mange morsomme samtaler. Han ventet på meg og ville at det skulle bli oss.
-ei daglig venninne , kom alltid innom eller ringte hver dag (siden 2010 det også tror jeg). Hun tok mer energi enn hun ga. Men jeg prøvde å ta vare på henne, gi henne mat og være en "storesøster". Hun ble plutselig sammen med han over og begge ba meg dra dit peppern gror. Dette varte visst kun 1 måned og han over har bedt meg om unnskyldning. Henne her har jeg ikke hørt noe fra.Det verste var at de ble sammen 5 dager etter at vi var sammen i begravelsen til pappa. Der hvor han over kysset meg og ville det skulle bli oss. Hvorpå jeg responderte at det ikke var anledningen å gjøre det i. Jeg var tross alt i dyp,dyp sorg.
-ei barndomsvenninne (kjent siden jeg var 7 år, siden 1983). Hun brøt kontakten tvert da faren min døde.
-en tidligere kollega (kjent siden 2007). Hun brøt kontakten da hun spurte hvordan jeg hadde det og jeg sa som sant var at jeg ikke klarte å svare på det i den tilstanden jeg var i . Jeg var i sjokk. Pappa var nettopp død.
-en kollega (kjent siden 2012). Hun brøt kontakten på samme måte som hun over. Taklet ikke å ikke få svar på spm sitt.
-en mannlig venn (kjent siden 1994). Han brøt kontakten da han en gang ble veldig full. Jeg var edru. Han gikk på en skikkelig smell , og misbrukte intim informasjon som tidligere var delt i ren fortrolighet.

Jeg har også mistet kjæresten jeg hadde . (Barnefaren)
Jeg har også mistet pappa. Den beste pappan noen kunne ha.

Dette er 8 nære mennesker som er borte.

I tillegg har kontakten med andre venner blitt redusert etter at jeg ble gravid:

-mannlig barndomsvenn, ikke sett siden jeg testet positivt i oktober
-kvinnelig ungdomsvenn, kom på besøk for 2 mndr siden og ignorerte graviditeten totalt. Var et veldig merkelig besøk. Håper hun godtar at jeg skal bli mamma etterhvert.
-kvinnelig ungdomsvenn, snakket med ca 3 ganger i året 2014. Hun har prosjekt på gang og ble nylig mamma selv.
-venninne (kjent siden 2007) . Traff hverandre i januar, 1 gang. Deretter har jeg bedt henne flere ganger og det har alltid kommet noe i veien.
-venninne (kjent siden 2009). Traff i januar, 1 gang. Ikke sett siden.

Begge de to siste har jeg avtale å treffe etter påske en gang.Har også avtale med hun venninnen med prosjekt om ei ukes tid. Og i tillegg en avtale med en mannlig venn etter påske.

Jeg savner få,nære venner. Jeg er SÅ LEI de som tar kontakt annenhver mnd som spør om oppdatering. Det tar så lang tid, er stressende og da tar de lett ting ut av sammenhengen. Når jeg må spole tilbake til januar 2014 for at de skal skjønne ting, så spør jeg meg ofte: Hva i all verden er poenget med det? Om 2 mndr er det samme greia om igjen og om igjen.

SÅ: I januar 2014 hadde jeg og min barndomsvenninne en dag sammen. Vi shoppet og spiste middag ute. Det hadde vi omtrent aldri gjort før i i alle de 33 årene vi har kjent hverandre. Fordi jeg har manglet sosialt liv siden jeg ble gravid i oktober 2014 og kjent at ensomheten har vokst seg frem som ugress i et ellers så pent og pyntelig bed..så gledet jeg meg veldig til i morgen.

I morgen hadde vi avtalt å shoppe og spise sammen og avslutte dagen med 3D ultralyd. Nå fikk jeg beskjed om at hun ikke kan ha venninnedag likevel. Så det blir isåfall tur-retur 3D ultralyd. Jeg vet ikke om jeg heller drar alene. Jeg er sliten av å bli avvist, bli forlatt, bli såret. Det har hopa seg opp. Som gift i kroppen.

Men det jeg har fått ville jeg ikke byttet bort selvsagt. Lillegutt i magen er mitt alt. Det er selvsagt dyra mine også. Alle tre er mine dyrebare skatter: MINE UNIKUM :Heartbigred
Høres ikke ut som du skal bruke opp tid og krefter på å savne disse menneskene.
Det er fåtallet som er igjen når man virkelig trenger de, som man skal bruke tid på:)
Jeg personlig fikk høre at jeg var usosial når faren min lå på det siste, dette var fra 2 av mine bestevenninner (trudde jeg), og nå som jeg ikke har de i livet mitt lenger, så har jeg det helt herlig.
Jeg har ett par tre gode venninner, det holder i lange baner. Men så har jeg barnefaren å da.
Ble mye frem og tilbake, hovedtanken er at venner som tømmer deg, ikke er venner.
Stå på :)
 
Så utrolig fine bilder du fikk!! :D nydelig liten gutt. Rett og slett nusselig altså <3 Han såg veldig fornuftig og klok ut på disse bildene ;)

Må innrømme at jeg sniker litt i dagboken din av og til. Synes du virker som ei så tøff ei dame, med bein i nesa! Tror jeg har mye å lære av deg :)


Sent from my iPhone


Aaw, så søt du er ! :Heartred Det var veldig koselig å høre, tusen takk :smiley-angelic003

For en ære! Jeg skal tenke på det når motet svikter. :cheers
 
Høres ikke ut som du skal bruke opp tid og krefter på å savne disse menneskene.
Det er fåtallet som er igjen når man virkelig trenger de, som man skal bruke tid på:)
Jeg personlig fikk høre at jeg var usosial når faren min lå på det siste, dette var fra 2 av mine bestevenninner (trudde jeg), og nå som jeg ikke har de i livet mitt lenger, så har jeg det helt herlig.
Jeg har ett par tre gode venninner, det holder i lange baner. Men så har jeg barnefaren å da.
Ble mye frem og tilbake, hovedtanken er at venner som tømmer deg, ikke er venner.
Stå på :)

Du er god du. Takk for støtte og gode råd :Heartred

Beklager at du måtte oppleve å miste pappan din i ung alder du også. Og at bestevenninnene dine også sviktet samtidig. Sånt gjør at man mister hele troen på alt man hadde tro på før. Jeg jobber med mot bitterhet og for tilgivelse hver eneste dag. Det høres ut som du har kommet litt lenger enn meg der.

Kanskje det blir annerledes og lettere når jeg skaper meg et godt og trygt nettverk igjen. Og jeg også kanskje får en kjæreste som er en nær og fin pappa for lillegutt.

I mellomtiden må jeg jobbe med å bygge opp tillit til at det kan skje igjen.

Tusen takk for gode tanker og råd. Jeg tar de med meg på veien, og skal minne meg selv på de hver dag.

:smiley-angelic003
 
Nå trenger jeg alle de 11 ukene som er igjen til forberedelser altså. Det er kun 11 uker igjen til 2 juli nå:

-Har prøvepakket fødebag og ser jeg trenger å gjøre mer innkjøp der, så jeg slipper å huske på saker som jeg skal putte nedi i siste liten. Regner med at innkjøp er ferdig når jeg er 31+0/32+0 og det er helt ok å være såpass tidlig ute.

-Tenker jeg bestiller stellebord+ stellematte snart. Kanskje allerede i dag.

Stellebord: http://www.jollyroom.no/produkter/troll-stellebord-lux-hvit
(må ha såpass lite stellebord med hjul, pga liten plass og fordi jeg må trille det inn i den store flislagte dusjen min når jeg ikke bruker den)

Stellematte: http://www.jollyroom.no/produkter/candide-stellematte-med-badehandkle
(Kjekt med borrelås når man er alene med bebi. Tenk om jeg plutselig må på do mens jeg steller. Da er det greit med både borrelås og et mammagrep rundt .)

-Stelleveske fikk jeg i posten i dag. Så : jippii !
http://www.babyloftet.no/produkt/stellevesker-og-tilbehor/lin-leo-babybag-tan
(Jeg elsker vesker. Og jeg bruker dem istykker. Denne kan jeg bruke også etter stelleperioden som en vanlig veske. Me like !)

I dag skal jeg se om jeg ikke rekker å stikke innom Cubus og kjøpe en natttrøye og et par gode singletter og kanskje til og med ammebher for sykehusoppholdet. Jeg skal også muligens kjøpe meg en parfyme jeg har oppdaget at jeg er hekta på. Det er litt rart at jeg har det på "must have" akkurat nå. 21 april har jeg vært røykfri i 6mndr. (Sluttet 21 okt 2013=testet positivt= null sigg etter det) og sist jeg var 6mndr røykfri så kjøpte pappa en parfyme til meg. Nå er parfymen han kjøpte snart tom og det er som om han også dulter litt på meg at jeg skal unne meg det denne gangen også.

Jepp, pappa, hvor enn du hen er, jeg skal unne meg parfymen. Og tenke at den er fra deg :Heartbigred
 
Last edited:
Nå trenger jeg alle de 11 ukene som er igjen til forberedelser altså. Det er kun 11 uker igjen til 2 juli nå:

-Har prøvepakket fødebag og ser jeg trenger å gjøre mer innkjøp der, så jeg slipper å huske på saker som jeg skal putte nedi i siste liten. Regner med at innkjøp er ferdig når jeg er 31+0/32+0 og det er helt ok å være såpass tidlig ute.

-Tenker jeg bestiller stellebord+ stellematte snart. Kanskje allerede i dag.

Stellebord: http://www.jollyroom.no/produkter/troll-stellebord-lux-hvit
(må ha såpass lite stellebord med hjul, pga liten plass og fordi jeg må trille det inn i den store flislagte dusjen min når jeg ikke bruker den)

Stellematte: http://www.jollyroom.no/produkter/candide-stellematte-med-badehandkle
(Kjekt med borrelås når man er alene med bebi. Tenk om jeg plutselig må på do mens jeg steller. Da er det greit med både borrelås og et mammagrep rundt .)

-Stelleveske fikk jeg i posten i dag. Så : jippii !
http://www.babyloftet.no/produkt/stellevesker-og-tilbehor/lin-leo-babybag-tan
(Jeg elsker vesker. Og jeg bruker dem istykker. Denne kan jeg bruke også etter stelleperioden som en vanlig veske. Me like !)

I dag skal jeg se om jeg ikke rekker å stikke innom Cubus og kjøpe en natttrøye og et par gode singletter og kanskje til og med ammebher for sykehusoppholdet. Jeg skal også muligens kjøpe meg en parfyme jeg har oppdaget at jeg er hekta på. Det er litt rart at jeg har det på "must have" akkurat nå. 21 april har jeg vært røykfri i 6mndr. (Sluttet 21 okt 2013=testet positivt= null sigg etter det) og sist jeg var 6mndr røykfri så kjøpte pappa en parfyme til meg. Nå er parfymen han kjøpte snart tom og det er som om han også dulter litt på meg at jeg skal unne meg det denne gangen også.

Jepp, pappa, hvor enn du hen er, jeg skal unne meg parfymen. Og tenke at den er fra deg :Heartbigred
Jeg skjønner ikke hvor du tar energien fra, jeg har at ca 14 uker, og vi har en seng... :-) atter igjen bøyer jeg meg i støvet;-)



Mamma til 2 firbeinte allerede;-)
 
Du er god du. Takk for støtte og gode råd :Heartred

Beklager at du måtte oppleve å miste pappan din i ung alder du også. Og at bestevenninnene dine også sviktet samtidig. Sånt gjør at man mister hele troen på alt man hadde tro på før. Jeg jobber med mot bitterhet og for tilgivelse hver eneste dag. Det høres ut som du har kommet litt lenger enn meg der.

Kanskje det blir annerledes og lettere når jeg skaper meg et godt og trygt nettverk igjen. Og jeg også kanskje får en kjæreste som er en nær og fin pappa for lillegutt.

I mellomtiden må jeg jobbe med å bygge opp tillit til at det kan skje igjen.

Tusen takk for gode tanker og råd. Jeg tar de med meg på veien, og skal minne meg selv på de hver dag.

:smiley-angelic003
Jeg mener man ikke skal tilgi sånne episoder. Jobb heller med å få nye venner, det tar tid, og ikke alle går gjennom nåløyet:-) men plutselig er det en/ei som er verdt tida di, da skal du slå til. Ikke utlever deg selv med engang, men litt litt etter litt:-)
Detta går bra:-) vi klarer oss, selv med få venner;-)
Husk vi har en som passer på hvert minste lille skritt vi gjør <3
Kos deg i påsken nå, og slapp av;-)


Mamma til 2 firbeinte allerede;-)
 
Jeg mener man ikke skal tilgi sånne episoder. Jobb heller med å få nye venner, det tar tid, og ikke alle går gjennom nåløyet:) men plutselig er det en/ei som er verdt tida di, da skal du slå til. Ikke utlever deg selv med engang, men litt litt etter litt:)
Detta går bra:) vi klarer oss, selv med få venner;-)
Husk vi har en som passer på hvert minste lille skritt vi gjør <3
Kos deg i påsken nå, og slapp av;-)


Mamma til 2 firbeinte allerede;-)

Takk for støtte og gode råd. :smiley-angelic003

Jeg må nok tilgi for å komme over det. Det går jo an å hilse på hverandre som bekjente. Å bli nær venn med noen etterpå som har sveket såpass i en krise er lite sannsynlig. Det blir bortkastet tid. Da kjenner man jo lusa på gangen som det heter.

Du har helt rett. Vi klarer oss. Jeg gleder meg da til å få nye venner. Jeg tror det å ha et lite barn også åpner dører for vennskap med andre i samme situasjon.

Tommel opp for oss, budeie79 :thumright
 
Kjære lillegutt :Heartblue

I natt drømte jeg at pappan din og jeg lå og holdt rundt hverandre. Slik vi pleide å gjøre når vi tok en lur midt på dagen. Utslitte etter altfor mye arbeid. Den gode sødmen som ligger i en liten lur med klær på. Der man gir seg helt hen. Med nesa tett inntil halsgropa hans, og beina våre tvinna godt i hverandre. Trygt og godt og kjærlig.

Jeg husker jeg tenkte at dette var feil. At jeg ikke ville være god mot han når han har sveket meg såpass. Spørsmåla mine kom frem i tankene: Hvorfor har han ikke tatt kontakt før, hvorfor har han ikke solgt huset og sletta gjelda si, hvorfor har han ikke ordnet opp og gjort livet sitt klart for et samarbeid om lille deg. Det er IKKE din skyld. Ikke min heller. Det er helt og holdent pappa sin skyld. Vi får håpe han ordner opp en dag, gutten min. Han er langt ifra slem. Han er snill og god og bare litt redd for saker og ting. Det er litt synd på pappa egentlig.

Men akkurat der vi lå inntil hverandre. Ettermiddagsola smøg seg inn mellom liftgardina og vinduskarmen. Så kjente jeg at jeg ikke orket å tenke for en stund. Akkurat der og da kjente jeg at behovet for nærhet , fysisk nærhet og fysisk kjærlighet, var større enn noe annet.

Jeg tenkte: "Jeg er gravid. Dette er bra for meg. Og for lillegutt i magen". La dette vare ,vare og vare.

Så våknet jeg. Og svelget pusten fra oss der i natten. Tok den med meg som en søt næringsdrikk til hjertet.

Til hjertet mitt. Og til hjertet ditt. :Heartpink:Heartblue
 
Lillegutt, du er våken om nettene. Nå har du ligget og småsparket i magen min siden midnatt. Halvannen time det nå. Kos er det. Håper du også føler det er nattan snart, så kan du godt vekke meg i morgen med de samme ,søte bevegelsene dine.

Lots of love :Heartred
 
Hei lille knøtte :)

Jeg sliter skikkelig med å finne navn til deg. Det surrer og maler i huet på meg dage lang. Selv om jeg har mange navn som alternativ, så er det akkurat som om jeg ennå ikke har kommet på navnet ditt. Jeg har en følelse at det er en O inni der. Ikke som første bokstav. Det er ikke Johannes.

Ellers er navn som surrer og går følgende:

Arne Luvi -etter pappa + bestefar
Aron Luvi
Brage - passer til det norrøne etternavnet vårt
Birk
Viktor
Simon
Scott
Jakob
Fredrik -alle fire passer både på engelsk + norsk
Jori (er både gutte og jentenavn..jeg er usikker på om jeg elsker det eller om det blir for spesielt)


Tidligere har det vært:

Benjamin
Ben
Silver
Trym
Adam
Herman

-to be continued-
 
Last edited:
Kjære dagbok.

Nå er det 9 uker siden jeg snakket med barnefar. Han har ikke tatt kontakt siden. Hans redsel for å stå til ansvar er større enn iveren etter å ta del i graviditetet: Skuff!

Det er også 9 uker til termindato. Lurer på NÅR og OM han i det hele tatt tar kontakt.

Tenk at han hadde kontakt oftere med hun som ventet barn med han sist. Hun som kun var en kort affære. Jeg derimot, som han har bodd sammen med og hadde planer om å dele resten av livet med, skyr han.

24 feb ringte jeg han vedr salget av huset hans. Hvordan planene hans rundt dette var. Joda, han sku legge det ut for salg i mars, sa han. Det er ennå ikke gjort. Og han sa videre at eiendomsmegler het Anders et-eller-annet. Han husket ikke helt. Han husket det ikke forrige gang jeg spurte heller. Men han jobbet ihvertfall i DNB eiendom. Han husket ikke hvilken filial. Det er rart at han ikke husker slikt, tenkte jeg, og kjente at denne atferden hadde jeg da vært vitne til før: unngåelseatferd, konfliktsky,løgn på løgn. Det var jo slik jeg levde med han i et halvt år. Hver gang jeg reagerte på økonomien fikk jeg kjeft eller unngåelse, bortforklaringer på bortforklaringer. Selv da jeg fersket han ved å finne 80 uåpna regninger, klarte han å si at "det er ikke så ille som det ser ut".

"Hvordan vet du det? " sa jeg, "de er jo ikke åpna?!"

For at han i det hele tatt skulle ha evne til å klare seg måtte han selge huset selv før det ble tvangssolgt. Vi fikk brev om at det var allerede begjært tvangssolgt. Han hadde dårlig tid. Dette var i oktober 2013.

Nå i snart mai 2014 er ingenting forandret. Hva han skjuler nå som er verre enn å tore ta kontakt med moren til sin kommende sønn, vet jeg ikke. Jeg ser jo selv at huset ikke er lagt ut for salg. Jeg skjøner jo såpass at han fremdeles bor der. Og det betyr bare en ting: han har fremdeles gjeld.

I februar fikk jeg en sms fra optikeren min. Der sto det at jeg hadde en ubetalt faktura. Jeg ringte umiddelbart for å høre om den var kommet i posten til meg eller som efaktura, da jeg ikke kan huske å ha sett den. Jeg fikk til svar at den var kommet pr post til adressen hans. Det kan også bare bety en ting: han har ikke sett på konvolutten at den er til MEG. Han gjør som før: putter alt av konvolutter som kan inneholde en faktura uåpnet i en skuff.

Takk og lov at optikeren min sendte meg den sms´n. Hvis ikke hadde jeg aldri visst at jeg hadde en ubetalt faktura.

Da vi bestemte oss for å prøve å få barn, snakket vi om økonomi. Eller rettere sagt: JEG snakket om økonomi. Jeg snakket om å spare, om at vi måtte selge huset FØR barnet kom. Huset hans er ikke istand og vi hadde måttet rive det eventuelt for å kunne bygge noe trygt og godt Vi var på visninger og han skrev seg opp som interessent. Vi fikk aldri tilbakemeldinger om husene før , under eller etter budrunder. Mon tro om meglere kan sjekke kredittverdighet før salget er i boks? Jeg undret meg over det, men skyldte på udugelig megler. Lite visste jeg at alt engasjementet mitt i å bygge en fremtid med han var totalt bortkastet.

Ihvertfall, så ringte jeg DNB eiendom etter samtalen vår 24 februar. Jeg spurte etter Anders på to filialer i nærheten av huset hans. "Det er ingen Anders her" sa de. Videre spurte jeg om salget av huset og oppga adressen. "Vi har ingenting på den adressen" sa de på begge plassene.

Jeg hadde rett. Igjen.

Jeg snakket med mamman hans før jeg ringte DNB. Hun kunne fortelle at de hadde snakket om at barnefar skulle flytte tilbake til barndomshjemmet sitt. Det er jo helt vanvittig. De hjalp han også med penger sa hun. Det betyr bare en ting: han får aldri lært seg sitt eget ansvar for egen økonomi før foreldrene er gått bort. Han kommer da til å bo sammen med dem til han blir reddet av en dame som er dum nok til å betale for han resten av livet.

Alle 3 røyker inne. Tenk deg stanken. Tenk deg da muligheten hans til å ha sønnen sin der. Den er lik NULL. Dessuten så er faren hans rusmisbruker og psykisk ustabil, og det er UAKTUELT å la sønnen min være der.

Likevel får jeg spørsmål og fordommer som gravid og kommende alenemor: "Du må la sønnen din ha kontakt med faren sin..du MÅ ikke være til hinder for at .."

"HINDER? SA DU HINDER??! JEG SKAL JAMMEN MEG GI DEG HINDER JEG! SOM JEG HAR KJEMPET FOR AT BARNEFAR SKAL KOMME PÅ FOTE IGJEN! SOM JEG HAR JOBBET INTENST FOR AT HAN SKAL KUNNE SKJØNNE HVA HAN MÅ GJØRE , HVILKE GREP HAN MÅ TA FOR Å RYDDE OPP KVIKT OG FOR Å KLARE Å NULLSTILLE ØKONOMIEN , GJØRE SEG GJELDFRI NOK. OG FINNE ET STED Å LEIE, ET TRYGT STED FOR SMÅTASSER Å VÆRE. SÅ HAN I TILLEGG TIL Å BLI KJENT MED SØNNEN SIN, OGSÅ KUNNE AVSLASTE MEG?! HØRES DET UT SOM JEG NOEN GANG EVER HAR BYGD OPP ET HINDER FOR STAKKARN?"

Akkurat DET får jeg lyst til å si. Istedet svarer jeg:

"Neida.."

Anyway..ellers så er jeg sugen på vin, røyk og kjæreste i dag. Men det har blitt med 2 is hittil.:)
 
Last edited:
Back
Topp